Jeg holder for tiden på med å lese siste boken i Wheel of Time serien. For å være ærlig, jeg har holdt på med den siden boken kom ut. Jeg leste prologen når jeg fikk den, men så sa det stopp. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg ikke vil at det skal ta slutt!
Wheel of Time er begynnelsen for meg. Mange hadde sitt første møte med episk fantasy gjennom Tolkien, men for meg så var det Eye of the World, tilbake i 1999! Jeg falt fullstending for både sjangeren og serien. Så nå, når det er slutt, så sliter jeg med å lese den ferdig.
For jeg vil ikke at det skal ende. I over to år har jeg sett på den uleste boken og tenkt snart, i morgen, neste måned. Tiden har gått, og boken har forblitt ulest. Men så, forrige fredag, begynte jeg å lese. Tre timer og hundre sider senere la jeg den fra meg for kvelden.
Jeg har ikke rørt den siden, men det er ikke fordi jeg ikke vil. Jeg har rett og slett hatt mye annet å gjøre. Og jeg kan ikke la den sluke meg hel. Jeg vil lese igjen senere i uken, eller kanskje i kveld om jeg har tid. Jeg har begynt nå, prosessen er i gang. Det er vemodig, å vite at det er slutten, at når jeg er ferdig, så er der ikke mer.
Men det er jo ikke helt sant. Serien vil alltid være der, bøkene står jo i bokhyllen. Når jeg er ferdig er det ikke over. Jeg kan begynne på starten, og oppleve alt en gang til. Så mange ganger jeg vil.