Smakebit – The Bedlam Stacks

Det er søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Det er noen uker siden jeg postet smakebit sist, og mye har endret seg i de ukene. Som jeg skrev om i forrige blog post, befinner jeg meg for øyeblikket i karantene. Jeg har rett under en uke igjen, og føler meg fremdeles helt fin, så jeg krysser fingrene for at jeg ikke ble smittet på jobb. Siden sist har jeg fått vite at en kollega på mitt team også testet positivt, så jeg har hatt eksponeringen tettere på kroppen enn jeg først trodde. Men so far so good.

I går skulle jeg og Moya på første skikkelige tur i skogen siden forrige helg. Turene så langt har stort sett vært rett med blokken, hvor jeg har god mulighet til å gå over på andre siden av veien for å holde avstand. Men i går var det helt fantastisk vær, så da måtte vi få oss en skikkelig tur. Dessverre hadde hele bygden samme tanken virker det som, som der jeg normalt kun møter en og annen annen hundeeier på tur, var det nå veldig mange andre ute på tur. Så vi gikk ikke like langt som jeg hadde håpet, med hadde nå en veldig fin tur uansett.

Men det betyr at det ikke ble så mye lesing. Så smakebiten i dag har jeg hentet fra en bok jeg leste for en god stund siden, men som jeg likte veldig godt. The Bedlam Stacks er skrevet av Natasha Pulley, og er på en måte satt i samme verden som The Watchmaker of Filigree Street, en av mine absolutt favorittbøker.

I’d always thought it was gaudy, but standing there watching him beside the gold and glass shrine, I realised that his was a candlelight faith. It didn’t work in the clear unforgiving light in London or Scandinavia, where even the dust in the cathedrals showed. But in the warm dimness and the shadows, what would have been tasteless at home made sense. The shrine looked like an oil painting made into real substance. So did he. England’s was a reading religion, one it was difficult to understand at the bleak unimpressive first glance, one that needed books to explain itself. But his was images and images, the same as the old stages, in a place where not everyone could read and good light was expensive.

Planen for dagen er å komme meg ut på en fin tur med Moya, forhåpentligvis ett sted hvor vi ikke møter folk hvert femte minutt på trange stier. Vi får se hvor vi ender opp. Etter det blir de baking av havreflarn, og så skal jeg kose med med The Lost Future of Pepperharrow, oppfølgeren til The Watchmaker of Filigree Street, som kom ut for bare noen uker siden!

God søndag alle sammen.

Tid for en bok?

Det er søndag, og normalt ville jeg postet smakebit i dag. Planen var jo å starte dagen med det, og så lese masse, siden været igjen skulle være heller dårlig. Men sånn gikk det ikke.

I går fant jeg ut at jeg er i karantene i to uker, etter at en kollega på kontoret testet positivt for COVID-19, koronaviruset. Så fra i morgen blir det hjemmekontor, og alle turer ut er kun med hunden i ukene fremover (selvfølgelig iht karantenereglene). Det var noe jeg hadde ventet at kom før eller senere, så jeg har heldigvis mer enn nok mat til både meg og hunden de neste to ukene. Har det siste året preppet middager i helgene uansett, og drevet mye med månedshandling, så det meste av basisvarer har jeg allerede i hyllene. Tilogmed dopapir hadde jeg, så ikke noe behov for hamstring her i gården.

Det jeg ikke forutså, var hvor mye ordet karantene skulle ødelegge hodet mitt. I hele dag har jeg plutselig vært rastløs. Normalt hadde en rolig søndag inne med en god bok vært helt perfekt. Moya under teppet ved siden av meg mens jeg koste meg på sofaen. Det var planen i går, før jeg fikk telefonen om at jeg er i karantene. Så i dag, isteden for å slappe av, har jeg vandret rundt i stuen, sittet på sofaen og letet etter noe å se på (det er ingenting å se på, det vet jeg jo, er aldri noe vettugt å se på på dagtid på søndager). Jeg har klartgjort pulten og sjekket at alt er klart til i morgen tidlig, kjørt oppvaskmaskinen, og tenkt på at jeg burde rydde meg ikke klart å få meg til å begynne.

Karantene er ikke en stor endring for meg, bortsett fra at jeg ikke skal inn på kontoret sammen med kollegaene mine. Ellers treffer jeg gjerne venner for å gå på tur i helgene, men det er ikke unormalt at det ikke skjer på noen uker. Med andre ord, karantene burde være no stress. Så hvorfor går jeg plutselig på veggene?

Jeg har ikke et godt svar, selv om jeg tipper det finnes en god psykologisk forklaring. Alt jeg vet er at nå må jeg ta meg sammen. Puste med magen, og bare slappe helt av. Jeg har ingen symptomer, føler meg fin, og hverdagen fortsetter som normalt. Bortsett fra at jeg kommer til å ha en rimelig forvirret Moya i morgen som ikke skjønner hvorfor jeg er hjemme, men kun bryr meg om dataen i åtte timer. Blir muligens noen samtaler med innpåsliten hund på fanget, men jeg tenker kundene våre ikke bryr seg om det. Pluss, jobbe i joggeklær, det er jo drømmen, er det ikke?

Så selv om jeg i dag kanskje ikke fikk lest så mye som jeg hadde planlagt, så skal jeg ikke la det gå ut over resten av karantenen. For nå har jeg jo en time ekstra hjemme på ettermiddagen jeg kan bruke til å lese. Man må finne det positive i alt! Jeg skal rule karantene, gjøre mitt for å ikke potensielt spre faenskapet, og kose meg ekstra med en god bok eller tre de neste to ukene.

Smakebit – Meat Cute

Da er det søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari på bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Kalenderen sier første mars, men utenfor ligger det nå snø. Vinteren kom tilbake for noen dager siden, med et snøfall på 20-30 cm over natten. Påfyll har kommet ett par ganger siden, men heldigvis ikke like mye. Ikke akkurat noe jeg ønsket, selv om det sikkert var noen barn som ble glade siden denne uken har vært vinterferie her på Vestlandet.

I går var det drittvær, med snø og kraftig vind, så vi holdt oss for det meste innendørs. Da fikk jeg lest ferdig Darklight, og postet anmeldelsen med en gang også (du finner den ved å klikke på linken). Greit med dårlig vær, for da skjer ting fort ihvertfall, he he. Neste leseprosjekt er hvor ukens smakebit er hentet fra.

Meat Cute: The Hedgehog Incident er en novelle skrevet av Gail Carriger. Dette er en prequel til The Parasol Protectorate serien, og handler om en hendelse tidligere bare omtalt i den serien. Dette er historien om hvordan Alexia Tarabotti og Lord Conall Maccon møttes for aller første gang.

Alexia Tarabotti would not be moved from the punch bowl. She had selected her station for the evening and would wallflower there with the best of them. She should be good at it by now; it was all she ever did at a party. And in this instance, as it was remarkably tasty punch, any relocation seemed fraught with fruitlessness.

Denne kom ut bare for noen uker siden, og er for øyeblikket kun tilgjengelig som e-bok. Hun har gitt ut flere noveller i dette universet, og det er ett par andre jeg ikke har fått lest enda heller. Så i dag blir jeg nok å kose meg med flere av dem. En søndag i Carrigers verden høres helt perfekt ut for meg.

Flere smakebiter finner dere her. God søndag!

Darklight av Bella Forrest

ASIN: B07VHKBKDR
Forlag: Nightlight Press
Utgitt: 2019
Format : E-bok
Kilde: Kindle Voyage

«Vampires don’t exist. At least, not anymore…»
I celebrated when vampires were declared extinct.

Those beasts had preyed on humanity for millennia, committing senseless, brutal murders. Like the rest of my colleagues at the Occult Bureau, I looked forward to a world where we could all sleep at night—where constant cover-up jobs were no longer required to keep the public calm and unaware. But the end of vampires wasn’t the end of our problems. It was only the beginning.

Other blood-sucking creatures began to lurk in the night. As soon as I turned twenty-one, I became a ground agent at the Bureau because I wanted—no, needed—to join the fight. And then Dorian Clave burst into my life—turning everything I thought I knew into quicksand. Vampires like him were killers who devoured humanity’s inner darkness until shadows danced beneath their skin. Yet there was more to him than that. He showed me that light cannot exist without the dark, and that trying to fight this balance would have consequences our human minds couldn’t even comprehend.

Because sometimes darkness needs to exist
.

Darklight the kjøpt for noen uker siden, da jeg var på jakt etter en ny ungdomsbok jeg kunne lese, og sjekket ut salg på Amazon.com. Jeg hadde ikke hørt om boken før, men ble dratt inn av coveret, og baksideteksten vekket interessen nok til at jeg kjøpte den.

I boken føler vi Lyra, som er soldat for the Occult Burreu, sammen med sin bror. De kjemper mot en invasjon av blodtørstige stork-lignende skapninger på steroider, som dukket opp for fem år siden, ikke lenge etter at vampyrene ble utryddet. Men på ett oppdrag blir hun kidnappet av nettopp en vampyr, som heter Dorian. Han forteller henne at ting ikke er som hun er blitt fortalt, at vampyrene ikke er de onde blodtørstige monstrene som jakter uten mål og mening. Han forteller om deres egentlige funksjon i verden, og ber om hennes hjelp til å redde både vampyrene, og verden.

Darklight bringer oss et alternativt syn på vampyrer som jeg ikke har vært borti før, og det er ganske forfriskende. Til tider er det en del stereopyper ute å går, og som alle ungdomsbøker er det et lite romantisk underplot, men det tar ikke vekk fra selve hovedplottet for mye, så det er noe jeg kan leve med.

I’d always firmly believed that anyone who wanted to change could do so. It was in everyone’s power to control their actions, and even more so, it was their responsibility. People could struggle with their darkness, but no one was beyond help.

Det er en relativt lettlest bok, med et interessant plot, som ikke er for forutsigbart. Enkelte av karakterene er litt for enkle for min del, men det er ikke noe som er så forstyrrende at man føler for å legge vekk boken. Verdenene forfatteren inviterer oss inn i er spennende nok til at jeg gjerne leser oppfølgeren også, men det er ikke noe jeg føler jeg må gjøre med en gang. For det var noe jeg savnet med denne boken, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det faktisk er.

Jeg hadde ikke verdens største forhåpninger om boken, men den har gitt meg akkurat hva jeg var ute etter. En ungdomsbok som er litt uteom det vanlige, men som fremdeles holder seg innenfor de velkjente tropene. Den er relativt lettlest, handlingen flyter godt, og den er spennende nok til at jeg koser meg når jeg leser, selv om jeg ikke blir helt oppslukt av den. Dette er en god bok å ha når du ønsker å kunne rømme fra virkeligheten for en time eller to, men ikke har tid til at boken skal ta opp en hel dag.

Smakebit – The Dragon Reborn

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebiten igjen av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Været i går var helt forferdelig. Noen perioder med opplett eller lite regn, men for det meste var det mye regn og kraftig vind. Utenfor blokken her får vinden virkelig opp farten når den kommer ned veien, og innimellom var det så vidt jeg klarte å holde meg på beina. Så det ble mest sofakos på Moya og meg. Men i dag er det Fastelaven, så planen er å bake noen boller, og så preppe to forskjellige middager så jeg slipper å tenke på hva jeg vil ha til middag resten av uken.

Det skal i teorien også bli bedre vær i dag, så håpet et at vi kan komme oss på en skikkelig tur en gang mellom bolle-baking og middagslaging. Det regnet litt når vi var ute på morgenturen for en halvtime siden, men det ser ut til å ha stoppet nå. Så jeg satser på vi kan få oss en fin tur i skogen litt senere i dag. Men hvis regnet kommer tilbake så har jeg heldigvis nok av bøker å ta av. Ukens smakebit kommer fra lydboken jeg hører på til og fra jobb for tiden, The Dragon Reborn. I tillegg har jeg ett par andre bøker jeg leser, så jeg skal ikke kjede meg ihvertfall.

The Dragon Reborn er tredje bok i Wheel of Time serien, skrevet av Robert Jordan, og fullført av Brandon Sanderson etter Jordan’s død i 2007. Jeg holder på å høre meg gjennom hele serien nå, på lydbøker jeg har kjøpt via Audible. Dette var den første skikkelige fantasy-serien jeg leste, og den er virkelig en av mine absolutt favoritt serier.

I tillegg kommer den snart som TV serie!! Den lages for Amazon, som har laget flere av mine andre favoritter, og jeg gleder meg til den kommer. Noe som mest sannsynlig blir i løpet av første havdel av 2021 (ifølge ryktene, ingenting er offisielt enda). Inspillingen begynte i fjor høst, og har du lest noen av bøkene tidligere, så er dette the Emond’s Field five:

Møt Egwene, Rand, Perrin, Nynaeve, og Mat

De har i tillegg fått tak i Rosamund Pike til å spille Moiraine!! Så da vet man at dette er noe de kommer til å bruke mye penger på. Men uansett, nok om TV serien, selv om jeg kommer nok garantert til å poste mer om den senere når de første offisielle bildene av skuespillerne i fullt kostyme slippes! For dette er en post om smakebiter. Og min, som jeg nevnte før jeg mistet tråden litt, er fra tredje bok i denne serien.

“I call myself Mandarb.”
He could not stop the guffaw that burst out of him. Those tilted eyes regarded him with heat.
“I will teach you something, farmboy.”
Her voice remained level. Barely.
“In the Old Tongue, Mandarb means ‘blade.’ It is a name worthy of a Hunter of the Horn!”
He managed to get his laughter under control, and hardly wheezed at all as he pointed to the rope pen between the masts.
“You see that black stallion? His name is Mandarb.”
The heat went out of her eyes, and spots of color bloomed on her cheeks.
“Oh.”

Ønsker du å sjekke ut flere smakebiter, så finner du dem her. Nå er det på tide å starte dagen, og håpe at den blir sånn som jeg har planlagt. God søndag alle sammen!!

PS: For de som liker fantasy, og kanskje vil ha noe nytt etter Game of Thrones, noe som ikke er like pessimistisk, så er denne serien 14 bøker lang, ferdig (yay!), og de 11 første er oversatt til norsk (Tidshjulet) og svensk (Sagan om Drakens återkomst). De tre siste er ikke det, men har man først kommet så langt, så er det verdt å forsøke seg på engelsk på de tre siste. Alternativt, hør dem på lydbøker, det er ofte lettere!

Half Bad av Sally Green

ISBN: 9780141350868
Forlag: Penguin
Utgitt: 2014
Format : Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Sixteen-year-old Nathan lives in a cage: beaten, shackled, trained to kill. In a modern-day England where two warring factions of witches live amongst humans, Nathan is an abomination, the illegitimate son of the world’s most terrifying and violent witch, Marcus. Nathan’s only hope for survival is to escape his captors, track down Marcus, and receive the three gifts that will bring him into his own magical powers—before it’s too late. But how can Nathan find his father when there is no one safe to trust, not even family, not even the girl he loves?

Half Bad er en ganske typisk ungdomsbok, urban fantasy av sjanger, og passer perfekt inn i sin tiltenkte aldersgruppe. Men, det betyr ikke at oss som er noe eldre ikke også kan kose oss med denne boken på en våt lørdag helt i begynnelsen av februar. Boken kom ut for en del år siden nå, og had bodd i lesehyllen min i ett par år tror jeg. Men for noen uker siden fant jeg den frem, begynte og lese, og cirka fem timer, en kort tur med hunden og en middag senere, så var jeg ferdig.

Vi følger Nathan, som i begynnelsen av boken bor i ett bur. Men det tar ikke lang tid før vi gjør et lite hopp tilbake i tid, og finner ut hvordan han endte opp der. Plottmessig er boken noe forutsigbar, men det gjør faktisk ikke noe. Vi lærer mer om denne litt alternative verdenen som Nathan bor i, hvor Hvite Hekser bestemmer, og Svarte Hekser er ren ondskap. Hvor nye lover og regler snevrer inn Nathan’s mulighehter, og til slutt gjør at han ender opp nettopp i ett bur. Akkurat der de ville ha ham.

Karaktergalleriet er litt både og, men jeg føler det er ganske vanlig i ungdomsbøker, så det er ikke noe jeg legger med for mye opp i. Noen av dem er en smule stereotypiske og to-dimensjonale, men boken er såpass spennende at jeg ikke la særlig merke til det mens jeg leste. Det er mye som skjer i løpet av bokens nesten 400 sider, så det skal mye til for at du skal klarer å kjede deg mens du leser.

Det er flere bøker i serien, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å kjøpe dem når kjøpesperren min oppheves (jeg MÅ lese flere bøker enn jeg kjøper i år, aller helst minst tre ganger å mange for å være ærlig). Inntil videre er den på plass, ihvertfall for fysiske bøker, for bokhyllene er en smule full. Kindle er noe helt annet, men siden jeg har Half Bad i paperback, vil jeg ha alle i samme format.

Med andre ord, jeg likte boken, og vil lese resten av serien. Så trenger du en bok som du enkelt leser på en regnfull dag, så kan denne anbefales.

Smakebit – Caliban’s War

Da er det søndag, og tid for en ny smakebit. Også denne uken finner vi de hos Astrid Terese, på bloggen Betraktninger.

Denne søndagen blir nok kveldig lik forrige for meg. Det er meldt elendig vær, med vind og regn, så værken jeg eller Moya kommer til å ønske å være noe særlig mye ute. Så da blir det sofaen med en god bok eller to. Ukens smakebit kommer fra en av dem jeg planlegger å lese på i dag.

Caliban’ War av James S. A. Corey er bok nummer to i The Expanse serien, og TV serien med samme navn (nå tilgjengelig på Amazon Video i Norge) er basert på denne serien. Jeg elsker TV serien, men merket at bøkene er litt tunge å lese innimellom. Men jeg gir ikke opp, for jeg liker bøkene også, de krever bare litt mer av meg når jeg leser, og jeg har ikke helt hatt hodet med meg for krevende bøker i det siste. Men, i dag skal jeg fortsette på denne, og da tenkte jeg at den var en perfekt smakebit også!

Noen andre som kjenner til eller har lest serien? Kanskje sett serien? Isåfall, jeg er midt i sesong 4, så ingen spoilere, he he.

Jeg håper alle får en fin søndag, med bedre vær enn vi skal få. I teorien skal det bli opplett i noen timer i ettermiddag, så vi kan komme oss ut på skikkelig tur uten å bli kliss våt eller blåse vekk. Jeg vet ikke om jeg har troen. Noen andre som er vær-fast i stuen med en god bok i dag?

“They’re all fucking men,” she said.
“Excuse me?” Soren said.
“The generals. They’re all fucking men.”
“I thought Souther was the only—”
“I don’t mean that they all fuck men. I mean they’re all men, the fuckers. How long has it been since a woman was in charge of the armed forces? Not since I came here. So instead, we wind up with another example of what happens to policy when there’s too much testosterone in the room.”

Smakebit – The Chronicles of St. Mary’s

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne gang finner du dem hos Astrid Terese igjen, på bloggen Betraktninger.

Her i Bergen er det vind, regn, og rett og slett ufyselig vær. Moya er så langt under teppet at jeg er usikker på om hun kommer seg ut uten hjelp, og jeg har ingen planer om forlate sofaen de neste timene. Perfekt lesevær med andre ord!

Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg ville dele smakebit fra i dag. Så jeg gikk likegreit for en serie jeg! The Chronicles of St. Mary’s er skrevet av Jodi Taylor, og det hele begynner i Just One Damned Thing After Another. Etter den følger så langt ti bøker, og en rekke noveller, som alle handler om Max og livet hennes ved St. Mary’s. Bøkene er rimelig britisk, med både te og tidsreiser (som man aldri kaller tidsreiser, i motsetning til Doctor Who), og er science fiction, men en rimelig light versjon som egentlig passer for alle som liker god britisk humor i bøkene sine.

I could take the panel off and have a look. Then I could shrug my shoulders and replace the panel. There were tea bags with more electronic know-how than me. I could see no way round it. I was fucked. Strangely, I found the conclusion quite liberating. When you’re fucked, you’re fucked. Things really can’t get much worse.

Jeg har hørt hele serien på lydbok, lest av Zara Ramm, og tror egentlig de vil passe for alle som forstår engelsk greit nok. Jeg fant de på Audible, så har du abonnement der ville jeg gitt de en sjanse. Er det ikke din greie kan du jo uansett returnere de og få tilbake penger/credit.

Med ti bøker (så langt) i seiren, så ville jeg dele en ekstra smakebit med dere. Denne fra bok to, A Symphony of Echoes. God søndag!

«I don’t believe you. We’re fleeing for our lives in the rain-swept gloom of 16th century Scotland and you’re still banging on about your bloody stupid bloody car?»
«Seriously?» he said. «You think I’m not going to be referring to it at regular intervals for the rest of your life? That I’m not going to drag it into every argument we ever have? That I’m ever going to let you forget? There will be ‘Driving The Car Into The Lake’ anniversaries. I shall commission a special card from Hallmark. There will be celebration cakes. We may even get a telegram from the King.”

Smakebit – Stella Polaris

Denn søndagene er smakebitene tilbake på bloggentil Mari;, Flukten fra Virkeligheten. Jeg fortsetter med å presentere smakebiter fra bøker jeg leste i fjor, denne gangen en av de få norske bøkene jeg leste i 2019.

Ukens smakebit er hentet fra Stella Polaris, skrevet av Myriam H. Bjerkli. Jeg leste denne i august i fjor, og for noen dager siden ble anmeldelsen av den endelig postet på bloggen min. Du finner den her. Du kan også lese mer om boken på Goodreads, og flere smakebiter denne søndagen finner du HER.

«Hvor er Marius?»
«De har tatt ham» skrek hun mot ham. «Barnevernet har tatt sønnen vår!»
Hun grep ølflasken og slengte den i veggen rett over hodet hans. Flasken knuste, og glasssbiter og øl sprutet over ham.
«De har tatt Marius, og det er din skyld!»
«Ro deg ned!»
Han spratt opp og grep henne rundt håndleddene.
«Hva har skjedd?»
Hun falt mot ham, vred den ene armen løs og hamret mot brystkassen hans mens alt gikk i oppløsning. Ansiktet falt sammen til en skrikende maske, bena skalv, og det var bare den ene neven, hardt klemt rundt underarmen, som holdt henne oppe.
«De har tatt Marius» gjentok hun om og om igjen. «Og det er din skyld!»

Fra side 12

I dag skal det i teorien være lengre perioder uten regn, så planen er en liten tur med huden på markene på Storetveit, før jeg kanskje gjør noe husarbeid før jeg synker ned i sofaen med en god bok. Jeg håper på å kunne gjøre noe annet kreativt også, jeg har jo en hel roman som må redigeres, men vi får se hva som er mest forlokkende når jeg kommer hjem; husarbeid, redigering, eller en av fem bøker som ligger på vent i sofaen.

Jeg tror ikke du taper penger på å vedde på bøkene i dag. God søndag.

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

Annonse: Denne boken er mottatt som gratis leseksemplar. Jeg er derfor påbudt av Forbrukertilsynet å merke dette innlegget som annonse/reklame, selv om jeg ikke har fått betalt for å anmelde boken, eller fått føringer fra forfatter/forlag på hva som skal stå i anmelselsen. Anmeldelsen er som vanlig min egen personlige mening.

ISBN: 9788293671343
Forlag: Capitana
Utgitt: 2019
Format : Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.

Stella Polaris er en sterk bok om hva en mor er villig til å gjøre for å få tilbake sønnen sin. Stella lever sammen med Aleksander og sønnen Marius. Livet er alt fra en dans på roser, for Aleksander er både alkoholiker og voldelig. Stella selv drikker mer enn hun burde, ofte fordi Aleksander ikke liker å drikke alene, og hun gjør hva hun må for å unngå at han blir sur. Etter ett heller dårlig besøk fra Barnevernet, blir Marius hentet i barnehagen av Barnevernet før Stella selv kommer. Fra seg for å ha mistet sønnen sin, og etter en krangel med Aleksander som var på nippet til å bli voldelig, drar Stella av gårde midt på natten, i Aleksanders bil. Hun ender opp med å kjæsje i postbilen, og etter å ha dratt postmannen, Daniel, i sikkerhet, rømmer hun.

Hun vet at postmannen så henne, og vet at nå vil hun aldri få se Marius igjen. Men så tar Aleksander på seg skylden, og postmannen peker ham ut som den som kjørte på henne! Hvorfor ville han gjøre noe sånt, for han vet jo det var Stella? Men han har et forslag. Han ble lam i ulykken, og er forelsket i Stella, og vet godt at Marius er tatt fra henne. Så hvis hun flytter inn hos ham for å hjelpe å pleie ham, vil ha fortsette å skylde på Aleksander. Da vil også Stella kunne vise Barnevernet at hun kan få Marius tilbake. Daniel vet allerede at Stella vil gjøre hva som helst for å å sønnen sin tilbake. Hva som helst!

Jeg fikk denne boken som et leseeksemplar i fjor sommer, etter å ha blitt kontaktet av forfatteren og spurt om jeg ønsket et eksemplar. Jeg var på vei på sommerferie til mamma i Vestfold, og tenkte den ville bli perfekt på hytteturen vi skulle på i noen dager, så fikk den sendt rett til mamma. For å si det sånn, den ble lest alleredefør vi dro på hytten, av både meg og mamma. Den ble lest over to dager, men dette er en bok som man veldig lett leser på en dag om man ikke har noe annet som man absolutt må gjøre. Det er en krimroman, men den er så mye mer enn bare det også. Det er en bok som tar for seg hva en mor er villig til å gjøre for sitt barn, samtidig som hun er fanget i et nett hun har vært med å å skape selv.

Stella Polaris skildrer Stella’s historie på en god og realistisk måte. Vi ser henne ta valg som ingen burde bli tvunget til å ta, og forsøke å sjonglere alle aspekter i livet sitt slik at hun kan få sitt aller største ønske oppfylt; å få sønnen sin tilbake. Boken engasjerer, irriterer (på en god måte altså!), og er vanskelig å legge fra seg. Noe som gjør den som en perfekt bok til en regnfull helg, hyttetur eller rolig fredaskveld på sofaen.

Den er en frittstående oppfølger til Lille Linerle, og vi møter også politibetjent Håkon Haakonsen igjen. Men her er det Stella som er hovedfokuset. Det er med andre ord ikke nødvendig å lese Lille Linerle først, men har du ikke lest den enda, så anbefaler jeg å sette den også på leselisten. Bjerkli skriver fantastisk gode bøker om sterke tema, som jeg tror de fleste som liker krim (eller romanen generelt) vil komme til å elske.