Bian Shen

All posts tagged Bian Shen

Her kommer enda et lite oppsamlingsinnlegg med kortere anmeldelser. Jeg holder på med skikkelige anmeldelser av noen av de andre bøkene jeg har lest i det siste, og håper å ha dem postet i løpet av juni.

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

bianshenISBN: 9788205432215
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Forlaget om boken: Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.

Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje…

Det var Astrid Terese som nevnte denne boken for meg, i en kommentar til min smakebit fra en annen god bok, The First Fifteen Lives of Harry August. Etter å ha lest hva forlaget skrev om Bian Shen havnet den rett på leselisten. Det angrer jeg ikke på. Bokens premiss er som så; der finnes Barn der ute, spesielle Barn, som dør før de fyller 14, og gjenfødes så i en ny kropp, med nye foreldre, i ett nytt liv. Men de husker sine tidligere liv. De har fra ung alder alle sine tidligere minner og erfaringer. Ingen Barn lever lenge nok til å fylle 14 år, ingen før Arthur.

Det tok meg litt tid å komme inn i denne boken, og oppbyggingen med små ensides scener, fra noe som kunne vært en helt annen bok, innimellom de vanlige kapitlene, tok litt tid å bli vant til. Men jeg valgte å lese dem underveis, ikke før eller etter, som også ble foreslått av forfatteren. Noe uvanlig var det, men ikke noe som avgjorde utfallet for mine tanker om boken. Den er både bra skrevet, og skikkelig spennende.

Jeg var ikke forberedt på å like boken så godt, spesielt ikke siden dette er første i en triologi, hvor andre boken kommer i september i år ser det ut som. Og siden første kom i 2013, kan det bli lang ventetid til den tredje. Dårlige nyheter for meg som er omtrent like tålmodig som en femåring på julaften.

Bian Shen er spennende, og grenser mellom science fiction og virkeligheten på en god måte. Jeg liker egetlig ikke å nevne sjangeren her, for mange hører science fiction og tenker at «nei dette er ikke noe for meg.» Men da tør jeg påstå du kanskje tar feil. Liker du bøker med spenning og thrillerpreg, så bør du absolutt lese Bian Shen.

stjerner_4


Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved

Du-og-jeg-ved-daggryISBN: 9788205468405
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Forlaget om boken: Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten.

Denne fant jeg gjennom en annen bloggers smakebit for noen måneder siden. Baksideteksten gav løfter om et uvanlig og interessant plot. Dessverre ble jeg ganske så skuffet. Dette er en brukbar bok, og kan du se bort ifra den voksende haugen med klisjeer og stereotyper så er den sikkert både fengende og tankevekkende.

Det klarte ikke jeg. Begynnelse lovet så veldig godt, jeg likte både måten plottet ble presentert på, og fortellerstemmen. Men så begynte de, stereotypene tatt rett ut ifra en Hollywood film laget ene og alene for å vinne en Oscar. Den irske immigranten, som er alenefar, og selvfølgelig en alkoholiker som ikke skjønner seg på sine egne barn. Eller narkolangerne som oppfyller de fleste stereotypiske kravene (lettere ustabile, har eksotiske og/eller ulovlige dyr, bruker voldtekt for å nedverdige, banker deg opp om du sier noe feil og så videre). For å ikke snakke om jenta som var snill og god, om enn litt anderledes, som mistet totalt fotfeste i virkeligheten det øyeblikket hun møter ham.

Denne boken kunne vært en fantastisk historie om sorgen, og hvordan det å miste et barn til selvmord føles for de etterlatte. Hvor vanskelig det kan være å holde familien samlet, når hele verden har falt i grus. Det kunne vært en bok om hvordan man kan miste seg selv, og komme til det punktet hvor det å ta sitt eget liv er eneste utveien.

Denne boken kunne vært så veldig mye mer enn hva den faktisk er. Tre hundre sider med klisjeer og stereotyper, pakket inn i en god tittel med brukbart cover og fengende baksidetekst. Skuffende, dessverre.

stjerner_2

Ukens smakebit kommer fra boken jeg leser akkurat nå, Bian Shen, skrevet av Torbjørn Øverland Amundsen. Det ble nevnt av Astrid Terese i en kommentar til en tidligere smakebit tråd (The First Fifteen Lives of Harry August), så når jeg først skulle låne bøker fra biblioteket her for noen uker siden ble denne ett av valgene.

bianshenForlaget skriver dette om boken: Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.

Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje …

Smakebiten kommer fra begynnelsen av boken. Jeg er selv omtrent halvveis, men tar nok ikke mange dagene før denne er ferdiglest.

Drømmen forsvant på et øyeblikk. Arthur var lys våken, og han visste at noe var galt. Han trengte ikke åpne øynene for å vite at han var i det samme huset, i den samme sengen, i den samme kroppen som da han sovnet. Han satte seg opp i sengen med et gisp. Tungen smakte av jern og gummi. Lyset fra alarmklokken skinte i neonblått mot ham og ga huden en sykelig farge. 06.42. Enda 48 minutter igjen til den ringte. Han gikk bort til vinduet og løftet opp rullegardinen. Lyset sved i øynene. Nabolaget var fremdeles stille. Han la hånden på hjertet og pustet dypt ut. Det fantes alltid en forklaring.

Vil du lese flere smakebiter, så er Astrid Terese vikar for Mari denne uken. God søndag.