Evna av Siri Pettersen

Jeg ble ferdig med Evna rett før november og Nanowrimo kaoset begynner, og fant ut det var like greit å skrive anmeldelsen med en gang. Jeg var så heldig å motta eksemplaret mitt tilbake i begynnelsen av september, men klarte å vente helt til utgivelsen med å lese den, sånn at mine umiddelbare reaksjoner ikke ville være så altfor fulle av spoilere. Men la med si det nå, har du ikke lest Odinsbarn eller Råta, så leser du dem før du leser denne anmeldelsen. Jeg har linket til mine egne anmeldelser av de bøkene over, om du er av typen som vil lese sånne ting først. Fra dette punket vil du finne spoilere for de to første bøkene i serien.

Forlaget om boken
evnaTenk deg å være et ikon for et fryktet folk. Symbolet som samler dem rundt hat og hevntørst. Som datter av en likfødt hærfører i eksil, er din skjebne å markere begynnelsen på slutten.

Hirka forbereder seg på å møte det rådende huset i en kald, hierarkisk verden der forakten for svakhet regjerer. Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håp om å holde Rime i live og Ymslanda trygt. Men de likfødtes tørst etter Evna er altoppslukende, og Hirka innser at krigen hun ville stanse, er uunngåelig. En innsikt som snart vil utfordre alt hun har trodd på og kjempet for. Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasyserien Ravneringene. En spektakulær finale som utforsker røtter, makt og hovmod.

Hvor skal jeg begynne? Med handlingen? Jeg må innrømme at jeg absolutt ikke vil si så mye, men la oss ta en kjapp liten oppsummering. Hirka er i de likfødtes verden, Rime er tilbake i Ymslanda med ravnenebb i halsen, hans sjebne i Graals hender. Hirka skal bringe de likfødte, de blinde, til Ymslanda og Evna. Rime har en umulig oppgave forran seg, med å holde Ymslanda samlet for å kjempe mot de blinde når de kommer.  Og dette er bare begynnelsen.

Det er så veldig mye som skjer i denne boken, og jeg kunne brukt ett par tusen ord alene for å prøve å oppsummere bare begynnelsen på boken, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Har du allerede lest de to første bøkene i serien er du allerede kjent med Pettersens fantastiske verdener. Alle forventningene man har etter å ha lest Odinsbarn og Råte opprettholdes i den tredje og siste boken i serien. Hirka er heltinnen norske lesere både trenger og fortjener (for å leke med kjente internett utsagn), hun er en sterk kvinnelig karakter som også kan vise svakheter, uten at dette gjør henne til noe mindreverdig.

Karakterbyggingen som frem til nå har vært sterk, er ikke svekket av at dette er tredje bok i serien, men den blir heller enda sterkere. Jeg føler vi får se enda flere sider med blant annet Rime, som gjør at han føles så enda mer virkelig. Det er dette som er lett å glemme når man skriver serier, at man må fortsette å utvikle ens karakterer etterhvert, og at man ikke bare kan leve videre på grunnlaget man lå i første boken.Det er ikke bare handlingen som endrer og utvikler seg, men alle som påvirkes av den også.

Kvinnen la hodet på skakke. Lente seg frem mot Hirka, som om hun skulle sette tennene i halsen hennes. Hirka våget ikke røre seg. Den likfødte pustet inn gjennom nesen, som om hun snuste på henne. En utpreget dyrisk handling. Hirka holdt pusten. Gløttet mot den døde skikkelsen i snøen. Faren for å lide samme sjebne kjentes påtrengende. Som om hun levde på nåde fra et vilt dyr. Naiell hadde også vært dyrisk, men ikke som dette. Kanskje hadde både han og Graal blitt farget av ætlinger og mennesker.
Hun er en venn! Graal lovet jeg skulle møte en venn.
Kvinnen rettet seg opp igjen. Hirka synes hun så et streif av smerte over ansiktet, men det måtte ha vært innbilning. Smerte synes for fremmed for denne skapningen. (s. 20)

Innenfor norsk fantasy har jeg lenge følt savnet etter den samme kvaliteten jeg har funnet i engelsk fantasy. Jeg har tidligere gått så langt som å si at det norske nok aldri ville bli like bra. Men da jeg leste Odinsbarn i våres måtte jeg spise mine egne ord. Nå, når jeg sitter her og har nettopp lagt fra meg Evna, så er det vanskelig å slutte å smile. Denne herlige serien viser at norsk fantasy kan bli like bra – om ikke bedre – enn engelsk fantasy. Man må bare finne rett forfatter, og Siri Pettersen er så absolutt rett forfatter.

2015-09-05 14.04.40

Slik dukket mitt forhåndseksemplar av Evna opp, her tidlig i september.

Jeg har lyst til å fortelle om alle de herlige små scenene i Evna som fikk meg til å smile eller le høyt, men jeg vil ikke spoile boken for dere som ikke har lest den. Så jeg håper hva jeg faktisk skriver klarer å vise hvor godt jeg likte alt med denne boken. Karakterene, handlingen, Hirka, Rime, Kolail, alt! Noen ganger trenger jeg en femti sider på å komme inn i handlingen i en bok, men her var jeg hekta fra første side. Det er noe av det som jeg liker så godt med disse bøkene, de tar tak i deg og slipper ikke før du er ferdig (og egentlig ikke da heller), og man elsker hvert sekund av det!

Evna er i seg selv en skikkelig bra bok, og den er den perfekte avslutningen på fortellingen om Hirka, Rime og Ravneringene. Og selv om jeg nå sitter her og skulle så gjerne ønske meg en ny triologi satt i denne fantastiske verdenen Pettersen har skapt, så er jeg også helt fornøyd med hvordan det ender. Jeg er ikke uenig, misfornøyd, eller en smule skuffet. Jeg skulle ikke ønske det endet anderledes. Jeg elsket serien, med slutt og det hele.

stjerner_5

Andre bokbloggere om boken: KineS. Rolfsønn.
Har du postet anmeldelse av Evna? Kommenter med link, så legger jeg deg til!


siri_pettersenSiri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205458680
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Format: Pocket
Kilde: Forhåndseksemplar

Råta av Siri Pettersen

Jeg hadde store forventninger til Råta, oppfølger til Odinsbarn og en av mine personlige favoritter i år. Jeg må si, den skuffet ikke. Følgende anmeldelse inneholder noen spoilere for Odinsbarn, så har du ikke lest den enda anbefaller jeg at du gjør det før du leser denne (med mindre du er en som ikke bryr seg så mye om spoilere da). Har du ikke lest Råta vil jeg prøve å ikke spoile deg for mye.

raataForlaget om boken
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er.

Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.

Hirka er tilbake i menneskene verden, vår verden. Men om du trodde det var vår verden i middelalderen, eller en annen mer episk fantasy aktiv virkelighet, så tar du feil. For hun befinner seg i vår moderne verden, boende i en kirke i York i England. Her har hun vært i over et halvt år, og hun har sakte men sikkert lært seg engelsk.

Her gjør Pettersen noe så orginalt som å endre sjanger midt i en serie, fra episk til urban fantasy, noe jeg absolutt ikke forventet. I boken hopper hun mellom verdenene, hopper mellom sjangre, og hun får det til å virke så enkelt.

Men her er det viktig å presisere at sjangerhoppingen ikke er noe man legger merke til når man leser boken, men er mer noe jeg reflekterer over etter å ha lest boken. De siste fire hundre sidene gikk med på en dag, og det alene sier litt om hva jeg synes om boken. Jeg er flink til å sluke bøker hele, og det er gunnen til at jeg venter noen dager men å skrive ned tankene mine for en anmeldelse. Man kan ofte miste seg litt i lesingen når man sitter så lenge, men en ting er sikkert. Det betyr at boken er så spennende at jeg ikke kan legge den fra meg. Det er jo ikke annet enn positivt.

Jeg liker at Pettersen drar på våre egne myter og fortellinger, som gral-mytologien og havet av vampyrhistorier. Fasinasjonen men det som er anderledes, med ønske om å leve evig, og hva man er villing til å gjøre, og gi opp, for å få oppfulgt sine ønsker. Disse temaene passer godt inn i verdenen hun skaper i Ravneringene, og hjelper til med å skape sterke karakter som drives av noe man som leser kan forstå. Og som hobbyforfatter kan man ikke annet enn å beundre omfanget av verdenene hun har skapt for serien.

Råta er en bok full av driv, med action og spenning fra første kapittel. Her trengs ikke femti sider for å nå handlingen her, som men gjerne forventer av en fantasy bok. Nei her skinner urban fantasy igjennom, og drar deg inn fra første stund.

Etter å ha lest Odinsbarn satt jeg igjen med mange spørsmål jeg ville ha svar på. Som hvem er egentlig Hirka, og hvor kommer hun fra? Alle disse spørsmålene har jeg ikke svar på enda, men noen av dem fikk jeg heldgvis. I tillegg har jeg selvfølgelig fått nye spørsmål, som når kommer siste bok?

stjerner_4

Andre som har skrevet anmeldelser av Råta er: Unge bokbloggere, Kari, og Elisabeth.
Har du anmeldt Råta, men ikke er linket over? Kommenter med link til innlegget!


siri_pettersen

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205458673
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar

En Smakebit på Søndag – Råta

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg. 

Dagens smakebit kommer fra begynnelsen av Råta, som jeg for øyeblikket holder på med. Oppfølger til Odinsbarn, og andre bok i Ravneringene, skrevet av Siri Pettersen.

Forlaget skriver: raata
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden.
Uten identitet. Uten familie. Uten penger.
Alt du har er en menneskejeger, en likfødt,
og en grim, gryende visshet om hvem du er.

Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.

Jeg har ikke kommet så veldig langt i boken ennå, og er i konfirmasjon i dag, men satser på at jeg er hjemme i god tid til å få lest litt før kvelden blir til natt. Smakebiten denne uken kommer fra aller første kapittel i boken.

Stillheten traff rommet. Drapsanklagen var åpenlys, og den hadde kommet med utenforstående til stede. Rime så på dem alle. Menn og kvinner som var både tre og fire ganger eldre enn ham selv. De forble tause. De fleste fordi de støttet Darkdaggar. Noen få andre fordi de ikke ville gjøre vondt værre.

Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og gleder meg til å lese videre i Råta.

Odinsbarn av Siri Pettersen

Opprinnelig skulle denne boken leses i forbinnelse med nettsak for Gandalf, men da den ikke er en ren anmeldelse, fant jeg ut at jeg skulle poste det her på bloggen. Nettsaken vil forøvrig være å finne på Studentradioen i Bergen sine sider i begynnelsen av mars en gang. Men jeg vil nok poste link når den er på plass.

odinsbarnForlaget om boken:
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Hele livet har Hirka vært anderledes, halelaus. Faren har fortalt at ulven tok halen hennes når hun var liten, men når hun er femten år gammel får hun vite sannheten. Hun er ikke som alle andre. Hun er odinsbarn. Bare det å lese baksideteksten gjorde at jeg viste jeg en gang måtte lese denne boken. Jeg vil vite mer om Hirka, og hva det egentlig ville si å være halelaus – å være et odinsbarn – i den verdenen hun levde i.

De første femti sidene var litt slit å komme gjennom, men så tok det seg opp. Som en skikkelig fantasy-bok skal! Det er en ny verden man skal introduseres til, og da skal det ta tid å komme inn i det! For meg er dette ofte tegn på god fantasy, så jeg bryr meg ikke så mye med det.

Siri Pettersen har skapt en fantastisk og livaktig verden for Hirka. Et samfunn basert på overtro og riter gir et godt bakteppe for fortellingen hennes. Vi finner oss i en verden hvor det å være menskr er en uting.  Kommer man i kontakt med et odinbarn, ja da kan man få råta, og råtne fra innsiden.

Boken er den første i en triologi, Ravneringene, og bok nummer to ligger allerede i bokhyllen og venter på meg. Odinsbarn ble lest på to dager, hvor mesteparten ble lest i løpet av en dag. Det er ikke uvanlig av meg å lese bøker på en dag, når noe fenger meg finner jeg ofte at det er vanskelig å legge den fra meg før jeg vet hva som skjer!

Når jeg var ferdig med Odinsbarn hadde jeg mest lyst til å hoppe rett inn i Råta, men jeg viste jeg ville trenge pause. Jeg måtte la boken synke inn før jeg kunne lese videre. La karakterene hvile, og handlingen tale for seg selv. Man kan bli lurt av maratonlesing, så pauser er viktige. I dette tilfelle var det ingen lureri på gang. To uker etter jeg leste boken har jeg ikke endret min mening om den.

Odinsbarn er skikkelig god fantasy, som jeg ellers bare er vandt til å finne i engelske bøker. Pettersen har skapt en fantastisk verden som jeg gleder meg til å lese mer om i de neste bøkene. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg fant en bok så seint som akkurat nå, når bok nummer to allerede er klar i lesehaugen. Det blir venting til den tredje, men det får så heller være. For jeg er ganske så sikker på at det blir verdt ventingen.

stjerner_4


siri_pettersen

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205452541
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar