Måned: mai 2012

Mission: Accomplished

Og hva mener jeg med det? Ikke så mye, bare at folka endelig har kommet seg over elven. Vel, de fleste av dem ihvertfall. Var på tide noen falt fra, så da ble det bare sånn. Men alt er ikke en dans på roser ennå, og jeg har vel fremdeles en god del tusen ord før vi i det hele tatt nærmer oss nord.

Planen fremover er å jobbe videre med første utkastet, og ha det ferdig i løpet av juli. Det er nå det som er målet da, så da får jeg bare gjøre mitt aller beste til å få oss dit. For i august tenkte jeg å være med på Camp Nano (juni vil ikke gå for meg) og da var planen å jobbe videre med bok nummer to i fantasyserien. Som fra nå av har arbeidstittelen Dyra i Hjorteparken. Jepp, oppfølgeren til Flukten fra Dyreskogen. Hvorfor? Fordi nå er det bare blitt sånn. Og hva skal jeg kalle bok nummer tre? Akkurat nå er det NaNo2012, så får vi se hva jeg kan finne på senere.

Og forresten, når jeg skrev her hinn dagen, så ble det over 1000 ord også!  Herlig følelse å klare det igjen, en stund siden siste det fløt så greit. Håper på mer skriving i helgen, og at jeg klarer å få gjort litt neste uke også, selv om jeg da er tilbake i felt i Sogn.

Tilbake til skrivingen

Etter at Catrine ble ferdig med førsteutkast av boken sin her i helgen har jeg følt en enorm trang til å skrive på min og bli ferdig med den. Jeg vil ikke være i nærheten av like mange ord som henne, men regner med å fullføre på mellom 100k og 120k, hvis alt går som det skal. Men det betyr minst 20k til fra der jeg er nå. Noe som er mulig, spesielt med tanke på hvordan plottet mitt utvikler seg, men det virker plutselig som så veldig mye.

Så i kveld har jeg tenkt å prøve å gjøre noe med det. For jeg har skrevet en del denne uken, men det har vært på rapporten for registreringen vi hold på med forrige uke. Med andre ord, det har vært jobb-relatert, og på nynorsk. Jepp, nynorsk, målformen jeg ikke har brukt siden videregående, og da brukte jeg den ikke særlig mye, eller var særlig god. Så hodet mitt føles en smule sprengt. Men, jeg vil videre, og flukten fra dyreskogen (eller, flukten fra alle som vil drepe protagonisten) har forsøkt å krysse en elv i ett par måneder nå, så i kveld skal jeg skrive mer. Målet mitt per session er satt til 1000 ord, selv om dette ikke er noe jeg har klart å komme over hver gang i det siste.

Men i dag er dagen, dagen (kvelden) da jeg skal skrive mer enn tusen ord, og gjøre mitt beste på at alle kommer seg over elven. Ihvertfall så godt som alle…

Det er inspirerende når andre i skrivegruppen gjør det godt, for da vet jeg at det er mulig å bli ferdig, og hvis jeg bare setter meg ned og skriver, så vil det en gang være meg som er ferdig med ett førsteutkast. Og er jeg skikkelig heldig, så kanskje det blir meg før sommeren er over.

Edit: Og ja, nå er flukten fra dyreskogen offisielt blitt min «working title» på bok nummer en i fantasyserien. Mest fordi da kan jeg slutte å kalle den bok nummer en i fantasyserien, men også fordi det bare ble sånn akkurat nå. Og jeg elsker flukten fra dyreskogen.

To konserter på to uker

To konserter på to uker

Noen ganger er det skikkelig gøy å huske på ens ungdoms helter og favoritt grupper. For meg var dette boybands, og da spesielt Backstreet Boys. Skal jeg være helt ærlig er dette musikk jeg fremdeles liker og kjøper, men jeg kan med hånden på hjertet at jeg har ikke trodd jeg skal gifte meg med Nick Carter siden jeg var 15. Da var jeg derimot ganske så betatt (les: besatt).

Hvorfor snakker jeg plutselig om musikk? Jo, fordi i løpet av de to siste ukene har jeg to ganger vært og sett Backtreet Boys og New Kids on the Block, en gang i London og en gang i Malmø. Hvorfor to ganger? Vel, jeg skulle til England uansett, og folka jeg er med der er også gamle fans, så når det ble konsert den helgen så måtte vi liksom bare gå. Og må si, jeg synes godt vi kan få bare sitteplasser på denne typen konserter i Norge altså. Het herlig og kunne komme midt i oppvarmingsbandet, og kunne sitte behagelig når man ønsket, men også stå og danse når man ville det, uten å stå i fare for brukne ribbein. Og samtidig ha god utsikt. Og i Malmø gikk jeg med en venninne fra Danmark, som jeg alltid går og ser Backstreet Boys med når de kommer til Danmark (eller denne gang, Sverige, ettersom det bare var en kort togtur unna).

Så ja, jeg er en av de jentene. Og det spiller ingen rolle egentlig. Og normalt ville jeg ikke postet om dette, ettersom det ikke har noe med skriving å gjøre (selv om musikker ofte er på iTunes når jeg skriver). Men denne gangen har jeg bilder å vise. For, ettersom jeg liker å stå på første rad men ikke liker å henge utenfor en arena i timesvis før det hele begynner, så valgte vi å ha VIP. Det vil egentlig bare si at en er med på en form for Soundcheck, man får en liten omvisning backstage, og man er garantert første rad uten en masse venting. Og, det beste, man får møte gruppen, og får bilde. Bilder som er under, for det å vise dem frem er jo litt av poenget. He he.

 Intro i London.
 Meg og hele gruppa (minus femtemann som kommer tilbake til sommeren etter et par års pause/pappaperm)
 Meg og Howie, som hadde backstage turen.

Det beste av det hele for meg er at i det halve minuttet man er forran dem når man tar bildet får man mulighet til å snakke med gruppen har man mulighet til å personlig takke for alt det harde arbeide de gjør, for flotte konserter, og i dette tilfellet, for å gratulere en av dem som for ett par uker siden annonserte han skal bli far for første gang. Det er rart, for alle artister er jo bare vanlige mennesker, men det føles uansett spesielt når man får sjanser til å si direkte til dem at man er takknemlig for all tid og sjel de legger i arbeidet sitt. Dette er noe jeg vil tro de fleste artister virkelig setter pris på.

Så, da vet de av dere som ikke var klar over det allerede at det bor en liten boyband fan i meg. Men slapp av, er ganske sikker på at det ikke er smittsomt 😉

Gøy på landet

Denne uken er jeg på ferie i England, men det betyr ikke at jeg ikke har fått gjort noe. Har blitt litte grann skriving på meg i dag, men det er ikke bare det jeg har fått gjort.

har også plottet ut mye mer av boken jeg har alle planer om å skrive under Galskapens Helg. Med min nye jobb vet jeg ikke helt når vi endelig vil få den til, men jeg har store planer om at det skal skje, så vi får vel se til sommeren eller høsten en gang.

Uansett, når tiden endelig kommer håper jeg å ha plottet så godt som hele boken. Så langt er jeg over halvveis vil jeg tro. Eller, håper jeg da. Planen er nå at den ikke skal være like lang som bøkene i fantasyserien liksom. He he. Men viktige ting falt på plass i dag, noe som føles ganske så bra!!