Forrige helg skulle være helgen for skriving til man ikke kunne skrive mer. Slik ble det ikke, men det ble nå skriving selv om. Lørdagen ble brukt til en slags treningsøkt i skriving, og må si at det faktisk var nødvendig. Det ble dagen hvor det måtte skrives ti tusen ord før man fikk forlate lokalet!! Noe som gikk, ble nesten 11k, men det ble jo masse masing også, he he. Men vi har nå fått bevist at vi kan klare målet for Galskapens Helg, hvis man har ca tre dagen på seg, og man skriver jevnt hele tiden.Men trengs nok mer skrivetrening først. Merker også at man blir litt avhengig av all skrivingen. I dag kribler det i fingrene, og gleder meg til å sette meg ned å skrive litt senere, men merker også at man blir avhengig av skrivekrigene!!! De er mer produktive enn man skulle tro, selv om man til tider gjerne skriver mer svada enn man burde!!
Galskapens Helg er forøvrig ikke noe vi har lagt fra oss, den er bare utsatt. Og i mellomtiden er det skrivetrening som er tingen. Og med det mener jeg trening i å skrive fort selvfølgelig. For når helgen over alle helger kommer, må det skrives til den store gullmedalje for å bli ferdig. Men med tanke på hvor greit det gikk forrige helg, så burde det gå helt fint, så lenge vi klarer å skrive mer enn vi prater. Med andre ord, ikke noe problem 😉
Etter å ha sett hvor mye vi faktisk fikk både skrevet og skravlet (for pausene mellom skrivekrigene ble vel stort sett alltid lengre enn planlagt) er jeg ganske optimistisk til Galskapens Helg.
Jeg tror jeg også har blitt avhengig av skrivekrigene. Seriøst, jeg skriver nesten ALT i Write or Die nå, selv når jeg skriver alene. Det er så utrolig bra for produktiviteten, spesielt når inspirasjonen har tatt ferie…
Sant nok. har store planer om å skrive i Write or Die senere i kveld, bare for å få litt gjort, he he.