Smakebit – The Bedlam Stacks

Det er søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Det er noen uker siden jeg postet smakebit sist, og mye har endret seg i de ukene. Som jeg skrev om i forrige blog post, befinner jeg meg for øyeblikket i karantene. Jeg har rett under en uke igjen, og føler meg fremdeles helt fin, så jeg krysser fingrene for at jeg ikke ble smittet på jobb. Siden sist har jeg fått vite at en kollega på mitt team også testet positivt, så jeg har hatt eksponeringen tettere på kroppen enn jeg først trodde. Men so far so good.

I går skulle jeg og Moya på første skikkelige tur i skogen siden forrige helg. Turene så langt har stort sett vært rett med blokken, hvor jeg har god mulighet til å gå over på andre siden av veien for å holde avstand. Men i går var det helt fantastisk vær, så da måtte vi få oss en skikkelig tur. Dessverre hadde hele bygden samme tanken virker det som, som der jeg normalt kun møter en og annen annen hundeeier på tur, var det nå veldig mange andre ute på tur. Så vi gikk ikke like langt som jeg hadde håpet, med hadde nå en veldig fin tur uansett.

Men det betyr at det ikke ble så mye lesing. Så smakebiten i dag har jeg hentet fra en bok jeg leste for en god stund siden, men som jeg likte veldig godt. The Bedlam Stacks er skrevet av Natasha Pulley, og er på en måte satt i samme verden som The Watchmaker of Filigree Street, en av mine absolutt favorittbøker.

I’d always thought it was gaudy, but standing there watching him beside the gold and glass shrine, I realised that his was a candlelight faith. It didn’t work in the clear unforgiving light in London or Scandinavia, where even the dust in the cathedrals showed. But in the warm dimness and the shadows, what would have been tasteless at home made sense. The shrine looked like an oil painting made into real substance. So did he. England’s was a reading religion, one it was difficult to understand at the bleak unimpressive first glance, one that needed books to explain itself. But his was images and images, the same as the old stages, in a place where not everyone could read and good light was expensive.

Planen for dagen er å komme meg ut på en fin tur med Moya, forhåpentligvis ett sted hvor vi ikke møter folk hvert femte minutt på trange stier. Vi får se hvor vi ender opp. Etter det blir de baking av havreflarn, og så skal jeg kose med med The Lost Future of Pepperharrow, oppfølgeren til The Watchmaker of Filigree Street, som kom ut for bare noen uker siden!

God søndag alle sammen.

Smakebit – Meat Cute

Da er det søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari på bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Kalenderen sier første mars, men utenfor ligger det nå snø. Vinteren kom tilbake for noen dager siden, med et snøfall på 20-30 cm over natten. Påfyll har kommet ett par ganger siden, men heldigvis ikke like mye. Ikke akkurat noe jeg ønsket, selv om det sikkert var noen barn som ble glade siden denne uken har vært vinterferie her på Vestlandet.

I går var det drittvær, med snø og kraftig vind, så vi holdt oss for det meste innendørs. Da fikk jeg lest ferdig Darklight, og postet anmeldelsen med en gang også (du finner den ved å klikke på linken). Greit med dårlig vær, for da skjer ting fort ihvertfall, he he. Neste leseprosjekt er hvor ukens smakebit er hentet fra.

Meat Cute: The Hedgehog Incident er en novelle skrevet av Gail Carriger. Dette er en prequel til The Parasol Protectorate serien, og handler om en hendelse tidligere bare omtalt i den serien. Dette er historien om hvordan Alexia Tarabotti og Lord Conall Maccon møttes for aller første gang.

Alexia Tarabotti would not be moved from the punch bowl. She had selected her station for the evening and would wallflower there with the best of them. She should be good at it by now; it was all she ever did at a party. And in this instance, as it was remarkably tasty punch, any relocation seemed fraught with fruitlessness.

Denne kom ut bare for noen uker siden, og er for øyeblikket kun tilgjengelig som e-bok. Hun har gitt ut flere noveller i dette universet, og det er ett par andre jeg ikke har fått lest enda heller. Så i dag blir jeg nok å kose meg med flere av dem. En søndag i Carrigers verden høres helt perfekt ut for meg.

Flere smakebiter finner dere her. God søndag!

Smakebit – The Dragon Reborn

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebiten igjen av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Været i går var helt forferdelig. Noen perioder med opplett eller lite regn, men for det meste var det mye regn og kraftig vind. Utenfor blokken her får vinden virkelig opp farten når den kommer ned veien, og innimellom var det så vidt jeg klarte å holde meg på beina. Så det ble mest sofakos på Moya og meg. Men i dag er det Fastelaven, så planen er å bake noen boller, og så preppe to forskjellige middager så jeg slipper å tenke på hva jeg vil ha til middag resten av uken.

Det skal i teorien også bli bedre vær i dag, så håpet et at vi kan komme oss på en skikkelig tur en gang mellom bolle-baking og middagslaging. Det regnet litt når vi var ute på morgenturen for en halvtime siden, men det ser ut til å ha stoppet nå. Så jeg satser på vi kan få oss en fin tur i skogen litt senere i dag. Men hvis regnet kommer tilbake så har jeg heldigvis nok av bøker å ta av. Ukens smakebit kommer fra lydboken jeg hører på til og fra jobb for tiden, The Dragon Reborn. I tillegg har jeg ett par andre bøker jeg leser, så jeg skal ikke kjede meg ihvertfall.

The Dragon Reborn er tredje bok i Wheel of Time serien, skrevet av Robert Jordan, og fullført av Brandon Sanderson etter Jordan’s død i 2007. Jeg holder på å høre meg gjennom hele serien nå, på lydbøker jeg har kjøpt via Audible. Dette var den første skikkelige fantasy-serien jeg leste, og den er virkelig en av mine absolutt favoritt serier.

I tillegg kommer den snart som TV serie!! Den lages for Amazon, som har laget flere av mine andre favoritter, og jeg gleder meg til den kommer. Noe som mest sannsynlig blir i løpet av første havdel av 2021 (ifølge ryktene, ingenting er offisielt enda). Inspillingen begynte i fjor høst, og har du lest noen av bøkene tidligere, så er dette the Emond’s Field five:

Møt Egwene, Rand, Perrin, Nynaeve, og Mat

De har i tillegg fått tak i Rosamund Pike til å spille Moiraine!! Så da vet man at dette er noe de kommer til å bruke mye penger på. Men uansett, nok om TV serien, selv om jeg kommer nok garantert til å poste mer om den senere når de første offisielle bildene av skuespillerne i fullt kostyme slippes! For dette er en post om smakebiter. Og min, som jeg nevnte før jeg mistet tråden litt, er fra tredje bok i denne serien.

“I call myself Mandarb.”
He could not stop the guffaw that burst out of him. Those tilted eyes regarded him with heat.
“I will teach you something, farmboy.”
Her voice remained level. Barely.
“In the Old Tongue, Mandarb means ‘blade.’ It is a name worthy of a Hunter of the Horn!”
He managed to get his laughter under control, and hardly wheezed at all as he pointed to the rope pen between the masts.
“You see that black stallion? His name is Mandarb.”
The heat went out of her eyes, and spots of color bloomed on her cheeks.
“Oh.”

Ønsker du å sjekke ut flere smakebiter, så finner du dem her. Nå er det på tide å starte dagen, og håpe at den blir sånn som jeg har planlagt. God søndag alle sammen!!

PS: For de som liker fantasy, og kanskje vil ha noe nytt etter Game of Thrones, noe som ikke er like pessimistisk, så er denne serien 14 bøker lang, ferdig (yay!), og de 11 første er oversatt til norsk (Tidshjulet) og svensk (Sagan om Drakens återkomst). De tre siste er ikke det, men har man først kommet så langt, så er det verdt å forsøke seg på engelsk på de tre siste. Alternativt, hør dem på lydbøker, det er ofte lettere!

Smakebit – Caliban’s War

Da er det søndag, og tid for en ny smakebit. Også denne uken finner vi de hos Astrid Terese, på bloggen Betraktninger.

Denne søndagen blir nok kveldig lik forrige for meg. Det er meldt elendig vær, med vind og regn, så værken jeg eller Moya kommer til å ønske å være noe særlig mye ute. Så da blir det sofaen med en god bok eller to. Ukens smakebit kommer fra en av dem jeg planlegger å lese på i dag.

Caliban’ War av James S. A. Corey er bok nummer to i The Expanse serien, og TV serien med samme navn (nå tilgjengelig på Amazon Video i Norge) er basert på denne serien. Jeg elsker TV serien, men merket at bøkene er litt tunge å lese innimellom. Men jeg gir ikke opp, for jeg liker bøkene også, de krever bare litt mer av meg når jeg leser, og jeg har ikke helt hatt hodet med meg for krevende bøker i det siste. Men, i dag skal jeg fortsette på denne, og da tenkte jeg at den var en perfekt smakebit også!

Noen andre som kjenner til eller har lest serien? Kanskje sett serien? Isåfall, jeg er midt i sesong 4, så ingen spoilere, he he.

Jeg håper alle får en fin søndag, med bedre vær enn vi skal få. I teorien skal det bli opplett i noen timer i ettermiddag, så vi kan komme oss ut på skikkelig tur uten å bli kliss våt eller blåse vekk. Jeg vet ikke om jeg har troen. Noen andre som er vær-fast i stuen med en god bok i dag?

“They’re all fucking men,” she said.
“Excuse me?” Soren said.
“The generals. They’re all fucking men.”
“I thought Souther was the only—”
“I don’t mean that they all fuck men. I mean they’re all men, the fuckers. How long has it been since a woman was in charge of the armed forces? Not since I came here. So instead, we wind up with another example of what happens to policy when there’s too much testosterone in the room.”

Smakebit – The Chronicles of St. Mary’s

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne gang finner du dem hos Astrid Terese igjen, på bloggen Betraktninger.

Her i Bergen er det vind, regn, og rett og slett ufyselig vær. Moya er så langt under teppet at jeg er usikker på om hun kommer seg ut uten hjelp, og jeg har ingen planer om forlate sofaen de neste timene. Perfekt lesevær med andre ord!

Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg ville dele smakebit fra i dag. Så jeg gikk likegreit for en serie jeg! The Chronicles of St. Mary’s er skrevet av Jodi Taylor, og det hele begynner i Just One Damned Thing After Another. Etter den følger så langt ti bøker, og en rekke noveller, som alle handler om Max og livet hennes ved St. Mary’s. Bøkene er rimelig britisk, med både te og tidsreiser (som man aldri kaller tidsreiser, i motsetning til Doctor Who), og er science fiction, men en rimelig light versjon som egentlig passer for alle som liker god britisk humor i bøkene sine.

I could take the panel off and have a look. Then I could shrug my shoulders and replace the panel. There were tea bags with more electronic know-how than me. I could see no way round it. I was fucked. Strangely, I found the conclusion quite liberating. When you’re fucked, you’re fucked. Things really can’t get much worse.

Jeg har hørt hele serien på lydbok, lest av Zara Ramm, og tror egentlig de vil passe for alle som forstår engelsk greit nok. Jeg fant de på Audible, så har du abonnement der ville jeg gitt de en sjanse. Er det ikke din greie kan du jo uansett returnere de og få tilbake penger/credit.

Med ti bøker (så langt) i seiren, så ville jeg dele en ekstra smakebit med dere. Denne fra bok to, A Symphony of Echoes. God søndag!

«I don’t believe you. We’re fleeing for our lives in the rain-swept gloom of 16th century Scotland and you’re still banging on about your bloody stupid bloody car?»
«Seriously?» he said. «You think I’m not going to be referring to it at regular intervals for the rest of your life? That I’m not going to drag it into every argument we ever have? That I’m ever going to let you forget? There will be ‘Driving The Car Into The Lake’ anniversaries. I shall commission a special card from Hallmark. There will be celebration cakes. We may even get a telegram from the King.”

Smakebit – Stella Polaris

Denn søndagene er smakebitene tilbake på bloggentil Mari;, Flukten fra Virkeligheten. Jeg fortsetter med å presentere smakebiter fra bøker jeg leste i fjor, denne gangen en av de få norske bøkene jeg leste i 2019.

Ukens smakebit er hentet fra Stella Polaris, skrevet av Myriam H. Bjerkli. Jeg leste denne i august i fjor, og for noen dager siden ble anmeldelsen av den endelig postet på bloggen min. Du finner den her. Du kan også lese mer om boken på Goodreads, og flere smakebiter denne søndagen finner du HER.

«Hvor er Marius?»
«De har tatt ham» skrek hun mot ham. «Barnevernet har tatt sønnen vår!»
Hun grep ølflasken og slengte den i veggen rett over hodet hans. Flasken knuste, og glasssbiter og øl sprutet over ham.
«De har tatt Marius, og det er din skyld!»
«Ro deg ned!»
Han spratt opp og grep henne rundt håndleddene.
«Hva har skjedd?»
Hun falt mot ham, vred den ene armen løs og hamret mot brystkassen hans mens alt gikk i oppløsning. Ansiktet falt sammen til en skrikende maske, bena skalv, og det var bare den ene neven, hardt klemt rundt underarmen, som holdt henne oppe.
«De har tatt Marius» gjentok hun om og om igjen. «Og det er din skyld!»

