Vi er på Instagram

Posted on by Cicilie

For å følge med utviklingen (og fordi noen ganger har jeg ikke nok å si til at det passer med blogginnlegg) har jeg opprettet en Instragram konto til denne bokbloggen. Korte oppsummeringer av anmeldelsene vil komme der, men de lengre versjonene vil jeg fremdeles poste her såklart. Den er ikke ment som en erstatning, men som en mulighet for de som bruker Instagram til å kunne følge med på hva jeg liker og leser.

Den er helt ny, og det er ikke mye der enda, men om noen av dere er på Instragram er det bare å følge. Og har du IG bokblogg selv, kommenter under eller send meg melding via IG med link, så følger jeg tilbake.

Jeg håper at 2019 blir et lite comeback år for denne bokbloggen, og med hjelp av IG håper jeg det blir lettere å være aktiv.

Du finner Tjuetre06 på Instagram her.  Eller skann bildet under i appen.

Mortal Engines av Philip Reeve

Posted on by Cicilie

ASIN: B005EM8O5W
Forlag: Marion Lloyd Books (Kindle Edition)
Utgitt: 2011 (opprinnelig utgitt 2001)
Format: E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

London is a city on wheels – a future city like you’ve never known before. In the terrible aftermath of the Sixty Minute War, cities which survived the apocalypse became predators, chasing and feeding on smaller towns. Now London is hunting down its prey, getting ready to feed. But as the chase begins, Tom uncovers a secret – a secret full of deadly consequences. Soon he is plunged into a world of unkillable enemies, threatened by a weapon that will tear his life apart..

Dette var en av de bøkene jeg flere ganger har hørt om, men ikke viste noe som helst om. Jeg viste at Peter Jackson hold på med filmen, men det var først da jeg så traileren på kino her for noen uker siden, at jeg bestemte meg for at denne boken måtte jeg lese. For jeg likte hva jeg så i traileren, og etter å ha lest om boken på Goodreads, så var det helt klart at jeg burde lese denne før jeg så filmen. Så for to uker siden ble den kjøpt, og lest, i løpet av ett par dager.

Coveret er det første møte man har med denne boken. Og spesielt for dagens Kindle versjon er dette helt fantastisk. Selv om man ikke vet noe som helst om boken, så det coveret en ypperlig interessevekker. Si hva man vil om gode baksidetekster, men spesielt for e-bøker er det coveret som er det første man ser, og det er det som avgjør om man har lyst til å vite mer om boken eller ikke. Dagens Kindle versjon har nok cover basert på filmatiseringen, men det er ikke åpenlyst på en liten skjerm, og selv det opprinnelige coveret, som jeg går ut ifra er det som kommer opp på Goodreads, vekket interessen min.

Plottet i seg selv er orginalt og interessant. Byer på hjul høres kanskje noe usannsynlig ut, men det gjør vel egentlig mye av det man finner i dagens dystopi og steam-og cyberpunk. Hvilken sjanger denne serien faller inn under er ikke umiddelbart åpnelyst, men det spiller heller ingen rolle. For bøker trenger ikke defineres av sjanger, selv om det gjør organiseringen av bokhyllen en smule lettere.

It was a dark, blustery afternoon in spring, and the city of London was chasing a small mining town across the dried-out bed of the old North Sea.

Men, tilbake til plottet. Vi følger Tom Natsworthy, som jobber som historiker-lærling i London, den aller første byen som ble satt på hjul. London har i lengre tid holdt seg sjult, men nå er London på jakt igjen. Og byttet, det er mindre byer på hjul, som regelrett spises av London. Alt som kan gjenbrukes tas vare på, menneskene som er snappet opp settes i arbeid i de laver nivåer, og det som ikke London kan benytte seg av bli igjen mens byen ruller videre. Etter en slik jakt faller Tom av London, og finner seg plutselig til fots, forlatt av det eneste hjemmet han kjenner. Sammen med Hester Shaw, en ung dame fra byen de nettopp snappet opp, som falt av London sammen med ham, må han finne en måte å komme seg tilbake til hjembyen sin på.

Men Hester Shaw har egne motiver, som ikke er forenelig med Toms egne. Men alene i en ukjent verden er hun den eneste han kan støtte seg til. Og selv om hennes motiver er mørke, vil de det samme. De vil tilbake til London.

Dette er så mye jeg vil gå inn på plottet, og ja, dette er grovt oppsummert og jeg har utelatt enkelte detaljer som jeg synes blir for store spoilere. For det var nettopp det at jeg ikke viste noe som helst om denne boken, som gjorde den så spennende helt fra begynnelsen.

Den beskrives som så nær en actionfilm man kommer i bokform, og jeg må si meg enig i det. Her er det spenning fra første sekund, og det skal godt gjøres å finne et kjedelig øyeblikk i hele boken. I tillegg er den satt i en verden som enkelt lar seg forklare, men som forfatteren helt tydelig har tatt seg god tid til å bygge opp. Det kommer ingen overforklaringer på ting, ingen infodumps om hvorfor verden er som den er. Det forklares etterhvert som det blir nødvendig, på en enkel og presis måte.

Samfunnets oppbygging, og hvordan dette påvirker alle karakterene i boken, er både interessant og realistisk. Selv om jeg til tider ville gi hovedpersonen en ørefik for å oppføre seg som en idiot, så var alle hans handlinger basert på hans verdenssyn. Det at man kan bli såpass engasjert i en bok, uten at det går ut over lesegleden, er er godt tegn i mine øyne. For jeg har lest bøker der jeg hadde lyst til å kaldkvele irriterende hovedpersoner, noe som helt garantert gikk ut over lesegleden. Dette er ikke en slik bok.

Reeve’s verden er både realistisk, og skremmende. Hans visjon om hvordan mennesker tilpasser seg etter enorme katastrofer, og hvordan dette påvirker hvordan vi ser på andre mennesker, er til tider rimelig uhyggelig, men gir også grunnlag for enestående fortellinger og karakterer.

He ran across the main hall and down galleries full of things that had somehow survived through all the millennia since the Ancients destroyed themselves in that terrible flurry of orbit-to-earth atomics and tailored-virus bombs called the Sixty Minute War.

Jeg kan gjerne bruke mye tid på å analysere denne boken, og karakterenses reise i den, både fysisk og psykisk. Men jeg har alltid fokusert på lesegleden i anmeldelsene mine. Er dette en underholdende bok, som er så spennende at den var vanskelig å legge fra seg? Absolutt. Anbefaler jeg denne boken? Oh yeah!

På startstreken til lesegleden

Posted on by Cicilie

Da er november over for i år, og jeg kan endelig la meg selv få lov til å lese litt igjen. Som vanlig gikk jeg for gull under NaNoWriMo, og endte måneden på rett over 50,000 ord. Boken jeg skrev på er ikke ferdig, men jeg har gitt meg selv en liten pause fra skrivingen nå i desember. Jeg trenger å fordøye retningen plottet har tatt, og nullstille meg selv før jeg fortsetter.

Da er dette det perfekte tidspunket å ta for meg noen av bøkene på leselisten min. Jeg har allerede lest en bok så langt i desember, og har nå bestemt meg for to til jeg vil lese før året er omme.

Vi er en uke inne i desember allerede, og siste bok lest er Mortal Engines, som jeg tok for meg forrige helg, og anmeldelsen av den er allerede påbegynt. Satser på den blir postet i løpet av helgen. Etter en uke med jobbing og sykdom, har jeg ikke fått kommet meg noe videre på leselisten, men de to neste bøkene er endelig valg ut.

Old Man’s War av John Scalzi har vært på leselisten en stund, og jeg hadde egentlig tenkt til å lese den før november, for å komme i rett skrivehumør før NaNoWriMo. Men jeg fikk ikke tid, så da blir den lest i desember isteden. Jeg har stort sett likt alle andre bøker jeg har lest av Scalzi, så må innrømme at jeg har store forhåpninger til denne boken.

The Bedlam Stacks av Natasha Pulley kom ut i fjor, og ble kjøpt tidligere i år. Debutromanen hennes er en av mine favorittbøker, og selv om dette ikke er en oppfølger (dessverre), så gleder jeg meg som en unge til å endelig kunne begynne på denne. Så det er nok boken jeg kommer til å begynne på allerede i kveld, om formen holder. Bihulebettennelse og lesing er dessverre ikke forenelig, og hadde ikke denne på lydbok.

Jeg mangler kun en bok på årets Goodread’s Challenge, men tipper nok at jeg ender noen bøker over målet i år. Det er stund siden det skjedde sist, noe som gjør det ekstra gøy! Jeg har hatt noen år med helseplager som har gjort lesing vanskelig, og det har blitt lite blogging. Men nå føles ting litt lettere, og jeg håper 2019 er året jeg kommer sterkere tilbake.

Da skulle det bare mangle at jeg tyvstarter litt og begynner allerede nå. I tillegg til disse to, er oppfølger til Mortal Engines klar på Kindle’n min. Med andre ord, alt er tilrettelagt for en skikkelig leseglad avslutning på 2018!

Hels Nidinger av John Olav Oldertrøen

Posted on by Cicilie

ISBN: 9788283302097
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2018
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Halvingene Trym og Frida, som begge har slektsblod fra haugfolket i årene, skal sammen med venner dra til en sesongstengt feriekoloni. Der skal de feire Fridas fødselsdag. Men noe uventet skjer, og de blir ufrivillig dratt inn i uhyggelige hendelser.

Den nysgjerrige hulderen Elise har nemlig gjort en stor feil. På uforklarlig vis har nidinger fra dypet av Helheimen klart å rømme fra gudinnen Hels fangenskap. Nå tørster de etter liv og hevn. De har funnet en snedig måte å få fast form igjen. Nå vil de ta plassen til alle i Lyngset.

Trym og Frida er igjen i senter for skremmende mysterier. De har ikke annet valg enn å søke bistand fra nornene i Åsgard. Denne gangen må de begi seg ut på det umulige: å kjempe seg gjennom Nivlheims evige frost og tåke, i håp om å ta seg til underverdenes herskerinne. Men Nivlheim er bare for de døde..

Dette er tredje og (foreløpig) siste bok i serien om Trym og Frida. Den er i grunn skrevet slik at den kan leses frittstående, men jeg anbefaler virkelig å lese de to første bøkene i serien først; Isilds Vrede og Belials Inferno. Ikke bare fordi de gjør det lettere å følge handlingen i denne boken, men også fordi de er gode bøker.

Jeg mottok boken som leseeksemplar, og dessverre ble den liggende ett par uker før jeg endelig fikk tid til å begynne på den. Jeg sier dessverre fordi når jeg først begynte, så var det så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg særlig lenge. Det ble en tur med hunden, men så var det rett tilbake til boken.

Oldertøen skriver for et noe yngre publikum enn meg, men det spiller absolutt ingen rolle. For dette er boken både barna og foreldrene vil slite med å legge fra seg. Selv om målgruppen nå går på ungdomsskolen, vil jeg si den også er perfekt for oss midt i 30-årene som liker gode ungdomsbøker. Og så på norsk da! Jeg som for fem år siden ikke leste særlig norsk, for det var jo ikke like bra som de engelske bøkene. Gjett om jeg har tatt feil da!

Jeg har igjen ikke lyst til å gå så mye inn på hva boken handler om, for dette er den tredje i serien, og jeg er sterk motstander av store spoilere. Jeg har heller lyst til å si noe om lesegleden boken gir. For det var nettopp det den gjorde. Jeg har slitt litt med både konsentrasjonen og fokuseringsevnen min de siste årene. Spesielt det siste året har det vært ganske gale. Men innimellom så kommer det alikevel bøker jeg knapt klarer å legge fra meg.

Dette var en slik bok. Å gud så gøy det var å kunne sitte i timesvis å lese igjen. Jeg har hatt noen sånne aha-opplevelser i år, men dessverre ikke så mange som jeg kunne ønske. Og få jeg har hatt overskudd til å blogge om. Da føles det veldig godt å ikke bare glede seg over en bok, men også det å fortelle andre om hvor mye man likte boken.

John Olav Oldertrøen har skrevet enda en bok jeg med glede kan anbefale. Her er det spenning, med en god dose norsk mytologi og folketro, og selvfølgelig litt ung kjærlighet. Han skriver gode og troverdige ungdommer, som har sitt og slite med, både når det kommer til hverdagen, vennskap, og det å både føle seg, og faktisk være, anderledes.

Jeg koste meg når jeg lese denne, og det tror jeg du vil også. Uansett alder.

