Stikkord: Wheel of Time

Slutten på begynnelsen

For 16 år siden plukket jeg ut en ukjent blå bok fra bokhyllen på Norli. Den var på engelsk, med en dame og en mann på hest på forsiden, og den her The Eye of the World. Dette ble begynnelsen på eventyret Wheel of Time for meg, og i dag, for knappe ti minutter siden, leste jeg siste siden i den fjortende og siste boken i serien, A Memory of Light.

En bokanmeldelse vil komme, når jeg har fått tid til å klarne tankene, og klarer å formulere skikkelige setninger. Denne serien var begynnelsen for meg, begynnelsen på min egne episke reise i fantasy-sjangeren, og inspirasjonen til å skrive egen bøker.

Det har tatt meg to år å lese ferdig denne boken, men nå er det gjort. Det er over, og det er tungt. Jeg feller noen tårer, men det gjør ikke noe. Det var så verdt det.

Vemogid lesing

Jeg holder for tiden på med å lese siste boken i Wheel of Time serien. For å være ærlig, jeg har holdt på med den siden boken kom ut. Jeg leste prologen når jeg fikk den, men så sa det stopp. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg ikke vil at det skal ta slutt!

Wheel of Time er begynnelsen for meg. Mange hadde sitt første møte med episk fantasy gjennom Tolkien, men for meg så var det Eye of the World, tilbake i 1999! Jeg falt fullstending for både sjangeren og serien. Så nå, når det er slutt, så sliter jeg med å lese den ferdig.

For jeg vil ikke at det skal ende. I over to år har jeg sett på den uleste boken og tenkt snart, i morgen, neste måned. Tiden har gått, og boken har forblitt ulest. Men så, forrige fredag, begynte jeg å lese. Tre timer og hundre sider senere la jeg den fra meg for kvelden.

Jeg har ikke rørt den siden, men det er ikke fordi jeg ikke vil. Jeg har rett og slett hatt mye annet å gjøre. Og jeg kan ikke la den sluke meg hel. Jeg vil lese igjen senere i uken, eller kanskje i kveld om jeg har tid. Jeg har begynt nå, prosessen er i gang. Det er vemodig, å vite at det er slutten, at når jeg er ferdig, så er der ikke mer.

Men det er jo ikke helt sant. Serien vil alltid være der, bøkene står jo i bokhyllen. Når jeg er ferdig er det ikke over. Jeg kan begynne på starten, og oppleve alt en gang til. Så mange ganger jeg vil.

Høsten 2014

Høsten 2014 byr på endringer i livet mitt. Den største er kanskje at jeg har byttet jobb. Nå jobber jeg for Mangschou forlag i Bergen, med salg og markedsføring. Mangschou er et lite barne- og ungdomsbokforlag. I anledning min nye jobb har jeg så langt lest tre av ungdomsbøkene de har ute denne høsten.

Da denne bloggen viser til meg som privatperson, da inkludert mine meninger om bøker og slikt, så var jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skulle håndtere disse bøkene. Jeg liker å skrive anmeldelser av hva jeg leser, men jeg synes også det er litt i grenseland. Så jeg har bestemt meg for at når jeg skriver om bøkene jeg leser som forlaget utgir, så holder jeg meg nøytral, så godt det lar jeg gjøre.

Ellers skal jeg faktisk begynne å blogge oftere igjen. Mest fordi det snart er NaNo, or da pleier jeg å blogge mer uansett 😉 Anmeldelser vil bli postet også, har blant annet lest The Coldest Girl in Coldtown av Holly Black, som jeg vil anmelde for Bokklubben vi har i Med Gandalf til Galaksen dette semesteret. Nå i september leser vi Elantris av Brandon Sanderson, så se frem til anmeldelse av den en gang i oktober også!

Skrivemålet fra Goodreads skal i år fullføres, det er jeg bombesikker på at jeg klarer. Og en av bøkene som skal være på listen over bøker lest i 2014 er den siste Wheel of Time boken. Jeg lover! Har lest prologen og første kapittel nå, så det går fremover. Jeg vet serien er ferdig når jeg leser den, og at livet aldri vil bli det samme igjen, men jeg vil jo også faktisk lese den!

Hvorfor har det tatt meg nesten to år å lese den? Ikke fordi den ikke er bra. Wheel of Time serien var den aller første rene fantasy serien jeg leste. For meg er den begynnelsen på alt. Mange har Tokien som din begynnelse, for meg er det Rand og Mat og Perrin, og jeg har ikke vært klar til å gi slipp på dem siden siste bok kom ut. Men nå er det på tide. 2014 er året!

Hva man leser, skriver man

OK, så det er vel ikke helt sant. Men, det er noe sannhet der. Skal man skrive i en bestemt sjanger, så må man også lese denne sjangeren. og gjerne så mye som mulig innenfor den, både på godt og vondt. What doesn’t kill you makes you stronger. Eller, i enkelte tilfeller, makes you a better writer. *hosttwilighthost* Da mest fordi man ser hvordan man ikke vil gjøre det!

Poenget her (har jeg glemt..) er å si at jeg i det siste har lagt steampunk og epic fantasy på hylla og leser YA og urban fantasy for å finne rette feelen i hodet for å fullføre The Afterlife Occurrence. Er i sluttspurten nå, og finner at hvis jeg leser bøker inenfor samme sjanger, jeg klarer bedre å finne fortellerstemmen i hodet lettere.

I den anledning har jeg nettopp fullført første bok av The Mortal Instruments serien av Cassandra Clare, City of Bones. Hva jeg synes om den kan man lese mer om i min anmeldelse her. Tipper jeg er 5-10k ord unna slutten på min egen bok, og håper å fullføre den før mai er omme!

Etter det er det på tide jeg setter meg ned med siste Wheel of Time bok. Gruegleder meg til det, fordi jeg virkelig ikke vil at serien skal ta slutt. Men jeg har klart å holde meg unna spoilers så langt, men før eller senere kommer hellet mitt til å ta slutt, og jeg vil ikke at noe skal ødelegge den boken for meg. Så med en gang jeg er ferdig med å skrive min egen bok, er det til å lese den. Og nå det er gjort, da kan jeg starte jobben med å fullføre «Dyra i Hjorteparken«.

«ett eller annet smart om hvordan tiden går»

OK, så det faktum at jeg hadde tenkt til å bli mye flinkere til å bruke denne bloggen min i år ser ut til å falt litt i glemmeboken. Hva kan jeg si, annet enn at jeg er the posterchild for gullfisker everywhere!

April var måneden da jeg hadde tenkt til å fullføre fjorårets NaNo, det er også på listen over årets mål. Det gikk ikke så bra, men jeg har fremdeles tenkt til å fullføre i løpet av våren. Dvs, før neste Camp NaNo, når jeg har store planer om å jobbe videre med NaNo fra 2011, også kjent som bok to fra fantasy-serien, eller Dyra i Hjorteskogen som er den offisielle uoffisielle arbeidstittelen inntil jeg har lyst til å dele faktisk tittel. Og ja, det er paranoia på sitt beste, da jeg av en eller annen grunn er veldig beskyttende ovenfor mine titler på enkelte ting, he he.

For tiden jobber jeg med å mane meg opp til å lese siste bok i Wheel of Time serien. jeg har hatt den i flere måneder, og har lest prologen, men så kommer jeg ikke videre. Og jeg vet hvorfor, det er jo ikke akkurat et mysterium; Jeg vil ikke at serien skal være over, og jeg vet at når jeg først begynner å lese, så klarer jeg ikke legge den fra meg. Så da tar jeg heller å ikke leser i det hele tatt. Noe som er teit, og en smule barnslig, men så lenge jeg ikke har lest den er ikke serien over! Så det så!