Kategori: En smakebit på søndag

Tjuetre 06.Com > Spalter > En smakebit på søndag
Smakebit – Binti

Smakebit – Binti

Posted on by Cicilie

Det en søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Etter at George Floyd ble drept av politiet den 25 mai, har det vært demontrasjoner og protester over hele verden. Selv i lille Norge var det demontrasjoner i flere byer nå i helgen. Som bokblogger har jeg måtte ta ett lite oppgjør med meg selv, spesielt rundt spørsmålet som ble stilt i SoMe flere ganger: Hvor mange bøker skrevet av fargede personer (POC) har du egentlig i bokhyllen?

Svaret er; Jeg vet ikke. Men la oss være ærlig her, det er nok ikke mange. Hvorfor det er sånn er vanskelig å sette fingeren på. Men en gunn er nok at jeg kjøper for det meste bøker jeg er anbefalt av andre. Bøker og serier folk rundt meg liker, eller som er skrevet av en forfatter som har skrevet noe annet jeg liker. Innimellom også fordi jeg digget coveret. Flere bøker er kjøpt ene og alene fordi de hadde en nydelig cover. Men mesteparten har jeg blitt anbefalt. Av mine (hovedsakelig) hvite venner.

Så hva kan da jeg gjøre med det? Det første jeg gjorde var å bestemme meg for å endre på det. For når jeg sjekket listen jeg har over bøker jeg har lyst til å lese, den jeg ofte noterer ned bøker jeg finner interresante i smakebitene, så var det en som stod ut. En novelle jeg har sett på flere ganger, og som har fantastisk cover i tillegg. Den har stått på listen en stund. Så hvorfor har den ikke blitt kjøpt før? Mest sannsynlig fordi ingen andre har nevnt den, så da har den liksom blitt glemt.

Det har jeg gjort noe med denne uken. Binti, skrevet av Nnedi Okorafor, har endelig endt opp på Mr Kindle. I går leste jeg første novelle i serien, og anmeldelse kommer når de to andre fortellingene i serien også er lest. Jeg har også ett par andre bøker på vei i posten, og The Hate U Give av Angie Thomas ble nettopp lest ferdig også.

Dette handler ikke om å bare lese bøker skrevet av POC nå, men å være bevisst på hva jeg leser fremover. Ikke minst fordi de gjerne også gir innblikk i noe annet enn vestlig kultur, spesielt innenfor fabelprosa. Verden er full av fantastiske kulturer, så hvorfor bare lese bøker hovedsaklig satt i en av dem?

Ukens smakebit kommer nettopp fra Binti. Det er en herlig liten science fiction novelle på rett under 100 sider, passelig lengde for de fleste å lese, selv om sjangeren kanskje ikke er helt din greie.

Those women talked about me, the men probably did too. But none of them knew what I had, where I was going, who I was. Let them gossip and judge. Thankfully, they knew not to touch my hair again. I don’t like war either.

Smakebit – The Lost Future of Pepperharrow

Smakebit – The Lost Future of Pepperharrow

Posted on by Cicilie

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Først og fremst, Gratulerer med dagen Norge! For mange blir årets feiring noe punktert, men for meg blir den egentlig som den har vært de siste årene. Dagen starter med utsetting av flagg på altanen, og tur med hunden. På ettermiddagen skal jeg inn til pappa på middag, og vi pleier også å ta en liten tur i sentrum med Moya når det meste har roet seg. Så drar jeg hjem igjen, og koser meg med film eller en god bok.

Siden værgudene fant ut at solskinn på nasjonaldagen er oppskrytt, blir det nok ikke noe lange turer med Moya. Regn er innevær ifølge henne. Helst under en teppehaug i sofaen. Jeg ser ingen grunn til å krangle med henne. Så da får jeg finne ting å gjøre inne. Jeg begynte å rydde i bokhyllene i går, så kanskje jeg fortsetter med det prosjektet før jeg drar til pappa. Vi får se, har jo ett par påbegynte bøker som ønsker å bli lest også.

