Måned: januar 2017

Tjuetre 06.Com > 2017 > januar

Godbitene fra året som gikk

Posted on by Cicilie

I fjor leste jeg en hel del bøker jeg aldri fikk summet meg til å skrive om. Mye på grunn av helseproblemene jeg har nevt i et tidligere innlegg. Noen av bøkene er det så lenge siden jeg leste at det blir vanskelig å komme med en skikkelig anmeldelse nå.

Det er hovedsakelig disse jeg vil fremheve i dette innlegget. De gode bøkene som ble lest, men som det ikke kommer anmeldelse av. På slutten nevner jeg også ett par det vil komme anmeldelse av, så snart jeg får satt meg ned og skrevet den.

Men la oss begynne med godbitene fra året som gikk!

Blodets galskap av Elisabeth Øverberg
En bok jeg ikke viste noe om når jeg lånte den på biblioteket på begynnelsen av året. Men coveret var så fantastisk at jeg bare måtte lese den. Det tok litt tid før jeg begynte, men når jeg først kom inn i boken angret jeg ikke et sekund. Dette er god norsk fantasy, med røttene i norsk vikingtid. Bok nummer to er nettopp kommet ut, og man kan trygt si at det er en av bøkene jeg ser mest frem til i 2017.

 

 

The Hero of Ages av Brandon Sanderson
Siste bok i Mistborn-serien, og kanskje også den beste i serien! Det tok meg tid å lese den, men det var så absolutt ikke på grunn av handlingen i boken. Serien er kanskje en av de beste fantasy-serien fra de siste femten årene. Liker du fantasy, men har ikke lest denne serien enda? Hva venter du på? Do it!

 

Royal Assassin & Assasin’s Quest av Robin Hobb
Bok nummer to og tre i Farseer trilogien til Hobb. Serien er en av mine favoritter, og jeg holder nå på å lese meg gjennom oppfølgerserien til denne, Tawny Man. Med en tredje serie om Fitz og Fool som Hobb holder på med nå, så kan jeg ikke lese den før jeg har lest disse igjen. Ok, så det er ikke så mye at jeg må lese bøkene igjen, som at jeg har lyst!

 

The Watchmaker of Filigree Street av Natasha Pulley
En av favorittene mine i fjor. Det at jeg aldri fikk summet meg til å skrive en skikkelig anmeldelse av denne har hengt litt over meg. Den ble opprinnelig hørt som lydbok, men jeg har også gått ut og kjøpt meg denne, så den kommer garantert til å bli lest på nytt i år. Ikke bare har den et fantastisk cover, det er også en skikkelig bra bok!

 

Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett
Det er flaut å innrømme, men i fjor var første gang jeg leste denne boken. Folk han anbefalt den til meg i flere år, men jeg har liksom ikke fått summet meg til å lese den. Den ble hørt på lydbok, og den var fantastisk. Faktisk så fantastisk at jeg har kjøpt den i pocket, og kommer nok til å lese den i løpet av året. Så da kommer det kanskje en skikkelig anmeldelse alikevel.

 

The Dispatcher av John Scalzi 
Mer en novelle enn roman, denne er hørt som lydbok via Audible. Opplest av Zachary Quinto, kjent fra Heroes og Star Trek filmene, som kjør en fenomenal jobb. En spennende science fiction historie, som føltes mer som en roman når jeg hørte på den. Masse handling i knappe to timer med lydbok. Og Scalzi er kongen av science fiction!

 

No Time Like the Past, What Could Possibly Go Wrong og  Lies, Damned Lies, and History av Jodi Taylor
Bok nummer fem, seks og syv i St. Mary’s serien. En fantasisk serie jeg snakket mye om i fjor. Alle er hørt som lydbok, og jeg hører dem gjerne igjen og igjen. Britisk humor, tidsreiser og en haug med te. Lettleste bøker som underholder i timesvis!

 

Som jeg har nevnt så tenker jeg å komme med skikkelige anmeldelser av både Good Omens og The Watchmaker of Filigree Street når jeg leser bøkene jeg har kjøpt. I tillegg kommer det snart anmeldelser av to andre bøker jeg leste i fjor. Det er Harry Potter the the Cursed Child og De Sønvløse. Jeg har allerede begynt på en av dem, og forventer at begge blir postet i løpet av de neste ukene.

Jeg leste masse bra i fjor, og håper på å toppe det i år. For det er mye å se frem til i 2017!

Forbannet av Tonje Tornes

Posted on by Cicilie

Jeg har hatt denne boken liggende en stund, og hatt så dårlig samvittinghet for at jeg ikke har lest den. Den er nemlig en av dem jeg har bedt om leseeksemplar på fra forlaget, noe jeg ikke har for vane å gjøre (og ikke bare fordi leselisten allerede er lang som et vondt år). Men siden formen er bedre nå på nyåret fant jeg den fram, og under en uke senere var jeg ferdig med den gitt.

Forlaget om boken
Det strammer seg til. Erik har fått beskjed av Flink om å holde avstand til Flora, for huldre ER farlige for mennesker. Men Erik leker med ilden, samtidig som Lene blir mer og mer plaget, tvillingenes krefter øker og Flinks magi glipper. Og når den hvite hingsten viser veien inn i berget, blir det livsfarlig for de fire ungdommene som er fanget i et nett av magiske krefter.

En mørkere fortsettelse av Hulder, et utpreget norsk fantasyunivers, hvor sagn og myter om nøkken, huldre, dyr og norsk folketro danner et bakteppe av eventyrlig og skummel magi.

Bok nummer to i Kire-serien til Tonje Tornes. Jeg leste Hulder for litt over ett år siden, og var da glad når jeg fant ut at bok nummer to allerede var kommet. Ingen ventetid! Det tok meg dessverre lengre tid enn ønsket å lese denne, men når jeg først var i gang tok det ikke mange dagene før jeg var ferdig.

La oss begynne enkelt, med coveret. Det som for meg er noe av det viktigste med boken. Jeg leser sjeldent bakpå en bok som ikke har et cover som trekker meg inn. Jeg likte coveret til Hulder godt, men elsker coveret til Forbannet! Hadde jeg ikke kjent til serien i det hele tatt, hadde jeg alikevel plukket denne med meg basert på det alene.

Les min anmeldelse av Hulder her.

Jeg vil ikke gå for mye inn i handlingen, i tilfelle noen leser denne uten å ha lest Hulder (med alvorlig talt, les Hulder altså, og så Forbannet). Noe av det jeg likte med første boken var de gjennomtenkte karakterene. De fleste av hovedkarakterene er tre-dimensjonale og virkelige, til en sånn grad at jeg ville hive ting på Erik ett par ganger i løpet av boken. Tenåringsgutter altså!

Fremdles virker noen av sidekarakterene mer som stereotypiske pappfigurer, men det er ikke noe som trekker ned. Og misforstå meg rett her, jeg sier ikke de er dårlige, bare litt veldig stereotypisk. Om det gir noe mening.

Dette er en oppfølger, og noe av det man ofte ser da er at handling fra nummer én i serien gjerne glemmes, oversees, eller rett og slett retconnes i bøkene som følger. Ikke i Forbannet. Her gir enkelthandlinger som skjedde første bok alvorlige følger i bok to. Det er selvfølgelig med på å drive frem plottet, men jeg følte ikke at det var kun derfor. Føltes mer som at Tornes faktisk har tatt seg bryet med å tenke på konsekvenser, og så få det med videre. Som leser gir det en varm følelse.

Midt i handling om hulder og troll (ok, så kanskje ikke faktisk troll. Eller?) så får vi også servert en god dose tenåringsproblemer. Kjærlighet og lengsel, spiseforstyrrelser eller illusjonen av dem, og tilhørelighet i gruppen eller samfunnet. Det er mange tankevekkere, men jeg følte ikke at noen av det overkjørte hovedplottet. Kanskje de heller drev det?

Jeg likte Hulder veldig godt, men må inrømme at jeg likte Forbannet enda bedre. Så da var det bare å sette seg ned å vente på nok nummer tre. Det kan jo ikke være så lenge til den kommer, kan det?

stjerner_4

Tornes-Tonje_Lars-Myhren-HolandTonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007).  (Foto: Lars Myhren Holand)

ISBN: 9788205468634
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

En smakebit på søndag – The Searcher

Posted on by Cicilie

Lenge siden jeg sist var med på smakebiten, men jeg har endelig klart å komme igang med lesingen igjen, så da var det vel på tide. Smakebiten denne uken kommer fra lydboken jeg holder på med for øyeblikket, The Searcher (Solomon Creed) av Simon Toyne.

Fra Goodreads: On a hilltop in the town of Redemption, Arizona, the townspeople gather at an old cemetery for the first time in decades to bury a local man. The somber occasion is suddenly disrupted by a thunderous explosion in the distant desert. A plane has crashed, and it’s pouring a pillar of black smoke into the air. As Sheriff Garth Morgan speeds toward the crash, he nearly hits a tall, pale man running down the road, with no shoes on his feet and no memory of who he is or how he got there. The only clues to his identity are a label in his handmade suit jacket and a book that’s been inscribed to him: both giving the name Solomon Creed. When Morgan tells Solomon that he is in Redemption, Arizona, Solomon begins to believe he’s here for a reason—to save a man he has never met . . . the man who was buried that morning.

Sitatet stod ut når jeg hørte det, og fikk meg til å le. Heldigvis var jeg i bilen, så var nok ikke noen som fikk det med seg. Tror jeg da.

The track they were driving along ran parallel with the US border, the most crossed national border in the world – three hundred and fifty million each year, and that was only the legal ones. When George W. Bush had been in office he had pledged to erect a fence along the entire length of the border, almost two thousand miles, at a cost to the American tax payer of almost three million dollars a mile.

Med Donald Trump og hans fantastiske vegg friskt i minnet, burde kanskje flere amerikanere ha husket på dette. Jeg var ikke klar over det faktisk, at Bush Senior hadde lovet dette. Og la oss ikke glemme at dette gjerdet aldri ble satt opp over hele grensen heller, nettopp fordi det ble så altfor dyrt. Kanskje derfor Donald ville sende regningen til Mexico?

Flere gode smakebiter er å finne linket fra Mari sin blogg. Vil du poste en selv, husk å lese reglene først.

Her i Bergen er det minusgrader, så jeg og hunden får pakke oss godt inn før vi skal på leketreff med resten av folka fra Småhundgruppen. Godt jeg fikk masse ullundertøy til jul, det kommer godt med nå!

Håper alle har en fin søndag!

Nytt år, nytt hår

Posted on by Cicilie

Godt nyttår! Har ikke vært så mye aktivitet her i siste halvdel av 2016, mer om det finner du i en tidligere post. Men la oss ikke leve i fortiden. Det er ett nytt år (og jeg har fått ny hårfarge, derav tittelen på posten), med uendelig mange nye muligheter!

Jeg har pleid å ha en oppsummering av året som er gått på bloggen, med info om hva jeg har lest i året som gikk. Men ikke i år. Du finner er fantastisk oppsummering på Goodreads hvis du klikker her.

Nye lesemål er på plass, og skrivemålene kommer når de er fastsatt. Ikke at det har så veldig mye med bokblogging å gjøre, men hva jeg skriver reflekteres i hva jeg leser, så da føler jeg det passer inn alikevel. Pluss, de sier jo at man skal dele målene man har, slik at de blir mer virkelig.

Anmeldelse for to av bøkene jeg leste i fjor er på vei, og bør være på plass i løpet av en ukes tid.

Håper alle hadde en fin julefeiring  og nyttårshelg, og er klar for det nye året. Og kanskje dere også kan si nytt år, nytt hår!