Ett par kjappe anmeldelser

Det har blitt lite tid til å skrive anmeldelser i det siste, da jeg har hatt max fokus på egen skriving. Men her er noen korte tanker om to av bøkene jeg har lest i det siste.

Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283300970
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Denne her trodde jeg faktisk at jeg hadde skrevet full anmeldelse av, men av en eller annen grunn ble den aldri ferdigskrevet i slutten av april, når jeg faktisk leste boken. Jeg var ikke i form etter påske, så det er nok derfor denne gikk i glemmeboken. Så her blir litt mer tanker enn for de andre bøkene.

Dette er en relativt lettlest ungdomsbok, men som alikevel krever en del av leseren. Forfatter og forlag kaller det øko-fantasy, jeg kaller det urban fantasy med øko-fokus. Jeg må innrømme at jeg ikke helt viste hva jeg ville synes om boken. Coveret er drit-kult, og var det som opprinnelig fikk meg til å legge merke til boken. Men når bøker settes inn i båser før jeg har lest dem, da merker jeg at jeg ikke liker meg. Ja, det er øko-begrepet jeg hadde problemer med. Jeg skjønner godt at det er brukt, hvorfor, og ikke minst hvor viktig problemstillingen er i dagens samfunn. Men det er bare det at jeg ikke liker når fantasyen min blir politisk. Så jeg må innrømme at jeg begynte på denne med en god dose reservasjoner.

De kan jeg med glede si var fort glemt. Det tok ikke mannge kapitlene før jeg var dradd inn i handlingen, og kun hadde lyst til å lese videre på boken. Tematikken er viktig, men måten det hele er flettet inn på i boken gjør at man ikke føler at man får det inn med teskje. For boken i seg selv er en skikkelig god ungdomsbok, som passer for leseglade gutter og jenter.

Firefight av Brandon Sanderson

ISBN: 9780575104495
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2015
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min (kjøpt)

Babylon Restored, formerly Manhattan, may give David answers. Ruled by the mysterious High Epic, Regalia, David is sure Babylon Restored will lead him to what he needs to find. And while entering another city oppressed by a High Epic despot is a gamble, David’s willing to risk it. Because killing Steelheart left a hole in David’s heart. A hole where his thirst for vengeance once lived. Somehow, he filled that hole with another Epic—Firefight. And he’s willing to go on a quest darker, and more dangerous even, than the fight against Steelheart to find her, and to get his answers.

Firefight er andre bok i Sanderson’s The Reckoners serie. Dette er en oppfølger til Steelheart, som jeg leste for noen år siden. Hovedkarakter David lever i en verden hvor alle som får superkrefter blir onde, og de styrer over de uten krefter med jernhånd. Men en liten gruppe mennesker kjemper tilbake, the Reckoners. Basert på et supert konsept, og skrevet av Brandon Sanderson, som jeg enda har tilgode å lese en dårlig bok av.

Jeg vil ikke si for mye om handlingen, bare det å lese baksideteksten er en spoiler til første bok i serien. Men la meg si det sånn, dette er en bok man glatt leser ferdig på noen timer en ettermiddag, og når man først kommer skikkelig inn i handlingen er den vanvittig vanskelig å legge fra seg. Så det er greit å ha den ettermiddagen tilgjengelig. Pluss, den er ikke forutsigbar, noe som er et skikkelig pluss for sjangeren (ungdomsbøker). Anbefalles, men les Steelheart først.

Verdens bokdag 2017

I dag er det verdens bokdag, og det må selvfølgelig feires. Med lesing såklart! Det har blitt lite lesing siste uken pga sykdom, men nå føler jeg med bedre, og da skal det jammen leses. Jeg har en liten bunke av bøker jeg holder på med for øyeblikket. Av en eller annen grunn klarer jeg rett og slett ikke å holde meg til bare en bok om gangen. Noen dager vil jeg lese fantasy, andre dager urban fantasy, eller kanskje litt krim. Da må man ha valgmulighetene klare. Noe som er grunnen til at leselisten min er på femti bøker pluss mesteparten av tiden.

