Archives

All posts by Cicilie

ISBN: 9788283302097
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2018
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Halvingene Trym og Frida, som begge har slektsblod fra haugfolket i årene, skal sammen med venner dra til en sesongstengt feriekoloni. Der skal de feire Fridas fødselsdag. Men noe uventet skjer, og de blir ufrivillig dratt inn i uhyggelige hendelser.

Den nysgjerrige hulderen Elise har nemlig gjort en stor feil. På uforklarlig vis har nidinger fra dypet av Helheimen klart å rømme fra gudinnen Hels fangenskap. Nå tørster de etter liv og hevn. De har funnet en snedig måte å få fast form igjen. Nå vil de ta plassen til alle i Lyngset.

Trym og Frida er igjen i senter for skremmende mysterier. De har ikke annet valg enn å søke bistand fra nornene i Åsgard. Denne gangen må de begi seg ut på det umulige: å kjempe seg gjennom Nivlheims evige frost og tåke, i håp om å ta seg til underverdenes herskerinne. Men Nivlheim er bare for de døde..

Dette er tredje og (foreløpig) siste bok i serien om Trym og Frida. Den er i grunn skrevet slik at den kan leses frittstående, men jeg anbefaler virkelig å lese de to første bøkene i serien først; Isilds Vrede og Belials Inferno. Ikke bare fordi de gjør det lettere å følge handlingen i denne boken, men også fordi de er gode bøker.

Jeg mottok boken som leseeksemplar, og dessverre ble den liggende ett par uker før jeg endelig fikk tid til å begynne på den. Jeg sier dessverre fordi når jeg først begynte, så var det så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg særlig lenge. Det ble en tur med hunden, men så var det rett tilbake til boken.

Oldertøen skriver for et noe yngre publikum enn meg, men det spiller absolutt ingen rolle. For dette er boken både barna og foreldrene vil slite med å legge fra seg. Selv om målgruppen nå går på ungdomsskolen, vil jeg si den også er perfekt for oss midt i 30-årene som liker gode ungdomsbøker. Og så på norsk da! Jeg som for fem år siden ikke leste særlig norsk, for det var jo ikke like bra som de engelske bøkene. Gjett om jeg har tatt feil da!

Jeg har igjen ikke lyst til å gå så mye inn på hva boken handler om, for dette er den tredje i serien, og jeg er sterk motstander av store spoilere. Jeg har heller lyst til å si noe om lesegleden boken gir. For det var nettopp det den gjorde. Jeg har slitt litt med både konsentrasjonen og fokuseringsevnen min de siste årene. Spesielt det siste året har det vært ganske gale. Men innimellom så kommer det alikevel bøker jeg knapt klarer å legge fra meg.

Dette var en slik bok. Å gud så gøy det var å kunne sitte i timesvis å lese igjen. Jeg har hatt noen sånne aha-opplevelser i år, men dessverre ikke så mange som jeg kunne ønske. Og få jeg har hatt overskudd til å blogge om. Da føles det veldig godt å ikke bare glede seg over en bok, men også det å fortelle andre om hvor mye man likte boken.

John Olav Oldertrøen har skrevet enda en bok jeg med glede kan anbefale. Her er det spenning, med en god dose norsk mytologi og folketro, og selvfølgelig litt ung kjærlighet. Han skriver gode og troverdige ungdommer, som har sitt og slite med, både når det kommer til hverdagen, vennskap, og det å både føle seg, og faktisk være, anderledes.

Jeg koste meg når jeg lese denne, og det tror jeg du vil også. Uansett alder.

 

ASIN: B06ZZZXQ9G
Forlag: MacmillanAudio (Farrar, Straus and Giroux)
Utgitt: 2017 (2007)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Call Me by Your Name is the story of a sudden and powerful romance that blossoms between an adolescent boy and a summer guest at his parents’ cliff-side mansion on the Italian Riviera. Unprepared for the consequences of their attraction, at first each feigns indifference. But during the restless summer weeks that follow, unrelenting buried currents of obsession and fear, fascination and desire, intensify their passion as they test the charged ground between them. What grows from the depths of their spirits is a romance of scarcely six weeks’ duration and an experience that marks them for a lifetime. For what the two discover on the Riviera and during a sultry evening in Rome is the one thing both already fear they may never truly find again: total intimacy.

Jeg hadde hørt så ufattelig mye bra om denne boken, spesielt i fjor høst, når filmen kom ut, og hele verdens kritikere så ut til å rose den opp i skyene. Så når Audible annonserte at en ny lydbok lest av Armie Hammer var på vei, da måtte jeg bare kjøpe den. Du kan si at jeg startet denne med ganske skyhøye forventninger.

Jeg må innrømme at i begynnelsen så jeg ikke helt hva det er med boken som får folk til å rose den opp i skyene. Den er skrevet i førsteperson, og dessverre ble den veldig fort enda en bok som fører seg inn i rekken av bøker som er grunnen til at jeg selv ikke er så veldig stor fan av den synsvinkelen. For en time inn i boken, fant jeg hele fortellerstilen ufattelig rotete, og slet faktisk med å hold orden på hva som skjedde når. Og det er sjeldent et godt tegn. Men, jeg vet at det tar tid å komme inn i nye bøker, så jeg måtte jo gi den en skikkelig sjanse ihvertfall.

Og et gjorde jeg. Fortellerstilen ble dessvere ikke bedre, og jeg synes det var rotete stort sett hele veien, med unntak av den aller siste delen. Men det er mulig å holde orden på ting, så lenge man inser at fortellerstemmen hopper i handling hele tiden, og gjerne er midt inne i å fortelle om en ting som har skjedd, for så å hoppe til noe helt annet. Det funker nok for mange, men for meg var det ikke helt en hit, for å si det sånn.

Ser man bort ifra dette, og ser på hva det er som fortelles, så skjønner jeg at folk liker boken. Ja da, til tider synes jeg det ble litt vel pretensiøst, men det går på hele settingen, og gjerne denne type bøker generelt sett. Da lar jeg det ikke ha så mye å si, siden det går mer på smak og behag når det gjelder bøker. For la oss være ærlige, dette er ikke den type bøker jeg normalt leser. Da tenker jeg på romantikk og oppvekstromaner generelt alstå, og ikke at det dreier seg om et skeivt forhold. En av favorittseriene mine innenfor fantasy er Lynn Flewelling’s Nighstalker serie, som også handler om en skeiv hovedperson. Den serien anbefalles forøvrig på det sterkeste.

Call Me By Your Name er en fin bok, som jeg godt kan forstå at folk liker. Det er en god oppvekstroman, som er både romantisk og gøy å høre på. Filmen, som jeg også har sett etter å ha lest boken, er en vakker fremstilling av denne historien, som retter en del av feilene jeg finner med boken. Hovedsakelig det at den stort sett er kronologisk. Det er selvfølgelig forskjeller fra bok og film, slik er det jo så godt som alltid, men der boken brister litt for min del, redder filmen den.

Hadde dette vært en filmanmeldelse, hadde nok fem stjerneren sittet løst, men siden det her er snakk om boken, så må det trekkes litt. Men for all del, ta ikke det som at jeg ikke likte boken, for det gjorde jeg. Bare ikke så mye som jeg hadde trodd jeg skulle gjøre.

ASIN: B013RND2H4
Forlag: Audible Audio (Createspace Independent Publishing)
Utgitt: 2015
Format: Lydbok
Kilde: Audible

The year is 2650. 75 years ago, an alien fleet attacked Earth. Without warning. Without mercy. We were not prepared. Hundreds of millions perished. Dozens of cities burned. We nearly lost everything.

Then, the aliens abruptly left. We rebuilt. We armed ourselves. We swore: never again. But the aliens never came back.

Until now. With overwhelming force the aliens have returned, striking deep into our territory, sending Earth into a panic. Our new technology is useless. Our new ships burn like straw. All our careful preparations are wasted. Now, only one man, one crew, and the oldest starship in the fleet stand between the Earth and certain destruction: ISS CONSTITUTION

Jeg fant denne inne på Audible, og falt helt for coveret. Jeg hadde hørt om forfatteren, men var ikke særlig kjent med selve boken. Men med gode omtaler der inne, og en spennende baksidetekst, så var det et enkelt valg å kjøpe den.

Det første som slo meg når jeg hørte på den, var at åpningsplottet var veldig likt den nye Battlestar Galactica (BSG) serien som kom i 2004. Så likt at det enkelte steder føltes som om boken var en direkte omskriving av serien. Det må jeg innrømme ikke er så veldig bra, men nå er vel denne type plot ikke akkurat så originalt at man kan si at BSG gjørde det først heller vil jeg tro.

Etterhvert som man kom inn i handlingen, og boken begynner å stå på egne ben (for å si det sånn), så glemte jeg fort denne sammenligningen. For dette er en spennende science fiction bok. Man kan vel si at den er litt sånn typisk for sjangeren (krigs-scifi, om jeg kan kalle undersjangeren det), men den har også gode og originale elementer. Til tider kan den være noe forutsigbar, uten at jeg følte dette gikk ut over flyten.

A few minutes later his XO appeared, saluting the marine guard as she crossed the threshold to the bridge, which sensibly resided deep within the armored core of the ship rather than being perched precariously on the top of the vessel like an old-style soda can on the fence, ready to be picked off as alien target practice.

Det er en relativt kort lytbok, på under 8 timer, men det er spenning omtrent fra start til slutt. Handlingen er lett å følge, og det er akkurat nok techno-babble (teknologiske ord og utrykk) til at man får en viss forståelse for hvordan teknologien fungerer, uten at man føler man må finne ordboken for å få oversikten.

Noen av karakterene er ganske stereotypiske, som den gretne gamle kapteinen som snart skal pensjonere seg, den alkoholiserte XOen, maskinsjefen som er som tatt rett ut av Star Trek, og en kvinne som stikker kjepper i hjulene på kapteinen fra dag en. Men stereotyper trenger ikke ødelegge en bok, og her må jeg si det funker rimelig bra. Det er en fin utvikling av de fleste karakterene, ihvertfall de forfatteren ser ut til å bry seg om. Som igjen blir de leseren bryr seg om.

Boken en langt fra perfekt, men det forventet jeg heller ikke. Jeg ville ha spennende og actionfylt science fiction, og det fikk jeg! Likhetstrekkene til BSG trekker litt ned, så da blir det tre sterke stjerner på Constitution. Men ikke la det skremme deg. Hvis du vil kose deg med lettlest science fiction, så er dette boken for deg.

Jeg fikk liksom ikke helt det forrige teamet til bloggen til å gjøre det jeg ville, så da måtte jeg ut på jakt etter enda et nytt tema. Var to sekunder unna å gå tilbake til gode gamle Sunspot når jeg testet forhåndsvisning på dette. Som funket helt perfekt. Etter to timers leiting fant jeg endelig noe som jeg ikke trengte å endre hele bloggstilen min for at skulle funke. Samtidig digger jeg de mørke og heller enkle fargene.

Det er mange fine teamer til WordPress der ute, men dessverre er de aller fleste myntet mer på bloggere som poster masse bilder og sånt, og det er jo ikke helt hva jeg gjør her. Siden jeg ikke orker stresse med å måtte ha nye bilder til hver eneste post, gikk jeg for enkelt og rent tema denne gangen. Kanskje jeg hiver inn toppbilde etterhvert, men synes faktisk ikke at den trenger det.

Så da ble det endringer igjen gitt. Gøy det da. Men se ikke bort ifra at Sunspot komme tilbake etterhvert, for det det er noe med det temaet altså. Enkelt, mørk, og alikevel så veldig vakkert. Men inntil videre skal dette få bli en stund. Kanskje jeg endelig kommer inn i bloggingen igjen også. Jeg har mye fokus på redigering for tiden, da jeg jobber meg gjennom enda et utkast av boken min. Men litt lesetid skal jeg nok klare å finne.

ISBN: 9788205506961
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Kine er en slave. Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun må følge andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …

Bobla er Pettersen’s første utgivelse etter Ravneringene, og er noe helt annet. Målgruppen er også de noe yngre, men som en som er noen år (og litt til) over målgruppen, så må jeg si at denne boken passer godt for oss andre også. Kanskje det er fordi problemstillingene treffer, og vi alle kan kjenne oss igjen på Kine på en eller annen måte.

For Kine er en jente som ikke har det så bra. Hun mistrives på skolen, svømmetimen er tortur, og hjemme er det ingen forståelse å få. Det bare tvinges hun til å spise sunt, helmelk er jo helt forbudt, og ingen skjønner hvor vanskelig det er å være henne. Men så finner hun bobla, fantastiske, magiske, bobla. Som hun kan rømme inn i og flykte fra alt sammen. Bobla, som får uknuselige vegger når andre enn henne prøver å komme inn. Der kan hun være trygg, i fred fra alle som vil plage henne.

Bobla er en herlig ungsdomsbok, som handler om dette med å ikke passe helt inn, og ville flykte fra virkeligheten. Pettersens språk treffer, og det er lett å kjenne seg igjen i Kine’s ønske om å kunne stenge ute verden. Men det er jo ikke bare bra det heller, å stenge ute alt og alle. Hvordan dette går for Kine, det må du lese boken for å finne ut. For det burde du absolutt altså. Bobla passer perfekt for målgruppen, for den har en helt fantastisk beskjed å formidle.

Som ungdomsbok er den ganske spot on. For oss eldre kan den kanskje hjelpe oss med å forstå ungdommen bedre, se ting fra deres ståsted innimellom. Eller kanskje vi og ønsker å flykte innimellom? Ønsker oss vår egen liten boble, så vi får fri fra virkelighetens plikter for noen timer? Det er faktisk mulig det, i vår egen lille boble; Bobla. Så da er det bare å finne frem koseteppet, fyre i peisen om man er heldig og har muligheten til det, og sette seg ned med denne boken. Flykte inn i Pettersens verden, og bli der i noen timer.

Bloggen har fått nytt utseende. Jeg jobber fremdeles med det, så det kan fremdeles bli endringer. Men for øyeblikket liker jeg det veldig godt. Men kanskje jeg finner noe som er enda bedre. Vi får se. Så hvis ting ser rart ut, så vet dere hvorfor.

Nye sider for lesemål og skrivemål er også oppe, du finner linkene i menyen på toppen. Kort oppsummert skal jeg lese 25 bøker i år, og når det kommer til skrivingen, så er det redigering som er på agendaen!

Da er enda ett nytt år nesten omme, og jeg sitter og ser på leselisten min for 2017. Den er kortere enn den har vært på lenge, noe som plager meg litt. Men jeg har ikke vært like hugen på å lese dette året, av en eller annen grunn. Kanskje har det vært fordi mine egne skriverier har tatt over litt. Eller kanskje er det fordi jeg har hatt så mye annet å tenke på, så det har ikke blitt like mye tid til å lese som det normalt har vært.

Uansett hva som er grunnen, så spiller det egentlig ikke noen rolle. For selv om det kun har blitt 21 bøker til sammen, så er det 21 bøker jeg har kost meg med. Planen var 40 bøker, så jeg kom over halvveis også, og det er jo en liten seier det.

Norske bøker

Det har blitt hele 7 norske bøker på meg i år. Noe som er ganske bra. For noen år siden leste jeg jo knapt norske bøker i det hele tatt, så det at såpass mange norske bøker er på årets leseliste er ganske bra i seg selv. Men jeg skulle jo ønske at dette nummeret var enda høyere. Så det får være planen neste år.

De norske favorittene i år har vel vært Forbannet av Tonje Tornes, Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli, og Belials Inferno av John Olav Oldertrøen.

Neste norske bok jeg skal lese ligger allerede klar på stuebordet. Bobla av Siri Pettersen fikk jeg til jul i år, og gleder meg som en unge til å lese den. Kanskje begynner jeg allerede på det nye årets første dag!

Lydbøker

Jeg pendler til og fra jobb, og tilbringer i snitt en og en halv time i bilen hver dag. Da er det veldig greit med lydbøker. Jeg hører lite på radio, og man blir lei av å høre på samme spillelisten dag ut og dag inn. Så her for noe over ett år siden skaffet jeg meg Audible abonnement, og det er det smarteste jeg noen gang har gjort.

Nå skal jeg innrømme at ikke alle bøker passer like godt som lydbøker, mens andre er helt perfekte. Solomon Creed av Simon Toyne er nok på listen over bøker som hadde vært lettere å lese selv, men som fungerte greit som lydbok. Men så har man St. Mary serien til Jodi Taylor, som er helt perfekte som lydbøker. Jeg har nå hørt alt som er kommet, så nå bare sitter jeg å venter på neste bok i serien. Håper jeg ikke må vente for lenge.

En annen ting som er perfekt med lydbøker, er at jeg kan høre på bøker som i grunn tar for lang tid å lese. De som er så lange at de tar vekk fra lesetiden jeg kunne viet andre bøker. Med andre ord, siden jeg vil lese Wheel of Time igjen, så var det best å skaffe seg lydbøkene i steden. Det tok det litt tid å bli vant til oppleserne. Men når vi først kommer inn i handlingen jeg kjenner og elsker, ja da glemmer man at ting høres litt rart ut. Spesielt siden jeg plutselig hører hvordan ting egentlig skal bli uttalt, som Aes Sedai. Det stemte ikke helt med hva jeg har hørt inni hodet mitt alle disse årene. Men det er helt greit det altså.

Det er kanskje ikke uvventet at årets favorittlydbok da blir en av mine all-time favoritt bøker, The Eye of the World av Robert Jordan.

Engelske bøker

Flesteparten av bøkene jeg leser er engelske. Sånn har det vel egentlig vært de siste 15 årene. Jeg skriver også på engelsk, så da er det kanskje naturlig at jeg foretrekker å lese engelske bøker. Men så er det også sånn at jeg foretrekker å lese bøker på originalspråket om jeg kan det.

14 av årets bøker har vært engelske. Noen lydbøker, de fleste paperback, og fire e-bøker. Det har vært et par som jeg har lest før, som The Watchmaker of Filligree Street og Good Omens, for ikke å nevne The Eye of the World og The Great Hunt. Men de fleste ble lest for første gang i år.

Det er ikke enkelt å velge en favoritt blant så mange bra bøker, men om jeg skal se bort ifra de som ble lest for andre (eller tiende) gang, så må det bli Firefight av Brandon Sanderson. Jeg elsker bøkene hans, og oppfølgeren til Steelheart var like god som jeg håpet at den skulle være. Men Captive Prince serien til C.S. Pacat var også veldig fengende. De tre bøkene ble lest i løpet av to dager, og det sier jo sitt det.

Leseplaner for 2018

Jeg tenker at for det neste året skal jeg sette meg ett litt mer realistisk mål. Jeg ser nå at jeg ikke har like god tid til å lese som jeg hadde tidligere. Men jeg vil allikevel lese flere bøker til neste år enn hva jeg gjorde i år. Så da får jeg se hvilke tall jeg kommer frem til.

Men selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange bøker jeg skal lese, så er det ett par som er på listen over bøker som skal leses i løpet av 2018. Som nevnt tidligere, er Bobla av Siri Pettersen på toppen av den listen. I tillegg, så vil jeg lese Calamity av Brandon Sanderson (siste bok i Reckoners-serien), Foxglove Summer av Ben Aaranovitch, og en annen bok jeg fikk til jul, nemlig The Left Hand of God av Paul Hoffman. På lydbok fronten ligger The Dragon Reborn av Robert Jordan høyt på listen, og på min Kindle Voyage har jeg så vidt begynt på The Adventures of Fafhrd and the Gray Mouser av Fritz Leiber.

Og helt til slutt

Litt selvpromotering må være lov. Jeg har ikke sagt noe om det enda, men for noen måneder siden valgte jeg å selvpublisere en novelle via nettsiden Smashwords, The Answer at the X, under pseudonym. Den kan dere laste ned gratis, om dette er noe dere har lyst til å lese. Den er ikke perfekt, og selv om jeg fikk den rettet profesjonelt har jeg allerede måtte laste opp en ny versjon hvor jeg har rettet feil jeg fant etterhvert.

Jeg hadde lyst til å prøve selvpublisering, og fant ut at en liten novelle jeg uansett hadde postet gratis via Wattpad var beste løsningen. Brukte litt penger på å få et skikkelig cover laget, men det var det absolutt verdt.

Jeg håper dere alle har hatt en godt leseår, og at 2018 blir like bra, om ikke enda bedre. God nyttår, og håper å være enda mer aktiv med bloggingen til neste år.

ISBN: 9788283301656
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Trym og Frida er kjærester, men en kveld forsvinner Frida sporløst, og Trym skjønner etter hvert at det ikke er noen tilfeldighet: Det henger sammen med hennes egenskaper som “halving” – og han er den eneste som kan redde henne. Frida har i mellomtiden havnet i året 1666, da den onde Belial er lensmann i bygda. Hans djevelske prosjekt er å samle alle halvinger fra alle steder og tider hos seg og utrydde dem, for slik å få mer makt — og nå mangler han bare Trym.

Jeg mottok denne boken tidligere i høst, og begynte på den i slutten av oktober. Så kom november, og da leser jeg sjeldent pga. Nanowrimo. Men i romjulen var det endelig tid til å lese igjen, og da ble resten av denne slukt på noen timer. For dette er en drivende bok, som passer perfekt til målgruppen, og de av oss som er noen år eldre enn dette. Dette er oppfølgeren til Isilds Vrede, som jeg skrev om tidligere i år.

Jeg vil ikke gå særlig inn på handlingen, jeg gjør sjeldent det når det kommer til oppfølgere. Spoilere for tidligere bøker i serien vettu. Men la meg si noe om hvordan det var å lese boken. Jeg trenger ikke mange ordene; Det var skikkelig spennende. Boken hiver deg inn i handlingen ganskje kjapt, og det er få steder hvor spenningen dropper. Innimellom var det litt vanskelig å huske helt nøyaktig hva som skjedde i første boken, men det kom fort tilbake etterhvert, og handlingen i denne boken var heller ikke avhengig av at man husker hver minste detalj fra første boken.

Forfatteren har valgt å gjøre dialogen fra 1666 så realistisk som mulig, noe jeg fant oppfriskende. Det er fremdeles enkelt for ungdommen å skjønne hva som blir sagt, og der det kanskje blir vanskelig, har de Frida å støtte seg på, for hun sliter jo med det samme selv. I vår tid går Trym gjennom helvete av å ha mistet kjæresten sin, og samtidig vite mer om hva som kan ha skjedd enn noen andre, uten å faktisk kunne fortelle dette til noen. Samtidig er det vanskelig, når støttespillere han hadde i første boken, plutselig er som sunket i jorden, akkurat som Frida selv.

Oldertrøen har skrevet en skikkelig god oppfølger, som på noen måter kanskje er bedre enn første bok i serien. Vet ikke om det er spenningen, eller handlingen, men noe treffer meg litt bedre enn forrige gang. Så hadde jeg hatt halve stjerner, ja da hadde denne stått med 4,5.

Det eneste jeg har å utsette på denne boken, har ikke noe med boken å gjøre i det hele tatt. Det er noe jeg først oppdaget når jeg skulle skrive denne anmeldelsen. Både på Goodreads, og på forlagets egen side, så spoiler de jo en av tvistene i boken. En av de store tingene, kanskje den store tingen, og det er absolutt ikke greit. Hadde jeg sett det før jeg leste, så tipper jeg at jeg ville hatt en annen følelse når jeg leste boken. Og for noen ungdommer, så kan slike ting kanskje gjøre at de ikke gidd lese boken i det hele tatt. Det er litt sånn som når film trailere spoiler twisten på slutten. The Sixth Sense hadde nok ikke blitt en like stor sukksess om traileren viste at Bruce Willis var død hele tiden. Eller hva om baksideteksten på The Half-Blood Prince fortalte at Dumbledore døde? Det hadde ikke vært greit!

Så om du bryr deg om spoilere, vært obs på dette. For boken, den anbefaller jeg på det sterkeste. Både for barn og ungdom i målgruppen, og alle oss andre som liker gode ungdomsbøker!

Det har blitt lite tid til å skrive anmeldelser i det siste, da jeg har hatt max fokus på egen skriving. Men her er noen korte tanker om to av bøkene jeg har lest i det siste.

Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283300970
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Denne her trodde jeg faktisk at jeg hadde skrevet full anmeldelse av, men av en eller annen grunn ble den aldri ferdigskrevet i slutten av april, når jeg faktisk leste boken. Jeg var ikke i form etter påske, så det er nok derfor denne gikk i glemmeboken. Så her blir litt mer tanker enn for de andre bøkene.

Dette er en relativt lettlest ungdomsbok, men som alikevel krever en del av leseren. Forfatter og forlag kaller det øko-fantasy, jeg kaller det urban fantasy med øko-fokus. Jeg må innrømme at jeg ikke helt viste hva jeg ville synes om boken. Coveret er drit-kult, og var det som opprinnelig fikk meg til å legge merke til boken. Men når bøker settes inn i båser før jeg har lest dem, da merker jeg at jeg ikke liker meg. Ja, det er øko-begrepet jeg hadde problemer med. Jeg skjønner godt at det er brukt, hvorfor, og ikke minst hvor viktig problemstillingen er i dagens samfunn. Men det er bare det at jeg ikke liker når fantasyen min blir politisk. Så jeg må innrømme at jeg begynte på denne med en god dose reservasjoner.

De kan jeg med glede si var fort glemt. Det tok ikke mannge kapitlene før jeg var dradd inn i handlingen, og kun hadde lyst til å lese videre på boken. Tematikken er viktig, men måten det hele er flettet inn på i boken gjør at man ikke føler at man får det inn med teskje. For boken i seg selv er en skikkelig god ungdomsbok, som passer for leseglade gutter og jenter.

Firefight av Brandon Sanderson

ISBN: 9780575104495
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2015
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min (kjøpt)

Babylon Restored, formerly Manhattan, may give David answers. Ruled by the mysterious High Epic, Regalia, David is sure Babylon Restored will lead him to what he needs to find. And while entering another city oppressed by a High Epic despot is a gamble, David’s willing to risk it. Because killing Steelheart left a hole in David’s heart. A hole where his thirst for vengeance once lived. Somehow, he filled that hole with another Epic—Firefight. And he’s willing to go on a quest darker, and more dangerous even, than the fight against Steelheart to find her, and to get his answers.

Firefight er andre bok i Sanderson’s The Reckoners serie. Dette er en oppfølger til Steelheart, som jeg leste for noen år siden. Hovedkarakter David lever i en verden hvor alle som får superkrefter blir onde, og de styrer over de uten krefter med jernhånd. Men en liten gruppe mennesker kjemper tilbake, the Reckoners. Basert på et supert konsept, og skrevet av Brandon Sanderson, som jeg enda har tilgode å lese en dårlig bok av.

Jeg vil ikke si for mye om handlingen, bare det å lese baksideteksten er en spoiler til første bok i serien. Men la meg si det sånn, dette er en bok man glatt leser ferdig på noen timer en ettermiddag, og når man først kommer skikkelig inn i handlingen er den vanvittig vanskelig å legge fra seg. Så det er greit å ha den ettermiddagen tilgjengelig. Pluss, den er ikke forutsigbar, noe som er et skikkelig pluss for sjangeren (ungdomsbøker). Anbefalles, men les Steelheart først.

Norli nummer 7 i Bergen var lenge ett av de beste stedene i byen man kunne finne fantasy og science fiction litteratur, sammen med Outland såklart. Men så ble butikken lagt ned, og ingen av de andre Norli butikkene i byen så ut til å overta det store utvalget. Så når en ny stor Norli butikk skulle åpne, håpet jeg at vi igjen skulle få skikkelig utvalg i en kjede-butikk.

Så i går dro jeg og en venninne innsom for å skjekke ut den nye tre etasjers butikken. Tre etasjer, noe som alene er en bokelskers drøm. Lykken var stor da vi entret butikken, og begynte å lete etter avdelingen som ligger nærmest våre hjerter.

Underetasjen var steder for engelsk litteratur, og når jeg gikk ned trappen og fant sitat av Bringsværd på veggen, økte forventningene. For dette måtte jo bli bra! Men sånn ble det ikke.

Utvalget engelske bøker innen sjangeren fantasy og science fiction var skuffende lite. Det var faktisk akkurat det samme man finner alle andre steder. Og ungdomsbøkene på engelsk innen omtrent samme sjanger var å finne på samme hyller, så det var i grunn kun en hylleside tilegnet fantasy og science fiction av mer voksen natur. Altså det som ikke er ungdomsbøker (i hovedsak mesteparten av det som skrives, selv om det som de fleste ofte faller inn under ungdomslitteratur i Norge der det ut som).

Jeg ble skuffet. Skikkelig skuffet. Hadde vi ikke hatt Outland i byen hadde Bergen knapt hatt skikkelig utvalg innen sjangrene. Noe som er virkeligheten til de aller fleste her i landet, siden Outland ikke finnes i alle Norges byer.

Det er ikke rart de aller fleste kjøper bøkene sine på nettet, når kjedene har omtrent nøyaktig samme utvalg. De tar inn de kjente titlene, men det føles ikke som det er noe mer enn det. Jeg så alle de jeg forventet å se, men hvor er alle de andre? De som ikke er superkjente, men som skriver skikkelig bra bøker? De finner man ikke i kjede-butikkene lenger. Det finnes heldigvis unntak, hvor fantastiske ansatte sørger for at de har utvalg som skiller seg ut. Men de butikkene er dessverre i mindretall nå.

Det er trist. Jeg hadde store forventninger til den nye Norli butikken. Men det viser seg at jeg kan dra til omtrent hvilken som helst bokbutikk å få akkurat det samme. Så da blir det fremdeles Outland eller internett som er redningen for meg, og alle de andre som liker å ha skikkelig utvalg av bøker når de er på jakt etter noe nytt!