Noen ganger er det skikkelig gøy å huske på ens ungdoms helter og favoritt grupper. For meg var dette boybands, og da spesielt Backstreet Boys. Skal jeg være helt ærlig er dette musikk jeg fremdeles liker og kjøper, men jeg kan med hånden på hjertet at jeg har ikke trodd jeg skal gifte meg med Nick Carter siden jeg var 15. Da var jeg derimot ganske så betatt (les: besatt).
Hvorfor snakker jeg plutselig om musikk? Jo, fordi i løpet av de to siste ukene har jeg to ganger vært og sett Backtreet Boys og New Kids on the Block, en gang i London og en gang i Malmø. Hvorfor to ganger? Vel, jeg skulle til England uansett, og folka jeg er med der er også gamle fans, så når det ble konsert den helgen så måtte vi liksom bare gå. Og må si, jeg synes godt vi kan få bare sitteplasser på denne typen konserter i Norge altså. Het herlig og kunne komme midt i oppvarmingsbandet, og kunne sitte behagelig når man ønsket, men også stå og danse når man ville det, uten å stå i fare for brukne ribbein. Og samtidig ha god utsikt. Og i Malmø gikk jeg med en venninne fra Danmark, som jeg alltid går og ser Backstreet Boys med når de kommer til Danmark (eller denne gang, Sverige, ettersom det bare var en kort togtur unna).
Så ja, jeg er en av de jentene. Og det spiller ingen rolle egentlig. Og normalt ville jeg ikke postet om dette, ettersom det ikke har noe med skriving å gjøre (selv om musikker ofte er på iTunes når jeg skriver). Men denne gangen har jeg bilder å vise. For, ettersom jeg liker å stå på første rad men ikke liker å henge utenfor en arena i timesvis før det hele begynner, så valgte vi å ha VIP. Det vil egentlig bare si at en er med på en form for Soundcheck, man får en liten omvisning backstage, og man er garantert første rad uten en masse venting. Og, det beste, man får møte gruppen, og får bilde. Bilder som er under, for det å vise dem frem er jo litt av poenget. He he.
Det beste av det hele for meg er at i det halve minuttet man er forran dem når man tar bildet får man mulighet til å snakke med gruppen har man mulighet til å personlig takke for alt det harde arbeide de gjør, for flotte konserter, og i dette tilfellet, for å gratulere en av dem som for ett par uker siden annonserte han skal bli far for første gang. Det er rart, for alle artister er jo bare vanlige mennesker, men det føles uansett spesielt når man får sjanser til å si direkte til dem at man er takknemlig for all tid og sjel de legger i arbeidet sitt. Dette er noe jeg vil tro de fleste artister virkelig setter pris på.
Så, da vet de av dere som ikke var klar over det allerede at det bor en liten boyband fan i meg. Men slapp av, er ganske sikker på at det ikke er smittsomt 😉