Jeg har allerede bestemt meg for boken jeg skal lese videre på i dag. Det må jo bli Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen. Jeg er i humør for ungdomsbøker, og det jeg har lest av boken så langt har virkelig vekket interessen. Etter denne tror jeg nok det blir over til noe helt annet, nemlig Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli. Den har ligget klar hele påsken, men siden jeg ikke har vært i toppform har jeg ikke fått startet på den enda.

Ellers ligger det to engelske bøker klare på bordet. Jeg har holdt på med begge en stund nå da. Fool’s Errand – skrevet av Robin Hobb – er det ikke krise om jeg bruker litt tid med. Har lest den før, elsker boken, og leser kun på den når jeg vet jeg har timer eller dager klare til å lese. For når jeg først kommer igang med denne, er den nesten umulig å legge fra seg. Så da må den vente på det perfekte tidspunkt.

Firefight er skrevet av en av mine favorittforfattere, Brandon Sanderson. Jeg han vel kun lest første kapittel av denne så langt. Dette er nok enda en bok jeg tror jeg vil ha problemer med å legge fra meg, så avventer å begynne skikkelig til jeg ser jeg har ett par ledige ettermiddager. Av erfaring skal det mye til for meg å legge ned Sandersons bøker når jeg først kommer igang, så da må jeg tenkte taktisk når jeg skal lese dem.

En smakebit på søndag

Det er ganske perfekt når bokdagen faller på en søndag. Perfekt unskyldning til å både lese bøker og dele smakebit fra boken sånn at andre vil lese den også! Så når jeg skal lese videre på Isilds Vrede selv, så må jo nesten smakebiten komme fra den boken også.

Så hva handler boken om? Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Jeg er femti sider inn i boken, og gleder meg til å lese videre. Det snør forresten også (Bergen, what can you do), og hunden har ikke tenkt seg en plass som ikke er sofaen (pysen min). Så jeg får absolutt lest videre. Smakebiten jeg har valgt er fra første kapittel i boken. Det er ikke lett når man skal flytte fra bestekompisen.

Han og Herman hadde prøvd å forberede seg på det som skulle skje, men de endte alltid opp med å prøve å late som de hadde glemt det, at det aldri skulle skje, at det var langt inne i fremtiden. Men nå var fremtiden her. Det var ingen ting de kunne gjøre for å endre på det.
Trym kremtet og svelget en stor, tørr klumå i halsen. – Skal vi ta en tur til slottet, eller?
Hermans hake skalv. Det var ikke lett å se, en nesten umerkelig bevring, men den skalv. Han så bort. – Ja, klart det. Vi drar!
(s. 11)

 

Nye smakebiter vil etterhvert bli linket til fra Maris blogg, akkurat slik det er hver søndag. Frem til det blir klart, finn en bok, kanskje litt godis igjen fra i går, og kos deg. God bokdag!

Mistborn: The Well of Ascension av Brandon Sanderson

Andre bok i Mistborn-serien, som det av en eller annen grunn tok meg evigheter å lese. Eller, jeg vet jo grunnen: ny jobb, mye reising, eksamen, og Nano. Ettersom dette er andre bok i en serie, så forekommer det noen små spoilere for den første boken i serien, men det er vanskelig å unngå.

Forlaget om boken
wellofascensionEvil has been defeated. The war has just begun.

They did the impossible, deposing the godlike being whose brutal rule had lasted a thousand years. Now Vin, the street urchin who has grown into the most powerful Mistborn in the land, and Elend Venture, the idealistic young nobleman who loves her, must build a healthy new society in the ashes of an empire.

They have barely begun when three separate armies attack. As the seige tightens, an ancient legend seems to offer a glimmer of hope. But even if it really exists, no one knows where to find the Well of Ascension or what manner of power it bestows.

It may just be that killing the Lord Ruler was the easy part. Surviving the aftermath of his fall is going to be the real challenge.

Andre bok i Mistborn-serien starter ett år etter første boken slutter. Elend Venture er valgt til konge, og prøver å skape ett nytt samfunn hvor mennesker og skaa kan leve sammen som likeverdige. Men det er ikke lett å slette tusen år med fordommer og erfaringer. Det at to massive hærer legger seg til utenfor bymurene gjør ikke ting lettere. Han er hjulpet av gruppen som ledet an i frigjørelsen av byen, men det er heller ikke så lett for tidligere tyver og smuglere å plutselig skulle lede både en by, og en hær.

«A man can only lead when others accept him as their leader, and he has only as much authority as his subjects give to him. All of the brilliant ideas in the world cannot save your kingdom if no one will listen to them.»

Vin, gatejenten som ble byens frigjører, gjør alt hun kan for å stoppe attentat på både henne selv, og hennes kjære kong Elend Venture. Hun lærer samtidig mer og mer om sine egne krefter som Mistborn. Men det er ikke lett for en som er vant til å leve i skyggene å plutselig være messiah for en hel by, og en ny religion.

Boken byr på et dypere innblikk i hva som driver de forskjellige karakterene, da hovedsakelig Vin og Elend, men vi følger også Terrismannen Sazed i denne boken. Det er fremdeles nok av action, spesielt med Vin som slåss mot et annen Mistborn, og etterhvert lærer hvor farlig et våpen en trent Mistborn faktisk er mot vanlige mennesker. Det hele driver fremover av mytene og legendene om the Deepness, og the Well of Ascension. For noe kommer med tåken, noe er i tåken, og noen steder virker det som tåken selv har begynt å drepe. Tiden renner ut for helten selv, the Hero of Ages, som må finne the Well of Ascension for å redde dem alle.

Realismen du finner i denne boken er en av tingene jeg liker best. Det er ikke lett å drive en by med flere hundre tusen innbyggere. Ihvertfall ikke når man er beleiret, og regjeringen man satte sammen vil kapitulere ved første tegn til trøbbel. Sanderson tar oss med inn i alle de små problemene som oppstår når man tar livet av et lands høyeste leder, en mann alle trodde var udødelig. Det er ikke bare en dans på roser, og det får han frem på en måte som både er spennende og interessant. Det at man fint kan trekke tråder til moderne tid her på jorden gjør problemstillinge han tar for seg relevante, uten at jeg synes det er noe åpenbart politisk med boken.

Ham turned back, still smiling. «You make it sound so desperate, El.»
Elend looked over at him. «The Assembly is a mess, a half-dozen warlords with superior armies are breathing down my neck, barely a month passes without someone sending assassins to kill me, and the woman I love is slowly driving me insane.»
Vin snorted at this last part.
«Oh is that all?» Ham said. «See? It’s not so bad after all. I mean, we could be facing an immortal god and his all-powerful priests instead.”

For dette er episk fantasy på sitt beste. Den byr på spenning, intriger, action, og litt romanse. Sistnevnte som en naturlig del av boken, og karakterenes utvikling. Jeg er stor fan av hvordan vi får vite litt og litt om legendene og mytene før hvert kapittel, så man kan prøve å tolke dem underveis, for å se om man finner ut av det. Det tok med ganske mange måneder å lese denne boken, men det har absolutt ikke noe å si på bokens innhold. Når jeg endelig fikk tid til å sitte i tivesvis hver dag var denne lest ferdig på noen dager.

For det er med denne som alle gode bøker, når du først har begynt å lese, så holder det ikke med et kapittel eller to. Du må lese fem, eller ti, eller hva med alle, for man må jo vite hva som skjer! Men har du ikke tid til å lese så mye hver dag, så går det faktisk an å lese den over lengre tid. Personlig tar bøker ofte overhånd, men dette er ikke en bok som taper seg når du lar ting synke inn litt før du fortsetter. Den blir heller bare bedre.

