Bokanmeldelse

Er faktisk ikke helt sikker på hvorfor jeg valgte meg ut denne lydboken på Audible, for jeg hadde ikke hørt om den før. Men tittelen synes jeg var ganske episk da. Man skulle kanskje tro dette av steampunk, for tittelen og forsiden er litt steampunk-aktig, men det er den faktisk ikke. Her snakker vi heller om science fiction, satt i tilnærmet lik vår tid, med tidsreiser og det hele!

justonedamned_largeForlaget om boken
Behind the seemingly innocuous facade of St Mary’s, a different kind of historical research is taking place. They don’t do ‘time-travel’ – they ‘investigate major historical events in contemporary time’. Maintaining the appearance of harmless eccentrics is not always within their power – especially given their propensity for causing loud explosions when things get too quiet.

Meet the disaster-magnets of St Mary’s Institute of Historical Research as they ricochet around History. Their aim is to observe and document – to try and find the answers to many of History’s unanswered questions…and not to die in the process. But one wrong move and History will fight back – to the death. And, as they soon discover – it’s not just History they’re fighting.

Follow the catastrophe curve from eleventh-century London to World War I, and from the Cretaceous Period to the destruction of the Great Library at Alexandria. For wherever Historians go, chaos is sure to follow in their wake ..

En historiker og arkeolog som reiser tilbake i tid for å studere hva som virkelig hendte under store historiske begivenheter?! Det er som om denne boken er skrevet bare til meg!! Vi følger unge Madeleine Maxwell, en kvinne som har vokst opp uten familie, og særlig tilknytning til noen i samfunnet egentlig. Noe som gjør henne perfekt for å ta del i arbeidet til St. Mary’s Institutt. Hvor det historiske arbeidet ikke er helt hva det ser ut som.

The Society for the Protection of Historical Buildings was the official body whose task it was to oversee repairs and maintenance to our beloved but battered listed building. We had them on speed-dial. They had us on their black list.

Boken er – som tittelen hentyder til – ekstremt handlingsdrevet. Det er alltid noe nytt som skjer, og men en heltinne som er alt annet enn perfekt byr den på en herlig blanding av spenning og humor. Britisk humor vel og merke, med en heftig dose te for enhver situasjon. Det er jo vanskelig å finne noe som er mer erkebritisk enn te!

Kvaliteten på lydbøkene du kjøper gjennom Audible er som oftent ganske god, og så langt har jeg vært heldige med fortellerne også. Det tok meg litt tid til å bli vant med Zara Ramm, for hun er ikke helt som de andre jeg har hørt på. Kanskje boken ikke helt egner seg som lydbok, sånn umiddelbart. Eller så er det Ramm som ikke helt hadde teken på førstepersonsperspektivet i begynnelsen. Men det tok ikke mange kapittlene før jeg glemte dette, og var helt oppslukt.

Til tider skulle jeg nesten ønske at jeg leste denne på Kindle eller i papirutgave, så jeg kunne lese fortere! For lydbøker tar tid, og det er ikke alltid like gøy når det er superspennende, og du har nettopp parkert utenfor kontoret og må på jobb i åtte timer før du kan høre mer på hjemveien.

Det går slag i slag i denne boken, som virkelig lever opp til sin tittel. For det er virkelig en forbanna ting etter den andre! Hovedpersonen får aldri fred, men så er hun også typen som synes det er fullstendig utmerket. Noe som passer meg bra, siden jeg er leseren som liker litt action i bøkene mine.

Jodi Taylor har skrevet en spennende bok, som heldigvis er første i en serie. For det betyr at jeg kan lese mer om Madeleine Maxwell og St. Mary’s Institutt. Og det passer meg helt ypperlig.

stjerner_4


jodi_taylorJodi Taylor  har tidligere jobbet for North Yorkshire County Library Service, og har alltid vært ganske besatt av historie. Hun fikk ideen til sin første bok, Just One Damned Thing After Another, mens hun tok historie på kveldsskole. Boken ble opprinnelig selvpublisert, og ble lastet ned mer en 60,000 ganger på Amazon før hun ble signert av Accent Press.

 

ISBN: 9781783751785
Forlag: Accent Press / Audible Audio
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Jeg er en stor fan av Jurassic Park filmene, og har sett alle fire som er laget mange ganger. Jeg liker tilogmed både den andre og den tredje filmen, trass at spesielt sistnevnte ikke ansees som å være en særlig god film. Så da var det litt rart å tenke på at jeg faktisk aldri har lest Jurassic Park.

jurassicparkForlaget om boken
A billionaire has created a technique to clone dinosaurs. From the DNA that his crack team of scientists extract, he is able to grow the dinosaurs in his laboratories and lock them away on an island behind electric fences, creating a sort of theme park. He asks a group of scientists from several different fields to come and view the park, but something goes terribly wrong when a worker on the island turns traitor and shuts down the power.

Dette er enda en bok jeg har som lydbok, og den leses av Scott Brick som gør en god jobb. Det ble umiddelbart klart at denne boken er veldig forskjellig fra filmen, men det var jo også forventet da. Det er alltid forskjell mellom bok og film, men følelsen man får når man leser (eller lytter til) Jurassic Park er helt andeledes enn den jeg får når de første tonene av filmmusikken kommer på. Boken virker mer alvorlig, og til dels, mer realistisk.

Vi begynner på Costa Rica på slutten av 1980-tallet, hvor en rekke uforklarlige angrep på små barn finner sted. En øgle som man ikke klarer å identifisere står bak, men det er også angrep som ikke fokuserers på i media. For som boken forklarer, det er ingen som ser det store bildet, og flere av hendelsene blir også bortforklart, eller ikke rapportert i det hele tatt. Men en liten del av den ukjente øglen ender til slutt opp i kjente hender, hos Alan Grant.

Grant knew that people could not imagine geological time. Human life was lived on another scale of time entirely. An apple turned brown in a few minutes. Silverware turned black in a few days. A compost heap decayed in a season. A child grew up in a decade. None of these everyday human experiences prepared people to be able to imagine the meaning of eighty million years – the length of time that had passed since this little animal had died.

Når vi endelig møter Alan Grant, så driver han ikke og graver opp raptorer, men heller små babydinosaurer. Har blir først kontaktet av en forsker som lurer på om det faktisk er en liten del av en dinosaur de hadde fått tilsendt. Noe som virker så sprøtt at ingen tror henne, så hun må kontakte Grant på egenhånd. Uavhengig av dette dukker en advokat opp, som etterforsker hva han mener er rare donasjoner til Grant og hans team, fra Hammond og InGen gruppen. Det er først etter dette Hammon selv ringer Grant, og overtaler ham og hans assistent Ellie Sattler til å komme til hans nye ferieparadis i Costa Rica for en helg. Hammond mener de kommer til å elske parken han lager. Da er vi i gang, tenker jeg, og hører filmmusikken i hodet.

De kjente karakterene fra filmene er der, samt en hel haug med nye karakterer, noe som gjør det hele mer spennende. Ian Malcolm og han kaos teori er godt representert, og boken i seg selv ansees ofte som et enestående eksempel på hvordan en kan illustrere konseptet med kaos teori. Gjennom karakteren Ian Malcolm gjør Crichton en god jobb med å forklare teorien i boken, uten at det blir så teoretisk at man mister tråden i handlingen.

«You’ve never heard of Chaos theory? Non-linear equations? Strange attractors? Ms. Sattler, I refuse to believe you’re not familiar with the concept of attraction».

Det som slår meg når jeg hører på denne lydboken, er hvor forskjellig fra filmene den faktisk er. Jeg må tvinge meg selv til å slutte å sammenligne, men finner det vanskelig. Det at jeg kan filmene på rams er dessverre noe som forstyrrer lyttingen litt. Ihvertfall i begynnelsen, når jeg på en måte kan forutse hva som skal skje. Men etterhvert som handlingen utspiller seg, og nye ting begynner å skje som jeg ikke viste om, så dras man inn alikevel.

Jeg vil ikke gå for mye inn på handlingen i seg selv. De fleste har nok sett filmene, og vet derfor sånn cirka hvordan dette ender. Ting går gale. Folk dør, dinosaurer løper fritt, og raptorene jakter på barn på kjøkkenet. Men det er så veldig mye mer som skjer også altså.

Malcolm said, “You know, at times like this one feels, well, perhaps extinct animals should be left extinct. Don’t you have that feeling now?”

Tematikken i boken er vanskelig å komme utenom. For her snakkes det om fremgangen av genetisk forskning, og hvordan denne kan brukes til å bedre samfunnet. Men det er også farene med å drive uregulert og uetisk forskning for økonomisk vinning. Til slutt er det tankesettet som også kom godt frem i filmene som driver det hele, dette med at selv om man kan gjøre noe, betyr ikke det at man bør. Bare fordi man kan lage en dinosaus i laboratoriet, betyr ikke at man bør. For det er et liv man lager, ikke en ting, og levende dyr har egne meninger og instinkter. Man kan ikke lage en haug med dinosaurer, og så forvente at alle skal oppføre seg slik vi mennesker mener. Instinkter vil drive dem, og før eller senere vil noe gå galt.

Jurassic Park er ikke action fra ende til annen, men det gjør faktisk ikke noen ting. Boken en en underholdene tankevekker, hvor man sitter tilbake med en følelse av å ha lært noe, samtidig som man kjenner på at kanskje man ikke bør ha en raptor som kjæledyr alikevel (selv om det funket sånn noenlunde for Chris Pratts rollefigur i Jurassic World).

Det har tatt meg noen år å endelig få lest denne boken, men jeg er glad jeg gjorde det. For selv om dette ikke helt var hva jeg hadde sett for meg, så er det en bok jeg likte godt. Det er greit med noe litt anderledes innimellom. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken, og alle ble kanskje ikke oppfylt. Men vet du hva, det gjør faktisk ikke noe i det hele tatt. For jeg koste meg med den, og det er alt som betyr noe for meg.

stjerner_3


John Michael Crichton ble født den 23. oktober 1942 i Chicago, USA, og døde den 4 november, 2008. Han var en forfatter, lege, filmregissør og filmprodusent. Hans utgivelser inkluderer The Andromeda Strain (1969), Sphere (1987), Jurassic Park (1990) og  Rising Sun (1992).  Han har også skrevet under pseudonymene John Lange og Jeffrey Hudson. Chrichton omtales ofte som technotrillerens far.

ASIN: B00U7UORMU
Forlag: Brillianse Audio (denne utgivelsen)
Utgitt: 1990
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Min fjerde bok i Peter Grant serien er lest, og jeg må si at jeg gleder meg allerede til å lese nummer fem!

brokenhomesForlaget om boken
A mutilated body in Crawley means another murderer is on the loose. The prime suspect is one Robert Weil, who may either be a common serial killer or an associate of the twisted magician known as the Faceless Man — a man whose previous encounters I’ve barely survived. I’ve also got a case about a town planner going under a tube train and another about a stolen grimoire.

But then I get word of something very odd happening in Elephant and Castle, on a housing estate designed by a nutter, built by charlatans, and inhabited by the truly desperate. If there’s a connection to the Crawley case, I’ll be entering some tricky waters of jurisdiction with the local river spirits. We have a prickly history, to say the least. Just the typical day for a magician constable.

Peter Grant serien handler om politimannen Peter, som en kveld intervjuer et vitne i en mordsak som tilfeldigvis viser seg å være et gjenferd. Slik finner han ut av at han er en trollmann, ihvertfall kan han læres opp til å være det. Og sånn blir han del av den lille spesialavdelingen hos London politiet som undersøker det overnaturlige. Nei, det er ikke like X-Files dette her, selv om her kan høres sånn ut. Selv om Nightingale, hans sjef og eneste andre politimann i denne avdelingen, på en måte kan minne litt om Fox Mulder, fra en utenforståendes synspunkt.

The Folly had last been refurbished in the 1930s when the British establishment firmly believed that central heating was the work, if not of the devil per se, then definitely evil foreigners bent on weakening the hardy British spirit.

I denne fjerde boken fortsetter de jakten på the Faceless Man, deres nemesis kan man nesten si, samtidig som de må undersøke hva det er som skjer i Skygarden! Et vernet leilighetskompleks som på en eller annen måte har tilknytning til det overnaturlige.

Aaranovitch skriver realistiske bøker, trass sjangeren. Peter Grant er på ingen måte høyt oppe i politisystemet, og må følge reglene på lik linje som alle andre politifolk. Greit nok at han er av den type politifolk som hentes inn for å holde orden når elvegudene inviterer til fest, men det betyr ikke at han kan løpe rundt som Jack Bauer og gjøre som han vil i jakten på gjerningsmennene.

Dette er en av tingene jeg liker så godt med denne serien. Det blir feil å kalle den lavmelt, men den er mye roligere enn annen urban fantasy jeg har lest. Men den er også smartere. Aaranovitch tar oss med inn i hele prosessen til Peter Grant, også de delene som kanskje ikke er like actionfylte. Og han gjør det med en god dose tørr, engelsk humor, som jeg personlig er en stor fan av. Dette er bare en av tingene som gjr dette til en av mine favoritt serier.

«That which does not kill us,” I said, “has to get up extra early in the morning if it wants to get us next time.»

Peter Grant serien passer for alle som liker krim vil jeg si. Det overnaturlige er naturligvis i sentrum i denne serien, men det føles så naturlig at jeg tror mange som normalt ikke leser mye urban fantasy alikevel vil bli dradd inn i handlingen og spenningen i denne serien. I tillegg byr den på en gjennomtenkt verden av overnaturlige krefter, magikere og små-guder, som knyttes opp mot historiske skikkelser og hendelser. Aaranovitch skriver smart, gjennomtenkt, og bruker helt klart veldig mye tid på å bygge opp verdenen som Peter Grant leser i.

Han er flink til å totalt overraske leseren, noe som gjør leseopplevelsen ti ganger bedre.Jeg har nå lest fire av bøkene, og kan ikke finne at serien har tapt seg noe særlig. I steden bygger den på grunnlaget som ble lagt i Rivers of London, og fulgt opp av nummer to og tre i serien. Det blir mer omfattende, mer spennende, og mer overraskende. Jeg gleder meg til å forsette serien med Foxglove Summer, for å se hva som skjer rundt neste sving!

stjerner_4


ben_aaranovitchBen Aaranovitch ble født i London i 1964,  og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.

 

ISBN: 9780756409609
Forlag: DAW Books (denne versjonen)
Utgitt: 2013
Format: Paperback
Kilde:  Bokhyllen

Dette er tredje bok i Carriger’s Finishing School serie, og siste som per dags dato er tilgjengelig som lydbok gjennom Audible. Den fjerde og siste boken i serien kom ut for bare noen måneder siden, så det er nok enda litt tid før den er tilgjengelig som lydbok. Noe som er synd, for jeg er blitt litt bortskjemt av de fantastiske lydbøkene for denne serien, jeg vet ikke helt om det blir det samme å lese dem selv.

Forlaget om boken
waistcoatsweaponrySophronia continues her second year at finishing school in style—with a steel-bladed fan secreted in the folds of her ball gown, of course. Such a fashionable choice of weapon comes in handy when Sophronia, her best friend Dimity, sweet sootie Soap, and the charming Lord Felix Mersey stowaway on a train to return their classmate Sidheag to her werewolf pack in Scotland.

No one suspected what—or who—they would find aboard that suspiciously empty train. Sophronia uncovers a plot that threatens to throw all of London into chaos and she must decide where her loyalties lie, once and for all.

Som de andre bøkene i serien, er også denne lydboken lest av Moira Quirk, som gjør en fantastisk jobb. Steampunk blir enda bedre når det blir lest på skikkelig britisk! Jeg var en stor fan av de to første bøkene i denne ungdomsserien, og kan med hjerte på hånden si at tredje boken også er bra!

Sophronia og vennene hennes må hjelpe Sidheag, når noe skjer som setter familien hennes i Scotland i fare. Men hvordan kommer en gjeng med tenåringer seg fra syd-England til Scotland i Viktoriatiden? Spesielt siden unge damer av kvalitet absolutt ikke reiser alene sammen med gutter. Tenk på ryktene!

Det er absolutt ikke enkelt, og de risikerer ryktene sine, og derfor hele fremtiden sin, når de tar med seg både Lord Mersey og Soap. Men noe må gjøres, og de kan ikke la Sidheag dra alene.

With werewolves gone and fire stoked, Sidheav stopped shaking. The tea, once it arrived, had its customary effect–engendering comfort and loosening the tongue. ‘That’s tea for you’, thought Sophronia, ‘the great social lubricant’. Soon they had the whole story out of her. No wonder tea was considered a vital weapon of espionage.

Jeg må inrømme at jeg var litt usikker i begynnelsen av denne boken, men etterhvert som handlingen utspant seg ble det spennende. Hvordan tenåringene løser problemer og hindringer er både oppfinnsome og underholdende. Jeg hører på disse bøkene som lydbøker, noe som betyr at jeg ikke bare kan sette med ned å lese ting jeg er ferdig. Jeg er tvunget til å bruke tid, og det ble til tider vanskelig når alt jeg ville gjøre var å sette meg ned å høre på ett kapittel eller to til.

Carriger’s Finishing School serie er gode ungdomsbøker som blander det overnaturlige med det teknologiske. Det er førsteklasses steampunk for aldersgruppen, og også for oss som er litt eldre. Hun har skapt en verden som føles så ekte at jeg til tider godt kunne tenke meg å bo der, og eie mitt eget mekaniske kjæledyr. Raser som vampyrer og varulver er gjennomtenkte, og selv om noen stereotyper er til stede, så er det ikke noe som føles påtatt eller unaturlig.