Ukens smakebit kommer fra en bok jeg leste litt tidligere i år. Oppfølgeren til en favoritt som kom for noen år siden, og som ble kjøpt og lest en helg her i mars. The Lost Future of Pepperharrow er skrevet av Natasha Pulley, og en etterlengtet oppfølger til The Watchmaker of Filigree Street. Bøkene hennes er absolutt blant favorittene mine, og kan virkelig anbefales.

She waited by the blackboard, trying to scrape up enough of her abysmal Japanese to ask what was going on. Lectures were always in English, which was just as well, because she had the linguistic capability of a sea cucumber. As far as she could tell, the word for ‘husband’ and the word for ‘prisoner’ were identical. Half the faculty were still worried that she’d got Baron Matsumoto locked away in her attic.

Smakebit – Moxie

Smakebit – Moxie

Posted on by Cicilie

Det er søndag, og det betyr smakebit. Denne uken presenteres de igjen av Mari via bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Ukens smakebit kommer fra Moxie, skrevet av Jennifer Mathieu. To av bokbloggerne jeg følger på Instagram har nettopp startet bokklubb, og Moxie er første bok ut der. For meg en helt ukjent bok, som viste seg å bli litt av en overraskelse. Hvis noen av dere har Instagram og synes at bokklubb høres kjekt ut, så drives den av Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread). Bruker du ikke Instagram så mye, så har de også en Facebook side.

It occurs to me that this is what it means to be a feminist. Not a humanist or an equalist or whatever. But a feminist. It’s not a bad word. After today it might be my favorite word. Because really all it is is girls supporting each other and wanting to be treated like human beings in a world that’s always finding ways to tell them they’re not.

Utenom å lese Moxie så har jeg bakt en del denne helgen. Hvert år har jeg pleid å dra til England med en gammel vennegjeng, men i år ble ikke det mulig. Vennegjengen er fra hele Europa, pluss noen amerikanere, så det er ikke folk jeg ser noe særlig til bortsett fra denne ene gangen i året. Når vi er i England pleier vi alltid å dra for å spise Afternoon Tea. Noe som er en helt fantastisk opplevelse. Siden vi ikke får dratt i år, så skal vi senere i dag ha Zoom Afternoon Tea. Så da måtte jeg jo lage litt småkaker selv, slik at jeg får hele Afternoon Tea opplevelsen. Det blir sandwitch, scones, mini-ostekake, mini-hvit-skjokolade brownie og marengs. Og te selvfølgelig, masse te!

Siden det er først i seks tiden håper jeg på en god tur med Moya før det, sånn at jeg kan spise masse usunt med god samvittighet. Vi får se om værgudene er med på den. Men siden dette postes rett over midnatt, så blir det litt søvn først. Så får jeg se hva søndagen bringer når jeg våkner.

God søndag alle sammen.

Smakebit – Sinne

Smakebit – Sinne

Posted on by Cicilie

Det er første søndag i mai, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Astrid Terese via bloggen Betraktninger.

Jeg er snart på vei i seng, siden søndagen begynte for en halvtime siden, men siden jeg nettopp har begynt på boken ukes smakebit kom fra, og fant den perfekte smakebiten på en av de første sidene, så fant jeg ut det var like greit å poste den allerede nå.

Ukens smakebit kommer fra Sinne, skrevet av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen. En roman på nynorsk utgitt i 2020. Det er en stund siden jeg har lest noe på norsk, og mange år siden jeg frivillig leste nynorsk sist (hvis jeg noengang har gjort det, tvangslesing på skolen satt dype spor). Men dette er en bok jeg har hørt mye bra om, sett på bokbloggene, og fikk anbefalt på Instagram på fredag som var. Så da jeg var innom og handlet mat på senteret i dag (går), og gikk forbi Ark, så ende jeg plutselig opp med å kjøpe den.

Jeg har så vidt begynt på boken, så har ikke gjort meg opp en mening om den enda, men so far so good.

Mamma bruker å seie at eg blei fødd med eit brak. Ho og pappa var på kjøpesenteret for å handle inn det siste nødvendige da eg melde meg. Det var framleis tre veker igjen til eg eigentleg skulle kome, men eg var rastlaus.

Vatnet gjekk. Det fossa nedover låra til mamma, midt mellom klesstativa, men ho fortsette å plukke ut babyklede med ein diger vasspytt rundt skorne. Pappa frika ut og forsøkte å få henne til å legge seg på golvet. Ho nekta, og han måtte få hjelp av ein av dei som jobba der.

Først da den framande kom bort til henne, reagerte mamma. Ho forsvarte seg med at det ikkje var mogleg å forstå pappa, så hysterisk som han oppførte deg. Ikkje lenge etter som ambulansen for å hente dei. Men det var for seint. Eg var allereie på veg ut. Under eit stativ med tilbodsvarer såg eg dagens lys.

Langhelgen så lang har vært ganske så perfekt. For det meste sol og pent vær, med masse tid til både tur, lett handing, planting av årets grønnsaker i altanhagen min, og ikke minst lesing. Mange timer med lesing! Jeg håper søndagen byr på mer av det samme. Både for meg selv, og alle dere andre.

God søndag!

Smakebit – Moving Pictures

Smakebit – Moving Pictures

Posted on by Cicilie

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari via bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Etter en uke med finvær ser det ganske grått ut i dag. Noe som egentlig ikke er et problem, siden jeg ikke har fått lest så mye den siste uken, og egentlig hadde ett ønske om å tilbringe dagen med nesen i en bok. Noe som er mye lettere når man ikke får dårlig samvittighet fordi man ikke tar med hunden på fjelltur i solen.

Ukens smakebit kommer fra en annen bok jeg leste i påsken, Moving Pictures av Terry Pratchett. Discworld bøkene er lettleste, spennende, og morsomme. Jeg elsker skrivestilen til Pratchett, og for de som ikke har lest noe av ham, så kan jeg virkelig anbefalle ham som forfatter. Jeg vet noen av Discworld bøkene er oversatt til norsk, litt usikker på svensk, men hvis mulig vil jeg anbefalle å gi engelsk en sjanse. Rett og slett fordi jeg ikke vet om humoren, og det lille ekstra som gjør bøkene hans, fungerer like godt oversatt.

The universe contains any amount of horrible ways to be woken up, such as the noise of the mob breaking down the front door, the scream of fire engines, or the realization that today is the Monday which on Friday night was a comfortably long way off.

A dog’s wet nose is not strictly speaking the worst of the bunch, but it has its own peculiar dreadfulness which connoisseurs of the ghastly and dog owners everywhere have come to know and dread. It’s like having a small piece of defrosting liver pressed lovingly against you.

Det må sies at som hundeeier er jeg ikke helt enig, men nå har min det med å vekke meg med å stå oppå meg og småbrumme fordi det er på tide jeg står opp så jeg kan A, gi henne frokost, og B, stå opp så hun kan få sengen min for seg selv.

Håper alle har en fin søndag!

Smakebit – The Hanging Tree

Smakebit – The Hanging Tree

Posted on by Cicilie

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Astrid Terese fra bloggen Betraktninger.

Første arbeidsuke etter påskeferien er unnagjort, og våren har (kanskje) endelig kommet til Bergen, forhåpentligvis for å bli denne gangen. For jeg begynner å bli litt lei av fine vårdager etterfulgt av snø og drittvær. Men, dette er Vestland(et), så jeg er fullstendig klar over at snø i mai er fullt mulig.

Jeg har ikke fått lest så mye siste uken, da jeg har hatt eksamen i en ny seritifisering jeg må ha på jobben. Det gikk kjempefint, så sertifiseringen er i boks, men jeg ble noe sliten i hodet og trengte ett par dagers lesepause. Så ukens smakebit er hentet fra siste boken jeg leste i Rivers of London serien, The Hanging Tree. Det er sjette bok om Peter Grant, skrevet av Ben Aaranovitch.

The very rich, having fundamentally missed the point of urban living, have long been frustrated by the fact that it’s impossible to squeeze the amenities of a country mansion—car showroom, swimming pool, cinema, servants quarters etc.—into the floor space of your average London terrace. Those without access to trans-dimensional engineering, a key Time Lord discovery, have had to resort to extending their houses into the ground. Thus proving that all that stands between your average rich person and a career in Bond villainy is access to an extinct volcano.

Siden det skal bli kjempeflott vær i dag også, er planen å komme meg på en liten fjelltur sammen med Moya. Etter det blir jeg å holde meg hjemme, men du skal ikke se bort ifra at jeg ender opp på altanen med en god bok og kanskje noe kaldt i glasset.

Ellers har jeg nylig opprettet Facebook side for denne bloggen, den kan du finne her hvis du bruker Facebook og vil følge oss der. Den er hovedsakelig opprettet for å endre Instagrammen til bedriftsprofil, men det er også en grei måte å holde seg oppdatert på nye blogg innlegg og sånt. Ellers tenker jeg å begynne å poste litt videoer på Instagrammen etterhvert, litt boktips og vise litt mer av hverdagen min og sånn. Vi får se hvordan det går.

Håper alle har en fin søndag, og avslutter med enda et lite sitat fra The Hanging Tree, fordi jeg digger nerdereferansen i det også! Begge sitatene hadde det faktisk. Flere som tok den?

Once the telephone had been invented, it was only a matter of time before the police got in on the new technology and, first in Glasgow and then in London, the police box was born. Here a police officer in need of assistance could find a telephone link to Scotland Yard, a dry space to do “paperwork” and, in certain extreme cases, a life of adventure through space and time.

Smakebit – A Conjuring of Light

Smakebit – A Conjuring of Light

Posted on by Cicilie

God påske! Det er tid for smakebit igjen, og denne gangen presenteres de av Mari på Flukten fra Virkeligheten. Siden jeg holder på med O.W.Ls via Magical Readathon, så valgte jeg en smakebit fra en av eksamensbøkene mine der.

Så langt har jeg lest ferdig tre bøker i påsken, og holder på med min fjerde. Ukens smakebit kommer fra A Conjuring of Light av V.E. Schwab, min bok for Defence Against the Dark Arts.

Cover av A Conjuring of Light

Myths do not happen all at once.

They do not spring forth whole into the world. They form slowly, rolled between the hands of time until their edges smooth, until the saying of the story gives enough weight to the words—to the memories—to keep them rolling on their own.

But all stories start somewhere, and that night, as Rhy Maresh walked through the streets of London, a new myth was taking shape.

Jeg hadde egentlig planer om å få skrevet litt i påsken også, men det har ikke blitt så mye av det. Men det går helt fint, jeg har kost meg med tur og lesing jeg, og det har vært nok. Det har ikke blitt tur med vennene mine, men sånn må det være i disse coronatider. Vi får heller ta det igjen nærmere sommeren, når ting har roet seg litt, og livet nærmer seg tilbake til normalen.

Her finner dere flere smakebiter. Håper alle har en fin påske videre!

Smakebit – The Bedlam Stacks

Smakebit – The Bedlam Stacks

Posted on by Cicilie

Det er søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Det er noen uker siden jeg postet smakebit sist, og mye har endret seg i de ukene. Som jeg skrev om i forrige blog post, befinner jeg meg for øyeblikket i karantene. Jeg har rett under en uke igjen, og føler meg fremdeles helt fin, så jeg krysser fingrene for at jeg ikke ble smittet på jobb. Siden sist har jeg fått vite at en kollega på mitt team også testet positivt, så jeg har hatt eksponeringen tettere på kroppen enn jeg først trodde. Men so far so good.

I går skulle jeg og Moya på første skikkelige tur i skogen siden forrige helg. Turene så langt har stort sett vært rett med blokken, hvor jeg har god mulighet til å gå over på andre siden av veien for å holde avstand. Men i går var det helt fantastisk vær, så da måtte vi få oss en skikkelig tur. Dessverre hadde hele bygden samme tanken virker det som, som der jeg normalt kun møter en og annen annen hundeeier på tur, var det nå veldig mange andre ute på tur. Så vi gikk ikke like langt som jeg hadde håpet, med hadde nå en veldig fin tur uansett.

Men det betyr at det ikke ble så mye lesing. Så smakebiten i dag har jeg hentet fra en bok jeg leste for en god stund siden, men som jeg likte veldig godt. The Bedlam Stacks er skrevet av Natasha Pulley, og er på en måte satt i samme verden som The Watchmaker of Filigree Street, en av mine absolutt favorittbøker.

I’d always thought it was gaudy, but standing there watching him beside the gold and glass shrine, I realised that his was a candlelight faith. It didn’t work in the clear unforgiving light in London or Scandinavia, where even the dust in the cathedrals showed. But in the warm dimness and the shadows, what would have been tasteless at home made sense. The shrine looked like an oil painting made into real substance. So did he. England’s was a reading religion, one it was difficult to understand at the bleak unimpressive first glance, one that needed books to explain itself. But his was images and images, the same as the old stages, in a place where not everyone could read and good light was expensive.

Planen for dagen er å komme meg ut på en fin tur med Moya, forhåpentligvis ett sted hvor vi ikke møter folk hvert femte minutt på trange stier. Vi får se hvor vi ender opp. Etter det blir de baking av havreflarn, og så skal jeg kose med med The Lost Future of Pepperharrow, oppfølgeren til The Watchmaker of Filigree Street, som kom ut for bare noen uker siden!

God søndag alle sammen.

Smakebit – Meat Cute

Smakebit – Meat Cute

Posted on by Cicilie

Da er det søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari på bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Kalenderen sier første mars, men utenfor ligger det nå snø. Vinteren kom tilbake for noen dager siden, med et snøfall på 20-30 cm over natten. Påfyll har kommet ett par ganger siden, men heldigvis ikke like mye. Ikke akkurat noe jeg ønsket, selv om det sikkert var noen barn som ble glade siden denne uken har vært vinterferie her på Vestlandet.

I går var det drittvær, med snø og kraftig vind, så vi holdt oss for det meste innendørs. Da fikk jeg lest ferdig Darklight, og postet anmeldelsen med en gang også (du finner den ved å klikke på linken). Greit med dårlig vær, for da skjer ting fort ihvertfall, he he. Neste leseprosjekt er hvor ukens smakebit er hentet fra.

Meat Cute: The Hedgehog Incident er en novelle skrevet av Gail Carriger. Dette er en prequel til The Parasol Protectorate serien, og handler om en hendelse tidligere bare omtalt i den serien. Dette er historien om hvordan Alexia Tarabotti og Lord Conall Maccon møttes for aller første gang.

Alexia Tarabotti would not be moved from the punch bowl. She had selected her station for the evening and would wallflower there with the best of them. She should be good at it by now; it was all she ever did at a party. And in this instance, as it was remarkably tasty punch, any relocation seemed fraught with fruitlessness.

Denne kom ut bare for noen uker siden, og er for øyeblikket kun tilgjengelig som e-bok. Hun har gitt ut flere noveller i dette universet, og det er ett par andre jeg ikke har fått lest enda heller. Så i dag blir jeg nok å kose meg med flere av dem. En søndag i Carrigers verden høres helt perfekt ut for meg.

Flere smakebiter finner dere her. God søndag!

Smakebit – The Dragon Reborn

Smakebit – The Dragon Reborn

Posted on by Cicilie

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebiten igjen av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Været i går var helt forferdelig. Noen perioder med opplett eller lite regn, men for det meste var det mye regn og kraftig vind. Utenfor blokken her får vinden virkelig opp farten når den kommer ned veien, og innimellom var det så vidt jeg klarte å holde meg på beina. Så det ble mest sofakos på Moya og meg. Men i dag er det Fastelaven, så planen er å bake noen boller, og så preppe to forskjellige middager så jeg slipper å tenke på hva jeg vil ha til middag resten av uken.

Det skal i teorien også bli bedre vær i dag, så håpet et at vi kan komme oss på en skikkelig tur en gang mellom bolle-baking og middagslaging. Det regnet litt når vi var ute på morgenturen for en halvtime siden, men det ser ut til å ha stoppet nå. Så jeg satser på vi kan få oss en fin tur i skogen litt senere i dag. Men hvis regnet kommer tilbake så har jeg heldigvis nok av bøker å ta av. Ukens smakebit kommer fra lydboken jeg hører på til og fra jobb for tiden, The Dragon Reborn. I tillegg har jeg ett par andre bøker jeg leser, så jeg skal ikke kjede meg ihvertfall.

The Dragon Reborn er tredje bok i Wheel of Time serien, skrevet av Robert Jordan, og fullført av Brandon Sanderson etter Jordan’s død i 2007. Jeg holder på å høre meg gjennom hele serien nå, på lydbøker jeg har kjøpt via Audible. Dette var den første skikkelige fantasy-serien jeg leste, og den er virkelig en av mine absolutt favoritt serier.

I tillegg kommer den snart som TV serie!! Den lages for Amazon, som har laget flere av mine andre favoritter, og jeg gleder meg til den kommer. Noe som mest sannsynlig blir i løpet av første havdel av 2021 (ifølge ryktene, ingenting er offisielt enda). Inspillingen begynte i fjor høst, og har du lest noen av bøkene tidligere, så er dette the Emond’s Field five:

Møt Egwene, Rand, Perrin, Nynaeve, og Mat

De har i tillegg fått tak i Rosamund Pike til å spille Moiraine!! Så da vet man at dette er noe de kommer til å bruke mye penger på. Men uansett, nok om TV serien, selv om jeg kommer nok garantert til å poste mer om den senere når de første offisielle bildene av skuespillerne i fullt kostyme slippes! For dette er en post om smakebiter. Og min, som jeg nevnte før jeg mistet tråden litt, er fra tredje bok i denne serien.

“I call myself Mandarb.”
He could not stop the guffaw that burst out of him. Those tilted eyes regarded him with heat.
“I will teach you something, farmboy.”
Her voice remained level. Barely.
“In the Old Tongue, Mandarb means ‘blade.’ It is a name worthy of a Hunter of the Horn!”
He managed to get his laughter under control, and hardly wheezed at all as he pointed to the rope pen between the masts.
“You see that black stallion? His name is Mandarb.”
The heat went out of her eyes, and spots of color bloomed on her cheeks.
“Oh.”

Ønsker du å sjekke ut flere smakebiter, så finner du dem her. Nå er det på tide å starte dagen, og håpe at den blir sånn som jeg har planlagt. God søndag alle sammen!!

PS: For de som liker fantasy, og kanskje vil ha noe nytt etter Game of Thrones, noe som ikke er like pessimistisk, så er denne serien 14 bøker lang, ferdig (yay!), og de 11 første er oversatt til norsk (Tidshjulet) og svensk (Sagan om Drakens återkomst). De tre siste er ikke det, men har man først kommet så langt, så er det verdt å forsøke seg på engelsk på de tre siste. Alternativt, hør dem på lydbøker, det er ofte lettere!