Smakebit – The Invisible Library

Jeg har en plan om å faktisk blogge om bøker i 2020, og første steg på veien er å bli med på En Smakebit På Søndag igjen. Denne gangen finner du smakebitene på bloggen til Astrid Terese, Betraktninger.

En av bøkene jeg leste i fjor men aldri fikk blogget om er The Invisible Library av Genevieve Cogman. Jeg falt helt for cover og tittel, så hadde vel egentlig bestemt meg for å kjøpe den selv før jeg lese bakpå boken. Baksideteksten solgte den helt, så den ble med meg hjem (selv om jeg i teorien hadde kjøpestopp når det kom til nye bøker). Mer informasjonen finner du på Goodreads.

There were three basic reasons why Librarians were sent out to alternates to find specific books: because the book was important to a senior Librarian, because the book would have an effect on the Language, or because the book was specific and unique to that alternate world. In this last case, the Library’s ownership of it would reinforce the Library’s links to the world from which the book originated.

På toppen av lesebunken

Jeg har en vannvittig lang leseliste. Tipper vi nærmer oss 90 bøker nå, men jeg har ikke oppdatert listen her på bloggen på en god stund (vil bli gjort i løpet av våren regner jeg med) så er faktisk ikke helt sikker.

De bøkene som jeg ønsker å lese først, de ligger i en egen liten lesebunke i sofaen. Og på toppen av dem, er forhåpentligvis de bøkene som jeg kommer til å lese i løpet av vinteren og våren 2020. Om det blir sånn, eller jeg plutselig finner en annen bok jeg føler for å lese, det vil bare tiden vise.

Men, dette er de tre bøkene jeg i teorien skal lese først:

  1. A Conjuring of Light av V.E. Schwab
  2. Empire of Storms av Sarah J. Maas
  3. Half Bad av Sally Green

I tillegg har jeg de bøkene som jeg allerede har begynt på selvfølgelig. Men de tre ble startet i 2019, så da teller de liksom ikke. Av en eller annen grunn.

Skal bli spennende å se hvilken av disse bøkene som jeg leser ferdig først. Jeg holder en liten knapp på Sarah J.Maas jeg, for har gledet meg til å lese ferdig serien henne, men kanskje venter jeg litt der til jeg har tid til å starte rett på neste bok. For av erfaring, når jeg først begynner på dem, så skjer det lite annet før jeg er ferdig. Eneste grunnen til at jeg ikke har lest hele serien allerede, er at jeg ikke hadde alle når jeg begynte, så måtte bestille de som ikke allerede stod i hyllen. Det tok litt tid å få dem, og etter det har jeg hatt lite tid til å lese, så da har de bare ligget her og ventet på meg.

Uansett hvilke bøker jeg ender opp med å begynne på, så håper jeg at lesegleden kommer tilbake i 2020. Den forsvant litt i fjor høst, men føler den er på vei tilbake nå, så da er det bare å krysse fingrene og håpe på det beste.

Om leseeksemplarer og Forbrukertilsynet

I fjor sommer/høst kom det krav fra Forbrukertilsynet at alle innlegg/anmeldelser av bøker som er mottatt som leseeksemplarer, må merkes med annonse eller reklame. Det gjelder alle former for sosiale medier, inkludert Instragram og personlige blogger.

Bogbloggerne i Norge har reagert kraftig på dette, da vi selv føler at å merke noe med reklame eller annonse, er som å si at vi har fått betalt for å skrive det innlegget. Personlig føler jeg at dette går ut over min egen integritet, da det vil si at mine lesere kanskje lurer på om jeg faktisk likte denne boken, eller om jeg bare har fått betalt for å skrive noe fint om den. Jeg har alltid vært ærlig i mine anmeldelser, selv når jeg har mottatt leseeksemplar fra forlag eller forfatterne selv. Det kommer jeg til å fortsette med.

Resultatet av dette var at jeg mistet lysten til å blogge, selv om jeg hadde bøker liggende jeg gjerne ville fortelle dere om. Da vi nå går inn i ett nytt år, ønsker jeg å komme tilbake til bloggingen, og det starter med dette innlegget.

Fra nå av ønsker jeg IKKE å motta leseeksemplarer.

Per i dag har jeg kun en bok liggende som jeg har mottatt som leseeksemplar, og jeg håper på å poste anmeldelsen av den snart (selv om det er gått nesten 6 måneder siden jeg faktisk leste boken).

Forlag som tidligere har kontaktet meg direkte angående leseeksemplarer, må gjerne sende meg pressemeldinger når de gir ut nye bøker som de tror jeg kommer til å like. Så får jeg låne boken selv på biblioteket om det er noe jeg tror jeg kommer til å ønske å lese.

Forfattere ønsker jeg at fortsatt sender meg mail når de gir ut bøker de tror jeg vil like, og så vil jeg gjøre mitt beste for å sikre meg en kopi på biblioteket. Gir du ut på en platform som gjør at dette ikke er mulig, så tips meg gjerne om boken din uansett, for jeg kjøper fremdeles bøker, bare ikke like mange som før. Hovedsakelig på grunn av plassproblemer, men har jo Kindle så den digitale bokhyllen er det god plass i!

Blodskraft av Lise Forfang Grimnes

Blodskraft cover

ISBN: 9788203259937
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2016
Format : Hardcover
Kilde: Lånt på biblioteket

Minja er tilbake! Denne gangen er mørket hun støter på dypere, større og farligere. Minja er kvart hulder. Dette gir henne krefter ingen andre har. Dypt inni henne finnes en kobling direkte til underjorden, og det kjennes både forlokkende og farlig.

Josef er bestekompisen til Minja. De siste månedene har han forandret seg. Minja trodde hun var den eneste med hemmeligheter, men når Josef og slekta hans trer fram fra skyggene med sine egne fremmede historier, blir Minja usikker på hvem han egentlig er. Og når Josef plutselig snur ryggen til Minja, kastes hun ut i et mørke hun ikke klarer å kontrollere.

Jeg leste første bok i denne serien, Kaoshjerte, tilbake i 2015, da jeg var en del av radioprogrammet Med Gandalf til Galaksen på Studentradion i Bergen. Den var del av en større nettsak jeg hold på med angående norsk fantasy og hvorvidt mine egne fordommer mot det hadde hold i virkeligheten eller ikke. Den saken er fremdeles tilgjengelig på nett for de som måtte ha interesse av å lese den. Kort oppsummert var Kaoshjerte en av tre norske bøker som knuste egne fordommer om at engelsk var bedre, og en ny verden av fantastisk norsk fabelprosa ble åpnet for meg. Jeg forklarer alt dette nå for å poengtere hvor høye forventninger jeg hadde til denne boken.

Det er noen år siden Blodskraft kom ut, men det er først når jeg har fått summet meg til å lese den. Men forventningene var der allikevel, og de ble innfridd! Siden dette er en oppfølger, og jeg ikke har lyst til å ødelegge for de som kanskje ikke har lest noen av bøkene enda, så vil jeg ikke gå inn på handlingen. Så da starter vi like godt anmeldelsen med konklusjonen; Denne var bra. Les den!

Jeg kan ikke si boken er perfekt, for det skal veldig mye til. Men jeg plukket den opp i går formiddag, og tok ikke pause før jeg var ferdig med den noen timer senere. Med andre ord, den er fengende og skikkelig spennende. Til tider hadde jeg lyst å banke litt vett inn i skolten på både Minja og Josef, men jeg ble ikke irritert nok til å legge den fra meg å ta en pause av den grunn.

Pluss, som jeg alltid sier, det at jeg engasjerer meg i en bok såpass at jeg får lyst til å filleriste en eller flere karakterer, er i 9 av 10 tilfeller bare positivt.

Grimnes klarer igjen å gripe fatt i leseren og holde de fast med jerngrep. Og vi gir oss frivillig over. Handlingen er spennende, og det er lite som er forutsigbart. Småting går litt som man forventer, som Minja’s reaksjon og tankegang når Josef ber om nøkkelen tilbake. Men hva som ligger bak disse handlingene, det er en tvist jeg ikke så komme. Noe som er kjempegøy!

Leser på forfatterens hjemmeside at dette er en planlagt triologi. Så siden det tok med såpass lang tid for meg å lese nummer to, er det håp om at jeg ikke må vente for lenge på tredje boken. Så ikke noe umiddelbar informasjon på hjemmesiden hennes om den da, men er lov å håpe at den ikke er for langt unna. For nå sitter jeg her da, og vil ha mer. Så fort som mulig.

Blodskraft er en oppfølger som ikke bare holder stand med første boken i serien, men som kanskje også er littegrann bedre. Og er ikke det akkurat hva man ønsker seg i en serie? Jeg mener nå ihvertfall det. For dere som har lest første boken, men som meg har vært treig med nummer to, ta turen til nærmeste bibliotek eller bokhandel omgående. Dere vil ikke vente lenger. Stol på meg der. Og har du ikke lest noen av dem enda? Hva venter du på? Bare gjør det, for du vil ikke angre ett sekund.


Leseåret 2018

Da er enda ett år nesten over, og det er på tide å ta en titt på leseåret som er gått. Jeg har ikke klart å være så aktiv på bloggen som jeg hadde ønsket, men på lesefronten har det vært ett ganske godt år. Jeg hadde som mål å lese 25 bøker, og har i skrivende stund lest 28! Det har ikke blitt på langt nær så mange norske bøker som jeg hadde planlagt, men jeg fikk da lest noen ihvertfall.

I år har jeg lyst til å bruke denne posten til å legge fokus på noen av de fantastiske leseopplevelsene jeg har hatt i år, som jeg rett og slett ikke hadde overskudd eller tid til å blogge om.

Brorparten av bøkene jeg har lest i år har vært innenfor sjangeren science fiction, da hovedsakelig undersjangeren steampunk. Det har spesielt vært mange bøker av Gail Carriger, som har blitt en av mine favorittforfattere dette året. Det er bare noe helt spesielt med hennes bøker altså. Flere forskjellige serier, alle satt i samme fantastiske univers.

Har du lyst til å prøve deg på steampunk, men ikke er helt sikker på om det er din greie, så er hun det perfekte stedet å begynne. Det er mer steampunk light, lettlest men allikevel veldig godt skrevet. Jeg introduserte min mor for hennes bøker i sommer, og hun er allerede like hektet som meg. Så de passer helt klart for folk i alle aldre. Begynn gjerne med Soulless, første bok i The Parasol Protectorate serien.

The Bedlam Stacks er en av de siste bøkene jeg har lest, men jeg må innse at jeg ikke har overskudd til å lage eget innlegg om den nå. Den er skrevet av Natasha Pulley, forfatter av en av mine all-time favoritter, The Watchmaker of Filligree Street. Jeg vil ikke kalle dette en oppfølger, for det er det absolutt ikke, men det er ikke store spoileren å si at de er fra samme univers. Jeg absolutt elsket The Bedlam Stacks. Dette er en spennende bok, uten at den egentlig er særlig actionfylt. Det er noe helt egent med skrivestilen hennes, som gjør at man ikke trenger at noe skjer hele tiden for å være helt betatt av det hun skriver. I tillegg er coveret aldeles nydelig!

En annen bok jeg vil trekke frem er Old Man’s War av John Scalzi. En anderledes science fiction bok, hvor de som bor på jorden ikke kan forlate den før de som 75 åringer kan verve seg i forsvaret. Hvordan en gjeng med pensjonister kan beskytte jorden fra alle romvesene der ute, det må du nesten bare lese boken for å finne ut av.

Den siste boken jeg leste i 2018 er også verdt å nevne. Det er Calamity, skrevet av Brandon Sanderson. Dette er tredje og siste bok i Reckoners-serien. Hele serien er virkelig å anbefale, og må nesten innrømme at siste boken kanskje er bedre enn de to første. Her avsluttes det virkelig med et skikkelig smell!

Det har blitt mye science fiction dette året. I 2019 ønsker jeg å fokusere mer på norske utgivelser, men med en bokhylle full av engelske bøker som bare venter på å bli lest, så kan det vise seg å bli vanskelig.

Godt nyttår ønskes fra meg og Moya. Vi ringer det nye året inn med action-film for å prøve å drukne ut mesteparten av bråket fra rakettene, og selvfølgelig noe godt i glasset. Julebrus, om jeg kjenner meg selv rett.

Håper alle har hatt et fint leseår i 2018, og at 2019 blir like bra (eller bedre).


Den Bemerkelsesverdige Bysten av A.R. Teig

ISBN: 9788269136500
Forlag: Bergen Bokbryggeri
Utgitt: 2018
Format : E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

Når unge Tøger takker ja til å lete etter den tidligere presten og barnemorderen Trym Aga, har han ingen anelse om hvor mye livet hans kommer til å endre seg, og hvilke farer han skal utsette seg selv for. Søket tar ham til Paris og på veien møter han den eksentriske engelskmannen Eddie. Sammen opptar de jakten på Trym Aga – en søken som får Tøger til å tvile på oppdraget, sitt reisefølge og seg selv. Hvem kan han stole på? Hvem er egentlig denne Trym Aga? Og på en av Paris’ mange kirkegårder står en mystisk og bemerkelsesverdig byste som for alltid skal forandre den unge mannens liv.

Bergen Bokbryggeri er et helt nytt forlag, og Den Bemerkelsesverdige Byrden er deres første bok. Per i dag kan jeg ikke finne noen hjemmeside for forlaget, men de har en Facebook side. Av den kommer det frem at de satser på bøker med mørk handling, som enten utspiller seg i Bergen by, eller har en eller annen tilknytning til byen. Høres ut som et spennende konsept, og skal bli interessant å følge med på hva de kommer med senere.

Historien i denne boken starter i Bergen, hvor unge Tøger nettopp har begravd sin mor. Etter noen år til sjøs er han nå uten mål og mening i livet. Presten i Mariakirken tar ham inn, og tilbyr ham kost og losji mot å hjelpe til rundt om på kirkeområdet. Etterhvert forteller presten Tøger om den tidligere presten og barnemorderen Trym Aga. Tøger er allerede klar for å reise videre, så når presten tilbyr å betale for hans reise og utgifter om han drar til Paris for å finne Aga, takker han øyeblikkelig ja. På toget fra Bergen til Oslo møter han på engelske Eddie, en velkledd eldre herre med en spennende livshistorie. De to blir etterhvert venner, og Tøger forteller ham om sitt oppdrag. Eddie bestemmer seg for å slå følge med Tøger til Paris, for å hjelpe ham å finne den forsvunne presten og barnemorderen.

Det er en liten stund siden jeg leste norsk tidligere, og det er nok grunnen til at boken i begynnelsen virket noe haltende og rar i skrivestilen. Men så snart presten begynte å fortelle historien om Trym Aga, så var det glemt. Dette er en thriller, og det tok ikke lang tid før jeg var helt revet med. Når Eddie snakker om sin egen oppvekst og tid i India, satt jeg der og ønsket meg en egen bok kun om ham og den tiden, for det var så ufattelig spennende.

Jeg må innrømme at jeg til tider hadde lyst til å filleriste hovedkarakteren, Tøger. Hovedsakelig gjelder dette i plotlinjen om Vivienne, den vakre franske bibliotekaren de treffer underveis. Romantikk er noe jeg kan tåle i bøker, men når menn (eller kvinner) vurderer å kaste bort alt og endre hele livet sitt etter å ha møtt en person en gang, da kjenner jeg det irriterer meg. Det føles så stereotypisk, for det sjer så altfor ofte. Jeg har ikke noe imot stereotyper generelt, men noen er mer irriterende enn andre. Når det er sagt, så er denne plotlinjen her for en grunn, men hva det er har jeg ikke tenkt til å spoile.

En god bok på Kindle, og en kopp varm kakao. Juledrømmen.

Etterhvert tar boken en noe rar vending, som er noe helt annet enn hva jeg hadde forventet. Det var delvis frustrerende, men allikevel fremdeles veldig spennende. Boken jeg trodde jeg hadde sett for meg ble plutselig til noe helt annet. Det er jo også ganske gøy for en leser, når man faktisk ikke kan forutse hva som kommer til å skje videre.

Når man kommer til slutten var det litt for mange ubesvarte spørsmål for min del. Enkelte ting som jeg ikke synes ble forklart godt nok. Det kommer nok av at boken er skrevet i førsteperson, så da får vi ikke vite mer enn hva hovedkarakteren selv vet. Og når han ikke får alle svarene, da gjør ikke vi det heller. For noen er kanskje ikke dette et problem, men personlig er jeg ikke noen fan av ubesvarte spørsmål. Ihvertfall ikke ting jeg selv synes var ganske viktige ting i forhold til plottet. Kanskje er det bare jeg som legger vekt på feil ting? Ikke vet jeg. Plagsomt var det allikevel.

Når det er sagt, så ødela det ikke leseopplevelsen. Jeg storkoste meg når jeg leste boken. Om jeg leser en bok der ingenting plager meg, selv om den er alt fra perfekt, så betyr det vel egentlig bare at boken ikke klarte å engasjere meg som leser. Og det vil jeg si er værre enn at man ikke liker alt med en bok.


Tilbake til det gamle

Etter at jeg fikk lagt til cookies banner på siden, så har jeg lagt merke til at selv når man trykker OK, så ble den hengende igjen en svart strek over nederste del av siden. Og jeg må innrømme at det plaget meg en hel del. Så når jeg nå hadde tid, måtte jeg dessverre bytte tema igjen, da jeg ikke fant ut hvordan jeg fikk fjernet dette fra det gamle. Selv om jeg likte det veldig godt.

Så da var vi tilbake til gode gamle Sunspot. Første teamet jeg hadde for denne bloggen, og alltid en favoritt. Enkelt og greit, med farger jeg selv synes er avslappende. Jeg har notert meg ett par andre jeg også liker, og som kan passe bloggen bra, men de krever mer tilpassing, og det orker jeg rett og slett ikke nå.

PS: Jeg har lagt merke til at selv om siden nå kjører SSL sertifisering (https:// i linken, så den ikke blokkes av nettleseren), så kommer det opp at den inneholder usikret innhold. Jeg regner med dette er bilder som er linket til, eller kanskje Instagram feed eller Goodreads boksen. Det er ikke noe som skal ha noe å si for dere som leser bloggen (har ikke noe reklame for å unngå ting som kan legge igjen drit på maskinene til folk). Men som alle andre steder, ikke post kommentarer som inneholder sensitiv informasjon, og ha gjerne Grativar bruker for kommentarene.

Vi er på Instagram

For å følge med utviklingen (og fordi noen ganger har jeg ikke nok å si til at det passer med blogginnlegg) har jeg opprettet en Instragram konto til denne bokbloggen. Korte oppsummeringer av anmeldelsene vil komme der, men de lengre versjonene vil jeg fremdeles poste her såklart. Den er ikke ment som en erstatning, men som en mulighet for de som bruker Instagram til å kunne følge med på hva jeg liker og leser.

Den er helt ny, og det er ikke mye der enda, men om noen av dere er på Instragram er det bare å følge. Og har du IG bokblogg selv, kommenter under eller send meg melding via IG med link, så følger jeg tilbake.

Jeg håper at 2019 blir et lite comeback år for denne bokbloggen, og med hjelp av IG håper jeg det blir lettere å være aktiv.

Du finner Tjuetre06 på Instagram her.  Eller skann bildet under i appen.

Mortal Engines av Philip Reeve

ASIN: B005EM8O5W
Forlag: Marion Lloyd Books (Kindle Edition)
Utgitt: 2011 (opprinnelig utgitt 2001)
Format: E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

London is a city on wheels – a future city like you’ve never known before. In the terrible aftermath of the Sixty Minute War, cities which survived the apocalypse became predators, chasing and feeding on smaller towns. Now London is hunting down its prey, getting ready to feed. But as the chase begins, Tom uncovers a secret – a secret full of deadly consequences. Soon he is plunged into a world of unkillable enemies, threatened by a weapon that will tear his life apart..

Dette var en av de bøkene jeg flere ganger har hørt om, men ikke viste noe som helst om. Jeg viste at Peter Jackson hold på med filmen, men det var først da jeg så traileren på kino her for noen uker siden, at jeg bestemte meg for at denne boken måtte jeg lese. For jeg likte hva jeg så i traileren, og etter å ha lest om boken på Goodreads, så var det helt klart at jeg burde lese denne før jeg så filmen. Så for to uker siden ble den kjøpt, og lest, i løpet av ett par dager.

Coveret er det første møte man har med denne boken. Og spesielt for dagens Kindle versjon er dette helt fantastisk. Selv om man ikke vet noe som helst om boken, så det coveret en ypperlig interessevekker. Si hva man vil om gode baksidetekster, men spesielt for e-bøker er det coveret som er det første man ser, og det er det som avgjør om man har lyst til å vite mer om boken eller ikke. Dagens Kindle versjon har nok cover basert på filmatiseringen, men det er ikke åpenlyst på en liten skjerm, og selv det opprinnelige coveret, som jeg går ut ifra er det som kommer opp på Goodreads, vekket interessen min.

Plottet i seg selv er orginalt og interessant. Byer på hjul høres kanskje noe usannsynlig ut, men det gjør vel egentlig mye av det man finner i dagens dystopi og steam-og cyberpunk. Hvilken sjanger denne serien faller inn under er ikke umiddelbart åpnelyst, men det spiller heller ingen rolle. For bøker trenger ikke defineres av sjanger, selv om det gjør organiseringen av bokhyllen en smule lettere.

It was a dark, blustery afternoon in spring, and the city of London was chasing a small mining town across the dried-out bed of the old North Sea.

Men, tilbake til plottet. Vi følger Tom Natsworthy, som jobber som historiker-lærling i London, den aller første byen som ble satt på hjul. London har i lengre tid holdt seg sjult, men nå er London på jakt igjen. Og byttet, det er mindre byer på hjul, som regelrett spises av London. Alt som kan gjenbrukes tas vare på, menneskene som er snappet opp settes i arbeid i de laver nivåer, og det som ikke London kan benytte seg av bli igjen mens byen ruller videre. Etter en slik jakt faller Tom av London, og finner seg plutselig til fots, forlatt av det eneste hjemmet han kjenner. Sammen med Hester Shaw, en ung dame fra byen de nettopp snappet opp, som falt av London sammen med ham, må han finne en måte å komme seg tilbake til hjembyen sin på.

Men Hester Shaw har egne motiver, som ikke er forenelig med Toms egne. Men alene i en ukjent verden er hun den eneste han kan støtte seg til. Og selv om hennes motiver er mørke, vil de det samme. De vil tilbake til London.

Dette er så mye jeg vil gå inn på plottet, og ja, dette er grovt oppsummert og jeg har utelatt enkelte detaljer som jeg synes blir for store spoilere. For det var nettopp det at jeg ikke viste noe som helst om denne boken, som gjorde den så spennende helt fra begynnelsen.

Den beskrives som så nær en actionfilm man kommer i bokform, og jeg må si meg enig i det. Her er det spenning fra første sekund, og det skal godt gjøres å finne et kjedelig øyeblikk i hele boken. I tillegg er den satt i en verden som enkelt lar seg forklare, men som forfatteren helt tydelig har tatt seg god tid til å bygge opp. Det kommer ingen overforklaringer på ting, ingen infodumps om hvorfor verden er som den er. Det forklares etterhvert som det blir nødvendig, på en enkel og presis måte.

Samfunnets oppbygging, og hvordan dette påvirker alle karakterene i boken, er både interessant og realistisk. Selv om jeg til tider ville gi hovedpersonen en ørefik for å oppføre seg som en idiot, så var alle hans handlinger basert på hans verdenssyn. Det at man kan bli såpass engasjert i en bok, uten at det går ut over lesegleden, er er godt tegn i mine øyne. For jeg har lest bøker der jeg hadde lyst til å kaldkvele irriterende hovedpersoner, noe som helt garantert gikk ut over lesegleden. Dette er ikke en slik bok.

Reeve’s verden er både realistisk, og skremmende. Hans visjon om hvordan mennesker tilpasser seg etter enorme katastrofer, og hvordan dette påvirker hvordan vi ser på andre mennesker, er til tider rimelig uhyggelig, men gir også grunnlag for enestående fortellinger og karakterer.

He ran across the main hall and down galleries full of things that had somehow survived through all the millennia since the Ancients destroyed themselves in that terrible flurry of orbit-to-earth atomics and tailored-virus bombs called the Sixty Minute War.

Jeg kan gjerne bruke mye tid på å analysere denne boken, og karakterenses reise i den, både fysisk og psykisk. Men jeg har alltid fokusert på lesegleden i anmeldelsene mine. Er dette en underholdende bok, som er så spennende at den var vanskelig å legge fra seg? Absolutt. Anbefaler jeg denne boken? Oh yeah!

På startstreken til lesegleden

Da er november over for i år, og jeg kan endelig la meg selv få lov til å lese litt igjen. Som vanlig gikk jeg for gull under NaNoWriMo, og endte måneden på rett over 50,000 ord. Boken jeg skrev på er ikke ferdig, men jeg har gitt meg selv en liten pause fra skrivingen nå i desember. Jeg trenger å fordøye retningen plottet har tatt, og nullstille meg selv før jeg fortsetter.

Da er dette det perfekte tidspunket å ta for meg noen av bøkene på leselisten min. Jeg har allerede lest en bok så langt i desember, og har nå bestemt meg for to til jeg vil lese før året er omme.

Vi er en uke inne i desember allerede, og siste bok lest er Mortal Engines, som jeg tok for meg forrige helg, og anmeldelsen av den er allerede påbegynt. Satser på den blir postet i løpet av helgen. Etter en uke med jobbing og sykdom, har jeg ikke fått kommet meg noe videre på leselisten, men de to neste bøkene er endelig valg ut.

Old Man’s War av John Scalzi har vært på leselisten en stund, og jeg hadde egentlig tenkt til å lese den før november, for å komme i rett skrivehumør før NaNoWriMo. Men jeg fikk ikke tid, så da blir den lest i desember isteden. Jeg har stort sett likt alle andre bøker jeg har lest av Scalzi, så må innrømme at jeg har store forhåpninger til denne boken.

The Bedlam Stacks av Natasha Pulley kom ut i fjor, og ble kjøpt tidligere i år. Debutromanen hennes er en av mine favorittbøker, og selv om dette ikke er en oppfølger (dessverre), så gleder jeg meg som en unge til å endelig kunne begynne på denne. Så det er nok boken jeg kommer til å begynne på allerede i kveld, om formen holder. Bihulebettennelse og lesing er dessverre ikke forenelig, og hadde ikke denne på lydbok.

Jeg mangler kun en bok på årets Goodread’s Challenge, men tipper nok at jeg ender noen bøker over målet i år. Det er stund siden det skjedde sist, noe som gjør det ekstra gøy! Jeg har hatt noen år med helseplager som har gjort lesing vanskelig, og det har blitt lite blogging. Men nå føles ting litt lettere, og jeg håper 2019 er året jeg kommer sterkere tilbake.

Da skulle det bare mangle at jeg tyvstarter litt og begynner allerede nå. I tillegg til disse to, er oppfølger til Mortal Engines klar på Kindle’n min. Med andre ord, alt er tilrettelagt for en skikkelig leseglad avslutning på 2018!