Som de fleste ungsdomsbøker er det rom for litt romantikk innimellom, man skriver jo om tenåringer tross alt, med hormoner og det hele. Men Carriger glemmer aldri hvilken tidsperiode hun skriver i, noe jeg finner oppfriskende.

“Lady Linette has been teaching us seduction techniques.” She lowered her eyes and then looked off across the gray moor, presenting him with her profile, which was rather a nice one, or so Mademoiselle Geraldine told her. That statement successfully shocked Felix. He swallowed a few times before saying, his voice almost as high as it had been a year ago, “Really?”

Waistcoats & Weaponry er på langt nær perfekt, det er selvfølgelig likk småplukk innimellom. Men ikke mer enn at jeg noterer meg at det er der, før jeg glemmer det når noe annet spennende skjer. Kanskje er ikke alle karakterene like gjennomtenkte som hovedpersonene, men to sider senere er det glemt, og da har det liksom ikke så altfor stor betydning for leseopplevelsen synes jeg.

Gjennom hele denne serien så langt har Carriger levert ungdomsbøker av første klasse, og Waistcoats & Weaponry er intet unntak. Som sine forgjengere er den steampunk for ungdom av første klasse, og anbefales på det varmeste. Som lydbøker er de fantastiske å høre på, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de er like gode om man leser selv.

stjerner_4


gail_carrigerGail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

 

ISBN: 9780316190275
Forlag: Hachette Little, Brown & Co
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Andre bok i Mistborn-serien, som det av en eller annen grunn tok meg evigheter å lese. Eller, jeg vet jo grunnen: ny jobb, mye reising, eksamen, og Nano. Ettersom dette er andre bok i en serie, så forekommer det noen små spoilere for den første boken i serien, men det er vanskelig å unngå.

Forlaget om boken
wellofascensionEvil has been defeated. The war has just begun.

They did the impossible, deposing the godlike being whose brutal rule had lasted a thousand years. Now Vin, the street urchin who has grown into the most powerful Mistborn in the land, and Elend Venture, the idealistic young nobleman who loves her, must build a healthy new society in the ashes of an empire.

They have barely begun when three separate armies attack. As the seige tightens, an ancient legend seems to offer a glimmer of hope. But even if it really exists, no one knows where to find the Well of Ascension or what manner of power it bestows.

It may just be that killing the Lord Ruler was the easy part. Surviving the aftermath of his fall is going to be the real challenge.

Andre bok i Mistborn-serien starter ett år etter første boken slutter. Elend Venture er valgt til konge, og prøver å skape ett nytt samfunn hvor mennesker og skaa kan leve sammen som likeverdige. Men det er ikke lett å slette tusen år med fordommer og erfaringer. Det at to massive hærer legger seg til utenfor bymurene gjør ikke ting lettere. Han er hjulpet av gruppen som ledet an i frigjørelsen av byen, men det er heller ikke så lett for tidligere tyver og smuglere å plutselig skulle lede både en by, og en hær.

«A man can only lead when others accept him as their leader, and he has only as much authority as his subjects give to him. All of the brilliant ideas in the world cannot save your kingdom if no one will listen to them.»

Vin, gatejenten som ble byens frigjører, gjør alt hun kan for å stoppe attentat på både henne selv, og hennes kjære kong Elend Venture. Hun lærer samtidig mer og mer om sine egne krefter som Mistborn. Men det er ikke lett for en som er vant til å leve i skyggene å plutselig være messiah for en hel by, og en ny religion.

Boken byr på et dypere innblikk i hva som driver de forskjellige karakterene, da hovedsakelig Vin og Elend, men vi følger også Terrismannen Sazed i denne boken. Det er fremdeles nok av action, spesielt med Vin som slåss mot et annen Mistborn, og etterhvert lærer hvor farlig et våpen en trent Mistborn faktisk er mot vanlige mennesker. Det hele driver fremover av mytene og legendene om the Deepness, og the Well of Ascension. For noe kommer med tåken, noe er i tåken, og noen steder virker det som tåken selv har begynt å drepe. Tiden renner ut for helten selv, the Hero of Ages, som må finne the Well of Ascension for å redde dem alle.

Realismen du finner i denne boken er en av tingene jeg liker best. Det er ikke lett å drive en by med flere hundre tusen innbyggere. Ihvertfall ikke når man er beleiret, og regjeringen man satte sammen vil kapitulere ved første tegn til trøbbel. Sanderson tar oss med inn i alle de små problemene som oppstår når man tar livet av et lands høyeste leder, en mann alle trodde var udødelig. Det er ikke bare en dans på roser, og det får han frem på en måte som både er spennende og interessant. Det at man fint kan trekke tråder til moderne tid her på jorden gjør problemstillinge han tar for seg relevante, uten at jeg synes det er noe åpenbart politisk med boken.

Ham turned back, still smiling. «You make it sound so desperate, El.»
Elend looked over at him. «The Assembly is a mess, a half-dozen warlords with superior armies are breathing down my neck, barely a month passes without someone sending assassins to kill me, and the woman I love is slowly driving me insane.»
Vin snorted at this last part.
«Oh is that all?» Ham said. «See? It’s not so bad after all. I mean, we could be facing an immortal god and his all-powerful priests instead.”

For dette er episk fantasy på sitt beste. Den byr på spenning, intriger, action, og litt romanse. Sistnevnte som en naturlig del av boken, og karakterenes utvikling. Jeg er stor fan av hvordan vi får vite litt og litt om legendene og mytene før hvert kapittel, så man kan prøve å tolke dem underveis, for å se om man finner ut av det. Det tok med ganske mange måneder å lese denne boken, men det har absolutt ikke noe å si på bokens innhold. Når jeg endelig fikk tid til å sitte i tivesvis hver dag var denne lest ferdig på noen dager.

For det er med denne som alle gode bøker, når du først har begynt å lese, så holder det ikke med et kapittel eller to. Du må lese fem, eller ti, eller hva med alle, for man må jo vite hva som skjer! Men har du ikke tid til å lese så mye hver dag, så går det faktisk an å lese den over lengre tid. Personlig tar bøker ofte overhånd, men dette er ikke en bok som taper seg når du lar ting synke inn litt før du fortsetter. Den blir heller bare bedre.

