Darklight av Bella Forrest

ASIN: B07VHKBKDR
Forlag: Nightlight Press
Utgitt: 2019
Format : E-bok
Kilde: Kindle Voyage

«Vampires don’t exist. At least, not anymore…»
I celebrated when vampires were declared extinct.

Those beasts had preyed on humanity for millennia, committing senseless, brutal murders. Like the rest of my colleagues at the Occult Bureau, I looked forward to a world where we could all sleep at night—where constant cover-up jobs were no longer required to keep the public calm and unaware. But the end of vampires wasn’t the end of our problems. It was only the beginning.

Other blood-sucking creatures began to lurk in the night. As soon as I turned twenty-one, I became a ground agent at the Bureau because I wanted—no, needed—to join the fight. And then Dorian Clave burst into my life—turning everything I thought I knew into quicksand. Vampires like him were killers who devoured humanity’s inner darkness until shadows danced beneath their skin. Yet there was more to him than that. He showed me that light cannot exist without the dark, and that trying to fight this balance would have consequences our human minds couldn’t even comprehend.

Because sometimes darkness needs to exist
.

Darklight the kjøpt for noen uker siden, da jeg var på jakt etter en ny ungdomsbok jeg kunne lese, og sjekket ut salg på Amazon.com. Jeg hadde ikke hørt om boken før, men ble dratt inn av coveret, og baksideteksten vekket interessen nok til at jeg kjøpte den.

I boken føler vi Lyra, som er soldat for the Occult Burreu, sammen med sin bror. De kjemper mot en invasjon av blodtørstige stork-lignende skapninger på steroider, som dukket opp for fem år siden, ikke lenge etter at vampyrene ble utryddet. Men på ett oppdrag blir hun kidnappet av nettopp en vampyr, som heter Dorian. Han forteller henne at ting ikke er som hun er blitt fortalt, at vampyrene ikke er de onde blodtørstige monstrene som jakter uten mål og mening. Han forteller om deres egentlige funksjon i verden, og ber om hennes hjelp til å redde både vampyrene, og verden.

Darklight bringer oss et alternativt syn på vampyrer som jeg ikke har vært borti før, og det er ganske forfriskende. Til tider er det en del stereopyper ute å går, og som alle ungdomsbøker er det et lite romantisk underplot, men det tar ikke vekk fra selve hovedplottet for mye, så det er noe jeg kan leve med.

I’d always firmly believed that anyone who wanted to change could do so. It was in everyone’s power to control their actions, and even more so, it was their responsibility. People could struggle with their darkness, but no one was beyond help.

Det er en relativt lettlest bok, med et interessant plot, som ikke er for forutsigbart. Enkelte av karakterene er litt for enkle for min del, men det er ikke noe som er så forstyrrende at man føler for å legge vekk boken. Verdenene forfatteren inviterer oss inn i er spennende nok til at jeg gjerne leser oppfølgeren også, men det er ikke noe jeg føler jeg må gjøre med en gang. For det var noe jeg savnet med denne boken, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det faktisk er.

Jeg hadde ikke verdens største forhåpninger om boken, men den har gitt meg akkurat hva jeg var ute etter. En ungdomsbok som er litt uteom det vanlige, men som fremdeles holder seg innenfor de velkjente tropene. Den er relativt lettlest, handlingen flyter godt, og den er spennende nok til at jeg koser meg når jeg leser, selv om jeg ikke blir helt oppslukt av den. Dette er en god bok å ha når du ønsker å kunne rømme fra virkeligheten for en time eller to, men ikke har tid til at boken skal ta opp en hel dag.

Half Bad av Sally Green

ISBN: 9780141350868
Forlag: Penguin
Utgitt: 2014
Format : Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Sixteen-year-old Nathan lives in a cage: beaten, shackled, trained to kill. In a modern-day England where two warring factions of witches live amongst humans, Nathan is an abomination, the illegitimate son of the world’s most terrifying and violent witch, Marcus. Nathan’s only hope for survival is to escape his captors, track down Marcus, and receive the three gifts that will bring him into his own magical powers—before it’s too late. But how can Nathan find his father when there is no one safe to trust, not even family, not even the girl he loves?

