Leseåret 2018

Da er enda ett år nesten over, og det er på tide å ta en titt på leseåret som er gått. Jeg har ikke klart å være så aktiv på bloggen som jeg hadde ønsket, men på lesefronten har det vært ett ganske godt år. Jeg hadde som mål å lese 25 bøker, og har i skrivende stund lest 28! Det har ikke blitt på langt nær så mange norske bøker som jeg hadde planlagt, men jeg fikk da lest noen ihvertfall.

I år har jeg lyst til å bruke denne posten til å legge fokus på noen av de fantastiske leseopplevelsene jeg har hatt i år, som jeg rett og slett ikke hadde overskudd eller tid til å blogge om.

Brorparten av bøkene jeg har lest i år har vært innenfor sjangeren science fiction, da hovedsakelig undersjangeren steampunk. Det har spesielt vært mange bøker av Gail Carriger, som har blitt en av mine favorittforfattere dette året. Det er bare noe helt spesielt med hennes bøker altså. Flere forskjellige serier, alle satt i samme fantastiske univers.

Har du lyst til å prøve deg på steampunk, men ikke er helt sikker på om det er din greie, så er hun det perfekte stedet å begynne. Det er mer steampunk light, lettlest men allikevel veldig godt skrevet. Jeg introduserte min mor for hennes bøker i sommer, og hun er allerede like hektet som meg. Så de passer helt klart for folk i alle aldre. Begynn gjerne med Soulless, første bok i The Parasol Protectorate serien.

The Bedlam Stacks er en av de siste bøkene jeg har lest, men jeg må innse at jeg ikke har overskudd til å lage eget innlegg om den nå. Den er skrevet av Natasha Pulley, forfatter av en av mine all-time favoritter, The Watchmaker of Filligree Street. Jeg vil ikke kalle dette en oppfølger, for det er det absolutt ikke, men det er ikke store spoileren å si at de er fra samme univers. Jeg absolutt elsket The Bedlam Stacks. Dette er en spennende bok, uten at den egentlig er særlig actionfylt. Det er noe helt egent med skrivestilen hennes, som gjør at man ikke trenger at noe skjer hele tiden for å være helt betatt av det hun skriver. I tillegg er coveret aldeles nydelig!

En annen bok jeg vil trekke frem er Old Man’s War av John Scalzi. En anderledes science fiction bok, hvor de som bor på jorden ikke kan forlate den før de som 75 åringer kan verve seg i forsvaret. Hvordan en gjeng med pensjonister kan beskytte jorden fra alle romvesene der ute, det må du nesten bare lese boken for å finne ut av.

Den siste boken jeg leste i 2018 er også verdt å nevne. Det er Calamity, skrevet av Brandon Sanderson. Dette er tredje og siste bok i Reckoners-serien. Hele serien er virkelig å anbefale, og må nesten innrømme at siste boken kanskje er bedre enn de to første. Her avsluttes det virkelig med et skikkelig smell!

Det har blitt mye science fiction dette året. I 2019 ønsker jeg å fokusere mer på norske utgivelser, men med en bokhylle full av engelske bøker som bare venter på å bli lest, så kan det vise seg å bli vanskelig.

Godt nyttår ønskes fra meg og Moya. Vi ringer det nye året inn med action-film for å prøve å drukne ut mesteparten av bråket fra rakettene, og selvfølgelig noe godt i glasset. Julebrus, om jeg kjenner meg selv rett.

Håper alle har hatt et fint leseår i 2018, og at 2019 blir like bra (eller bedre).


Leseåret 2017

Da er enda ett nytt år nesten omme, og jeg sitter og ser på leselisten min for 2017. Den er kortere enn den har vært på lenge, noe som plager meg litt. Men jeg har ikke vært like hugen på å lese dette året, av en eller annen grunn. Kanskje har det vært fordi mine egne skriverier har tatt over litt. Eller kanskje er det fordi jeg har hatt så mye annet å tenke på, så det har ikke blitt like mye tid til å lese som det normalt har vært.

Uansett hva som er grunnen, så spiller det egentlig ikke noen rolle. For selv om det kun har blitt 21 bøker til sammen, så er det 21 bøker jeg har kost meg med. Planen var 40 bøker, så jeg kom over halvveis også, og det er jo en liten seier det.

Norske bøker

Det har blitt hele 7 norske bøker på meg i år. Noe som er ganske bra. For noen år siden leste jeg jo knapt norske bøker i det hele tatt, så det at såpass mange norske bøker er på årets leseliste er ganske bra i seg selv. Men jeg skulle jo ønske at dette nummeret var enda høyere. Så det får være planen neste år.

De norske favorittene i år har vel vært Forbannet av Tonje Tornes, Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli, og Belials Inferno av John Olav Oldertrøen.

Neste norske bok jeg skal lese ligger allerede klar på stuebordet. Bobla av Siri Pettersen fikk jeg til jul i år, og gleder meg som en unge til å lese den. Kanskje begynner jeg allerede på det nye årets første dag!

Lydbøker

Jeg pendler til og fra jobb, og tilbringer i snitt en og en halv time i bilen hver dag. Da er det veldig greit med lydbøker. Jeg hører lite på radio, og man blir lei av å høre på samme spillelisten dag ut og dag inn. Så her for noe over ett år siden skaffet jeg meg Audible abonnement, og det er det smarteste jeg noen gang har gjort.

Nå skal jeg innrømme at ikke alle bøker passer like godt som lydbøker, mens andre er helt perfekte. Solomon Creed av Simon Toyne er nok på listen over bøker som hadde vært lettere å lese selv, men som fungerte greit som lydbok. Men så har man St. Mary serien til Jodi Taylor, som er helt perfekte som lydbøker. Jeg har nå hørt alt som er kommet, så nå bare sitter jeg å venter på neste bok i serien. Håper jeg ikke må vente for lenge.

En annen ting som er perfekt med lydbøker, er at jeg kan høre på bøker som i grunn tar for lang tid å lese. De som er så lange at de tar vekk fra lesetiden jeg kunne viet andre bøker. Med andre ord, siden jeg vil lese Wheel of Time igjen, så var det best å skaffe seg lydbøkene i steden. Det tok det litt tid å bli vant til oppleserne. Men når vi først kommer inn i handlingen jeg kjenner og elsker, ja da glemmer man at ting høres litt rart ut. Spesielt siden jeg plutselig hører hvordan ting egentlig skal bli uttalt, som Aes Sedai. Det stemte ikke helt med hva jeg har hørt inni hodet mitt alle disse årene. Men det er helt greit det altså.

Det er kanskje ikke uvventet at årets favorittlydbok da blir en av mine all-time favoritt bøker, The Eye of the World av Robert Jordan.

Engelske bøker

Flesteparten av bøkene jeg leser er engelske. Sånn har det vel egentlig vært de siste 15 årene. Jeg skriver også på engelsk, så da er det kanskje naturlig at jeg foretrekker å lese engelske bøker. Men så er det også sånn at jeg foretrekker å lese bøker på originalspråket om jeg kan det.

14 av årets bøker har vært engelske. Noen lydbøker, de fleste paperback, og fire e-bøker. Det har vært et par som jeg har lest før, som The Watchmaker of Filligree Street og Good Omens, for ikke å nevne The Eye of the World og The Great Hunt. Men de fleste ble lest for første gang i år.

Det er ikke enkelt å velge en favoritt blant så mange bra bøker, men om jeg skal se bort ifra de som ble lest for andre (eller tiende) gang, så må det bli Firefight av Brandon Sanderson. Jeg elsker bøkene hans, og oppfølgeren til Steelheart var like god som jeg håpet at den skulle være. Men Captive Prince serien til C.S. Pacat var også veldig fengende. De tre bøkene ble lest i løpet av to dager, og det sier jo sitt det.

Leseplaner for 2018

Jeg tenker at for det neste året skal jeg sette meg ett litt mer realistisk mål. Jeg ser nå at jeg ikke har like god tid til å lese som jeg hadde tidligere. Men jeg vil allikevel lese flere bøker til neste år enn hva jeg gjorde i år. Så da får jeg se hvilke tall jeg kommer frem til.

Men selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange bøker jeg skal lese, så er det ett par som er på listen over bøker som skal leses i løpet av 2018. Som nevnt tidligere, er Bobla av Siri Pettersen på toppen av den listen. I tillegg, så vil jeg lese Calamity av Brandon Sanderson (siste bok i Reckoners-serien), Foxglove Summer av Ben Aaranovitch, og en annen bok jeg fikk til jul, nemlig The Left Hand of God av Paul Hoffman. På lydbok fronten ligger The Dragon Reborn av Robert Jordan høyt på listen, og på min Kindle Voyage har jeg så vidt begynt på The Adventures of Fafhrd and the Gray Mouser av Fritz Leiber.

Og helt til slutt

Litt selvpromotering må være lov. Jeg har ikke sagt noe om det enda, men for noen måneder siden valgte jeg å selvpublisere en novelle via nettsiden Smashwords, The Answer at the X, under pseudonym. Den kan dere laste ned gratis, om dette er noe dere har lyst til å lese. Den er ikke perfekt, og selv om jeg fikk den rettet profesjonelt har jeg allerede måtte laste opp en ny versjon hvor jeg har rettet feil jeg fant etterhvert.

Jeg hadde lyst til å prøve selvpublisering, og fant ut at en liten novelle jeg uansett hadde postet gratis via Wattpad var beste løsningen. Brukte litt penger på å få et skikkelig cover laget, men det var det absolutt verdt.

Jeg håper dere alle har hatt en godt leseår, og at 2018 blir like bra, om ikke enda bedre. God nyttår, og håper å være enda mer aktiv med bloggingen til neste år.