Det er ikke ofte jeg vil si at andre boken i en serie er bedre enn den første, men for Mistborn, så må jeg innrømme at The Well of Ascension er hakket bedre. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan begynne på tredje bok i serien. For med tanke på de to første, så må jo dette bli bra!

stjerner_5


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN:  9780575089938
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2007
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

 

En Smakebit på Søndag – The Final Empire

finalempireI sommer leste jeg endelig den første boken i Mistborn-serien, som har ligget i hyllen og ventet på med så altfor altfor lenge. The Final Empire er skrevet av Brandon Sanderson, og Goodreads har følgende å si om boken:

In a world where ash falls from the sky, and mist dominates the night, an evil cloaks the land and stifles all life. The future of the empire rests on the shoulders of a troublemaker and his young apprentice. Together, can they fill the world with colour once more?

Jeg har allerede postet anmeldelse av denne boken i dag, som du kan lese her, og der finner du også noen ekstra smakebiter jeg ikke har med her. Den skal ikke inneholde for mange spoilere, så er relativt trygg også for dere som ikke har lest boken enda. Kort oppsummert; jeg likte denne boken veldig godt!

«Ah, but being an annoyance is something that I am very good at. In fact, I’m far more than just a ‘mild’ annoyance–people tell me I can be downright frustrating. Might as well use this talent for the cause of good, eh?”

Jeg må innrømme at jeg har lyst til å dele halve boken med dere, for det er så mange godbiter som kan deles uten at de sier for mye om handlingen i boken.

What? Is that boy crazy?»
«Most young men his age are somewhat crazy, I think,» Sazed said with a smile. «However, this is hardly unexpected. Haven’t you noticed how he stares at you when you enter a room?»
«I thought he was just creepy.”

Men, det får bli med en siste smakebit. Og er du fremdeles ikke overbevist om å lese denne boken, så vet jeg ikke helt hva som må til.

“How do you ‘accidentally’ kill a noble man in his own mansion?»
«With a knife in the chest. Or, rather, a pair of knives in the chest…”

Håper du har hatt en fortreffelig søndag, og vil du lese flere smakebiter så finner du dem linket på Mari sin blogg som vanlig!

Mistborn: The Final Empire av Brandon Sanderson

Mistborn-serien var de første bøkene skrevet av Brandon Sanderson som jeg kjøpte, etter at jeg hadde lest hans første Wheel of Time roman. Det er nesten en skam at det tok meg flere år før jeg endelig leste den. Det jeg derimot gjorde var å kjøpe serien på nytt i ny cover-serie, så den matchet alle mine andre Sanderson bøker.

finalempireForlaget om boken
In a world where ash falls from the sky, and mist dominates the night, an evil cloaks the land and stifles all life. The future of the empire rests on the shoulders of a troublemaker and his young apprentice. Together, can they fill the world with color once more?

Mistborn er satt i en rike som bare kalles the Final Empire. Det styres av The Lord Ruler, en udødelig hersker som reddet verden for tusen år siden, og har regjert siden. De som gjøre mesteparten av arbeiset er slaverasen skaa. De ser menneskelig ut, men de ansees som både mindre smart, og mindre verdt. Midt i det hele møter vi Kelsier, en skaa som har fått kraftene til en mistborn etter å ha jobbet i atium-minene til herskeren.

I Sandersons verden finnes det mennesker som kan ‘brenne’ metaller de inntar, og på den måten få nesten magiske krefter.Denne magien kalles allomancy. Man har mistings, de som kan brenne ett bestemt metall, som kan gi dem en bestemt evne. Som det å kunne påvirke andre personers sinnstemning, eller gjøre seg selv sterkere. Så har man de sjeldne mistborn, de som kan brenne alle metallene. Det mest verdifulle av metallene er atium, som gjør at man kan forutsi hva andre kommer til å gjøre. Man kan kun se noen sekunder inn i fremtiden, men de sekundene er gull verdt i en kamp. Atium-minen styres av herskeren, og han deler ut metallet til adelen som en måte å belønne de lojale, og slik holde dem enda tettere under sin kontroll.

The Final Empire har vært styrt på samme måte i tusen år, men når Kelsier, en skaa, mister alt han holder kjær i atium-minen, og samtidig får kreftene til en mistborn, bestemmer han seg for at noe å gjøres. Den tidligere tyven samler crewet sitt, og foteller dem om sin plan til å styrte herskeren, og befri de undertrykte skaa i hele det siste riket. Han er en drevet mann, som underveis skjønner hva som må til for å overtale ett folkeslag som har vært undertrykt i tusen år at de kan slå tilbake mot adelen.

‘Attacking a provincial lord in his manor house, surrounded by guards…Honestly, Kell, I’d nearly forgotten how foolhardy you can be’.
‘Foolhardy?’ Kelsier asked with a laugh. ‘that wasn’t foolhardy – that was just a small diversion. You should see some of the things I’m planning to do!’
Dockson stood for a moment then he laughed too. ‘By the Lord Ruler, it’s good to have you back, kell! I’m afraid I’ve grown rather boring during the last few years’
‘We’ll fix that’ Kelsier promised.

Så har vi Vin, bokens kvinnelige hovedperson. Hun er gatejenten som er mistborn uten å vite det. Kelsier oppsøker henne og inviterer henne med på kuppet de planlegger. Han tilbyr seg å trene henne, men er også åpen om at han også vil bruke henne. Ikke bare lærer hun allomancy, hun sendes også inn i løvens hule, som spion på adelens mange ball.

Kelsier smiled. ‘It means that you, Vin, are a very special person. You have a power that most high noblemen envy. It is a power that, had you been born an aristocrat, would have made you one of the most deadly and influential people in all of the final empire.’
Kelsier leaned forward again. ‘But, you weren’t born an aristocrat. You’re not noble, Vin. You don’t have to play by their rules–and that makes you even more powerful.

Det som er så fantastisk med Vin, bortsett fra at hun er en kvinnelig hovedperson i en fantasy serie, er at hun er skrevet så fantastisk godt. Vin er ikke perfekt, langt ifra. Hun er en produkt av sin fortid, og etter å ha levt sitt liv på gaten har hun vanskelig for å stole på sine nye venner fult og helt. Hun vet de vil bruke henne, og etter årene på gaten venter hun alltid på at folk skal vise sine sanne ansikt.

Ofte tar det bare ett kapittel, kanskje to, før den skeptiske hovedpersonen stoler fult og helt på fremmede de nettopp har møtt. Men Vin er ikke sånn, og det er så forfriskende. Også Sandersons andre karakterer klarer å falle bort fra de værste stereotypene. Jeg får også følelsen at alt han skriver er nøye gjennomtenkt, og det er svært lite som er overlatt til tilfeldighetene.

But you can’t kill me, Lord Tyrant. I represent that one thing you’ve never been able to kill, no matter how hard you try. I am hope.

Sanderson skriver på en moderne måte, som han klarer å tilpasse den episke fantasy-sjangeren sømløst. Han har vokst frem som en av mine favorittforattere det siste året, og jeg har enda til gode å lese en bok han har skrevet som jeg ikke faller for. Mistborn-serien er lengre fantasy bøker, på 600-pluss sider hver, men liker du sjangeren, så bør du absolutt legge dem til på leselisten. Det gjelder for alle dere andre også. Les denne!

stjerner_5

Andre bokbloggere som har omtalt boken: Catrine.


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN: 9780575089914
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2006
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Samlesing av Brandon Sanderson

I juli tenkte jeg å Catrine å lese Mistborn trilogien av Brandon Sanderson. Hun har laget en flott og informativ post om samlesingen, så er du interessert i å bli med oss kan du finne ut mer her.

Vi tenkte å prøve å lese alle tre bøkene, men det er helt ok å bare lese en av dem altså. Jeg reiser på en ukens ferie til Wales i morgen tidlig, og tar dem ikke med meg, så da blir det ikke mye tyvlesing på meg.

Tenkte å prøve å få skrevet noen anmeldelser på ferie, hvis det blir noe dødtid, men ellers vil de bli postet når jeg kommer hjem igjen.

En smakebit på søndag – Elantris

Jeg så Jurassic World på kino på fredag, og sitter nå og vurdere om kanskje det er på tide at jeg leser bøkene filmene er basert på. Filmen var skikkelig underholdene, akkurat som de andre. Mesterverk er de ikke, men det er da heller ikke poenget med denne type filmer. Så mens Jurassic Park III går på TV (igjen), fant jeg ut jeg kunne poste ukens smakebit.

Denne uken er den hentet fra Elantris, skrevet av Brandon Sanderson. Etter å ha lest hans Wheel of Time bøker var jeg nysgjerrig på hans egne bøker. Selv om jeg allerede hadde kjøpt Mistborn serien, så var det Elantris jeg leste først. Mistborn skal jeg forøvrig kose meg med nå i sommer, da jeg enda ikke har fått lest dem. Så gleder meg til det.

elantrisOm boken, fra Goodreads: The capital of Arelon, the home to people transformed into magic-using demigods by the Shaod. But then the magic failed, Elantris started to rot, and its inhabitants turned into powerless wrecks.

And in the new capital, Kae, close enough to Elantris for everyone to be reminded of what they have lost, a princess arrives. Sarene is to be married to unite Teod and Arelon against the religious imperialists of Fjordell. But she is told that Raoden, her husband to be, is dead.

Determined to carry on the fight for Teod and Arelon’s freedom, Sarene clashes with the high priest Hrathen. If Hrathen can persuade the populace to convert, Fjordell will reign supreme. But there are secrets in Elantris, the dead and the ruined may yet have a role to play in this new world. Magic lives.

“You’re getting better, my lady.»
«Don’t patronize me.»
«No, really, Your Highness. When you started painting five years ago, I could never tell what it was you were trying to depict.»
«And this is a painting of . .»
Ashe paused. «A bowl of fruit?» he asked hopefully.
Sarene sighed in frustration.

Boken er en frittstående episk fantasy, og den er en av favorittene mine fra fjoråret. Den er en av grunnene til at Sanderson er en av mine favorittforfattere. Har enda til gode å lese en bok han har skrevet som jeg ikke likte.

“I’m Galladon, from the sovereign realm of Duladel.
I’m most recently from Elantris, land of sludge, insanity, and eternal perdition. Nice to meet you.”

Vil du lese flere smakebiter, ta turen til Maris blogg. God søndag.

I did a thing

Var en kjapp tur innom sentrum i dag. leverte tilbake en bok jeg hadde lånt fra jobb, og hadde så time hos optikeren. Hadde tyve minutter å vente, så tenkte en kjapp tur innom bokbutikken ikke kunne skade. Jeg tok feil.

2015-05-07 11.50.07

Jeg kom ut igjen med tre nye bøker. Tre bøker jeg allerede eier, men da i mindre format og med annet cover. De var på salg da, tre for to, men jeg burde ikke ha kjøpt dem. Jeg har jo ikke lov!

Alle de andre Brandon Sanderson bøkene jeg har (med unntak av Wheel of Time) er i denne størrelsen med denne typen cover. Så da måtte jeg ha denne serien i samme cover. Det var ingen annen mulighet. Og når jeg fikk alle tre for rett under 300, da måtte jeg slå til!

Ellers har jeg begynt på Guards! Guards! av Terry Pratchett, og etter å ha lest bare 4% på Kindle, så elsker jeg denne boken allerede. Det er noe helt spesielt med skrivestilen hans. Jeg viste han skulle skrive med god humor, med det er mye bedre enn forventet Hvorfor har det tatt så lang tid før jeg leste disse bøkene?! Gleder meg til å lese mer senere!

Steelheart av Brandon Sanderson

steelheartSteelheart er første bok i en ny serie signert Brandon Sanderson, The Reckoners. Vi befinner oss i en post-apokalyptisk fremtid, ti år etter the Calamity dukket opp på himmelen. Da det skjedde begynte vanlige mennesker plutselig å utvikle superkrefter. Vi kaller dem Episke. Men livet er ikke en tegneserie, hvor superheltene bruker kreftene sine for å hjelpe menneskeheten. Dette er virkeligheten. Alle Episke, uten unntak, blir onde.

Forlaget om boken
Ten years ago, Calamity came. It was a burst in the sky that gave ordinary men and women extraordinary powers. The awed public started calling them Epics. But Epics are no friend of man. With incredible gifts came the desire to rule. And to rule man you must crush his wills.
Nobody fights the Epics…nobody but the Reckoners. A shadowy group of ordinary humans, they spend their lives studying Epics, finding their weaknesses, and then assassinating them.
And David wants in. He wants Steelheart – the Epic who is said to be invincible. The Epic who killed David’s father. For years, like the Reckoners, David’s been studying, and planning – and he has something they need. Not an object, but an experience.
He’s seen Steelheart bleed. And he wants revenge.

Jeg kjenner Sanderson best som en glitrende fantasy-forfatter,så da måtte jeg selvfølgelig også lese denne boken. Jeg ble også veldig tiltrukket av omslaget, som er i en av mine favoritt-stiler. Det var også noe med baksideteksten som tiltrakk meg. Tanken at ikke alle med superkrefter er gode, det at det å ha superkrefter kan gjøre deg ond? Eller er det bare onde som kan få superkrefter til å begynne med?

Disse spørsmålene stiller også protagonisten David seg. De siste ti årene har denne attenåringen planlagt sin hevn. Han har overlvd alene i en by som er avstengt fra resten av verden, og drives av Steelheart, en Episk som er usårbar. Så langt har ingen kunne skade eller drepe ham. Men David har en hemmelighet. Han har sett Steelheart bli skadet, han har sett ham blø. I en bank for ti år siden, samme dag som Steelheart kom til Chicago, nå Newcago, og tok over makten. Samme dag Steelheart drepte faren hans.

Når vi møter David er han atten år, og på jakt etter The Reckoners. En motstandsgruppe som sloss mot Episke, guerilla-stil. Han har studert dem, og vet hvordan de opererer, og han har funnet ut hvilke Episke som er deres neste mål. For Steelheart driver ikke byen alene, han får hjelp av andre Episke, som Firefight, Nightwielder og Conflux.

Steelheart er en bok full av action, men som også får en til å tenke. For la oss se litt nærmere på the Reckoners. De arbeider som en motstandsgruppe, mennesker som sloss mot Episke i skyggene. De er værken store eller sterke nok til å ta dem i åpen kamp, så de reiser fra by til by, dreper svakere Episke og drar videre. De blir ikke lenge, de driver ikke med propaganda eller åpne trusler. De kommer, dreper og er vekk før man i det hele tatt registrerte dem.

Men så møter de David, som han en plan for å drepe Steelhert. Han vet ikke hvordan, men han vet at det går an. For alle Episke har en svakhet, noe som gjør at en kan drepe dem. Som Nightwielder, som normalt er en formløs skygge som holder Newcago i evig natt, Nightwielder får fast skikkelse, blir corporeal, i sollys. David har sett Steelheart blø, han vet at av en eller annen grunn er Steelhearts svakhet knyttet opp mot hendelsene i banken den dagen faren hans ble drept av Steelheart. Og David har brukt ti år på å identifisere svakhetene til så mange av Steelhearts undersotter som mulig. Han har all den informasjonen de trenger til å virkelig gjøre noe som folk legger merke til. De kan bevise at Episke kan drepes, selv de med mest makt og styrke, de som virker udødelige. Også de kan dø!

Men hva må til for å klare det? Hvor mange liv må ofres? Hvor mange usykdige liv kan man godta går tapt? Og er det vært å risikere sine egne liv, på å drepe en Episk de ikke vet om de vil finne svakheten til?

Noe av det jeg likte best i boken er at man stiller spørsmål om man egentlig bør gjøre det man skal til å gjøre. Bør man egentlig drepe Steelheart? Er det virkelig verdt alle deres liv? Liv som kan brukes til å bekjempe andre, mindre viktige Episke. Er hva som kan skje hvis de lyttes verdt alt de må gjøre for å komme så langt?

Men selv om man stiller disse spørsmålene, så er boken på ingen måte filosofisk. Det er en godt skrevet science fiction bok uten romskip og skinnende helter, med beina godt planetet i virkeligheten. Karakterene er godt utarbeidet, og selv om man gjerne skulle likt å vite mer fortelles det hele realistisk nok fra synspunktet til en atteåring uten verdenserfaring.

“I have a smoke grenade in my room,» I said.
«What?» Megan asked. «How?»
«I grew up working at a munitions plant,» I said. «We mostly made rifles and handguns, but we worked with other factories. I got to pick up the occasional goody from the QC reject pile.»
«A smoke grenade is a goody?» Cody asked.
I frowned. What did he mean? Of course it was. Who wouldn’t want a smoke grenade when offered one?

Sanderson skriver også med humor, uten at boken er ment som kommedie. Det er mer hvordan han forklarer karakterenes syn på verden, en veren som er så veldig forskjellig fra vår egen.

Jeg er en stor fan av Brandon Sanderson, og har likt alt jeg har lest av ham så langt, så da hadde jeg litt ekstra høye forventninger til denne boken. Jeg kan med hånden på hjertet si at den leverte! Boken er første i en serie, og jeg gleder meg allerede til jeg kan få lest oppfølgeren, Firefight, som kom ut i begynnelsen av året.

stjerner_4


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

 

ISBN: 9780575103993
Forlag: Orion Books
Utgitt: 2014
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

En Smakebit på Søndag – Steelheart

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

Jeg har nettopp lest ferdig denne boken, så da tenkte jeg at den ville være perfekt som en smakebit nå i dag. Steelheart er skrevet av Brandon Sanderson, og er første bok i en ny serie, The Reckoners.

Steelheart kom ut i 2013, og andre bok i serien, Firefight, kom ut nå i januar i år. Dette er science fiction og superpowers, en liten fornadring fra fantasy sjangeren jeg ellers forbinder ham fra.

Kort om boken:
Ten years ago, Calamity came. It was a burst in the sky that gave ordinary men and women extraordinary powers. The awed public started calling them Epics. But Epics are no friend of man. With incredible gifts came the desire to rule. And to rule man you must crush his wills. Nobody fights the Epics…nobody but the Reckoners. A shadowy group of ordinary humans, they spend their lives studying Epics, finding their weaknesses, and then assassinating them. And David wants in. He wants Steelheart – the Epic who is said to be invincible. The Epic who killed David’s father. For years, like the Reckoners, David’s been studying, and planning – and he has something they need. Not an object, but an experience. He’s seen Steelheart bleed. And he wants revenge.

Anmeldelse kommer til uken, men først ville jeg dele en liten smakebit fra boken.

“I have a smoke grenade in my room,» I said.
«What?» Megan asked. «How?»
«I grew up working at a munitions plant,» I said. «We mostly made rifles and handguns, but we worked with other factories. I got to pick up the occasional goody from the QC reject pile.»
«A smoke grenade is a goody?» Cody asked.
I frowned. What did he mean? Of course it was. Who wouldn’t want a smoke grenade when offered one?

Ellers regner det her i Bergen, og jeg er på vei i stallen for min ukentlige ridetime. Den ble utsatt på torsdag grunnet sykdom. Kjekt at vi rir inne i ridehallen, for ellers hadde jeg blitt søkkvåt i dag.

God søndag!