Fra side 12

I dag skal det i teorien være lengre perioder uten regn, så planen er en liten tur med huden på markene på Storetveit, før jeg kanskje gjør noe husarbeid før jeg synker ned i sofaen med en god bok. Jeg håper på å kunne gjøre noe annet kreativt også, jeg har jo en hel roman som må redigeres, men vi får se hva som er mest forlokkende når jeg kommer hjem; husarbeid, redigering, eller en av fem bøker som ligger på vent i sofaen.

Jeg tror ikke du taper penger på å vedde på bøkene i dag. God søndag.

Smakebit – Nevernight

Det er søndag igjen, og tid for En Smakebit på Søndag. Denne helgen er det Astrid Terese som har smakebiten igjen, via hennes blogg Betraktninger. Dagens bok er enda en jeg leste i fjor, som jeg ikke fikk blogget noe særlig om, men som jeg ihvertfall postet på Insta da.

Nevernight av Jay Kristoff er en litt anderledes fantasybok. Da tenker jeg ikke bare på handlingen, men på skrivemåten. For her florerer det av fotnoter, noe som gjorde lesingen vanskelig for meg, inntil jeg bare overså dem for å klare å følge historien. Det fungerte det, for likte boken godt nok til at de to oppfølgerne er på innkjøpslisten, og ender nok opp i bokhyllen i løpet av året. Du kan lese mer om boken på Goodreads.

“It’s like these fellows who name their swords ‘Skullbane’ or ‘Souldrinker’ or somesuch.» Tric tied his saltlocks into a matted knot atop his head. «Tossers, all.»
«If I were going to name my blade,» Mia said thoughtfully, «I’d call it ‘Fluffy.'»
Tric snorted with laughter. «Fluffy?»
«Byss, yes,» the girl nodded. «Think of the terror you’d instill. Being bested by a foe wielding a sword called Souldrinker… that you could live with. Imagine the shame of having the piss smacked out of you by a blade called Fluffy.”

Dagen i dag må brukes på å pakke vekk julen, rydde litt, og forhåpentligvis blir det tid til å lese litt mer senere. Det er meldt regn i stort sett hele dag, så noe lang tur med Moya blir det nok ikke. Noe hun ikke har noe imot, for tur i regn er ikke noe særlig kjekt.

Håper alle har en fin søndag!

Smakebit – A Darker Shade of Magic

Denne uken kommer smakebiten fra Mari på bloggen Flukten Fra Virkeligheten igjen. En ny uke er gått, og selv om jeg nettopp har fullført første bok i 2020, så velger jeg heller en annen bok jeg leste i fjor.

A Darker Shade of Magic er skrevet av V.E. Schwab, og kom ut i februar 2015. Senere samme år plukket jeg den med meg fra Nordli, ene og alene på grunn av det fantastiske coveret. Ja, jeg kjøper ofte bøker som ser bra ut, og har gjerne bestemt meg for at jeg vil ha den selv før jeg har lest bakpå. Du finner mer informasjon om boken på Goodreads.

Etter dette satt den i lesehyllen noen år, men i fjor tørket jeg støv av den, og leste den på ganske så kort tid. Oppfølgeren ble umiddelbart bestilt, og så lest, og siste bok i serien kommer til å bli lest i løpet av våren.

Nå er jeg snart på vei ut døren for å ta meg en tur på Fløyen. Må utnytte finværet (altså ingen/lite regn og mulighet for sol) når vi har det! Men gleder meg til å komme hjem fra fjellet og nyte alle andres smakebiter. Du finner dem alle her. God søndag alle sammen!

“Where did you get this?» he asked.
«In a pocket in your coat,» said Lila, stretching. «By the way, did you know that your coat is more than one coat? I’m pretty sure I went though five or six to find that.»
Kell stared at her, slack-jawed.
«What?» she asked.
«How did you know what it was for?»
Lila shrugged. «I didn’t.»
«What if it had been poison?» he snapped.
«There’s really no winning with you.”

Smakebit – The Invisible Library

Jeg har en plan om å faktisk blogge om bøker i 2020, og første steg på veien er å bli med på En Smakebit På Søndag igjen. Denne gangen finner du smakebitene på bloggen til Astrid Terese, Betraktninger.

En av bøkene jeg leste i fjor men aldri fikk blogget om er The Invisible Library av Genevieve Cogman. Jeg falt helt for cover og tittel, så hadde vel egentlig bestemt meg for å kjøpe den selv før jeg lese bakpå boken. Baksideteksten solgte den helt, så den ble med meg hjem (selv om jeg i teorien hadde kjøpestopp når det kom til nye bøker). Mer informasjonen finner du på Goodreads.

There were three basic reasons why Librarians were sent out to alternates to find specific books: because the book was important to a senior Librarian, because the book would have an effect on the Language, or because the book was specific and unique to that alternate world. In this last case, the Library’s ownership of it would reinforce the Library’s links to the world from which the book originated.

Verdens bokdag 2017

I dag er det verdens bokdag, og det må selvfølgelig feires. Med lesing såklart! Det har blitt lite lesing siste uken pga sykdom, men nå føler jeg med bedre, og da skal det jammen leses. Jeg har en liten bunke av bøker jeg holder på med for øyeblikket. Av en eller annen grunn klarer jeg rett og slett ikke å holde meg til bare en bok om gangen. Noen dager vil jeg lese fantasy, andre dager urban fantasy, eller kanskje litt krim. Da må man ha valgmulighetene klare. Noe som er grunnen til at leselisten min er på femti bøker pluss mesteparten av tiden.

Jeg har allerede bestemt meg for boken jeg skal lese videre på i dag. Det må jo bli Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen. Jeg er i humør for ungdomsbøker, og det jeg har lest av boken så langt har virkelig vekket interessen. Etter denne tror jeg nok det blir over til noe helt annet, nemlig Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli. Den har ligget klar hele påsken, men siden jeg ikke har vært i toppform har jeg ikke fått startet på den enda.

Ellers ligger det to engelske bøker klare på bordet. Jeg har holdt på med begge en stund nå da. Fool’s Errand – skrevet av Robin Hobb – er det ikke krise om jeg bruker litt tid med. Har lest den før, elsker boken, og leser kun på den når jeg vet jeg har timer eller dager klare til å lese. For når jeg først kommer igang med denne, er den nesten umulig å legge fra seg. Så da må den vente på det perfekte tidspunkt.

Firefight er skrevet av en av mine favorittforfattere, Brandon Sanderson. Jeg han vel kun lest første kapittel av denne så langt. Dette er nok enda en bok jeg tror jeg vil ha problemer med å legge fra meg, så avventer å begynne skikkelig til jeg ser jeg har ett par ledige ettermiddager. Av erfaring skal det mye til for meg å legge ned Sandersons bøker når jeg først kommer igang, så da må jeg tenkte taktisk når jeg skal lese dem.

En smakebit på søndag

Det er ganske perfekt når bokdagen faller på en søndag. Perfekt unskyldning til å både lese bøker og dele smakebit fra boken sånn at andre vil lese den også! Så når jeg skal lese videre på Isilds Vrede selv, så må jo nesten smakebiten komme fra den boken også.

Så hva handler boken om? Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Jeg er femti sider inn i boken, og gleder meg til å lese videre. Det snør forresten også (Bergen, what can you do), og hunden har ikke tenkt seg en plass som ikke er sofaen (pysen min). Så jeg får absolutt lest videre. Smakebiten jeg har valgt er fra første kapittel i boken. Det er ikke lett når man skal flytte fra bestekompisen.

Han og Herman hadde prøvd å forberede seg på det som skulle skje, men de endte alltid opp med å prøve å late som de hadde glemt det, at det aldri skulle skje, at det var langt inne i fremtiden. Men nå var fremtiden her. Det var ingen ting de kunne gjøre for å endre på det.
Trym kremtet og svelget en stor, tørr klumå i halsen. – Skal vi ta en tur til slottet, eller?
Hermans hake skalv. Det var ikke lett å se, en nesten umerkelig bevring, men den skalv. Han så bort. – Ja, klart det. Vi drar!
(s. 11)

 

Nye smakebiter vil etterhvert bli linket til fra Maris blogg, akkurat slik det er hver søndag. Frem til det blir klart, finn en bok, kanskje litt godis igjen fra i går, og kos deg. God bokdag!