Half Bad er en ganske typisk ungdomsbok, urban fantasy av sjanger, og passer perfekt inn i sin tiltenkte aldersgruppe. Men, det betyr ikke at oss som er noe eldre ikke også kan kose oss med denne boken på en våt lørdag helt i begynnelsen av februar. Boken kom ut for en del år siden nå, og had bodd i lesehyllen min i ett par år tror jeg. Men for noen uker siden fant jeg den frem, begynte og lese, og cirka fem timer, en kort tur med hunden og en middag senere, så var jeg ferdig.

Vi følger Nathan, som i begynnelsen av boken bor i ett bur. Men det tar ikke lang tid før vi gjør et lite hopp tilbake i tid, og finner ut hvordan han endte opp der. Plottmessig er boken noe forutsigbar, men det gjør faktisk ikke noe. Vi lærer mer om denne litt alternative verdenen som Nathan bor i, hvor Hvite Hekser bestemmer, og Svarte Hekser er ren ondskap. Hvor nye lover og regler snevrer inn Nathan’s mulighehter, og til slutt gjør at han ender opp nettopp i ett bur. Akkurat der de ville ha ham.

Karaktergalleriet er litt både og, men jeg føler det er ganske vanlig i ungdomsbøker, så det er ikke noe jeg legger med for mye opp i. Noen av dem er en smule stereotypiske og to-dimensjonale, men boken er såpass spennende at jeg ikke la særlig merke til det mens jeg leste. Det er mye som skjer i løpet av bokens nesten 400 sider, så det skal mye til for at du skal klarer å kjede deg mens du leser.

Det er flere bøker i serien, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å kjøpe dem når kjøpesperren min oppheves (jeg MÅ lese flere bøker enn jeg kjøper i år, aller helst minst tre ganger å mange for å være ærlig). Inntil videre er den på plass, ihvertfall for fysiske bøker, for bokhyllene er en smule full. Kindle er noe helt annet, men siden jeg har Half Bad i paperback, vil jeg ha alle i samme format.

Med andre ord, jeg likte boken, og vil lese resten av serien. Så trenger du en bok som du enkelt leser på en regnfull dag, så kan denne anbefales.

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

Annonse: Denne boken er mottatt som gratis leseksemplar. Jeg er derfor påbudt av Forbrukertilsynet å merke dette innlegget som annonse/reklame, selv om jeg ikke har fått betalt for å anmelde boken, eller fått føringer fra forfatter/forlag på hva som skal stå i anmelselsen. Anmeldelsen er som vanlig min egen personlige mening.

ISBN: 9788293671343
Forlag: Capitana
Utgitt: 2019
Format : Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.

Stella Polaris er en sterk bok om hva en mor er villig til å gjøre for å få tilbake sønnen sin. Stella lever sammen med Aleksander og sønnen Marius. Livet er alt fra en dans på roser, for Aleksander er både alkoholiker og voldelig. Stella selv drikker mer enn hun burde, ofte fordi Aleksander ikke liker å drikke alene, og hun gjør hva hun må for å unngå at han blir sur. Etter ett heller dårlig besøk fra Barnevernet, blir Marius hentet i barnehagen av Barnevernet før Stella selv kommer. Fra seg for å ha mistet sønnen sin, og etter en krangel med Aleksander som var på nippet til å bli voldelig, drar Stella av gårde midt på natten, i Aleksanders bil. Hun ender opp med å kjæsje i postbilen, og etter å ha dratt postmannen, Daniel, i sikkerhet, rømmer hun.

Hun vet at postmannen så henne, og vet at nå vil hun aldri få se Marius igjen. Men så tar Aleksander på seg skylden, og postmannen peker ham ut som den som kjørte på henne! Hvorfor ville han gjøre noe sånt, for han vet jo det var Stella? Men han har et forslag. Han ble lam i ulykken, og er forelsket i Stella, og vet godt at Marius er tatt fra henne. Så hvis hun flytter inn hos ham for å hjelpe å pleie ham, vil ha fortsette å skylde på Aleksander. Da vil også Stella kunne vise Barnevernet at hun kan få Marius tilbake. Daniel vet allerede at Stella vil gjøre hva som helst for å å sønnen sin tilbake. Hva som helst!

Jeg fikk denne boken som et leseeksemplar i fjor sommer, etter å ha blitt kontaktet av forfatteren og spurt om jeg ønsket et eksemplar. Jeg var på vei på sommerferie til mamma i Vestfold, og tenkte den ville bli perfekt på hytteturen vi skulle på i noen dager, så fikk den sendt rett til mamma. For å si det sånn, den ble lest alleredefør vi dro på hytten, av både meg og mamma. Den ble lest over to dager, men dette er en bok som man veldig lett leser på en dag om man ikke har noe annet som man absolutt må gjøre. Det er en krimroman, men den er så mye mer enn bare det også. Det er en bok som tar for seg hva en mor er villig til å gjøre for sitt barn, samtidig som hun er fanget i et nett hun har vært med å å skape selv.

Stella Polaris skildrer Stella’s historie på en god og realistisk måte. Vi ser henne ta valg som ingen burde bli tvunget til å ta, og forsøke å sjonglere alle aspekter i livet sitt slik at hun kan få sitt aller største ønske oppfylt; å få sønnen sin tilbake. Boken engasjerer, irriterer (på en god måte altså!), og er vanskelig å legge fra seg. Noe som gjør den som en perfekt bok til en regnfull helg, hyttetur eller rolig fredaskveld på sofaen.

Den er en frittstående oppfølger til Lille Linerle, og vi møter også politibetjent Håkon Haakonsen igjen. Men her er det Stella som er hovedfokuset. Det er med andre ord ikke nødvendig å lese Lille Linerle først, men har du ikke lest den enda, så anbefaler jeg å sette den også på leselisten. Bjerkli skriver fantastisk gode bøker om sterke tema, som jeg tror de fleste som liker krim (eller romanen generelt) vil komme til å elske.

Den Bemerkelsesverdige Bysten av A.R. Teig

ISBN: 9788269136500
Forlag: Bergen Bokbryggeri
Utgitt: 2018
Format : E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

Når unge Tøger takker ja til å lete etter den tidligere presten og barnemorderen Trym Aga, har han ingen anelse om hvor mye livet hans kommer til å endre seg, og hvilke farer han skal utsette seg selv for. Søket tar ham til Paris og på veien møter han den eksentriske engelskmannen Eddie. Sammen opptar de jakten på Trym Aga – en søken som får Tøger til å tvile på oppdraget, sitt reisefølge og seg selv. Hvem kan han stole på? Hvem er egentlig denne Trym Aga? Og på en av Paris’ mange kirkegårder står en mystisk og bemerkelsesverdig byste som for alltid skal forandre den unge mannens liv.

Bergen Bokbryggeri er et helt nytt forlag, og Den Bemerkelsesverdige Byrden er deres første bok. Per i dag kan jeg ikke finne noen hjemmeside for forlaget, men de har en Facebook side. Av den kommer det frem at de satser på bøker med mørk handling, som enten utspiller seg i Bergen by, eller har en eller annen tilknytning til byen. Høres ut som et spennende konsept, og skal bli interessant å følge med på hva de kommer med senere.

Historien i denne boken starter i Bergen, hvor unge Tøger nettopp har begravd sin mor. Etter noen år til sjøs er han nå uten mål og mening i livet. Presten i Mariakirken tar ham inn, og tilbyr ham kost og losji mot å hjelpe til rundt om på kirkeområdet. Etterhvert forteller presten Tøger om den tidligere presten og barnemorderen Trym Aga. Tøger er allerede klar for å reise videre, så når presten tilbyr å betale for hans reise og utgifter om han drar til Paris for å finne Aga, takker han øyeblikkelig ja. På toget fra Bergen til Oslo møter han på engelske Eddie, en velkledd eldre herre med en spennende livshistorie. De to blir etterhvert venner, og Tøger forteller ham om sitt oppdrag. Eddie bestemmer seg for å slå følge med Tøger til Paris, for å hjelpe ham å finne den forsvunne presten og barnemorderen.

Det er en liten stund siden jeg leste norsk tidligere, og det er nok grunnen til at boken i begynnelsen virket noe haltende og rar i skrivestilen. Men så snart presten begynte å fortelle historien om Trym Aga, så var det glemt. Dette er en thriller, og det tok ikke lang tid før jeg var helt revet med. Når Eddie snakker om sin egen oppvekst og tid i India, satt jeg der og ønsket meg en egen bok kun om ham og den tiden, for det var så ufattelig spennende.

Jeg må innrømme at jeg til tider hadde lyst til å filleriste hovedkarakteren, Tøger. Hovedsakelig gjelder dette i plotlinjen om Vivienne, den vakre franske bibliotekaren de treffer underveis. Romantikk er noe jeg kan tåle i bøker, men når menn (eller kvinner) vurderer å kaste bort alt og endre hele livet sitt etter å ha møtt en person en gang, da kjenner jeg det irriterer meg. Det føles så stereotypisk, for det sjer så altfor ofte. Jeg har ikke noe imot stereotyper generelt, men noen er mer irriterende enn andre. Når det er sagt, så er denne plotlinjen her for en grunn, men hva det er har jeg ikke tenkt til å spoile.

En god bok på Kindle, og en kopp varm kakao. Juledrømmen.

Etterhvert tar boken en noe rar vending, som er noe helt annet enn hva jeg hadde forventet. Det var delvis frustrerende, men allikevel fremdeles veldig spennende. Boken jeg trodde jeg hadde sett for meg ble plutselig til noe helt annet. Det er jo også ganske gøy for en leser, når man faktisk ikke kan forutse hva som kommer til å skje videre.

Når man kommer til slutten var det litt for mange ubesvarte spørsmål for min del. Enkelte ting som jeg ikke synes ble forklart godt nok. Det kommer nok av at boken er skrevet i førsteperson, så da får vi ikke vite mer enn hva hovedkarakteren selv vet. Og når han ikke får alle svarene, da gjør ikke vi det heller. For noen er kanskje ikke dette et problem, men personlig er jeg ikke noen fan av ubesvarte spørsmål. Ihvertfall ikke ting jeg selv synes var ganske viktige ting i forhold til plottet. Kanskje er det bare jeg som legger vekt på feil ting? Ikke vet jeg. Plagsomt var det allikevel.

Når det er sagt, så ødela det ikke leseopplevelsen. Jeg storkoste meg når jeg leste boken. Om jeg leser en bok der ingenting plager meg, selv om den er alt fra perfekt, så betyr det vel egentlig bare at boken ikke klarte å engasjere meg som leser. Og det vil jeg si er værre enn at man ikke liker alt med en bok.


Mortal Engines av Philip Reeve

ASIN: B005EM8O5W
Forlag: Marion Lloyd Books (Kindle Edition)
Utgitt: 2011 (opprinnelig utgitt 2001)
Format: E-bok
Kilde: Kjøpt / Kindle Voyage

London is a city on wheels – a future city like you’ve never known before. In the terrible aftermath of the Sixty Minute War, cities which survived the apocalypse became predators, chasing and feeding on smaller towns. Now London is hunting down its prey, getting ready to feed. But as the chase begins, Tom uncovers a secret – a secret full of deadly consequences. Soon he is plunged into a world of unkillable enemies, threatened by a weapon that will tear his life apart..

Dette var en av de bøkene jeg flere ganger har hørt om, men ikke viste noe som helst om. Jeg viste at Peter Jackson hold på med filmen, men det var først da jeg så traileren på kino her for noen uker siden, at jeg bestemte meg for at denne boken måtte jeg lese. For jeg likte hva jeg så i traileren, og etter å ha lest om boken på Goodreads, så var det helt klart at jeg burde lese denne før jeg så filmen. Så for to uker siden ble den kjøpt, og lest, i løpet av ett par dager.

Coveret er det første møte man har med denne boken. Og spesielt for dagens Kindle versjon er dette helt fantastisk. Selv om man ikke vet noe som helst om boken, så det coveret en ypperlig interessevekker. Si hva man vil om gode baksidetekster, men spesielt for e-bøker er det coveret som er det første man ser, og det er det som avgjør om man har lyst til å vite mer om boken eller ikke. Dagens Kindle versjon har nok cover basert på filmatiseringen, men det er ikke åpenlyst på en liten skjerm, og selv det opprinnelige coveret, som jeg går ut ifra er det som kommer opp på Goodreads, vekket interessen min.

Plottet i seg selv er orginalt og interessant. Byer på hjul høres kanskje noe usannsynlig ut, men det gjør vel egentlig mye av det man finner i dagens dystopi og steam-og cyberpunk. Hvilken sjanger denne serien faller inn under er ikke umiddelbart åpnelyst, men det spiller heller ingen rolle. For bøker trenger ikke defineres av sjanger, selv om det gjør organiseringen av bokhyllen en smule lettere.