Det er ikke ofte jeg vil si at andre boken i en serie er bedre enn den første, men for Mistborn, så må jeg innrømme at The Well of Ascension er hakket bedre. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan begynne på tredje bok i serien. For med tanke på de to første, så må jo dette bli bra!

stjerner_5


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN:  9780575089938
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2007
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

 

Første bok i Kire, serien om Erik Skoglund. Har hatt denne i bokhyllen en stund, og fant ut at nå var det på tide den ble lest. Det forekommer ett par små spoilere i denne anmeldelsen, men ikke noen som bør ødelegge leseopplevelsen for de som ikke har lest den enda.

hulderForlaget om boken
Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale.Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Hulder er en ungdomsbok med røtter i norsk folketro, hvor hulderen står i sentrum. Vi treffer Erik Skoglund, som ett år etter at hans mor legges inn på den psykiatrisk klinikken Alvheim, flytter til bygden sammen med sin far. Hans mor drepte en kvinne da de to var på fjelltur, en kvinne Erik selv så ikke var menneskelig. Nå må han prøve å finne ut om han virkelig så det han trodde han så, eller om han rett og slett holder på å bli like gal som de hevder hans mor er.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten. (s. 10)

I boken kastes du rett inn i handlingen fra første side, men så dabber det litt av i noen kapitler, før boken tar seg opp igjen. Mot slutten må jeg innrømme at det dabbet litt av igjen, ihvertfall for min del, og det kunne kanskje vært enda litt mer spennende. Men boken hadde meg fra første side, og jeg la den ikke ned i mange minuttene om gangen i løpet av de timene det tok meg å lese hele. Så kjedelig var den ikke!

Jeg liker karaktergalleriet i Hulder, men må innrømme at det til tider føles litt tamt. Bokens hovedkarakter Erik begynner i ny klasse, og hans mottakelse er som tatt ut av en dårlig Hollywood-film, med norsk bygde-vri. Ingen hei, hvem er du, hva gjør du her, men heller en Mean Girls reject som umiddelbart ber ham rangere jentene i klassen, før han i det hele tatt har møtt noen av dem bortsett fra henne. Kanskje er det slik det er for ungdomen i dagens Norge, men jeg kan ikke helt se det.

Bokens fire hovedkarakterer har heldigvis noe mer kjøtt på bena. Erik er for meg en godt gjennomtenkt og utviklet protagonist, med indre konflikter som kommer godt frem, uten at det er noe som går ut over handlingen i boken, eller som på noe tidspunkt føles påtatt. Tvillingene Trine og Tore er spennende karakterer med egne hemmeligheter, som jeg veldig gjerne vil vite mer om. I tillegg har man hulderen Flora, som heldgvis oppfører seg som en hulder skal innimellom, og ikke blir som ett vanlig menneske i hulderdrakt.

Det er selvfølgelig småplukk her og der som kunne vært utbedret, men ikke noe som jeg synes går ut over selve leseopplevelsen. For det er det som er lett og glemme når man leser ungdomsbøker, at det er leseopplevelsen som teller. Bøkene trenger ikke være perfekte, for det er følelsen man får når man leser dem som teller. Blir man skremt når noe er skummelt? Eller ligger man våken til langt på natt bare fordi man må lese bare ett kapittel til? Sliter man med å legge fra seg boken, og når man er ferdig så får man lyst til å lese mer?

En god ungdomsbok for meg er en jeg tror ungdommen vil slite med å legge fra seg. En som vil øke deres leselyst. En som får dem til å glemme at TV og dataspill eksisterer, så lenge man kan lese ett lite kapittel til. Det synes jeg at Hulder klarte. Er den perfekt, neida.  Gjøre det noe? For ungdommen, absolutt ikke. For oss voksne som liker ungdomsbøker, så kunne jeg ønske det var litt mer dybde i karakterene, og realisme til settingen. Litt mer kjøtt på beinet, for å si det sånn. Men for å si det sånn, jeg leste denne på en dag, og det sier jo litt det også.

stjerner_3


Tornes-Tonje_Lars-Myhren-HolandTonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007).  (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205450776
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Jeg fikk denne boken fra forlaget for noen måneder siden, men har ikke helt funnet tid til å lese den før nå. Midt i alt julemaset trengte jeg litt tid for meg selv, og fant denne frem. Kan ikke si jeg angret på det.

bottolvsBjorn_forrsnoen_legger_segForlaget om boken
Avsnittet får det travelt da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker. Første offer er en eldre mann som blir funnet hjemme hos seg selv, og straks etter blir en kvinne funnet i isen på Sognsvann, og obduksjonen viser at hun ikke har druknet. Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir ytterligere komplisert når nevøen av den døde kvinnen på Sognsvann blir kidnappet. Etterforskningen blir en reise gjennom Oslos underverden, fra forvirring, uklarhet og virkelighet, via overgrep, ensomhet, sjalusi til enkelhet, oversikt og oppklaring.

Dette er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo. Jeg hadde ikke lest noen av de tidligere bøkene i serien før jeg begynte på denne, og hadde heller ikke hørt mye om serien. Som krimserie må jeg si at denne stikker seg litt ut.

I boken følger vi Jo Kaasa, som ikke er mordetterforsker eller leder på Voldsavsnittet eller noe slikt, men heller en helt vanlig politimann i femtiårene som kjører patruljebil. Samtidig som vi følger Kaasa gjennom etterforskningen av to mistenkelige dødsfall, får vi også ett heller unikt bilde av hvordan hverdagen for vanlige politifolk er. Dette byr på avbrekk i handlingen, men er også noe som er en av grunnene til at denne boken skiller seg ut fra alle de andre krimbøkene jeg har lest.

Forfatter Bjørn Bottolvs har jobbet i politiet i over 30 år, og har dermed et unikt inblikk i en politimanns hverdag, noe jeg synes kommer godt frem i boken, og er med på å gi den det lille ekstra.

