Måned: februar 2015

Filmanmeldelse – Jupiter Ascending

Jeg har ikke anmeldt filmer før her i bloggen, men fant ut at innimellom kan det være gøy det også. Så da begynner jeg med Jupiter Ascending som jeg så nå i helgen som var.

promo1Jupiter Ascending er nyeste science fiction film regissert av Andy og Lana Wachowski (under The Wachowskis). I hovedrollene finner du Mila Kunis, Channing Tatum og Sean Bean. Sistnevnte har dårlig karma i filmer generelt, men jeg har ikke tenkt å utdype noe mer enn det (re. Sean Bean dauer ofte, ikke les for mye inn i det).

Filmen handler om Jupiter, spilt av Mila Kunis, en ung ulovlig innvandrer i fremtidens Amerika, som tilbringer dagene på vaskejobber sammen med moren og familien, som de også bor oss. De virker som en noenlunde typisk immigrant familie i USA, slik man ser på film. Jupiters far døde før hun ble født, og hun kom til verden i en container på vei over Atlanteren.

For å tjene ekstra penger for å kjøpe et teleskop blir hun overtalt til å selge eggene sine, men når hun drar for å gjøre det endrer hele livet hennes seg. For på jorden finner man voktere, romvesener som er forkledd som mennesker, og etter å ha verifisert hennes DNA prøver de å drepe henne. Hun reddes av Caine, spilt av Channing Tatum, et genmodifisert menneskehybrid som har fått i oppdrag å redde livet hennes.

Det viser seg at Jupiter er en reinkarnasjon av en tidligere kongelig i Abrasax familien, en intergalaktisk kongefamilie som eier tusenvis av planeter, blant annet jorden. Og menneskene har ikke utviklet seg på jorden slik vi trodde, vi ble plantet, for senere å høstes.

promo2Mer enn det vil jeg ikke si om selve handlingen, det er vel omtrent hva som fremkommer av traileren. Filmen er akkurat hva den ser ut til, et storslått episk space opera! Filmen ser ikke ut til å få de beste anmeldelsene i avisene, noe som gjør at jeg lurer på hva folk egentlig forventer når de går og ser filmer innenfor sjangeren. For denne levde så absolutt opp til mine forventninger. Den har alt jeg forventer av noe innenfor sjangeren. Det er storslått, effektene er gode, og det er nok action til at man ikke merker at tiden går. Kostymene til spesielt Mila Kunis var helt fantastiske, og sminke og effekter er for det meste veldig bra.

Man kan heller ikke klage på kostymene til Channing Tatum, og jeg må si jeg liker at i noen scener har man nesten et lite rollebytte. For da er det ikke Jupiter som spankulerer rundt halvnaken, men Caine. Ikke hverdagskost for sjangeren.

promo3Noen ganger er action-sekvensene litt over the top. Det er å forvente i dagens filmer, og siden dette er science fiction, med fremtidens teknologi, så kan man slippe unna med det. Humor er viktig i de fleste filmer, men den føles aldri påtatt. Plottet er vel det som oftest får gjennomgå i andre anmeldelser jeg har lest, men her har jeg ikke så mye å innvende. Det var kanskje ikke nyskapende, men det må da heller ikke alltid være det. Alle kan ikke finne opp hjulet! Jeg fant få hull i det, og selv om de nok er er, så var de ikke så åpenlyse at det gikk ut over kino-opplevelsen.

Jupiter Ascending er en utrolig vakker film! Det er vansklig å finne bilder som viser nøyaktig hvor vakker den er men jeg håper det kommer frem. Dette er science fiction på sitt beste. Med en mytos jeg gjerne vil vite mer om, og hvor selv de små sidekarakterene skinner. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg faktisk likte filmen. Selvsagt er det noen steder det gjerne ble litt mye, men ingen filmer er helt perfekte.

Dette er en film jeg så absolutt anbefaler. Liker man science fiction tror jeg at denne nok kan falle i smak. Bare husk å ikke forvent Matrix, for da blir det bare feil. Jeg storkoste meg på kino, og synes den var vel verdt hver eneste krone. Denne underholder!

Utgivelsesår: 2015
Stjerner: 4/5

(Alle bilder tilhører Warner Bros og Village Roadshow Pictures)

Leselisten i hylleformat

Jeg trenger flere bokhyller! Noe som ikke blir aktuelt før jeg flytter inn i leiligheten (mot slutten av året en gang, håper jeg). Frem til da får jeg stable i høyden. For nå har jeg igjen sluppet opp for plass i selve bokhyllen. Hadde en opprydning i høst, hvor en ti-femten bøker gikk til loppemarked. Mest bøker jeg hadde lest, og ikke hadde behov for å lese igjen. Fikk litt bedre plass da, men så har jeg vist kjøpt nye bøker eller noe sånt, for nå er det fullt igjen.

Har hatt en egen hylle til uleste bøker. Der står det nå stablet dobbelt, og har måtte flytte noen bøker til andre hyller. Jeg har liksom en avtale med meg selv at jeg må lese to bøker for å kunne kjøpe en ny en, men så er det Mammut og da kan man ikke tenkte på sånt. Ble bare tre bøker i år da, noe som er ganske bra. Jeg kjøpte Vikingenes verden av Kim Hjardar, Nasjonalutgaven av Snorre, og Hulder av Tonje Tornes.

bokhyllen_22.02.2015Slik ser bokhyllen min ut, den med uleste bøker. Litt av hvert når det kommer til sjanger, og for det meste på engelsk. Vet ikke hvilken som blir lest først av de i denne hyllen, men i løpet av året er planen å gjøre et stort innhugg. Og ikke fylle det for mye opp igjen med en gang. (Jeg kan jo drømme).

Ellers har jeg endret på utseende på min Tumblr. Det var på tide å få inn noe litt mer personlig, som ikke hadde så liten skrift at man trengte forstørrelsesglass for å lese den. Greit å kunne nok koding til å fikse på småting med layouten som plaget meg, men kan ikke nok lenger til å lage selv helt fra scratch. Så ser man nederst til høyre er der link til hvor jeg fant layouten.

En Smakebit på Søndag – The Eye of the World

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

eyeoftheworldUkens smakebiter kommer fra The Eye of the World av Robert Jordan. Boken kom ut i 1990, og er den aller første boken i Wheel of Time serien. Denne boken har en spesiell plass i hjertet mitt. Det var den første rene fantasy boken jeg leste, for over femten år siden, og for meg ble den begynnelsen på min egen kjærlighetsaffere med fantasy-sjangeren.

Wheel of Time serien er lest og elsket av mange, men jeg vet at det fremdeles er folk som gjerne ikke har lest den. Jeg er nesten litt misunnelig på dere, for dere har fremdeles muligheten til å oppleve denne serien for aller første gang!

Fjorten bøker er utgitt, den siste kom ut i 2013. Robert Jordan døde i 2007 etter lengre tids sykdom, og serien ble fullført av Brandon Sanderson. En forfatter som selv er fan, og som klarte å beholde sjelen i bøkene.

Første smakebit er fra begynnelsen på første boken. Denne brukes også, i forskjellige former, som begynnelse for alle bøkene i serien.

The Wheel of Time turns, and Ages come and pass, leaving memories that become legend. Legend fades to myth, and even myth is long forgotten when the Age that gave it birth comes again. In one Age, called the Third Age by some, an Age yet to come, an Age long past, a wind rose in the Mountains of Mist. The wind was not the beginning. There are neither beginnings nor endings to the turning of the Wheel of Time. But it was a beginning.

Verdenen Robert Jordan skapte i Wheel of Time serien er like storslått, om ikke større, enn hva Tolkien skapte. Og alle rasene og folkeslagene har sine særegne trekk som skiller dem fra hverandre, akkurat som det gjerne er i vår verden.

Taren Ferry folk had a reputation for slyness and trickery. If you shook hands with a Taren Ferry man, people said, you counted your fingers afterwards.

Det er så veldig mange smakebiter jeg har lyst til å dele fra denne boken, men tre holder nok kanskje lenge. Så håper jeg at hvis du ikke har lest boken, så har disse kanskje fått serien på leselisten.

“Men,» Thom murmured. «Men who shook the pillars of heaven and rocked the world on its foundations.»He shook his head. «It doesn’t matter. Forget about them. They are dust now.”

Jeg holder for øyeblikket på med siste bok i serien, så har du allerede lest den, ikke post noen spoilere i kommentarene er du snill.

 

Odinsbarn av Siri Pettersen

Opprinnelig skulle denne boken leses i forbinnelse med nettsak for Gandalf, men da den ikke er en ren anmeldelse, fant jeg ut at jeg skulle poste det her på bloggen. Nettsaken vil forøvrig være å finne på Studentradioen i Bergen sine sider i begynnelsen av mars en gang. Men jeg vil nok poste link når den er på plass.

odinsbarnForlaget om boken:
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Hele livet har Hirka vært anderledes, halelaus. Faren har fortalt at ulven tok halen hennes når hun var liten, men når hun er femten år gammel får hun vite sannheten. Hun er ikke som alle andre. Hun er odinsbarn. Bare det å lese baksideteksten gjorde at jeg viste jeg en gang måtte lese denne boken. Jeg vil vite mer om Hirka, og hva det egentlig ville si å være halelaus – å være et odinsbarn – i den verdenen hun levde i.

De første femti sidene var litt slit å komme gjennom, men så tok det seg opp. Som en skikkelig fantasy-bok skal! Det er en ny verden man skal introduseres til, og da skal det ta tid å komme inn i det! For meg er dette ofte tegn på god fantasy, så jeg bryr meg ikke så mye med det.

Siri Pettersen har skapt en fantastisk og livaktig verden for Hirka. Et samfunn basert på overtro og riter gir et godt bakteppe for fortellingen hennes. Vi finner oss i en verden hvor det å være menskr er en uting.  Kommer man i kontakt med et odinbarn, ja da kan man få råta, og råtne fra innsiden.

Boken er den første i en triologi, Ravneringene, og bok nummer to ligger allerede i bokhyllen og venter på meg. Odinsbarn ble lest på to dager, hvor mesteparten ble lest i løpet av en dag. Det er ikke uvanlig av meg å lese bøker på en dag, når noe fenger meg finner jeg ofte at det er vanskelig å legge den fra meg før jeg vet hva som skjer!

Når jeg var ferdig med Odinsbarn hadde jeg mest lyst til å hoppe rett inn i Råta, men jeg viste jeg ville trenge pause. Jeg måtte la boken synke inn før jeg kunne lese videre. La karakterene hvile, og handlingen tale for seg selv. Man kan bli lurt av maratonlesing, så pauser er viktige. I dette tilfelle var det ingen lureri på gang. To uker etter jeg leste boken har jeg ikke endret min mening om den.

Odinsbarn er skikkelig god fantasy, som jeg ellers bare er vandt til å finne i engelske bøker. Pettersen har skapt en fantastisk verden som jeg gleder meg til å lese mer om i de neste bøkene. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg fant en bok så seint som akkurat nå, når bok nummer to allerede er klar i lesehaugen. Det blir venting til den tredje, men det får så heller være. For jeg er ganske så sikker på at det blir verdt ventingen.

stjerner_4


siri_pettersen

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205452541
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar

Vemogid lesing

Jeg holder for tiden på med å lese siste boken i Wheel of Time serien. For å være ærlig, jeg har holdt på med den siden boken kom ut. Jeg leste prologen når jeg fikk den, men så sa det stopp. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg ikke vil at det skal ta slutt!

Wheel of Time er begynnelsen for meg. Mange hadde sitt første møte med episk fantasy gjennom Tolkien, men for meg så var det Eye of the World, tilbake i 1999! Jeg falt fullstending for både sjangeren og serien. Så nå, når det er slutt, så sliter jeg med å lese den ferdig.

For jeg vil ikke at det skal ende. I over to år har jeg sett på den uleste boken og tenkt snart, i morgen, neste måned. Tiden har gått, og boken har forblitt ulest. Men så, forrige fredag, begynte jeg å lese. Tre timer og hundre sider senere la jeg den fra meg for kvelden.

Jeg har ikke rørt den siden, men det er ikke fordi jeg ikke vil. Jeg har rett og slett hatt mye annet å gjøre. Og jeg kan ikke la den sluke meg hel. Jeg vil lese igjen senere i uken, eller kanskje i kveld om jeg har tid. Jeg har begynt nå, prosessen er i gang. Det er vemodig, å vite at det er slutten, at når jeg er ferdig, så er der ikke mer.

Men det er jo ikke helt sant. Serien vil alltid være der, bøkene står jo i bokhyllen. Når jeg er ferdig er det ikke over. Jeg kan begynne på starten, og oppleve alt en gang til. Så mange ganger jeg vil.

En Smakebit på Søndag – Redshirts

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

redshirtsUkens smakebit kommer fra Redshirts av John Scalzi. Jeg leste denne boken i november i fjor, og skrev da også anmeldelse, som kan leses her.

Redshirts er basert på de kjente redshirt karakterene man finner i TV serien Star Trek. Uten å være direkte Star Trek da, eller satt i samme univers. I Redshirts følger vi mannskapet på romskipet Intrepid; forskerne og de andre som bærer røde sjorter.

Boken er en parodi pakket inn i meta, med tidsreiser og en mikro (eller noe som er ganske så lik en mikro da) som kan løse all verdens problemer. Eller, så godt som alle da! Og den er pakket full av fantastiske smakebiter! Som denne her, som forklarer litt av problemet med skipet.

“You’ll notice that the Intrepid’s inertial dampeners don’t work as well in crisis situations, Dahl remembered Jenkins telling them. The ship could do hairpin turns and loop-de-loops any other time and you’d never notice. But whenever there’s a dramatic event, there goes your footing.”

Samme er nok sant for Enterprise vil jeg tro. Men hva med tidsreise, eller reise til en annen virkelighet, hvor du møter en annen versjon av deg selv, mer eller mindre?

“Jesus,» Kerensky said, looking around. «You people. I have one of the most incredible experiences I’ll ever have, talking with the one person who really gets me – who really understands me – and you’re all down here thinking I’m performing some sort of time-travelling incestuous masturbation thing.”

Redshirts er full av gode smakebiter og one-liners. Har du ikke lest den, så håper jeg disse gjør at du putter den på leselisten!

“Well, that’s science fiction television for you, though,» Abnett said. «Someone’s got to be the red shirt.”

Endringer

Jeg holder på å endre på utseende her, så hvis ting ser rart ut, er det fordi jeg ikke er ferdig.

Da har jeg endret på utseende, og kommer frem til noe jeg likte bedre. Uten toppbilde denne gangen, men fargene passer meg mye bedre. Fått opp hvilke bøker jeg leser for øyeblikket også, en liste som snart blir litt lengre, når jeg begynner på månedens bok i Gandalf, Steelheart av Brandon Sanderson. Og så var det Råta da, som jeg må lese for nettsak (og fordi jeg vil!!). Med andre ord, jeg burde ha lest i steden for å sitte her og leke med utseende på bloggen.

Nytt hjem og andre ting

Jeg har tenkt på dette en stund nå, og fant ut det var på tide. Å flytte bloggen til eget domene og WordPress altså. Bruker WP for min andre blogg, og ville gjøre det samme her. Forhåpentligvis funker redirecten fra Blogger som den skal, men det kan fremdeles være noen ting som ikke helt er på stell. Jobber med å fikse småfeilene. Hvis du finner linker som ikke virker eller andre ting som ser rart ut, kommenter under, så skal jeg få sett på det!

Er ikke helt fornøyd med utsende på bloggen da. Men fant liksom ikke noen andre temaser jeg virkelig falt for. Ikke som ikke krevde timevis med jobbing for å få dem som jeg vil ha dem. Så da funker dette som en begynnelse, men jeg vil nok endre det i løpet av februar vil jeg tro.

Ellers har jeg lest ferdig Odinsbarn, or skal til å begynne på Råta. Anmeldelse vil komme snart.

Kaoshjerte av Lise Grimnes

Kaoshjerte av Lise Grimnes

Dette er en bok jeg har gledet meg til å lese. Jeg ble først oppmerksom på boken når jeg leste om den på KNIRK, og etterhvert begynte jeg å se andre bokblogger nevne boken også. Jeg forstod ganske kjapt at dette kunne være en bok for meg, selv om jeg helst leser på engelsk. Samtidig holdt jeg på å planlegge en nettsak for Gandalf, og bestemte meg for at Kaoshjerte var perfekt for denne. Jeg tok kontakt med forlaget, og så falt et anmeldereksemplar ned i postkassen rett før jul! Da var det bare dette med å finne tid til å lese boken da. Nettsaken kommer ut på Studentradioens sider mot slutten av februar, og er ikke helt en anmeldelse, men litt alikevel. Selve anmeldelsen kommer her, sånn litt i forkant.

Baksidetekst: Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i myra, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som underjorden selv – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

«Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom virkelighet og mystikk, og som handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

Kaoshjerte begynner, som mange andre bøker innen sjangeren, med at hovedpersonen har hukommelsestap. Det er kanskje litt klisjé, men jeg har ikke noe imot dem så lenge de funker. La meg bare si det med en gang, i Kaoshjerte funker det! Hovedpersonen Minja våkner og husker ikke hva som har skjedd de siste ukene. Hvorfor har hun på seg kjole, og hvorfor er hun så forslått? Folk hun ikke kjenner sender meldinger til henne, og bestekompisen er sporløst forsvunnet.

Jeg var først redd at vi skulle bruke hele boken på at hun ikke husket noe, og prøvde å finne tilbake minnene sine med å reise bakover i tid, og hele tiden måtte forklare at hun ikke husker noe. Men slik er det ikke. Minja husker, og vi taes tilbake hvor det fortelles fra hennes synspunkt fra første gang det skjedde. Grimnes tar da en vanlig klisjé og gjør den til noe nytt, noe eget. Jeg liker det!

Grimnes skriver godt, og språket hennes passer godt til både sjanger og [hva jeg tror er] tiltenkt målgruppe. Her er det ikke dummet ned for at 15 åringer som knapt tar i en bok skal lese boken, men heller ikke så fult av fremmedord at den like gjerne kunne vært skrevet på gresk.

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så godt til mytologien rundt bokas tema, hulder, så godt som jeg skulle ønske. Men når jeg leser Kaoshjerte så er det lett å se at Grimnes har gjort hjemmeleksen sin. Hun vet hva hun snakker om, og det synes. Dette fikk også meg til å ønske at jeg viste mer om dem, og kanskje jeg må ta en ekstra titt i en av de mange bøkene jeg har om norsk og nordisk mytologi, sagn og fabler. Så ikke bare er dette en god og underholdene bok, den gjør at man ønsker å vite mer om noe. Konge!

Jeg har sagt det før, og vil nok si det igjen, men jeg er ikke fan av førsteperson entall. Det er så veldig vanskelig å skrive dette godt. Kanskje er jeg preget av dårlige erfaringer (Twilight, Mockingjay), men det er sjeldent jeg kommer fra det uten at noe har plaget meg. Selv Butcher, som jeg liker så godt, er ikke alltid perfekt. Men det sier litt om denne boken når dette er det eneste negative jeg kommer på i farten, spesielt siden det egentlig ikke var noe negativt alikevel! Det funker.

Kaoshjerte er en god ungdomsroman, med karakterer en bryr seg om, og handling som er litt utenfor det vanlige. Ihvertfall når det kommer til hva jeg leser. Den er spennende, og vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese. Har du ikke lest denne, så anbefaler jeg at den legges til på leselisten. Du vil garantert ikke angre ett sekund!

stjerner_4


Forfang-Grimnes-Lise_author_fullLise Forfang Grimnes har vært student ved NBIs forfatterutdanning. Hun lever av å være forteller og har i ti år turnert med ulike forestillinger i Den Kulturelle Skolesekken. Hun holder kurs og foredrag rettet mest mot ungdom eller mot formidlere som lærere og bibliotekansatte.  Hun er medforfatter på boka «Muntlige ferdigheter» (Fagbokforlaget 2012). Hun fikk Kulturdepatementets debutantpris for Kaoshjerte.

 

ISBN: 9788203257971
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar