Half Bad av Sally Green

ISBN: 9780141350868
Forlag: Penguin
Utgitt: 2014
Format : Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Sixteen-year-old Nathan lives in a cage: beaten, shackled, trained to kill. In a modern-day England where two warring factions of witches live amongst humans, Nathan is an abomination, the illegitimate son of the world’s most terrifying and violent witch, Marcus. Nathan’s only hope for survival is to escape his captors, track down Marcus, and receive the three gifts that will bring him into his own magical powers—before it’s too late. But how can Nathan find his father when there is no one safe to trust, not even family, not even the girl he loves?

Half Bad er en ganske typisk ungdomsbok, urban fantasy av sjanger, og passer perfekt inn i sin tiltenkte aldersgruppe. Men, det betyr ikke at oss som er noe eldre ikke også kan kose oss med denne boken på en våt lørdag helt i begynnelsen av februar. Boken kom ut for en del år siden nå, og had bodd i lesehyllen min i ett par år tror jeg. Men for noen uker siden fant jeg den frem, begynte og lese, og cirka fem timer, en kort tur med hunden og en middag senere, så var jeg ferdig.

Vi følger Nathan, som i begynnelsen av boken bor i ett bur. Men det tar ikke lang tid før vi gjør et lite hopp tilbake i tid, og finner ut hvordan han endte opp der. Plottmessig er boken noe forutsigbar, men det gjør faktisk ikke noe. Vi lærer mer om denne litt alternative verdenen som Nathan bor i, hvor Hvite Hekser bestemmer, og Svarte Hekser er ren ondskap. Hvor nye lover og regler snevrer inn Nathan’s mulighehter, og til slutt gjør at han ender opp nettopp i ett bur. Akkurat der de ville ha ham.

Karaktergalleriet er litt både og, men jeg føler det er ganske vanlig i ungdomsbøker, så det er ikke noe jeg legger med for mye opp i. Noen av dem er en smule stereotypiske og to-dimensjonale, men boken er såpass spennende at jeg ikke la særlig merke til det mens jeg leste. Det er mye som skjer i løpet av bokens nesten 400 sider, så det skal mye til for at du skal klarer å kjede deg mens du leser.

Det er flere bøker i serien, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å kjøpe dem når kjøpesperren min oppheves (jeg MÅ lese flere bøker enn jeg kjøper i år, aller helst minst tre ganger å mange for å være ærlig). Inntil videre er den på plass, ihvertfall for fysiske bøker, for bokhyllene er en smule full. Kindle er noe helt annet, men siden jeg har Half Bad i paperback, vil jeg ha alle i samme format.

Med andre ord, jeg likte boken, og vil lese resten av serien. Så trenger du en bok som du enkelt leser på en regnfull dag, så kan denne anbefales.

Smakebit – Caliban’s War

Da er det søndag, og tid for en ny smakebit. Også denne uken finner vi de hos Astrid Terese, på bloggen Betraktninger.

Denne søndagen blir nok kveldig lik forrige for meg. Det er meldt elendig vær, med vind og regn, så værken jeg eller Moya kommer til å ønske å være noe særlig mye ute. Så da blir det sofaen med en god bok eller to. Ukens smakebit kommer fra en av dem jeg planlegger å lese på i dag.

Caliban’ War av James S. A. Corey er bok nummer to i The Expanse serien, og TV serien med samme navn (nå tilgjengelig på Amazon Video i Norge) er basert på denne serien. Jeg elsker TV serien, men merket at bøkene er litt tunge å lese innimellom. Men jeg gir ikke opp, for jeg liker bøkene også, de krever bare litt mer av meg når jeg leser, og jeg har ikke helt hatt hodet med meg for krevende bøker i det siste. Men, i dag skal jeg fortsette på denne, og da tenkte jeg at den var en perfekt smakebit også!

Noen andre som kjenner til eller har lest serien? Kanskje sett serien? Isåfall, jeg er midt i sesong 4, så ingen spoilere, he he.

Jeg håper alle får en fin søndag, med bedre vær enn vi skal få. I teorien skal det bli opplett i noen timer i ettermiddag, så vi kan komme oss ut på skikkelig tur uten å bli kliss våt eller blåse vekk. Jeg vet ikke om jeg har troen. Noen andre som er vær-fast i stuen med en god bok i dag?

“They’re all fucking men,” she said.
“Excuse me?” Soren said.
“The generals. They’re all fucking men.”
“I thought Souther was the only—”
“I don’t mean that they all fuck men. I mean they’re all men, the fuckers. How long has it been since a woman was in charge of the armed forces? Not since I came here. So instead, we wind up with another example of what happens to policy when there’s too much testosterone in the room.”

Smakebit – The Chronicles of St. Mary’s

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne gang finner du dem hos Astrid Terese igjen, på bloggen Betraktninger.

Her i Bergen er det vind, regn, og rett og slett ufyselig vær. Moya er så langt under teppet at jeg er usikker på om hun kommer seg ut uten hjelp, og jeg har ingen planer om forlate sofaen de neste timene. Perfekt lesevær med andre ord!

Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg ville dele smakebit fra i dag. Så jeg gikk likegreit for en serie jeg! The Chronicles of St. Mary’s er skrevet av Jodi Taylor, og det hele begynner i Just One Damned Thing After Another. Etter den følger så langt ti bøker, og en rekke noveller, som alle handler om Max og livet hennes ved St. Mary’s. Bøkene er rimelig britisk, med både te og tidsreiser (som man aldri kaller tidsreiser, i motsetning til Doctor Who), og er science fiction, men en rimelig light versjon som egentlig passer for alle som liker god britisk humor i bøkene sine.

I could take the panel off and have a look. Then I could shrug my shoulders and replace the panel. There were tea bags with more electronic know-how than me. I could see no way round it. I was fucked. Strangely, I found the conclusion quite liberating. When you’re fucked, you’re fucked. Things really can’t get much worse.

Jeg har hørt hele serien på lydbok, lest av Zara Ramm, og tror egentlig de vil passe for alle som forstår engelsk greit nok. Jeg fant de på Audible, så har du abonnement der ville jeg gitt de en sjanse. Er det ikke din greie kan du jo uansett returnere de og få tilbake penger/credit.

Med ti bøker (så langt) i seiren, så ville jeg dele en ekstra smakebit med dere. Denne fra bok to, A Symphony of Echoes. God søndag!

«I don’t believe you. We’re fleeing for our lives in the rain-swept gloom of 16th century Scotland and you’re still banging on about your bloody stupid bloody car?»
«Seriously?» he said. «You think I’m not going to be referring to it at regular intervals for the rest of your life? That I’m not going to drag it into every argument we ever have? That I’m ever going to let you forget? There will be ‘Driving The Car Into The Lake’ anniversaries. I shall commission a special card from Hallmark. There will be celebration cakes. We may even get a telegram from the King.”

Smakebit – Stella Polaris

Denn søndagene er smakebitene tilbake på bloggentil Mari;, Flukten fra Virkeligheten. Jeg fortsetter med å presentere smakebiter fra bøker jeg leste i fjor, denne gangen en av de få norske bøkene jeg leste i 2019.

Ukens smakebit er hentet fra Stella Polaris, skrevet av Myriam H. Bjerkli. Jeg leste denne i august i fjor, og for noen dager siden ble anmeldelsen av den endelig postet på bloggen min. Du finner den her. Du kan også lese mer om boken på Goodreads, og flere smakebiter denne søndagen finner du HER.

«Hvor er Marius?»
«De har tatt ham» skrek hun mot ham. «Barnevernet har tatt sønnen vår!»
Hun grep ølflasken og slengte den i veggen rett over hodet hans. Flasken knuste, og glasssbiter og øl sprutet over ham.
«De har tatt Marius, og det er din skyld!»
«Ro deg ned!»
Han spratt opp og grep henne rundt håndleddene.
«Hva har skjedd?»
Hun falt mot ham, vred den ene armen løs og hamret mot brystkassen hans mens alt gikk i oppløsning. Ansiktet falt sammen til en skrikende maske, bena skalv, og det var bare den ene neven, hardt klemt rundt underarmen, som holdt henne oppe.
«De har tatt Marius» gjentok hun om og om igjen. «Og det er din skyld!»

Fra side 12

I dag skal det i teorien være lengre perioder uten regn, så planen er en liten tur med huden på markene på Storetveit, før jeg kanskje gjør noe husarbeid før jeg synker ned i sofaen med en god bok. Jeg håper på å kunne gjøre noe annet kreativt også, jeg har jo en hel roman som må redigeres, men vi får se hva som er mest forlokkende når jeg kommer hjem; husarbeid, redigering, eller en av fem bøker som ligger på vent i sofaen.

Jeg tror ikke du taper penger på å vedde på bøkene i dag. God søndag.

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

Annonse: Denne boken er mottatt som gratis leseksemplar. Jeg er derfor påbudt av Forbrukertilsynet å merke dette innlegget som annonse/reklame, selv om jeg ikke har fått betalt for å anmelde boken, eller fått føringer fra forfatter/forlag på hva som skal stå i anmelselsen. Anmeldelsen er som vanlig min egen personlige mening.

ISBN: 9788293671343
Forlag: Capitana
Utgitt: 2019
Format : Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.

Stella Polaris er en sterk bok om hva en mor er villig til å gjøre for å få tilbake sønnen sin. Stella lever sammen med Aleksander og sønnen Marius. Livet er alt fra en dans på roser, for Aleksander er både alkoholiker og voldelig. Stella selv drikker mer enn hun burde, ofte fordi Aleksander ikke liker å drikke alene, og hun gjør hva hun må for å unngå at han blir sur. Etter ett heller dårlig besøk fra Barnevernet, blir Marius hentet i barnehagen av Barnevernet før Stella selv kommer. Fra seg for å ha mistet sønnen sin, og etter en krangel med Aleksander som var på nippet til å bli voldelig, drar Stella av gårde midt på natten, i Aleksanders bil. Hun ender opp med å kjæsje i postbilen, og etter å ha dratt postmannen, Daniel, i sikkerhet, rømmer hun.

Hun vet at postmannen så henne, og vet at nå vil hun aldri få se Marius igjen. Men så tar Aleksander på seg skylden, og postmannen peker ham ut som den som kjørte på henne! Hvorfor ville han gjøre noe sånt, for han vet jo det var Stella? Men han har et forslag. Han ble lam i ulykken, og er forelsket i Stella, og vet godt at Marius er tatt fra henne. Så hvis hun flytter inn hos ham for å hjelpe å pleie ham, vil ha fortsette å skylde på Aleksander. Da vil også Stella kunne vise Barnevernet at hun kan få Marius tilbake. Daniel vet allerede at Stella vil gjøre hva som helst for å å sønnen sin tilbake. Hva som helst!

Jeg fikk denne boken som et leseeksemplar i fjor sommer, etter å ha blitt kontaktet av forfatteren og spurt om jeg ønsket et eksemplar. Jeg var på vei på sommerferie til mamma i Vestfold, og tenkte den ville bli perfekt på hytteturen vi skulle på i noen dager, så fikk den sendt rett til mamma. For å si det sånn, den ble lest alleredefør vi dro på hytten, av både meg og mamma. Den ble lest over to dager, men dette er en bok som man veldig lett leser på en dag om man ikke har noe annet som man absolutt må gjøre. Det er en krimroman, men den er så mye mer enn bare det også. Det er en bok som tar for seg hva en mor er villig til å gjøre for sitt barn, samtidig som hun er fanget i et nett hun har vært med å å skape selv.

Stella Polaris skildrer Stella’s historie på en god og realistisk måte. Vi ser henne ta valg som ingen burde bli tvunget til å ta, og forsøke å sjonglere alle aspekter i livet sitt slik at hun kan få sitt aller største ønske oppfylt; å få sønnen sin tilbake. Boken engasjerer, irriterer (på en god måte altså!), og er vanskelig å legge fra seg. Noe som gjør den som en perfekt bok til en regnfull helg, hyttetur eller rolig fredaskveld på sofaen.

Den er en frittstående oppfølger til Lille Linerle, og vi møter også politibetjent Håkon Haakonsen igjen. Men her er det Stella som er hovedfokuset. Det er med andre ord ikke nødvendig å lese Lille Linerle først, men har du ikke lest den enda, så anbefaler jeg å sette den også på leselisten. Bjerkli skriver fantastisk gode bøker om sterke tema, som jeg tror de fleste som liker krim (eller romanen generelt) vil komme til å elske.

Smakebit – Nevernight

Det er søndag igjen, og tid for En Smakebit på Søndag. Denne helgen er det Astrid Terese som har smakebiten igjen, via hennes blogg Betraktninger. Dagens bok er enda en jeg leste i fjor, som jeg ikke fikk blogget noe særlig om, men som jeg ihvertfall postet på Insta da.

Nevernight av Jay Kristoff er en litt anderledes fantasybok. Da tenker jeg ikke bare på handlingen, men på skrivemåten. For her florerer det av fotnoter, noe som gjorde lesingen vanskelig for meg, inntil jeg bare overså dem for å klare å følge historien. Det fungerte det, for likte boken godt nok til at de to oppfølgerne er på innkjøpslisten, og ender nok opp i bokhyllen i løpet av året. Du kan lese mer om boken på Goodreads.

“It’s like these fellows who name their swords ‘Skullbane’ or ‘Souldrinker’ or somesuch.» Tric tied his saltlocks into a matted knot atop his head. «Tossers, all.»
«If I were going to name my blade,» Mia said thoughtfully, «I’d call it ‘Fluffy.'»
Tric snorted with laughter. «Fluffy?»
«Byss, yes,» the girl nodded. «Think of the terror you’d instill. Being bested by a foe wielding a sword called Souldrinker… that you could live with. Imagine the shame of having the piss smacked out of you by a blade called Fluffy.”

Dagen i dag må brukes på å pakke vekk julen, rydde litt, og forhåpentligvis blir det tid til å lese litt mer senere. Det er meldt regn i stort sett hele dag, så noe lang tur med Moya blir det nok ikke. Noe hun ikke har noe imot, for tur i regn er ikke noe særlig kjekt.

Håper alle har en fin søndag!

Smakebit – A Darker Shade of Magic

Denne uken kommer smakebiten fra Mari på bloggen Flukten Fra Virkeligheten igjen. En ny uke er gått, og selv om jeg nettopp har fullført første bok i 2020, så velger jeg heller en annen bok jeg leste i fjor.

A Darker Shade of Magic er skrevet av V.E. Schwab, og kom ut i februar 2015. Senere samme år plukket jeg den med meg fra Nordli, ene og alene på grunn av det fantastiske coveret. Ja, jeg kjøper ofte bøker som ser bra ut, og har gjerne bestemt meg for at jeg vil ha den selv før jeg har lest bakpå. Du finner mer informasjon om boken på Goodreads.

Etter dette satt den i lesehyllen noen år, men i fjor tørket jeg støv av den, og leste den på ganske så kort tid. Oppfølgeren ble umiddelbart bestilt, og så lest, og siste bok i serien kommer til å bli lest i løpet av våren.

Nå er jeg snart på vei ut døren for å ta meg en tur på Fløyen. Må utnytte finværet (altså ingen/lite regn og mulighet for sol) når vi har det! Men gleder meg til å komme hjem fra fjellet og nyte alle andres smakebiter. Du finner dem alle her. God søndag alle sammen!

“Where did you get this?» he asked.
«In a pocket in your coat,» said Lila, stretching. «By the way, did you know that your coat is more than one coat? I’m pretty sure I went though five or six to find that.»
Kell stared at her, slack-jawed.
«What?» she asked.
«How did you know what it was for?»
Lila shrugged. «I didn’t.»
«What if it had been poison?» he snapped.
«There’s really no winning with you.”

Smakebit – The Invisible Library

Jeg har en plan om å faktisk blogge om bøker i 2020, og første steg på veien er å bli med på En Smakebit På Søndag igjen. Denne gangen finner du smakebitene på bloggen til Astrid Terese, Betraktninger.

En av bøkene jeg leste i fjor men aldri fikk blogget om er The Invisible Library av Genevieve Cogman. Jeg falt helt for cover og tittel, så hadde vel egentlig bestemt meg for å kjøpe den selv før jeg lese bakpå boken. Baksideteksten solgte den helt, så den ble med meg hjem (selv om jeg i teorien hadde kjøpestopp når det kom til nye bøker). Mer informasjonen finner du på Goodreads.

There were three basic reasons why Librarians were sent out to alternates to find specific books: because the book was important to a senior Librarian, because the book would have an effect on the Language, or because the book was specific and unique to that alternate world. In this last case, the Library’s ownership of it would reinforce the Library’s links to the world from which the book originated.

På toppen av lesebunken

Jeg har en vannvittig lang leseliste. Tipper vi nærmer oss 90 bøker nå, men jeg har ikke oppdatert listen her på bloggen på en god stund (vil bli gjort i løpet av våren regner jeg med) så er faktisk ikke helt sikker.

De bøkene som jeg ønsker å lese først, de ligger i en egen liten lesebunke i sofaen. Og på toppen av dem, er forhåpentligvis de bøkene som jeg kommer til å lese i løpet av vinteren og våren 2020. Om det blir sånn, eller jeg plutselig finner en annen bok jeg føler for å lese, det vil bare tiden vise.

Men, dette er de tre bøkene jeg i teorien skal lese først:

  1. A Conjuring of Light av V.E. Schwab
  2. Empire of Storms av Sarah J. Maas
  3. Half Bad av Sally Green

I tillegg har jeg de bøkene som jeg allerede har begynt på selvfølgelig. Men de tre ble startet i 2019, så da teller de liksom ikke. Av en eller annen grunn.

Skal bli spennende å se hvilken av disse bøkene som jeg leser ferdig først. Jeg holder en liten knapp på Sarah J.Maas jeg, for har gledet meg til å lese ferdig serien henne, men kanskje venter jeg litt der til jeg har tid til å starte rett på neste bok. For av erfaring, når jeg først begynner på dem, så skjer det lite annet før jeg er ferdig. Eneste grunnen til at jeg ikke har lest hele serien allerede, er at jeg ikke hadde alle når jeg begynte, så måtte bestille de som ikke allerede stod i hyllen. Det tok litt tid å få dem, og etter det har jeg hatt lite tid til å lese, så da har de bare ligget her og ventet på meg.

Uansett hvilke bøker jeg ender opp med å begynne på, så håper jeg at lesegleden kommer tilbake i 2020. Den forsvant litt i fjor høst, men føler den er på vei tilbake nå, så da er det bare å krysse fingrene og håpe på det beste.

Om leseeksemplarer og Forbrukertilsynet

I fjor sommer/høst kom det krav fra Forbrukertilsynet at alle innlegg/anmeldelser av bøker som er mottatt som leseeksemplarer, må merkes med annonse eller reklame. Det gjelder alle former for sosiale medier, inkludert Instragram og personlige blogger.

Bogbloggerne i Norge har reagert kraftig på dette, da vi selv føler at å merke noe med reklame eller annonse, er som å si at vi har fått betalt for å skrive det innlegget. Personlig føler jeg at dette går ut over min egen integritet, da det vil si at mine lesere kanskje lurer på om jeg faktisk likte denne boken, eller om jeg bare har fått betalt for å skrive noe fint om den. Jeg har alltid vært ærlig i mine anmeldelser, selv når jeg har mottatt leseeksemplar fra forlag eller forfatterne selv. Det kommer jeg til å fortsette med.

Resultatet av dette var at jeg mistet lysten til å blogge, selv om jeg hadde bøker liggende jeg gjerne ville fortelle dere om. Da vi nå går inn i ett nytt år, ønsker jeg å komme tilbake til bloggingen, og det starter med dette innlegget.

Fra nå av ønsker jeg IKKE å motta leseeksemplarer.

Per i dag har jeg kun en bok liggende som jeg har mottatt som leseeksemplar, og jeg håper på å poste anmeldelsen av den snart (selv om det er gått nesten 6 måneder siden jeg faktisk leste boken).

Forlag som tidligere har kontaktet meg direkte angående leseeksemplarer, må gjerne sende meg pressemeldinger når de gir ut nye bøker som de tror jeg kommer til å like. Så får jeg låne boken selv på biblioteket om det er noe jeg tror jeg kommer til å ønske å lese.

Forfattere ønsker jeg at fortsatt sender meg mail når de gir ut bøker de tror jeg vil like, og så vil jeg gjøre mitt beste for å sikre meg en kopi på biblioteket. Gir du ut på en platform som gjør at dette ikke er mulig, så tips meg gjerne om boken din uansett, for jeg kjøper fremdeles bøker, bare ikke like mange som før. Hovedsakelig på grunn av plassproblemer, men har jo Kindle så den digitale bokhyllen er det god plass i!