Som krimbøker flest flettes flere forskjellige tilsynelatende separate hendelser sammen etterhvert som handlingen utspiller seg. Som leser føler man seg dradd inn i etterforskningen, og det er gøy når man nesten kan forutse hva som kommer til å skje, men så var det ikke helt som man trodde alikevel, og selv om man gjetter rett så gjør det ikke noe, for man får bare en følelse av at man er en del av saken og gjør jobben sammen med politiet.

Jeg leste denne boken på noen timer, for når jeg først var kommet igang så ville jeg ikke legge den fra meg igjen. Som krim er den spennende, men noen spenningsroman er den ikke. Den føles mer ekte, litt avventende og heller realistisk. Men det skal sies at det er nå en biljakt da, og slosskamp i skogen, så kjedelig er den så absolutt ikke!

Perfekt er boken ikke, og jeg må innrømme at det var ett par småting jeg hang meg litt opp i. Det første er bruken av alle tre navnene til hovedpersonens makker. Første gang karakteren introduseres er dette ok, men dette gikk igjen i hele boken, selv på siste sidene. Andre karakterer var gjerne bare etternavn, noen ganger begge navnene, men for hovedpersonens partner virket det bare unaturlig at man hele tiden skal bruke hennes tre navn.

I tillegg parkerte man ofte bak eller mellom kontainere. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig kjent i Oslo og omegn, men kan da ikke huske at det var kontainere på hvert gatehjørne når jeg var det sist. Kan være helt naturlig for lokalkjente at man parkerer mellom eller bak kontainere, men for oss fra andre siden av landet var det noe rart som var lett å henge seg for mye opp i. Spesielt når man like gjerne kunne skrevet at de parkerte bilen, for kontainerne i seg selv hadde ikke mye med handlingen å gjøre.

Å begynne på niende bok i en serien kan noen ganger by på problemer, med mye handling fra tidligere som ligger mellom linjene, og lett kan forvirre nye lesere. Det er ikke tilfellet her! Jeg var forberedt på at det kunne bli vanskelig å holde følge med alle karakterene og deres forhistorie, men det var det absolutt ikke. Det fungerer faktisk helt fint å begynne på denne boken, og den står helt fint alene som en skikkelig god krimroman.

stjerner_4


Bjorn_Bottolvs Bjørn Bottolvs, født 1946, bosatt i Bærum og forhenværende førstebetjent ved Oslo politikammer. Han har tidligere skrevet to bøker for barn og unge, Tom Mowgli Johansen og Løvetannbarn. (Foto: Rolf M. Aagaard)

 

 

ISBN: 9788205486973
Forlag: Kolon Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Andre bok i Finishing School serien har vært min lydbok for høsten. Serien er en steampunk ungdomsserie som også passer godt for oss som ikke er ungdomer lenger.

Forlaget om boken
courtsiesconspiraciesSophronia’s first year at Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality has certainly been rousing! For one thing, finishing school is training her to be a spy–won’t Mumsy be surprised? Furthermore, Sophronia got mixed up in an intrigue over a stolen device and had a cheese pie thrown at her in a most horrid display of poor manners.

Now, as she sneaks around the dirigible school, eavesdropping on the teachers’ quarters and making clandestine climbs to the ship’s boiler room, she learns that there may be more to a field trip to London than is apparent at first. A conspiracy is afoot–one with dire implications for both supernaturals and humans. Sophronia must rely on her training to discover who is behind the dangerous plot-and survive the London Season with a full dance card.

Dette er andre bok i denne serien, og den fortsetter der første bok slapp. Sophronia starter på andre halvdel av sitt første år på Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality, hvor hun settes opp mot hennes venner etter en vanskelig prøve. I tillegg skal skolen innom London, erkerivalen Monique holder ball, og hun er naturligvis ikke invitert, og noen prøver å kidnappe besteveninnen Dimity. Det er ikke lett å sørge for at venninnen din er trygg når hun nekter å snakke med deg!

Miss Temminnick, you are in receipt of the highest marks we have ever given in a six-month review. Your mind seems designed for espionage.
Nevertheless, you veer away from perfect in matters of etiquette. Do not let these marks go to your head; there are many girls at this school who are better than you.
Our biggest concern is what you get up to when we are not watching. Because, if nothing else, this test has told us you are probably spying on us, as well as everyone around you. 

Som første boken har jeg hørt på denne på lydbok, lest av fantastiske Moira Quirk. Den er herlig britisk i både skrivestil og opplesning, og stemmene ilagt de forskjellige karakterene passer perfekt med deres personlighet. Ofte er jeg ikke en superfan av at man legger forskjellige stemmer til de forskjellige karakterene, da det ofte ikke gir me noe ekstra. Men Quirk klarer å få det til på en helt fantastisk måte.

Tematikken i andre boken inkluderer både det å bli ekskludert av ens venner, til problemer med gutter. Satt i Victoria-tidens øvre samfunsskrets, hvor man hele tiden må passe på at ens reaksjoner, spesielt som ung kvinne av kvalitet, er både korrekte og ikke minst, passende. Sophronia setter opp mot sine egne nære venner etter at hun får høyeste karakter på en stor prøve, hvor vennene alle får dårlige tilbakemeldinger. I tillegg er de ting som skjer på skolen som hun virkelig skulle ønske hun hadde vennene sine med seg for å finne ut hvordan hun skal håndtere.

Hvordan Sophronia opplever dette tar opp mye av bokens første halvdel, og jeg synes det behandles på en veldig god måte. Det viser at man kommer gjennom det meste, og at man ikke må gi opp vennene sine, selv om de gir deg opp, for alt er ikke alltid som det virker. I tillegg er det mye som skjer på skolen, og Sophronia kan ikke la problemer med vennene sine stoppe henne fra å komme til buns i hva det er som egentlig foregår.

The sofa clattered back into motion and came after her but was confined to the shed. It stopped in the doorway, glaring at her and shaking threatening tassels–if an object without eyes can be said to glare. Sophronia felt sorry for the chaise longue, but she wasn’t going to risk being caught in order to mollify a gaudy piece of furniture.

Jeg likte godt første boken i serien, og finner at den andre boken er minst like god, om ikke littegrann bedre. Jeg elsker verdenen serien er satt i, hvor varulver og vampyrer er vanlig kost, skolen har både varulv og vampyr som lærere. Men det jeg virkelig liker er hvordan hun har fått disse vesene til å passe inn i hennes verden. Vampyrene kan sammenlignes mer med bier, hvor dronningen ikke kan forlate kuben, og de andre vampyrene ikke han forlate den over lengere tid, eller dra for langt vekk. Samtidig ligger det en brutalitet bak dem, som man merker trass bokens unge målgruppe.

Jeg har allerede skaffet meg tredje bok i serien på Audible, og gleder meg til å begynne på den. Det er den siste som er tilgjengelig som lydbok, men jeg regner med at fjerde bok i serien også blir tilgjengelig som lydbok om ikke så altfor lenge.  For dette er en serie jeg virkelig har lyst til å høre på. Som lydbok er den rett og slett en opplevelse.

Curtsies & Conspiracies er en skikkelig god representant for steampunk sjangeren, og i tillegg er den en god ungdomsbok. Men la ikke det siste skremme deg vekk, for denne boken passer perfekt for alle aldre, og er absolutt ikke bare forbeholdt de unge. Om du liker gode bøker, med spenning, mystikk, og en godt dose humor, så er denne serien noe for deg.

stjerner_4


gail_carrigerGail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

 

ISBN: 9781907411601
Forlag: Hachette Little, Brown & Co
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

 

Jeg ble ferdig med Evna rett før november og Nanowrimo kaoset begynner, og fant ut det var like greit å skrive anmeldelsen med en gang. Jeg var så heldig å motta eksemplaret mitt tilbake i begynnelsen av september, men klarte å vente helt til utgivelsen med å lese den, sånn at mine umiddelbare reaksjoner ikke ville være så altfor fulle av spoilere. Men la med si det nå, har du ikke lest Odinsbarn eller Råta, så leser du dem før du leser denne anmeldelsen. Jeg har linket til mine egne anmeldelser av de bøkene over, om du er av typen som vil lese sånne ting først. Fra dette punket vil du finne spoilere for de to første bøkene i serien.

Forlaget om boken
evnaTenk deg å være et ikon for et fryktet folk. Symbolet som samler dem rundt hat og hevntørst. Som datter av en likfødt hærfører i eksil, er din skjebne å markere begynnelsen på slutten.

Hirka forbereder seg på å møte det rådende huset i en kald, hierarkisk verden der forakten for svakhet regjerer. Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håp om å holde Rime i live og Ymslanda trygt. Men de likfødtes tørst etter Evna er altoppslukende, og Hirka innser at krigen hun ville stanse, er uunngåelig. En innsikt som snart vil utfordre alt hun har trodd på og kjempet for. Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasyserien Ravneringene. En spektakulær finale som utforsker røtter, makt og hovmod.

Hvor skal jeg begynne? Med handlingen? Jeg må innrømme at jeg absolutt ikke vil si så mye, men la oss ta en kjapp liten oppsummering. Hirka er i de likfødtes verden, Rime er tilbake i Ymslanda med ravnenebb i halsen, hans sjebne i Graals hender. Hirka skal bringe de likfødte, de blinde, til Ymslanda og Evna. Rime har en umulig oppgave forran seg, med å holde Ymslanda samlet for å kjempe mot de blinde når de kommer.  Og dette er bare begynnelsen.

Det er så veldig mye som skjer i denne boken, og jeg kunne brukt ett par tusen ord alene for å prøve å oppsummere bare begynnelsen på boken, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Har du allerede lest de to første bøkene i serien er du allerede kjent med Pettersens fantastiske verdener. Alle forventningene man har etter å ha lest Odinsbarn og Råte opprettholdes i den tredje og siste boken i serien. Hirka er heltinnen norske lesere både trenger og fortjener (for å leke med kjente internett utsagn), hun er en sterk kvinnelig karakter som også kan vise svakheter, uten at dette gjør henne til noe mindreverdig.

Karakterbyggingen som frem til nå har vært sterk, er ikke svekket av at dette er tredje bok i serien, men den blir heller enda sterkere. Jeg føler vi får se enda flere sider med blant annet Rime, som gjør at han føles så enda mer virkelig. Det er dette som er lett å glemme når man skriver serier, at man må fortsette å utvikle ens karakterer etterhvert, og at man ikke bare kan leve videre på grunnlaget man lå i første boken.Det er ikke bare handlingen som endrer og utvikler seg, men alle som påvirkes av den også.

Kvinnen la hodet på skakke. Lente seg frem mot Hirka, som om hun skulle sette tennene i halsen hennes. Hirka våget ikke røre seg. Den likfødte pustet inn gjennom nesen, som om hun snuste på henne. En utpreget dyrisk handling. Hirka holdt pusten. Gløttet mot den døde skikkelsen i snøen. Faren for å lide samme sjebne kjentes påtrengende. Som om hun levde på nåde fra et vilt dyr. Naiell hadde også vært dyrisk, men ikke som dette. Kanskje hadde både han og Graal blitt farget av ætlinger og mennesker.
Hun er en venn! Graal lovet jeg skulle møte en venn.
Kvinnen rettet seg opp igjen. Hirka synes hun så et streif av smerte over ansiktet, men det måtte ha vært innbilning. Smerte synes for fremmed for denne skapningen. (s. 20)

Innenfor norsk fantasy har jeg lenge følt savnet etter den samme kvaliteten jeg har funnet i engelsk fantasy. Jeg har tidligere gått så langt som å si at det norske nok aldri ville bli like bra. Men da jeg leste Odinsbarn i våres måtte jeg spise mine egne ord. Nå, når jeg sitter her og har nettopp lagt fra meg Evna, så er det vanskelig å slutte å smile. Denne herlige serien viser at norsk fantasy kan bli like bra – om ikke bedre – enn engelsk fantasy. Man må bare finne rett forfatter, og Siri Pettersen er så absolutt rett forfatter.

2015-09-05 14.04.40

Slik dukket mitt forhåndseksemplar av Evna opp, her tidlig i september.

Jeg har lyst til å fortelle om alle de herlige små scenene i Evna som fikk meg til å smile eller le høyt, men jeg vil ikke spoile boken for dere som ikke har lest den. Så jeg håper hva jeg faktisk skriver klarer å vise hvor godt jeg likte alt med denne boken. Karakterene, handlingen, Hirka, Rime, Kolail, alt! Noen ganger trenger jeg en femti sider på å komme inn i handlingen i en bok, men her var jeg hekta fra første side. Det er noe av det som jeg liker så godt med disse bøkene, de tar tak i deg og slipper ikke før du er ferdig (og egentlig ikke da heller), og man elsker hvert sekund av det!

Evna er i seg selv en skikkelig bra bok, og den er den perfekte avslutningen på fortellingen om Hirka, Rime og Ravneringene. Og selv om jeg nå sitter her og skulle så gjerne ønske meg en ny triologi satt i denne fantastiske verdenen Pettersen har skapt, så er jeg også helt fornøyd med hvordan det ender. Jeg er ikke uenig, misfornøyd, eller en smule skuffet. Jeg skulle ikke ønske det endet anderledes. Jeg elsket serien, med slutt og det hele.

stjerner_5

Andre bokbloggere om boken: KineS. Rolfsønn.
Har du postet anmeldelse av Evna? Kommenter med link, så legger jeg deg til!


siri_pettersenSiri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205458680
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Format: Pocket
Kilde: Forhåndseksemplar

Jeg fikk en forespørsel fra forfatteren om jeg ville lese denne boken, og siden jeg er stor fan av at det skrives og utgis mer norsk fantasy, så takket jeg selvsagt ja. Aerith er første bok i serien Elementdragene.

elementdrageneForlaget om boken
I mattetimene drømmer Saga seg bort. hun reiser til planeten Caeli. Et sted med drager og magikere og guder, helt ulik hennes virkelige verden. Men en drøm er en drøm, og ingenting mer…

Så da Saga våkner omringet av røvere i en støvete kløft etter å ha besvimt på vei hjem fra skolen, tror hun først at det er faren som prøver å lære henne en lekse.  Først når hun blir solgt som slave og trues med å bli brent som heks, skjønner hun at hun er i alvorlig trøbbel.

Saga snakker kanskje ikke språket, men hun kjenner den nye verden som omgir henne.  Det er, tross alt, hun som har skrevet den. Og det var ikke slik historien skulle ende… 

Aerith er en barnebok som jeg vil si passer veldig god for aldersgruppen 9-13, men som helt fint kan leses av oss som er en smule eldre enn som så. Da jeg ikke hadde kjenskap til verken forfatter eller forlag var jeg noe avventende når jeg begynte å lese. Jeg må også innrømme at coveret ikke helt falt i smak.

De første 40-60 sidene var dessverre noe tunge for meg å komme gjennom. De er skrevet for en yngre aldersgruppe, men jeg synes likevel noen av beskrivelsene ikke holder mål, og boken bærer preg av at den kunne trengt enda en gjenomgang før utgivelse. Men, så begynte historien å ta seg opp. Det ble mer fart i handlingen, og beskrivelsene som mange gjerne mener de ha med i en fantasy bok falt litt bort, og historien fikk lov til å stå på egne ben. Noe den klarte fint!

De var ute av kløften. Fjellet som tronet over dem var høyt og rett, som om noen hadde slipt det ned med sandpapir, og det strakte seg mot nord og sør i svake, nesten umerkelige buer før det forsvant over horisontene. Så langt øyet kunne se var det en åpen slette med høyt gress eller jorder. Ved foten av det nordlige fjellet lå en teltleir. Det var dit de skulle.

Ja da, noen av beskrivelsene er stereotypiske, og bærer preg av lite erfaring med sjangeren, men det er ikke noe jeg vil tro en ung leser ville hengt seg opp i på samme måten som jeg gjør. Og så må det sies, mye av det jeg har å utsette noe på er ting som faller på forlaget, og ikke forfatteren. Tenker da spesielt på språkvasken, som ikke er gjort grundig nok.

Jeg synes Anniken Haga har skapt en fin verden som bakteppe for sin historie, og når hun bare slutter å prøve å beskrive denne i litt for mange detaljer, men heller lar handlingen drive karakterene fremover, så var boken vanskelig å legge fra seg. Sånt liker vi!

Siste 50-60 sidene får en til å glemme at den haltet litt i begynnelsen, og jeg merket at jeg mislikte sterkt at slutten kom nærmere og nærmere. Jeg har ikke verdens beste tålmodighet, og når siste side var lest innså jeg at det nok dessverre blir en del ventetid før jeg kan lese fortsettelsen. For trass at det var litt jeg hang meg opp i, så er dette en spennende fortelling jeg gjerne vil vite hvordan ender. Også er der drager da, og hvem liker ikke drager?!

Aerith er nok en bok som passer bedre for aldergruppen den er skrevet for enn oss litt eldre, men til gjengjeld er det en skikkelig god bok for alderstrinnet. Den har spennende handling og kule karakterer, og ikke minst, den har drager! Anbefales gjerne til de med barn i alderen 9-13, både gutter og jenter, som liker spenning og et godt eventyr!

stjerner_3

Andre bokblogger om boken: S. Rolfsønn.


SAMSUNG CSC

Anniken Haga har fortalt historier siden fra før hun kunne skrive, og skrevet dem så lenge hun kan huske. Ikke alle var like vellykket. I 2012 bestemte hun seg for at skrivingen skulle bli noe mer enn bare en hobby, og i 2014 debuterte hun med sin første bok, kriminalromanen Et mørkt sinn. (Tekst/bilde: Goodreads)

 

ISBN: 9788283300284
Forlag: Liv
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar