John Olav Oldertrøen

All posts tagged John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283301656
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Trym og Frida er kjærester, men en kveld forsvinner Frida sporløst, og Trym skjønner etter hvert at det ikke er noen tilfeldighet: Det henger sammen med hennes egenskaper som “halving” – og han er den eneste som kan redde henne. Frida har i mellomtiden havnet i året 1666, da den onde Belial er lensmann i bygda. Hans djevelske prosjekt er å samle alle halvinger fra alle steder og tider hos seg og utrydde dem, for slik å få mer makt — og nå mangler han bare Trym.

Jeg mottok denne boken tidligere i høst, og begynte på den i slutten av oktober. Så kom november, og da leser jeg sjeldent pga. Nanowrimo. Men i romjulen var det endelig tid til å lese igjen, og da ble resten av denne slukt på noen timer. For dette er en drivende bok, som passer perfekt til målgruppen, og de av oss som er noen år eldre enn dette. Dette er oppfølgeren til Isilds Vrede, som jeg skrev om tidligere i år.

Jeg vil ikke gå særlig inn på handlingen, jeg gjør sjeldent det når det kommer til oppfølgere. Spoilere for tidligere bøker i serien vettu. Men la meg si noe om hvordan det var å lese boken. Jeg trenger ikke mange ordene; Det var skikkelig spennende. Boken hiver deg inn i handlingen ganskje kjapt, og det er få steder hvor spenningen dropper. Innimellom var det litt vanskelig å huske helt nøyaktig hva som skjedde i første boken, men det kom fort tilbake etterhvert, og handlingen i denne boken var heller ikke avhengig av at man husker hver minste detalj fra første boken.

Forfatteren har valgt å gjøre dialogen fra 1666 så realistisk som mulig, noe jeg fant oppfriskende. Det er fremdeles enkelt for ungdommen å skjønne hva som blir sagt, og der det kanskje blir vanskelig, har de Frida å støtte seg på, for hun sliter jo med det samme selv. I vår tid går Trym gjennom helvete av å ha mistet kjæresten sin, og samtidig vite mer om hva som kan ha skjedd enn noen andre, uten å faktisk kunne fortelle dette til noen. Samtidig er det vanskelig, når støttespillere han hadde i første boken, plutselig er som sunket i jorden, akkurat som Frida selv.

Oldertrøen har skrevet en skikkelig god oppfølger, som på noen måter kanskje er bedre enn første bok i serien. Vet ikke om det er spenningen, eller handlingen, men noe treffer meg litt bedre enn forrige gang. Så hadde jeg hatt halve stjerner, ja da hadde denne stått med 4,5.

Det eneste jeg har å utsette på denne boken, har ikke noe med boken å gjøre i det hele tatt. Det er noe jeg først oppdaget når jeg skulle skrive denne anmeldelsen. Både på Goodreads, og på forlagets egen side, så spoiler de jo en av tvistene i boken. En av de store tingene, kanskje den store tingen, og det er absolutt ikke greit. Hadde jeg sett det før jeg leste, så tipper jeg at jeg ville hatt en annen følelse når jeg leste boken. Og for noen ungdommer, så kan slike ting kanskje gjøre at de ikke gidd lese boken i det hele tatt. Det er litt sånn som når film trailere spoiler twisten på slutten. The Sixth Sense hadde nok ikke blitt en like stor sukksess om traileren viste at Bruce Willis var død hele tiden. Eller hva om baksideteksten på The Half-Blood Prince fortalte at Dumbledore døde? Det hadde ikke vært greit!

Så om du bryr deg om spoilere, vært obs på dette. For boken, den anbefaller jeg på det sterkeste. Både for barn og ungdom i målgruppen, og alle oss andre som liker gode ungdomsbøker!

Det har blitt lite tid til å skrive anmeldelser i det siste, da jeg har hatt max fokus på egen skriving. Men her er noen korte tanker om to av bøkene jeg har lest i det siste.

Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283300970
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Denne her trodde jeg faktisk at jeg hadde skrevet full anmeldelse av, men av en eller annen grunn ble den aldri ferdigskrevet i slutten av april, når jeg faktisk leste boken. Jeg var ikke i form etter påske, så det er nok derfor denne gikk i glemmeboken. Så her blir litt mer tanker enn for de andre bøkene.

Dette er en relativt lettlest ungdomsbok, men som alikevel krever en del av leseren. Forfatter og forlag kaller det øko-fantasy, jeg kaller det urban fantasy med øko-fokus. Jeg må innrømme at jeg ikke helt viste hva jeg ville synes om boken. Coveret er drit-kult, og var det som opprinnelig fikk meg til å legge merke til boken. Men når bøker settes inn i båser før jeg har lest dem, da merker jeg at jeg ikke liker meg. Ja, det er øko-begrepet jeg hadde problemer med. Jeg skjønner godt at det er brukt, hvorfor, og ikke minst hvor viktig problemstillingen er i dagens samfunn. Men det er bare det at jeg ikke liker når fantasyen min blir politisk. Så jeg må innrømme at jeg begynte på denne med en god dose reservasjoner.

De kan jeg med glede si var fort glemt. Det tok ikke mannge kapitlene før jeg var dradd inn i handlingen, og kun hadde lyst til å lese videre på boken. Tematikken er viktig, men måten det hele er flettet inn på i boken gjør at man ikke føler at man får det inn med teskje. For boken i seg selv er en skikkelig god ungdomsbok, som passer for leseglade gutter og jenter.

Firefight av Brandon Sanderson

ISBN: 9780575104495
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2015
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min (kjøpt)

Babylon Restored, formerly Manhattan, may give David answers. Ruled by the mysterious High Epic, Regalia, David is sure Babylon Restored will lead him to what he needs to find. And while entering another city oppressed by a High Epic despot is a gamble, David’s willing to risk it. Because killing Steelheart left a hole in David’s heart. A hole where his thirst for vengeance once lived. Somehow, he filled that hole with another Epic—Firefight. And he’s willing to go on a quest darker, and more dangerous even, than the fight against Steelheart to find her, and to get his answers.

Firefight er andre bok i Sanderson’s The Reckoners serie. Dette er en oppfølger til Steelheart, som jeg leste for noen år siden. Hovedkarakter David lever i en verden hvor alle som får superkrefter blir onde, og de styrer over de uten krefter med jernhånd. Men en liten gruppe mennesker kjemper tilbake, the Reckoners. Basert på et supert konsept, og skrevet av Brandon Sanderson, som jeg enda har tilgode å lese en dårlig bok av.

Jeg vil ikke si for mye om handlingen, bare det å lese baksideteksten er en spoiler til første bok i serien. Men la meg si det sånn, dette er en bok man glatt leser ferdig på noen timer en ettermiddag, og når man først kommer skikkelig inn i handlingen er den vanvittig vanskelig å legge fra seg. Så det er greit å ha den ettermiddagen tilgjengelig. Pluss, den er ikke forutsigbar, noe som er et skikkelig pluss for sjangeren (ungdomsbøker). Anbefalles, men les Steelheart først.

I dag er det verdens bokdag, og det må selvfølgelig feires. Med lesing såklart! Det har blitt lite lesing siste uken pga sykdom, men nå føler jeg med bedre, og da skal det jammen leses. Jeg har en liten bunke av bøker jeg holder på med for øyeblikket. Av en eller annen grunn klarer jeg rett og slett ikke å holde meg til bare en bok om gangen. Noen dager vil jeg lese fantasy, andre dager urban fantasy, eller kanskje litt krim. Da må man ha valgmulighetene klare. Noe som er grunnen til at leselisten min er på femti bøker pluss mesteparten av tiden.

Jeg har allerede bestemt meg for boken jeg skal lese videre på i dag. Det må jo bli Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen. Jeg er i humør for ungdomsbøker, og det jeg har lest av boken så langt har virkelig vekket interessen. Etter denne tror jeg nok det blir over til noe helt annet, nemlig Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli. Den har ligget klar hele påsken, men siden jeg ikke har vært i toppform har jeg ikke fått startet på den enda.

Ellers ligger det to engelske bøker klare på bordet. Jeg har holdt på med begge en stund nå da. Fool’s Errand – skrevet av Robin Hobb – er det ikke krise om jeg bruker litt tid med. Har lest den før, elsker boken, og leser kun på den når jeg vet jeg har timer eller dager klare til å lese. For når jeg først kommer igang med denne, er den nesten umulig å legge fra seg. Så da må den vente på det perfekte tidspunkt.

Firefight er skrevet av en av mine favorittforfattere, Brandon Sanderson. Jeg han vel kun lest første kapittel av denne så langt. Dette er nok enda en bok jeg tror jeg vil ha problemer med å legge fra meg, så avventer å begynne skikkelig til jeg ser jeg har ett par ledige ettermiddager. Av erfaring skal det mye til for meg å legge ned Sandersons bøker når jeg først kommer igang, så da må jeg tenkte taktisk når jeg skal lese dem.

En smakebit på søndag

Det er ganske perfekt når bokdagen faller på en søndag. Perfekt unskyldning til å både lese bøker og dele smakebit fra boken sånn at andre vil lese den også! Så når jeg skal lese videre på Isilds Vrede selv, så må jo nesten smakebiten komme fra den boken også.

Så hva handler boken om? Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Jeg er femti sider inn i boken, og gleder meg til å lese videre. Det snør forresten også (Bergen, what can you do), og hunden har ikke tenkt seg en plass som ikke er sofaen (pysen min). Så jeg får absolutt lest videre. Smakebiten jeg har valgt er fra første kapittel i boken. Det er ikke lett når man skal flytte fra bestekompisen.

Han og Herman hadde prøvd å forberede seg på det som skulle skje, men de endte alltid opp med å prøve å late som de hadde glemt det, at det aldri skulle skje, at det var langt inne i fremtiden. Men nå var fremtiden her. Det var ingen ting de kunne gjøre for å endre på det.
Trym kremtet og svelget en stor, tørr klumå i halsen. – Skal vi ta en tur til slottet, eller?
Hermans hake skalv. Det var ikke lett å se, en nesten umerkelig bevring, men den skalv. Han så bort. – Ja, klart det. Vi drar!
(s. 11)

 

Nye smakebiter vil etterhvert bli linket til fra Maris blogg, akkurat slik det er hver søndag. Frem til det blir klart, finn en bok, kanskje litt godis igjen fra i går, og kos deg. God bokdag!