 

Call Me By Your Name av André Aciman

Posted on by Cicilie

ASIN: B06ZZZXQ9G
Forlag: MacmillanAudio (Farrar, Straus and Giroux)
Utgitt: 2017 (2007)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Call Me by Your Name is the story of a sudden and powerful romance that blossoms between an adolescent boy and a summer guest at his parents’ cliff-side mansion on the Italian Riviera. Unprepared for the consequences of their attraction, at first each feigns indifference. But during the restless summer weeks that follow, unrelenting buried currents of obsession and fear, fascination and desire, intensify their passion as they test the charged ground between them. What grows from the depths of their spirits is a romance of scarcely six weeks’ duration and an experience that marks them for a lifetime. For what the two discover on the Riviera and during a sultry evening in Rome is the one thing both already fear they may never truly find again: total intimacy.

Jeg hadde hørt så ufattelig mye bra om denne boken, spesielt i fjor høst, når filmen kom ut, og hele verdens kritikere så ut til å rose den opp i skyene. Så når Audible annonserte at en ny lydbok lest av Armie Hammer var på vei, da måtte jeg bare kjøpe den. Du kan si at jeg startet denne med ganske skyhøye forventninger.

Jeg må innrømme at i begynnelsen så jeg ikke helt hva det er med boken som får folk til å rose den opp i skyene. Den er skrevet i førsteperson, og dessverre ble den veldig fort enda en bok som fører seg inn i rekken av bøker som er grunnen til at jeg selv ikke er så veldig stor fan av den synsvinkelen. For en time inn i boken, fant jeg hele fortellerstilen ufattelig rotete, og slet faktisk med å hold orden på hva som skjedde når. Og det er sjeldent et godt tegn. Men, jeg vet at det tar tid å komme inn i nye bøker, så jeg måtte jo gi den en skikkelig sjanse ihvertfall.

Og et gjorde jeg. Fortellerstilen ble dessvere ikke bedre, og jeg synes det var rotete stort sett hele veien, med unntak av den aller siste delen. Men det er mulig å holde orden på ting, så lenge man inser at fortellerstemmen hopper i handling hele tiden, og gjerne er midt inne i å fortelle om en ting som har skjedd, for så å hoppe til noe helt annet. Det funker nok for mange, men for meg var det ikke helt en hit, for å si det sånn.

Ser man bort ifra dette, og ser på hva det er som fortelles, så skjønner jeg at folk liker boken. Ja da, til tider synes jeg det ble litt vel pretensiøst, men det går på hele settingen, og gjerne denne type bøker generelt sett. Da lar jeg det ikke ha så mye å si, siden det går mer på smak og behag når det gjelder bøker. For la oss være ærlige, dette er ikke den type bøker jeg normalt leser. Da tenker jeg på romantikk og oppvekstromaner generelt alstå, og ikke at det dreier seg om et skeivt forhold. En av favorittseriene mine innenfor fantasy er Lynn Flewelling’s Nighstalker serie, som også handler om en skeiv hovedperson. Den serien anbefalles forøvrig på det sterkeste.

Call Me By Your Name er en fin bok, som jeg godt kan forstå at folk liker. Det er en god oppvekstroman, som er både romantisk og gøy å høre på. Filmen, som jeg også har sett etter å ha lest boken, er en vakker fremstilling av denne historien, som retter en del av feilene jeg finner med boken. Hovedsakelig det at den stort sett er kronologisk. Det er selvfølgelig forskjeller fra bok og film, slik er det jo så godt som alltid, men der boken brister litt for min del, redder filmen den.

Hadde dette vært en filmanmeldelse, hadde nok fem stjerneren sittet løst, men siden det her er snakk om boken, så må det trekkes litt. Men for all del, ta ikke det som at jeg ikke likte boken, for det gjorde jeg. Bare ikke så mye som jeg hadde trodd jeg skulle gjøre.

Constitution av Nick Webb

Posted on by Cicilie

ASIN: B013RND2H4
Forlag: Audible Audio (Createspace Independent Publishing)
Utgitt: 2015
Format: Lydbok
Kilde: Audible

The year is 2650. 75 years ago, an alien fleet attacked Earth. Without warning. Without mercy. We were not prepared. Hundreds of millions perished. Dozens of cities burned. We nearly lost everything.

Then, the aliens abruptly left. We rebuilt. We armed ourselves. We swore: never again. But the aliens never came back.

Until now. With overwhelming force the aliens have returned, striking deep into our territory, sending Earth into a panic. Our new technology is useless. Our new ships burn like straw. All our careful preparations are wasted. Now, only one man, one crew, and the oldest starship in the fleet stand between the Earth and certain destruction: ISS CONSTITUTION

Jeg fant denne inne på Audible, og falt helt for coveret. Jeg hadde hørt om forfatteren, men var ikke særlig kjent med selve boken. Men med gode omtaler der inne, og en spennende baksidetekst, så var det et enkelt valg å kjøpe den.

Det første som slo meg når jeg hørte på den, var at åpningsplottet var veldig likt den nye Battlestar Galactica (BSG) serien som kom i 2004. Så likt at det enkelte steder føltes som om boken var en direkte omskriving av serien. Det må jeg innrømme ikke er så veldig bra, men nå er vel denne type plot ikke akkurat så originalt at man kan si at BSG gjørde det først heller vil jeg tro.

Etterhvert som man kom inn i handlingen, og boken begynner å stå på egne ben (for å si det sånn), så glemte jeg fort denne sammenligningen. For dette er en spennende science fiction bok. Man kan vel si at den er litt sånn typisk for sjangeren (krigs-scifi, om jeg kan kalle undersjangeren det), men den har også gode og originale elementer. Til tider kan den være noe forutsigbar, uten at jeg følte dette gikk ut over flyten.

A few minutes later his XO appeared, saluting the marine guard as she crossed the threshold to the bridge, which sensibly resided deep within the armored core of the ship rather than being perched precariously on the top of the vessel like an old-style soda can on the fence, ready to be picked off as alien target practice.

Det er en relativt kort lytbok, på under 8 timer, men det er spenning omtrent fra start til slutt. Handlingen er lett å følge, og det er akkurat nok techno-babble (teknologiske ord og utrykk) til at man får en viss forståelse for hvordan teknologien fungerer, uten at man føler man må finne ordboken for å få oversikten.

Noen av karakterene er ganske stereotypiske, som den gretne gamle kapteinen som snart skal pensjonere seg, den alkoholiserte XOen, maskinsjefen som er som tatt rett ut av Star Trek, og en kvinne som stikker kjepper i hjulene på kapteinen fra dag en. Men stereotyper trenger ikke ødelegge en bok, og her må jeg si det funker rimelig bra. Det er en fin utvikling av de fleste karakterene, ihvertfall de forfatteren ser ut til å bry seg om. Som igjen blir de leseren bryr seg om.

Boken en langt fra perfekt, men det forventet jeg heller ikke. Jeg ville ha spennende og actionfylt science fiction, og det fikk jeg! Likhetstrekkene til BSG trekker litt ned, så da blir det tre sterke stjerner på Constitution. Men ikke la det skremme deg. Hvis du vil kose deg med lettlest science fiction, så er dette boken for deg.

Da ble det nytt utseende igjen

Posted on by Cicilie

Jeg fikk liksom ikke helt det forrige teamet til bloggen til å gjøre det jeg ville, så da måtte jeg ut på jakt etter enda et nytt tema. Var to sekunder unna å gå tilbake til gode gamle Sunspot når jeg testet forhåndsvisning på dette. Som funket helt perfekt. Etter to timers leiting fant jeg endelig noe som jeg ikke trengte å endre hele bloggstilen min for at skulle funke. Samtidig digger jeg de mørke og heller enkle fargene.

Det er mange fine teamer til WordPress der ute, men dessverre er de aller fleste myntet mer på bloggere som poster masse bilder og sånt, og det er jo ikke helt hva jeg gjør her. Siden jeg ikke orker stresse med å måtte ha nye bilder til hver eneste post, gikk jeg for enkelt og rent tema denne gangen. Kanskje jeg hiver inn toppbilde etterhvert, men synes faktisk ikke at den trenger det.

Så da ble det endringer igjen gitt. Gøy det da. Men se ikke bort ifra at Sunspot komme tilbake etterhvert, for det det er noe med det temaet altså. Enkelt, mørk, og alikevel så veldig vakkert. Men inntil videre skal dette få bli en stund. Kanskje jeg endelig kommer inn i bloggingen igjen også. Jeg har mye fokus på redigering for tiden, da jeg jobber meg gjennom enda et utkast av boken min. Men litt lesetid skal jeg nok klare å finne.

Bobla av Siri Pettersen

Posted on by Cicilie

ISBN: 9788205506961
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Kine er en slave. Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun må følge andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …

Bobla er Pettersen’s første utgivelse etter Ravneringene, og er noe helt annet. Målgruppen er også de noe yngre, men som en som er noen år (og litt til) over målgruppen, så må jeg si at denne boken passer godt for oss andre også. Kanskje det er fordi problemstillingene treffer, og vi alle kan kjenne oss igjen på Kine på en eller annen måte.

For Kine er en jente som ikke har det så bra. Hun mistrives på skolen, svømmetimen er tortur, og hjemme er det ingen forståelse å få. Det bare tvinges hun til å spise sunt, helmelk er jo helt forbudt, og ingen skjønner hvor vanskelig det er å være henne. Men så finner hun bobla, fantastiske, magiske, bobla. Som hun kan rømme inn i og flykte fra alt sammen. Bobla, som får uknuselige vegger når andre enn henne prøver å komme inn. Der kan hun være trygg, i fred fra alle som vil plage henne.

Bobla er en herlig ungsdomsbok, som handler om dette med å ikke passe helt inn, og ville flykte fra virkeligheten. Pettersens språk treffer, og det er lett å kjenne seg igjen i Kine’s ønske om å kunne stenge ute verden. Men det er jo ikke bare bra det heller, å stenge ute alt og alle. Hvordan dette går for Kine, det må du lese boken for å finne ut. For det burde du absolutt altså. Bobla passer perfekt for målgruppen, for den har en helt fantastisk beskjed å formidle.

Som ungdomsbok er den ganske spot on. For oss eldre kan den kanskje hjelpe oss med å forstå ungdommen bedre, se ting fra deres ståsted innimellom. Eller kanskje vi og ønsker å flykte innimellom? Ønsker oss vår egen liten boble, så vi får fri fra virkelighetens plikter for noen timer? Det er faktisk mulig det, i vår egen lille boble; Bobla. Så da er det bare å finne frem koseteppet, fyre i peisen om man er heldig og har muligheten til det, og sette seg ned med denne boken. Flykte inn i Pettersens verden, og bli der i noen timer.

Nytt år, nytt utseende

Posted on by Cicilie

Bloggen har fått nytt utseende. Jeg jobber fremdeles med det, så det kan fremdeles bli endringer. Men for øyeblikket liker jeg det veldig godt. Men kanskje jeg finner noe som er enda bedre. Vi får se. Så hvis ting ser rart ut, så vet dere hvorfor.

Nye sider for lesemål og skrivemål er også oppe, du finner linkene i menyen på toppen. Kort oppsummert skal jeg lese 25 bøker i år, og når det kommer til skrivingen, så er det redigering som er på agendaen!

Leseåret 2017

Posted on by Cicilie

Da er enda ett nytt år nesten omme, og jeg sitter og ser på leselisten min for 2017. Den er kortere enn den har vært på lenge, noe som plager meg litt. Men jeg har ikke vært like hugen på å lese dette året, av en eller annen grunn. Kanskje har det vært fordi mine egne skriverier har tatt over litt. Eller kanskje er det fordi jeg har hatt så mye annet å tenke på, så det har ikke blitt like mye tid til å lese som det normalt har vært.

Uansett hva som er grunnen, så spiller det egentlig ikke noen rolle. For selv om det kun har blitt 21 bøker til sammen, så er det 21 bøker jeg har kost meg med. Planen var 40 bøker, så jeg kom over halvveis også, og det er jo en liten seier det.

Norske bøker

Det har blitt hele 7 norske bøker på meg i år. Noe som er ganske bra. For noen år siden leste jeg jo knapt norske bøker i det hele tatt, så det at såpass mange norske bøker er på årets leseliste er ganske bra i seg selv. Men jeg skulle jo ønske at dette nummeret var enda høyere. Så det får være planen neste år.

De norske favorittene i år har vel vært Forbannet av Tonje Tornes, Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli, og Belials Inferno av John Olav Oldertrøen.

Neste norske bok jeg skal lese ligger allerede klar på stuebordet. Bobla av Siri Pettersen fikk jeg til jul i år, og gleder meg som en unge til å lese den. Kanskje begynner jeg allerede på det nye årets første dag!

Lydbøker

Jeg pendler til og fra jobb, og tilbringer i snitt en og en halv time i bilen hver dag. Da er det veldig greit med lydbøker. Jeg hører lite på radio, og man blir lei av å høre på samme spillelisten dag ut og dag inn. Så her for noe over ett år siden skaffet jeg meg Audible abonnement, og det er det smarteste jeg noen gang har gjort.

Nå skal jeg innrømme at ikke alle bøker passer like godt som lydbøker, mens andre er helt perfekte. Solomon Creed av Simon Toyne er nok på listen over bøker som hadde vært lettere å lese selv, men som fungerte greit som lydbok. Men så har man St. Mary serien til Jodi Taylor, som er helt perfekte som lydbøker. Jeg har nå hørt alt som er kommet, så nå bare sitter jeg å venter på neste bok i serien. Håper jeg ikke må vente for lenge.

En annen ting som er perfekt med lydbøker, er at jeg kan høre på bøker som i grunn tar for lang tid å lese. De som er så lange at de tar vekk fra lesetiden jeg kunne viet andre bøker. Med andre ord, siden jeg vil lese Wheel of Time igjen, så var det best å skaffe seg lydbøkene i steden. Det tok det litt tid å bli vant til oppleserne. Men når vi først kommer inn i handlingen jeg kjenner og elsker, ja da glemmer man at ting høres litt rart ut. Spesielt siden jeg plutselig hører hvordan ting egentlig skal bli uttalt, som Aes Sedai. Det stemte ikke helt med hva jeg har hørt inni hodet mitt alle disse årene. Men det er helt greit det altså.

Det er kanskje ikke uvventet at årets favorittlydbok da blir en av mine all-time favoritt bøker, The Eye of the World av Robert Jordan.

Engelske bøker

Flesteparten av bøkene jeg leser er engelske. Sånn har det vel egentlig vært de siste 15 årene. Jeg skriver også på engelsk, så da er det kanskje naturlig at jeg foretrekker å lese engelske bøker. Men så er det også sånn at jeg foretrekker å lese bøker på originalspråket om jeg kan det.

14 av årets bøker har vært engelske. Noen lydbøker, de fleste paperback, og fire e-bøker. Det har vært et par som jeg har lest før, som The Watchmaker of Filligree Street og Good Omens, for ikke å nevne The Eye of the World og The Great Hunt. Men de fleste ble lest for første gang i år.

Det er ikke enkelt å velge en favoritt blant så mange bra bøker, men om jeg skal se bort ifra de som ble lest for andre (eller tiende) gang, så må det bli Firefight av Brandon Sanderson. Jeg elsker bøkene hans, og oppfølgeren til Steelheart var like god som jeg håpet at den skulle være. Men Captive Prince serien til C.S. Pacat var også veldig fengende. De tre bøkene ble lest i løpet av to dager, og det sier jo sitt det.

Leseplaner for 2018

Jeg tenker at for det neste året skal jeg sette meg ett litt mer realistisk mål. Jeg ser nå at jeg ikke har like god tid til å lese som jeg hadde tidligere. Men jeg vil allikevel lese flere bøker til neste år enn hva jeg gjorde i år. Så da får jeg se hvilke tall jeg kommer frem til.

Men selv om jeg ikke vet nøyaktig hvor mange bøker jeg skal lese, så er det ett par som er på listen over bøker som skal leses i løpet av 2018. Som nevnt tidligere, er Bobla av Siri Pettersen på toppen av den listen. I tillegg, så vil jeg lese Calamity av Brandon Sanderson (siste bok i Reckoners-serien), Foxglove Summer av Ben Aaranovitch, og en annen bok jeg fikk til jul, nemlig The Left Hand of God av Paul Hoffman. På lydbok fronten ligger The Dragon Reborn av Robert Jordan høyt på listen, og på min Kindle Voyage har jeg så vidt begynt på The Adventures of Fafhrd and the Gray Mouser av Fritz Leiber.

Og helt til slutt

Litt selvpromotering må være lov. Jeg har ikke sagt noe om det enda, men for noen måneder siden valgte jeg å selvpublisere en novelle via nettsiden Smashwords, The Answer at the X, under pseudonym. Den kan dere laste ned gratis, om dette er noe dere har lyst til å lese. Den er ikke perfekt, og selv om jeg fikk den rettet profesjonelt har jeg allerede måtte laste opp en ny versjon hvor jeg har rettet feil jeg fant etterhvert.

Jeg hadde lyst til å prøve selvpublisering, og fant ut at en liten novelle jeg uansett hadde postet gratis via Wattpad var beste løsningen. Brukte litt penger på å få et skikkelig cover laget, men det var det absolutt verdt.

Jeg håper dere alle har hatt en godt leseår, og at 2018 blir like bra, om ikke enda bedre. God nyttår, og håper å være enda mer aktiv med bloggingen til neste år.