The Final Empire – Tjuetre 06.Com

finalempire I sommer leste jeg endelig den første boken i Mistborn-serien, som har ligget i hyllen og ventet på med så altfor altfor lenge. The Final Empire er skrevet av Brandon Sanderson, og Goodreads har følgende å si om boken:

In a world where ash falls from the sky, and mist dominates the night, an evil cloaks the land and stifles all life. The future of the empire rests on the shoulders of a troublemaker and his young apprentice. Together, can they fill the world with colour once more?

Jeg har allerede postet anmeldelse av denne boken i dag, som du kan lese her, og der finner du også noen ekstra smakebiter jeg ikke har med her. Den skal ikke inneholde for mange spoilere, så er relativt trygg også for dere som ikke har lest boken enda. Kort oppsummert; jeg likte denne boken veldig godt!

«Ah, but being an annoyance is something that I am very good at. In fact, I’m far more than just a ‘mild’ annoyance–people tell me I can be downright frustrating. Might as well use this talent for the cause of good, eh?”

Jeg må innrømme at jeg har lyst til å dele halve boken med dere, for det er så mange godbiter som kan deles uten at de sier for mye om handlingen i boken.

“What? Is that boy crazy?»
«Most young men his age are somewhat crazy, I think,» Sazed said with a smile. «However, this is hardly unexpected. Haven’t you noticed how he stares at you when you enter a room?»
«I thought he was just creepy.”

Men, det får bli med en siste smakebit. Og er du fremdeles ikke overbevist om å lese denne boken, så vet jeg ikke helt hva som må til.

“How do you ‘accidentally’ kill a noble man in his own mansion?»
«With a knife in the chest. Or, rather, a pair of knives in the chest…”

Håper du har hatt en fortreffelig søndag, og vil du lese flere smakebiter så finner du dem linket på Mari sin blogg som vanlig!

Mistborn-serien var de første bøkene skrevet av Brandon Sanderson som jeg kjøpte, etter at jeg hadde lest hans første Wheel of Time roman. Det er nesten en skam at det tok meg flere år før jeg endelig leste den. Det jeg derimot gjorde var å kjøpe serien på nytt i ny cover-serie, så den matchet alle mine andre Sanderson bøker.

Forlaget om boken
In a world where ash falls from the sky, and mist dominates the night, an evil cloaks the land and stifles all life. The future of the empire rests on the shoulders of a troublemaker and his young apprentice. Together, can they fill the world with color once more?

Mistborn er satt i en rike som bare kalles the Final Empire. Det styres av The Lord Ruler, en udødelig hersker som reddet verden for tusen år siden, og har regjert siden. De som gjøre mesteparten av arbeiset er slaverasen skaa. De ser menneskelig ut, men de ansees som både mindre smart, og mindre verdt. Midt i det hele møter vi Kelsier, en skaa som har fått kraftene til en mistborn etter å ha jobbet i atium-minene til herskeren.

I Sandersons verden finnes det mennesker som kan ‘brenne’ metaller de inntar, og på den måten få nesten magiske krefter.Denne magien kalles allomancy. Man har mistings, de som kan brenne ett bestemt metall, som kan gi dem en bestemt evne. Som det å kunne påvirke andre personers sinnstemning, eller gjøre seg selv sterkere. Så har man de sjeldne mistborn, de som kan brenne alle metallene. Det mest verdifulle av metallene er atium, som gjør at man kan forutsi hva andre kommer til å gjøre. Man kan kun se noen sekunder inn i fremtiden, men de sekundene er gull verdt i en kamp. Atium-minen styres av herskeren, og han deler ut metallet til adelen som en måte å belønne de lojale, og slik holde dem enda tettere under sin kontroll.

The Final Empire har vært styrt på samme måte i tusen år, men når Kelsier, en skaa, mister alt han holder kjær i atium-minen, og samtidig får kreftene til en mistborn, bestemmer han seg for at noe å gjøres. Den tidligere tyven samler crewet sitt, og foteller dem om sin plan til å styrte herskeren, og befri de undertrykte skaa i hele det siste riket. Han er en drevet mann, som underveis skjønner hva som må til for å overtale ett folkeslag som har vært undertrykt i tusen år at de kan slå tilbake mot adelen.

‘Attacking a provincial lord in his manor house, surrounded by guards…Honestly, Kell, I’d nearly forgotten how foolhardy you can be’.
‘Foolhardy?’ Kelsier asked with a laugh. ‘that wasn’t foolhardy – that was just a small diversion. You should see some of the things I’m planning to do!’
Dockson stood for a moment then he laughed too. ‘By the Lord Ruler, it’s good to have you back, kell! I’m afraid I’ve grown rather boring during the last few years’
‘We’ll fix that’ Kelsier promised.

Så har vi Vin, bokens kvinnelige hovedperson. Hun er gatejenten som er mistborn uten å vite det. Kelsier oppsøker henne og inviterer henne med på kuppet de planlegger. Han tilbyr seg å trene henne, men er også åpen om at han også vil bruke henne. Ikke bare lærer hun allomancy, hun sendes også inn i løvens hule, som spion på adelens mange ball.

Kelsier smiled. ‘It means that you, Vin, are a very special person. You have a power that most high noblemen envy. It is a power that, had you been born an aristocrat, would have made you one of the most deadly and influential people in all of the final empire.’
Kelsier leaned forward again. ‘But, you weren’t born an aristocrat. You’re not noble, Vin. You don’t have to play by their rules–and that makes you even more powerful.

Det som er så fantastisk med Vin, bortsett fra at hun er en kvinnelig hovedperson i en fantasy serie, er at hun er skrevet så fantastisk godt. Vin er ikke perfekt, langt ifra. Hun er en produkt av sin fortid, og etter å ha levt sitt liv på gaten har hun vanskelig for å stole på sine nye venner fult og helt. Hun vet de vil bruke henne, og etter årene på gaten venter hun alltid på at folk skal vise sine sanne ansikt.

Ofte tar det bare ett kapittel, kanskje to, før den skeptiske hovedpersonen stoler fult og helt på fremmede de nettopp har møtt. Men Vin er ikke sånn, og det er så forfriskende. Også Sandersons andre karakterer klarer å falle bort fra de værste stereotypene. Jeg får også følelsen at alt han skriver er nøye gjennomtenkt, og det er svært lite som er overlatt til tilfeldighetene.

But you can’t kill me, Lord Tyrant. I represent that one thing you’ve never been able to kill, no matter how hard you try. I am hope.

Sanderson skriver på en moderne måte, som han klarer å tilpasse den episke fantasy-sjangeren sømløst. Han har vokst frem som en av mine favorittforattere det siste året, og jeg har enda til gode å lese en bok han har skrevet som jeg ikke faller for. Mistborn-serien er lengre fantasy bøker, på 600-pluss sider hver, men liker du sjangeren, så bør du absolutt legge dem til på leselisten. Det gjelder for alle dere andre også. Les denne!

Andre bokbloggere som har omtalt boken: Catrine.

Brandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN: 9780575089914
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2006
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min