It was a dark, blustery afternoon in spring, and the city of London was chasing a small mining town across the dried-out bed of the old North Sea.

Men, tilbake til plottet. Vi følger Tom Natsworthy, som jobber som historiker-lærling i London, den aller første byen som ble satt på hjul. London har i lengre tid holdt seg sjult, men nå er London på jakt igjen. Og byttet, det er mindre byer på hjul, som regelrett spises av London. Alt som kan gjenbrukes tas vare på, menneskene som er snappet opp settes i arbeid i de laver nivåer, og det som ikke London kan benytte seg av bli igjen mens byen ruller videre. Etter en slik jakt faller Tom av London, og finner seg plutselig til fots, forlatt av det eneste hjemmet han kjenner. Sammen med Hester Shaw, en ung dame fra byen de nettopp snappet opp, som falt av London sammen med ham, må han finne en måte å komme seg tilbake til hjembyen sin på.

Men Hester Shaw har egne motiver, som ikke er forenelig med Toms egne. Men alene i en ukjent verden er hun den eneste han kan støtte seg til. Og selv om hennes motiver er mørke, vil de det samme. De vil tilbake til London.

Dette er så mye jeg vil gå inn på plottet, og ja, dette er grovt oppsummert og jeg har utelatt enkelte detaljer som jeg synes blir for store spoilere. For det var nettopp det at jeg ikke viste noe som helst om denne boken, som gjorde den så spennende helt fra begynnelsen.

Den beskrives som så nær en actionfilm man kommer i bokform, og jeg må si meg enig i det. Her er det spenning fra første sekund, og det skal godt gjøres å finne et kjedelig øyeblikk i hele boken. I tillegg er den satt i en verden som enkelt lar seg forklare, men som forfatteren helt tydelig har tatt seg god tid til å bygge opp. Det kommer ingen overforklaringer på ting, ingen infodumps om hvorfor verden er som den er. Det forklares etterhvert som det blir nødvendig, på en enkel og presis måte.

Samfunnets oppbygging, og hvordan dette påvirker alle karakterene i boken, er både interessant og realistisk. Selv om jeg til tider ville gi hovedpersonen en ørefik for å oppføre seg som en idiot, så var alle hans handlinger basert på hans verdenssyn. Det at man kan bli såpass engasjert i en bok, uten at det går ut over lesegleden, er er godt tegn i mine øyne. For jeg har lest bøker der jeg hadde lyst til å kaldkvele irriterende hovedpersoner, noe som helt garantert gikk ut over lesegleden. Dette er ikke en slik bok.

Reeve’s verden er både realistisk, og skremmende. Hans visjon om hvordan mennesker tilpasser seg etter enorme katastrofer, og hvordan dette påvirker hvordan vi ser på andre mennesker, er til tider rimelig uhyggelig, men gir også grunnlag for enestående fortellinger og karakterer.

He ran across the main hall and down galleries full of things that had somehow survived through all the millennia since the Ancients destroyed themselves in that terrible flurry of orbit-to-earth atomics and tailored-virus bombs called the Sixty Minute War.

Jeg kan gjerne bruke mye tid på å analysere denne boken, og karakterenses reise i den, både fysisk og psykisk. Men jeg har alltid fokusert på lesegleden i anmeldelsene mine. Er dette en underholdende bok, som er så spennende at den var vanskelig å legge fra seg? Absolutt. Anbefaler jeg denne boken? Oh yeah!

Hels Nidinger av John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283302097
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2018
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Halvingene Trym og Frida, som begge har slektsblod fra haugfolket i årene, skal sammen med venner dra til en sesongstengt feriekoloni. Der skal de feire Fridas fødselsdag. Men noe uventet skjer, og de blir ufrivillig dratt inn i uhyggelige hendelser.

Den nysgjerrige hulderen Elise har nemlig gjort en stor feil. På uforklarlig vis har nidinger fra dypet av Helheimen klart å rømme fra gudinnen Hels fangenskap. Nå tørster de etter liv og hevn. De har funnet en snedig måte å få fast form igjen. Nå vil de ta plassen til alle i Lyngset.

Trym og Frida er igjen i senter for skremmende mysterier. De har ikke annet valg enn å søke bistand fra nornene i Åsgard. Denne gangen må de begi seg ut på det umulige: å kjempe seg gjennom Nivlheims evige frost og tåke, i håp om å ta seg til underverdenes herskerinne. Men Nivlheim er bare for de døde..

Dette er tredje og (foreløpig) siste bok i serien om Trym og Frida. Den er i grunn skrevet slik at den kan leses frittstående, men jeg anbefaler virkelig å lese de to første bøkene i serien først; Isilds Vrede og Belials Inferno. Ikke bare fordi de gjør det lettere å følge handlingen i denne boken, men også fordi de er gode bøker.

Jeg mottok boken som leseeksemplar, og dessverre ble den liggende ett par uker før jeg endelig fikk tid til å begynne på den. Jeg sier dessverre fordi når jeg først begynte, så var det så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg særlig lenge. Det ble en tur med hunden, men så var det rett tilbake til boken.

Oldertøen skriver for et noe yngre publikum enn meg, men det spiller absolutt ingen rolle. For dette er boken både barna og foreldrene vil slite med å legge fra seg. Selv om målgruppen nå går på ungdomsskolen, vil jeg si den også er perfekt for oss midt i 30-årene som liker gode ungdomsbøker. Og så på norsk da! Jeg som for fem år siden ikke leste særlig norsk, for det var jo ikke like bra som de engelske bøkene. Gjett om jeg har tatt feil da!

Jeg har igjen ikke lyst til å gå så mye inn på hva boken handler om, for dette er den tredje i serien, og jeg er sterk motstander av store spoilere. Jeg har heller lyst til å si noe om lesegleden boken gir. For det var nettopp det den gjorde. Jeg har slitt litt med både konsentrasjonen og fokuseringsevnen min de siste årene. Spesielt det siste året har det vært ganske gale. Men innimellom så kommer det alikevel bøker jeg knapt klarer å legge fra meg.

Dette var en slik bok. Å gud så gøy det var å kunne sitte i timesvis å lese igjen. Jeg har hatt noen sånne aha-opplevelser i år, men dessverre ikke så mange som jeg kunne ønske. Og få jeg har hatt overskudd til å blogge om. Da føles det veldig godt å ikke bare glede seg over en bok, men også det å fortelle andre om hvor mye man likte boken.

John Olav Oldertrøen har skrevet enda en bok jeg med glede kan anbefale. Her er det spenning, med en god dose norsk mytologi og folketro, og selvfølgelig litt ung kjærlighet. Han skriver gode og troverdige ungdommer, som har sitt og slite med, både når det kommer til hverdagen, vennskap, og det å både føle seg, og faktisk være, anderledes.

Jeg koste meg når jeg lese denne, og det tror jeg du vil også. Uansett alder.

 

Bobla av Siri Pettersen

ISBN: 9788205506961
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Kine er en slave. Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun må følge andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …

Bobla er Pettersen’s første utgivelse etter Ravneringene, og er noe helt annet. Målgruppen er også de noe yngre, men som en som er noen år (og litt til) over målgruppen, så må jeg si at denne boken passer godt for oss andre også. Kanskje det er fordi problemstillingene treffer, og vi alle kan kjenne oss igjen på Kine på en eller annen måte.

For Kine er en jente som ikke har det så bra. Hun mistrives på skolen, svømmetimen er tortur, og hjemme er det ingen forståelse å få. Det bare tvinges hun til å spise sunt, helmelk er jo helt forbudt, og ingen skjønner hvor vanskelig det er å være henne. Men så finner hun bobla, fantastiske, magiske, bobla. Som hun kan rømme inn i og flykte fra alt sammen. Bobla, som får uknuselige vegger når andre enn henne prøver å komme inn. Der kan hun være trygg, i fred fra alle som vil plage henne.

Bobla er en herlig ungsdomsbok, som handler om dette med å ikke passe helt inn, og ville flykte fra virkeligheten. Pettersens språk treffer, og det er lett å kjenne seg igjen i Kine’s ønske om å kunne stenge ute verden. Men det er jo ikke bare bra det heller, å stenge ute alt og alle. Hvordan dette går for Kine, det må du lese boken for å finne ut. For det burde du absolutt altså. Bobla passer perfekt for målgruppen, for den har en helt fantastisk beskjed å formidle.

