Leseåret 2018

Da er enda ett år nesten over, og det er på tide å ta en titt på leseåret som er gått. Jeg har ikke klart å være så aktiv på bloggen som jeg hadde ønsket, men på lesefronten har det vært ett ganske godt år. Jeg hadde som mål å lese 25 bøker, og har i skrivende stund lest 28! Det har ikke blitt på langt nær så mange norske bøker som jeg hadde planlagt, men jeg fikk da lest noen ihvertfall.

I år har jeg lyst til å bruke denne posten til å legge fokus på noen av de fantastiske leseopplevelsene jeg har hatt i år, som jeg rett og slett ikke hadde overskudd eller tid til å blogge om.

Brorparten av bøkene jeg har lest i år har vært innenfor sjangeren science fiction, da hovedsakelig undersjangeren steampunk. Det har spesielt vært mange bøker av Gail Carriger, som har blitt en av mine favorittforfattere dette året. Det er bare noe helt spesielt med hennes bøker altså. Flere forskjellige serier, alle satt i samme fantastiske univers.

Har du lyst til å prøve deg på steampunk, men ikke er helt sikker på om det er din greie, så er hun det perfekte stedet å begynne. Det er mer steampunk light, lettlest men allikevel veldig godt skrevet. Jeg introduserte min mor for hennes bøker i sommer, og hun er allerede like hektet som meg. Så de passer helt klart for folk i alle aldre. Begynn gjerne med Soulless, første bok i The Parasol Protectorate serien.

The Bedlam Stacks er en av de siste bøkene jeg har lest, men jeg må innse at jeg ikke har overskudd til å lage eget innlegg om den nå. Den er skrevet av Natasha Pulley, forfatter av en av mine all-time favoritter, The Watchmaker of Filligree Street. Jeg vil ikke kalle dette en oppfølger, for det er det absolutt ikke, men det er ikke store spoileren å si at de er fra samme univers. Jeg absolutt elsket The Bedlam Stacks. Dette er en spennende bok, uten at den egentlig er særlig actionfylt. Det er noe helt egent med skrivestilen hennes, som gjør at man ikke trenger at noe skjer hele tiden for å være helt betatt av det hun skriver. I tillegg er coveret aldeles nydelig!

En annen bok jeg vil trekke frem er Old Man’s War av John Scalzi. En anderledes science fiction bok, hvor de som bor på jorden ikke kan forlate den før de som 75 åringer kan verve seg i forsvaret. Hvordan en gjeng med pensjonister kan beskytte jorden fra alle romvesene der ute, det må du nesten bare lese boken for å finne ut av.

Den siste boken jeg leste i 2018 er også verdt å nevne. Det er Calamity, skrevet av Brandon Sanderson. Dette er tredje og siste bok i Reckoners-serien. Hele serien er virkelig å anbefale, og må nesten innrømme at siste boken kanskje er bedre enn de to første. Her avsluttes det virkelig med et skikkelig smell!

Det har blitt mye science fiction dette året. I 2019 ønsker jeg å fokusere mer på norske utgivelser, men med en bokhylle full av engelske bøker som bare venter på å bli lest, så kan det vise seg å bli vanskelig.

Godt nyttår ønskes fra meg og Moya. Vi ringer det nye året inn med action-film for å prøve å drukne ut mesteparten av bråket fra rakettene, og selvfølgelig noe godt i glasset. Julebrus, om jeg kjenner meg selv rett.

Håper alle har hatt et fint leseår i 2018, og at 2019 blir like bra (eller bedre).


Den Bemerkelsesverdige Bysten av A.R. Teig

ISBN: 9788269136500
Forlag: Bergen Bokbryggeri
Utgitt: 2018
Format : E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

Når unge Tøger takker ja til å lete etter den tidligere presten og barnemorderen Trym Aga, har han ingen anelse om hvor mye livet hans kommer til å endre seg, og hvilke farer han skal utsette seg selv for. Søket tar ham til Paris og på veien møter han den eksentriske engelskmannen Eddie. Sammen opptar de jakten på Trym Aga – en søken som får Tøger til å tvile på oppdraget, sitt reisefølge og seg selv. Hvem kan han stole på? Hvem er egentlig denne Trym Aga? Og på en av Paris’ mange kirkegårder står en mystisk og bemerkelsesverdig byste som for alltid skal forandre den unge mannens liv.

Bergen Bokbryggeri er et helt nytt forlag, og Den Bemerkelsesverdige Byrden er deres første bok. Per i dag kan jeg ikke finne noen hjemmeside for forlaget, men de har en Facebook side. Av den kommer det frem at de satser på bøker med mørk handling, som enten utspiller seg i Bergen by, eller har en eller annen tilknytning til byen. Høres ut som et spennende konsept, og skal bli interessant å følge med på hva de kommer med senere.

Historien i denne boken starter i Bergen, hvor unge Tøger nettopp har begravd sin mor. Etter noen år til sjøs er han nå uten mål og mening i livet. Presten i Mariakirken tar ham inn, og tilbyr ham kost og losji mot å hjelpe til rundt om på kirkeområdet. Etterhvert forteller presten Tøger om den tidligere presten og barnemorderen Trym Aga. Tøger er allerede klar for å reise videre, så når presten tilbyr å betale for hans reise og utgifter om han drar til Paris for å finne Aga, takker han øyeblikkelig ja. På toget fra Bergen til Oslo møter han på engelske Eddie, en velkledd eldre herre med en spennende livshistorie. De to blir etterhvert venner, og Tøger forteller ham om sitt oppdrag. Eddie bestemmer seg for å slå følge med Tøger til Paris, for å hjelpe ham å finne den forsvunne presten og barnemorderen.

Det er en liten stund siden jeg leste norsk tidligere, og det er nok grunnen til at boken i begynnelsen virket noe haltende og rar i skrivestilen. Men så snart presten begynte å fortelle historien om Trym Aga, så var det glemt. Dette er en thriller, og det tok ikke lang tid før jeg var helt revet med. Når Eddie snakker om sin egen oppvekst og tid i India, satt jeg der og ønsket meg en egen bok kun om ham og den tiden, for det var så ufattelig spennende.

Jeg må innrømme at jeg til tider hadde lyst til å filleriste hovedkarakteren, Tøger. Hovedsakelig gjelder dette i plotlinjen om Vivienne, den vakre franske bibliotekaren de treffer underveis. Romantikk er noe jeg kan tåle i bøker, men når menn (eller kvinner) vurderer å kaste bort alt og endre hele livet sitt etter å ha møtt en person en gang, da kjenner jeg det irriterer meg. Det føles så stereotypisk, for det sjer så altfor ofte. Jeg har ikke noe imot stereotyper generelt, men noen er mer irriterende enn andre. Når det er sagt, så er denne plotlinjen her for en grunn, men hva det er har jeg ikke tenkt til å spoile.

En god bok på Kindle, og en kopp varm kakao. Juledrømmen.

Etterhvert tar boken en noe rar vending, som er noe helt annet enn hva jeg hadde forventet. Det var delvis frustrerende, men allikevel fremdeles veldig spennende. Boken jeg trodde jeg hadde sett for meg ble plutselig til noe helt annet. Det er jo også ganske gøy for en leser, når man faktisk ikke kan forutse hva som kommer til å skje videre.

Når man kommer til slutten var det litt for mange ubesvarte spørsmål for min del. Enkelte ting som jeg ikke synes ble forklart godt nok. Det kommer nok av at boken er skrevet i førsteperson, så da får vi ikke vite mer enn hva hovedkarakteren selv vet. Og når han ikke får alle svarene, da gjør ikke vi det heller. For noen er kanskje ikke dette et problem, men personlig er jeg ikke noen fan av ubesvarte spørsmål. Ihvertfall ikke ting jeg selv synes var ganske viktige ting i forhold til plottet. Kanskje er det bare jeg som legger vekt på feil ting? Ikke vet jeg. Plagsomt var det allikevel.

Når det er sagt, så ødela det ikke leseopplevelsen. Jeg storkoste meg når jeg leste boken. Om jeg leser en bok der ingenting plager meg, selv om den er alt fra perfekt, så betyr det vel egentlig bare at boken ikke klarte å engasjere meg som leser. Og det vil jeg si er værre enn at man ikke liker alt med en bok.


Tilbake til det gamle

Etter at jeg fikk lagt til cookies banner på siden, så har jeg lagt merke til at selv når man trykker OK, så ble den hengende igjen en svart strek over nederste del av siden. Og jeg må innrømme at det plaget meg en hel del. Så når jeg nå hadde tid, måtte jeg dessverre bytte tema igjen, da jeg ikke fant ut hvordan jeg fikk fjernet dette fra det gamle. Selv om jeg likte det veldig godt.

Så da var vi tilbake til gode gamle Sunspot. Første teamet jeg hadde for denne bloggen, og alltid en favoritt. Enkelt og greit, med farger jeg selv synes er avslappende. Jeg har notert meg ett par andre jeg også liker, og som kan passe bloggen bra, men de krever mer tilpassing, og det orker jeg rett og slett ikke nå.

PS: Jeg har lagt merke til at selv om siden nå kjører SSL sertifisering (https:// i linken, så den ikke blokkes av nettleseren), så kommer det opp at den inneholder usikret innhold. Jeg regner med dette er bilder som er linket til, eller kanskje Instagram feed eller Goodreads boksen. Det er ikke noe som skal ha noe å si for dere som leser bloggen (har ikke noe reklame for å unngå ting som kan legge igjen drit på maskinene til folk). Men som alle andre steder, ikke post kommentarer som inneholder sensitiv informasjon, og ha gjerne Grativar bruker for kommentarene.

Vi er på Instagram

For å følge med utviklingen (og fordi noen ganger har jeg ikke nok å si til at det passer med blogginnlegg) har jeg opprettet en Instragram konto til denne bokbloggen. Korte oppsummeringer av anmeldelsene vil komme der, men de lengre versjonene vil jeg fremdeles poste her såklart. Den er ikke ment som en erstatning, men som en mulighet for de som bruker Instagram til å kunne følge med på hva jeg liker og leser.

Den er helt ny, og det er ikke mye der enda, men om noen av dere er på Instragram er det bare å følge. Og har du IG bokblogg selv, kommenter under eller send meg melding via IG med link, så følger jeg tilbake.

Jeg håper at 2019 blir et lite comeback år for denne bokbloggen, og med hjelp av IG håper jeg det blir lettere å være aktiv.

Du finner Tjuetre06 på Instagram her.  Eller skann bildet under i appen.

Mortal Engines av Philip Reeve

ASIN: B005EM8O5W
Forlag: Marion Lloyd Books (Kindle Edition)
Utgitt: 2011 (opprinnelig utgitt 2001)
Format: E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

London is a city on wheels – a future city like you’ve never known before. In the terrible aftermath of the Sixty Minute War, cities which survived the apocalypse became predators, chasing and feeding on smaller towns. Now London is hunting down its prey, getting ready to feed. But as the chase begins, Tom uncovers a secret – a secret full of deadly consequences. Soon he is plunged into a world of unkillable enemies, threatened by a weapon that will tear his life apart..

Dette var en av de bøkene jeg flere ganger har hørt om, men ikke viste noe som helst om. Jeg viste at Peter Jackson hold på med filmen, men det var først da jeg så traileren på kino her for noen uker siden, at jeg bestemte meg for at denne boken måtte jeg lese. For jeg likte hva jeg så i traileren, og etter å ha lest om boken på Goodreads, så var det helt klart at jeg burde lese denne før jeg så filmen. Så for to uker siden ble den kjøpt, og lest, i løpet av ett par dager.

Coveret er det første møte man har med denne boken. Og spesielt for dagens Kindle versjon er dette helt fantastisk. Selv om man ikke vet noe som helst om boken, så det coveret en ypperlig interessevekker. Si hva man vil om gode baksidetekster, men spesielt for e-bøker er det coveret som er det første man ser, og det er det som avgjør om man har lyst til å vite mer om boken eller ikke. Dagens Kindle versjon har nok cover basert på filmatiseringen, men det er ikke åpenlyst på en liten skjerm, og selv det opprinnelige coveret, som jeg går ut ifra er det som kommer opp på Goodreads, vekket interessen min.

Plottet i seg selv er orginalt og interessant. Byer på hjul høres kanskje noe usannsynlig ut, men det gjør vel egentlig mye av det man finner i dagens dystopi og steam-og cyberpunk. Hvilken sjanger denne serien faller inn under er ikke umiddelbart åpnelyst, men det spiller heller ingen rolle. For bøker trenger ikke defineres av sjanger, selv om det gjør organiseringen av bokhyllen en smule lettere.

It was a dark, blustery afternoon in spring, and the city of London was chasing a small mining town across the dried-out bed of the old North Sea.

Men, tilbake til plottet. Vi følger Tom Natsworthy, som jobber som historiker-lærling i London, den aller første byen som ble satt på hjul. London har i lengre tid holdt seg sjult, men nå er London på jakt igjen. Og byttet, det er mindre byer på hjul, som regelrett spises av London. Alt som kan gjenbrukes tas vare på, menneskene som er snappet opp settes i arbeid i de laver nivåer, og det som ikke London kan benytte seg av bli igjen mens byen ruller videre. Etter en slik jakt faller Tom av London, og finner seg plutselig til fots, forlatt av det eneste hjemmet han kjenner. Sammen med Hester Shaw, en ung dame fra byen de nettopp snappet opp, som falt av London sammen med ham, må han finne en måte å komme seg tilbake til hjembyen sin på.

Men Hester Shaw har egne motiver, som ikke er forenelig med Toms egne. Men alene i en ukjent verden er hun den eneste han kan støtte seg til. Og selv om hennes motiver er mørke, vil de det samme. De vil tilbake til London.

Dette er så mye jeg vil gå inn på plottet, og ja, dette er grovt oppsummert og jeg har utelatt enkelte detaljer som jeg synes blir for store spoilere. For det var nettopp det at jeg ikke viste noe som helst om denne boken, som gjorde den så spennende helt fra begynnelsen.

Den beskrives som så nær en actionfilm man kommer i bokform, og jeg må si meg enig i det. Her er det spenning fra første sekund, og det skal godt gjøres å finne et kjedelig øyeblikk i hele boken. I tillegg er den satt i en verden som enkelt lar seg forklare, men som forfatteren helt tydelig har tatt seg god tid til å bygge opp. Det kommer ingen overforklaringer på ting, ingen infodumps om hvorfor verden er som den er. Det forklares etterhvert som det blir nødvendig, på en enkel og presis måte.

Samfunnets oppbygging, og hvordan dette påvirker alle karakterene i boken, er både interessant og realistisk. Selv om jeg til tider ville gi hovedpersonen en ørefik for å oppføre seg som en idiot, så var alle hans handlinger basert på hans verdenssyn. Det at man kan bli såpass engasjert i en bok, uten at det går ut over lesegleden, er er godt tegn i mine øyne. For jeg har lest bøker der jeg hadde lyst til å kaldkvele irriterende hovedpersoner, noe som helt garantert gikk ut over lesegleden. Dette er ikke en slik bok.

Reeve’s verden er både realistisk, og skremmende. Hans visjon om hvordan mennesker tilpasser seg etter enorme katastrofer, og hvordan dette påvirker hvordan vi ser på andre mennesker, er til tider rimelig uhyggelig, men gir også grunnlag for enestående fortellinger og karakterer.

He ran across the main hall and down galleries full of things that had somehow survived through all the millennia since the Ancients destroyed themselves in that terrible flurry of orbit-to-earth atomics and tailored-virus bombs called the Sixty Minute War.

Jeg kan gjerne bruke mye tid på å analysere denne boken, og karakterenses reise i den, både fysisk og psykisk. Men jeg har alltid fokusert på lesegleden i anmeldelsene mine. Er dette en underholdende bok, som er så spennende at den var vanskelig å legge fra seg? Absolutt. Anbefaler jeg denne boken? Oh yeah!

På startstreken til lesegleden

Da er november over for i år, og jeg kan endelig la meg selv få lov til å lese litt igjen. Som vanlig gikk jeg for gull under NaNoWriMo, og endte måneden på rett over 50,000 ord. Boken jeg skrev på er ikke ferdig, men jeg har gitt meg selv en liten pause fra skrivingen nå i desember. Jeg trenger å fordøye retningen plottet har tatt, og nullstille meg selv før jeg fortsetter.

Da er dette det perfekte tidspunket å ta for meg noen av bøkene på leselisten min. Jeg har allerede lest en bok så langt i desember, og har nå bestemt meg for to til jeg vil lese før året er omme.

Vi er en uke inne i desember allerede, og siste bok lest er Mortal Engines, som jeg tok for meg forrige helg, og anmeldelsen av den er allerede påbegynt. Satser på den blir postet i løpet av helgen. Etter en uke med jobbing og sykdom, har jeg ikke fått kommet meg noe videre på leselisten, men de to neste bøkene er endelig valg ut.

Old Man’s War av John Scalzi har vært på leselisten en stund, og jeg hadde egentlig tenkt til å lese den før november, for å komme i rett skrivehumør før NaNoWriMo. Men jeg fikk ikke tid, så da blir den lest i desember isteden. Jeg har stort sett likt alle andre bøker jeg har lest av Scalzi, så må innrømme at jeg har store forhåpninger til denne boken.

The Bedlam Stacks av Natasha Pulley kom ut i fjor, og ble kjøpt tidligere i år. Debutromanen hennes er en av mine favorittbøker, og selv om dette ikke er en oppfølger (dessverre), så gleder jeg meg som en unge til å endelig kunne begynne på denne. Så det er nok boken jeg kommer til å begynne på allerede i kveld, om formen holder. Bihulebettennelse og lesing er dessverre ikke forenelig, og hadde ikke denne på lydbok.

Jeg mangler kun en bok på årets Goodread’s Challenge, men tipper nok at jeg ender noen bøker over målet i år. Det er stund siden det skjedde sist, noe som gjør det ekstra gøy! Jeg har hatt noen år med helseplager som har gjort lesing vanskelig, og det har blitt lite blogging. Men nå føles ting litt lettere, og jeg håper 2019 er året jeg kommer sterkere tilbake.

Da skulle det bare mangle at jeg tyvstarter litt og begynner allerede nå. I tillegg til disse to, er oppfølger til Mortal Engines klar på Kindle’n min. Med andre ord, alt er tilrettelagt for en skikkelig leseglad avslutning på 2018!

Hels Nidinger av John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283302097
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2018
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Halvingene Trym og Frida, som begge har slektsblod fra haugfolket i årene, skal sammen med venner dra til en sesongstengt feriekoloni. Der skal de feire Fridas fødselsdag. Men noe uventet skjer, og de blir ufrivillig dratt inn i uhyggelige hendelser.

Den nysgjerrige hulderen Elise har nemlig gjort en stor feil. På uforklarlig vis har nidinger fra dypet av Helheimen klart å rømme fra gudinnen Hels fangenskap. Nå tørster de etter liv og hevn. De har funnet en snedig måte å få fast form igjen. Nå vil de ta plassen til alle i Lyngset.

Trym og Frida er igjen i senter for skremmende mysterier. De har ikke annet valg enn å søke bistand fra nornene i Åsgard. Denne gangen må de begi seg ut på det umulige: å kjempe seg gjennom Nivlheims evige frost og tåke, i håp om å ta seg til underverdenes herskerinne. Men Nivlheim er bare for de døde..

Dette er tredje og (foreløpig) siste bok i serien om Trym og Frida. Den er i grunn skrevet slik at den kan leses frittstående, men jeg anbefaler virkelig å lese de to første bøkene i serien først; Isilds Vrede og Belials Inferno. Ikke bare fordi de gjør det lettere å følge handlingen i denne boken, men også fordi de er gode bøker.

Jeg mottok boken som leseeksemplar, og dessverre ble den liggende ett par uker før jeg endelig fikk tid til å begynne på den. Jeg sier dessverre fordi når jeg først begynte, så var det så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg særlig lenge. Det ble en tur med hunden, men så var det rett tilbake til boken.

Oldertøen skriver for et noe yngre publikum enn meg, men det spiller absolutt ingen rolle. For dette er boken både barna og foreldrene vil slite med å legge fra seg. Selv om målgruppen nå går på ungdomsskolen, vil jeg si den også er perfekt for oss midt i 30-årene som liker gode ungdomsbøker. Og så på norsk da! Jeg som for fem år siden ikke leste særlig norsk, for det var jo ikke like bra som de engelske bøkene. Gjett om jeg har tatt feil da!

Jeg har igjen ikke lyst til å gå så mye inn på hva boken handler om, for dette er den tredje i serien, og jeg er sterk motstander av store spoilere. Jeg har heller lyst til å si noe om lesegleden boken gir. For det var nettopp det den gjorde. Jeg har slitt litt med både konsentrasjonen og fokuseringsevnen min de siste årene. Spesielt det siste året har det vært ganske gale. Men innimellom så kommer det alikevel bøker jeg knapt klarer å legge fra meg.

Dette var en slik bok. Å gud så gøy det var å kunne sitte i timesvis å lese igjen. Jeg har hatt noen sånne aha-opplevelser i år, men dessverre ikke så mange som jeg kunne ønske. Og få jeg har hatt overskudd til å blogge om. Da føles det veldig godt å ikke bare glede seg over en bok, men også det å fortelle andre om hvor mye man likte boken.

John Olav Oldertrøen har skrevet enda en bok jeg med glede kan anbefale. Her er det spenning, med en god dose norsk mytologi og folketro, og selvfølgelig litt ung kjærlighet. Han skriver gode og troverdige ungdommer, som har sitt og slite med, både når det kommer til hverdagen, vennskap, og det å både føle seg, og faktisk være, anderledes.

Jeg koste meg når jeg lese denne, og det tror jeg du vil også. Uansett alder.

 

Call Me By Your Name av André Aciman

ASIN: B06ZZZXQ9G
Forlag: MacmillanAudio (Farrar, Straus and Giroux)
Utgitt: 2017 (2007)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Call Me by Your Name is the story of a sudden and powerful romance that blossoms between an adolescent boy and a summer guest at his parents’ cliff-side mansion on the Italian Riviera. Unprepared for the consequences of their attraction, at first each feigns indifference. But during the restless summer weeks that follow, unrelenting buried currents of obsession and fear, fascination and desire, intensify their passion as they test the charged ground between them. What grows from the depths of their spirits is a romance of scarcely six weeks’ duration and an experience that marks them for a lifetime. For what the two discover on the Riviera and during a sultry evening in Rome is the one thing both already fear they may never truly find again: total intimacy.

Jeg hadde hørt så ufattelig mye bra om denne boken, spesielt i fjor høst, når filmen kom ut, og hele verdens kritikere så ut til å rose den opp i skyene. Så når Audible annonserte at en ny lydbok lest av Armie Hammer var på vei, da måtte jeg bare kjøpe den. Du kan si at jeg startet denne med ganske skyhøye forventninger.

Jeg må innrømme at i begynnelsen så jeg ikke helt hva det er med boken som får folk til å rose den opp i skyene. Den er skrevet i førsteperson, og dessverre ble den veldig fort enda en bok som fører seg inn i rekken av bøker som er grunnen til at jeg selv ikke er så veldig stor fan av den synsvinkelen. For en time inn i boken, fant jeg hele fortellerstilen ufattelig rotete, og slet faktisk med å hold orden på hva som skjedde når. Og det er sjeldent et godt tegn. Men, jeg vet at det tar tid å komme inn i nye bøker, så jeg måtte jo gi den en skikkelig sjanse ihvertfall.

Og et gjorde jeg. Fortellerstilen ble dessvere ikke bedre, og jeg synes det var rotete stort sett hele veien, med unntak av den aller siste delen. Men det er mulig å holde orden på ting, så lenge man inser at fortellerstemmen hopper i handling hele tiden, og gjerne er midt inne i å fortelle om en ting som har skjedd, for så å hoppe til noe helt annet. Det funker nok for mange, men for meg var det ikke helt en hit, for å si det sånn.

Ser man bort ifra dette, og ser på hva det er som fortelles, så skjønner jeg at folk liker boken. Ja da, til tider synes jeg det ble litt vel pretensiøst, men det går på hele settingen, og gjerne denne type bøker generelt sett. Da lar jeg det ikke ha så mye å si, siden det går mer på smak og behag når det gjelder bøker. For la oss være ærlige, dette er ikke den type bøker jeg normalt leser. Da tenker jeg på romantikk og oppvekstromaner generelt alstå, og ikke at det dreier seg om et skeivt forhold. En av favorittseriene mine innenfor fantasy er Lynn Flewelling’s Nighstalker serie, som også handler om en skeiv hovedperson. Den serien anbefalles forøvrig på det sterkeste.

Call Me By Your Name er en fin bok, som jeg godt kan forstå at folk liker. Det er en god oppvekstroman, som er både romantisk og gøy å høre på. Filmen, som jeg også har sett etter å ha lest boken, er en vakker fremstilling av denne historien, som retter en del av feilene jeg finner med boken. Hovedsakelig det at den stort sett er kronologisk. Det er selvfølgelig forskjeller fra bok og film, slik er det jo så godt som alltid, men der boken brister litt for min del, redder filmen den.

Hadde dette vært en filmanmeldelse, hadde nok fem stjerneren sittet løst, men siden det her er snakk om boken, så må det trekkes litt. Men for all del, ta ikke det som at jeg ikke likte boken, for det gjorde jeg. Bare ikke så mye som jeg hadde trodd jeg skulle gjøre.

Constitution av Nick Webb

ASIN: B013RND2H4
Forlag: Audible Audio (Createspace Independent Publishing)
Utgitt: 2015
Format: Lydbok
Kilde: Audible

The year is 2650. 75 years ago, an alien fleet attacked Earth. Without warning. Without mercy. We were not prepared. Hundreds of millions perished. Dozens of cities burned. We nearly lost everything.

Then, the aliens abruptly left. We rebuilt. We armed ourselves. We swore: never again. But the aliens never came back.

Until now. With overwhelming force the aliens have returned, striking deep into our territory, sending Earth into a panic. Our new technology is useless. Our new ships burn like straw. All our careful preparations are wasted. Now, only one man, one crew, and the oldest starship in the fleet stand between the Earth and certain destruction: ISS CONSTITUTION

Jeg fant denne inne på Audible, og falt helt for coveret. Jeg hadde hørt om forfatteren, men var ikke særlig kjent med selve boken. Men med gode omtaler der inne, og en spennende baksidetekst, så var det et enkelt valg å kjøpe den.

Det første som slo meg når jeg hørte på den, var at åpningsplottet var veldig likt den nye Battlestar Galactica (BSG) serien som kom i 2004. Så likt at det enkelte steder føltes som om boken var en direkte omskriving av serien. Det må jeg innrømme ikke er så veldig bra, men nå er vel denne type plot ikke akkurat så originalt at man kan si at BSG gjørde det først heller vil jeg tro.

Etterhvert som man kom inn i handlingen, og boken begynner å stå på egne ben (for å si det sånn), så glemte jeg fort denne sammenligningen. For dette er en spennende science fiction bok. Man kan vel si at den er litt sånn typisk for sjangeren (krigs-scifi, om jeg kan kalle undersjangeren det), men den har også gode og originale elementer. Til tider kan den være noe forutsigbar, uten at jeg følte dette gikk ut over flyten.

A few minutes later his XO appeared, saluting the marine guard as she crossed the threshold to the bridge, which sensibly resided deep within the armored core of the ship rather than being perched precariously on the top of the vessel like an old-style soda can on the fence, ready to be picked off as alien target practice.

Det er en relativt kort lytbok, på under 8 timer, men det er spenning omtrent fra start til slutt. Handlingen er lett å følge, og det er akkurat nok techno-babble (teknologiske ord og utrykk) til at man får en viss forståelse for hvordan teknologien fungerer, uten at man føler man må finne ordboken for å få oversikten.

Noen av karakterene er ganske stereotypiske, som den gretne gamle kapteinen som snart skal pensjonere seg, den alkoholiserte XOen, maskinsjefen som er som tatt rett ut av Star Trek, og en kvinne som stikker kjepper i hjulene på kapteinen fra dag en. Men stereotyper trenger ikke ødelegge en bok, og her må jeg si det funker rimelig bra. Det er en fin utvikling av de fleste karakterene, ihvertfall de forfatteren ser ut til å bry seg om. Som igjen blir de leseren bryr seg om.

Boken en langt fra perfekt, men det forventet jeg heller ikke. Jeg ville ha spennende og actionfylt science fiction, og det fikk jeg! Likhetstrekkene til BSG trekker litt ned, så da blir det tre sterke stjerner på Constitution. Men ikke la det skremme deg. Hvis du vil kose deg med lettlest science fiction, så er dette boken for deg.

Da ble det nytt utseende igjen

Jeg fikk liksom ikke helt det forrige teamet til bloggen til å gjøre det jeg ville, så da måtte jeg ut på jakt etter enda et nytt tema. Var to sekunder unna å gå tilbake til gode gamle Sunspot når jeg testet forhåndsvisning på dette. Som funket helt perfekt. Etter to timers leiting fant jeg endelig noe som jeg ikke trengte å endre hele bloggstilen min for at skulle funke. Samtidig digger jeg de mørke og heller enkle fargene.

Det er mange fine teamer til WordPress der ute, men dessverre er de aller fleste myntet mer på bloggere som poster masse bilder og sånt, og det er jo ikke helt hva jeg gjør her. Siden jeg ikke orker stresse med å måtte ha nye bilder til hver eneste post, gikk jeg for enkelt og rent tema denne gangen. Kanskje jeg hiver inn toppbilde etterhvert, men synes faktisk ikke at den trenger det.

Så da ble det endringer igjen gitt. Gøy det da. Men se ikke bort ifra at Sunspot komme tilbake etterhvert, for det det er noe med det temaet altså. Enkelt, mørk, og alikevel så veldig vakkert. Men inntil videre skal dette få bli en stund. Kanskje jeg endelig kommer inn i bloggingen igjen også. Jeg har mye fokus på redigering for tiden, da jeg jobber meg gjennom enda et utkast av boken min. Men litt lesetid skal jeg nok klare å finne.