Lock In av John Scalzi

lockinDette er andre boken jeg har lest som er skrevet av John Scalzi. Den første var Redshirts, en Star Trek parodi i meta-form, og en absolutt nytelse å lese. Så da hadde jeg forhåpninger til Lock In.

Forlaget om boken
Fifteen years from now, a new virus sweeps the globe. 95% of those afflicted experience nothing worse than fever and headaches. Four percent suffer acute meningitis, creating the largest medical crisis in history. And one percent find themselvs “locked in”—fully awake and aware, but unable to move or respond to stimulus. One per cent doesn’t seem like a lot. But in the United States, that’s 1.7 million people “locked in”…including the President’s wife and daughter.

Spurred by grief and the sheer magnitude of the suffering, America undertakes a massive scientific initiative. Nothing can restore the ability to control their own bodies to the locked in. But then two new technologies emerge. One is a virtual-reality environment, “The Agora,” in which the locked-in can interact with other humans, both locked-in and not. The other is the discovery that a few rare individuals have brains that are receptive to being controlled by others, meaning that from time to time, those who are locked in can “ride” these people and use their bodies as if they were their own. This skill is quickly regulated, licensed, bonded, and controlled. Nothing can go wrong. Certainly nobody would be tempted to misuse it, for murder, for political power, or worse.

Jeg valgte å høre på denne som lydbok, og ble ganske så overrasket når det viste seg at det er selveste Will Wheaton fra Star Trek (og The Big Bang Theory) som leste boken. Det tok litt tid å venne seg til ham som fortellerstemme, men det er nok hovedsakelig fordi jeg er vant til hans andre roller.

Lock In er en anderledes science fiction fortelling, om et samfunn hvor enkelte mennesker er innestengt i sine egne kropper etter en grufull epedemi. De har Hadens syndrom, og lever sine liv i robotlignende kropper, ved å overføre sin bevisthet midlertidig. Det er ikke en fullstendig overførelse, for de har fremdeles muligheten til å registrere hva som skjer med kroppene deres, om de ønsker. Men de har muligheten til å gjøre andre kule ting, som å skru opp smerteterskelen. Robotkroppene er ikke maskiner som tåler alt, men er mer lik mennesker i sin skrøpelighet. Disse kalles Threeps, etter Star Wars C-3PO.

Heads could be heavily customized, and a lot of younger Hadens did that. But for adults with serious jobs, that was déclassé, which was another clue to Schwartz’s likely social standing.

Bokens hovedperson, Chris Shane, har Hadens. Hans familie er rik og berømt, og under hele sin oppvekst har han vært selve bildet av en Hadens. Nå er han FBI agent, og boken begynner på hans første dag på jobben. Han møter sin partner, Leslie Vann, og snart finner de seg midt i et mysterie omkring drapet på en mann de ikke klarer å identifisere. Et drap som ser ut til å ha blitt begått av en Integrator, en som hadde hadens men ikke ble innelukket, men som har muligheten til å la den ta over kroppen sin.

Dette er en spenningsroman som også omhander et samfunn hvor teknologisk fremsktitt er kommet etter en stor tragedie. Nå, 25 år etter, begynner man å bli lei av at de med hadens skal få så mye ekstra. Ekstra støtte, muligheter og så videre. Det er endringer i regjeringen, og pengestøtten til hadens forskning stoppes. De fattige – vanlige hadens – har ikke lenger råd til å bo skikkelig, eller pleie for sine kropper. De rike vil ha råd, men mange er blitt rike på bakgrunn av hadens forskning.

Chris Shane er en ung mann som har hatt hadens store deler av sitt liv, og har hatt alle muligheter til å kunne leve relativt normalt, men i medias søkelys, stort sett hele livet. Han har aldri måtte klare seg helt selv. Nå får han se hvordan normale hadens sliter med å klare seg, og må bo i kott for å ha råd til husleie i det hele tatt. Han ser hvordan virkeligheten vil bli når all støtte fra myndighetene til hadens forsvinner.

Midt oppe i det hele, finner vi en drapssak som etterhvert blir så veldig mye mer. Som i de fleste gode mysterier er det mange tråder å nøste sammen, og jeg må si at boken ikke var så forutsigbar som jeg trodde den skulle være. Den er spennende, og samtidig krever den litt av leseren, eller lytteren.

Scalzi maler en dyster verden, men også en realistisk verden. Man kan trekke likhetstegn til vår egen verden, og mangelen på støtte for de eldre. Mangelen på skikkelig omsorg og helsetilbud. På resten av verden, og mangelen på mat, vann, og steder å bo. Denne realismen, som er så lett å ta og føle på, gir boken noe ekstra.

“Making people change because you can’t deal with who they are isn’t how it’s supposed to be done. What needs to be done is for people to pull their heads out of their asses. You say ‘cure.’ I hear ‘you’re not human enough.”

Scalzi skriver bra, og Wheaton gjør en topp jobb med opplesningen. Det finnes to versjoner av denne på lydbok, og  Amber Benson (kjent fra Buffy) leser den andre versjonen. Skal du kun lese en science fiction bok i år, la det bli denne. Tror du ikke at science fiction er noe for deg, gi denne en sjanse. Den vil kanskje overraske deg.

stjerner_4


 

john_scalziJohn Scalzi (f. 1969) er en amerikansk science fiction forfatter. Han vant Hugo prisen for Best Novel i 2013 for Redshirt.  Har er kanskje mest kjent for serien Old Man’s War, som er militær science fiction, og tre av bøkene i serien har blitt Hugo nominert. Han blogger neste daglig i sin blogg Whatever, noe som gjorde at han vant Hugo-prisen for Best Fanwriter i 2008.

 

ISBN: 9780765375865
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Bookmark the permalink.

2 Comments

  1. Jeg prøvde meg på Amber Benson utgaven av denne, men ble helt gal av måten Scalzi skriver på. He said, she said. …. said, ….said. Ble veldig skuffet da Amber Benson er kjempekul og så mange ser ut til å like Scalzi.

    • Jeg merket også dette, men ble etterhvert såpass oppslukt av boken at jeg klarte å overse det. Vil tro at hvis man leser den er dette noe man ikke merker fult så godt. Det er en veldig god bok, men feilfri var den ikke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *