Dag: 26. oktober 2014

November is coming

Shiiiit. Det er snart november igjen. Det snart NaNo. Og dette er året jeg kan gå for seier nummer fem, på rad!! Jeg kjenner at dette ikke skal bli noe problem, men så er jeg litt redd for at det plutselig skal gå gale, og så står jeg der på slutten uten å ha klart det.

Jeg vet hva jeg skal skrive, det blir fortsettelse/slutten av andre bok i fantasyserien, kjært kalt Dyra fra Hjorteskogen her på bloggen, men som offisielt nå har arbeidstittel Memories. Sist gang jeg jobbet med denne under NaNo var i 2011, samme år som jeg leverte inn masteroppgaven min 21 november. Det året ble boken hovedsakelig skrevet på ni dager, og jeg ser på det året som en av de største tingene jeg har utrettet. Det året beviste jeg for meg selv at jeg kunne gjøre begge deler, fullføre min masteroppgave og vinne NaNo. Klarte jeg det da, ja så bør jeg klare det i år!

Ting er planlagt, jeg vet hva som kommer, så spørs det bare om karakterene mine er enig. I fjor kom en revolusjon ut fra intet, så jeg vet at uansett hva jeg planlegger, så kan hva som helst skje.

Med under en uke igjen er det ikke lenge til nå. Før startskuddet går. Før jeg beviser for meg selv at å vinne fem år på rad er enkelt, og je gkan likegjerne begynne å tenke på at jeg skal klare det ti år på rad også! 2019 here I come!

Smakebit på søndag: Pegasus og kampen om Olympos

Smakebit på søndag: Pegasus og kampen om Olympos

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.
Ukens smakebit er hentet fra Pegasus og kampen om Olympos.  Dette er andre bok i Pegasus-serien, skrevet av Kate O’Hearn, og er en jeg hovedsakelig leser for jobb. Dette er en barne/ungdomsbok, som er litt som Percy Jackson for jenter. Aldersgruppen er litt yngre enn hva jeg normalt leser for, men jeg synes den første boken i serien var spennende, så da må jeg lese den andre også. Gjør ikke noe at det er en stund siden jeg var 11-12 når det man leser er gøy!
Emily så ned på den brente sandalen sin. Hun visste allerede hvor farlige kreftene hennes var. Hun hadde ved uhell brent opp nok ting på rommet sitt som bevis på det. Det hadde gått så langt at hun snart var tom for gjemmesteder til de svidde ofrene for kreftene sine.

«Jeg beklager» sa hun til slutt. «Jeg skal anstrenge meg litt mer».

Hun snudde seg mot sokkelen igjen også inn i de lysende, sterke flammene. Det var hun som ga næring til dem, og de var det eneste i Olympos som kreftene hennes ikke kunne skade.