Som ungdomsbok er den ganske spot on. For oss eldre kan den kanskje hjelpe oss med å forstå ungdommen bedre, se ting fra deres ståsted innimellom. Eller kanskje vi og ønsker å flykte innimellom? Ønsker oss vår egen liten boble, så vi får fri fra virkelighetens plikter for noen timer? Det er faktisk mulig det, i vår egen lille boble; Bobla. Så da er det bare å finne frem koseteppet, fyre i peisen om man er heldig og har muligheten til det, og sette seg ned med denne boken. Flykte inn i Pettersens verden, og bli der i noen timer.

Ett par kjappe anmeldelser

Det har blitt lite tid til å skrive anmeldelser i det siste, da jeg har hatt max fokus på egen skriving. Men her er noen korte tanker om to av bøkene jeg har lest i det siste.

Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen

ISBN: 9788283300970
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Denne her trodde jeg faktisk at jeg hadde skrevet full anmeldelse av, men av en eller annen grunn ble den aldri ferdigskrevet i slutten av april, når jeg faktisk leste boken. Jeg var ikke i form etter påske, så det er nok derfor denne gikk i glemmeboken. Så her blir litt mer tanker enn for de andre bøkene.

Dette er en relativt lettlest ungdomsbok, men som alikevel krever en del av leseren. Forfatter og forlag kaller det øko-fantasy, jeg kaller det urban fantasy med øko-fokus. Jeg må innrømme at jeg ikke helt viste hva jeg ville synes om boken. Coveret er drit-kult, og var det som opprinnelig fikk meg til å legge merke til boken. Men når bøker settes inn i båser før jeg har lest dem, da merker jeg at jeg ikke liker meg. Ja, det er øko-begrepet jeg hadde problemer med. Jeg skjønner godt at det er brukt, hvorfor, og ikke minst hvor viktig problemstillingen er i dagens samfunn. Men det er bare det at jeg ikke liker når fantasyen min blir politisk. Så jeg må innrømme at jeg begynte på denne med en god dose reservasjoner.

De kan jeg med glede si var fort glemt. Det tok ikke mannge kapitlene før jeg var dradd inn i handlingen, og kun hadde lyst til å lese videre på boken. Tematikken er viktig, men måten det hele er flettet inn på i boken gjør at man ikke føler at man får det inn med teskje. For boken i seg selv er en skikkelig god ungdomsbok, som passer for leseglade gutter og jenter.

Firefight av Brandon Sanderson

ISBN: 9780575104495
Forlag: Gollancz
Utgitt: 2015
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min (kjøpt)

Babylon Restored, formerly Manhattan, may give David answers. Ruled by the mysterious High Epic, Regalia, David is sure Babylon Restored will lead him to what he needs to find. And while entering another city oppressed by a High Epic despot is a gamble, David’s willing to risk it. Because killing Steelheart left a hole in David’s heart. A hole where his thirst for vengeance once lived. Somehow, he filled that hole with another Epic—Firefight. And he’s willing to go on a quest darker, and more dangerous even, than the fight against Steelheart to find her, and to get his answers.

Firefight er andre bok i Sanderson’s The Reckoners serie. Dette er en oppfølger til Steelheart, som jeg leste for noen år siden. Hovedkarakter David lever i en verden hvor alle som får superkrefter blir onde, og de styrer over de uten krefter med jernhånd. Men en liten gruppe mennesker kjemper tilbake, the Reckoners. Basert på et supert konsept, og skrevet av Brandon Sanderson, som jeg enda har tilgode å lese en dårlig bok av.

Jeg vil ikke si for mye om handlingen, bare det å lese baksideteksten er en spoiler til første bok i serien. Men la meg si det sånn, dette er en bok man glatt leser ferdig på noen timer en ettermiddag, og når man først kommer skikkelig inn i handlingen er den vanvittig vanskelig å legge fra seg. Så det er greit å ha den ettermiddagen tilgjengelig. Pluss, den er ikke forutsigbar, noe som er et skikkelig pluss for sjangeren (ungdomsbøker). Anbefalles, men les Steelheart først.

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Jeg fikk denne boken for noen måneder siden, men har fra første stund vist at det var en bok jeg måtte lese når jeg var i rett sinnstilstand. For bare det å lese baksideteksten fortalte meg at det ville bli en bok med sterke inntrykk. Men nå i morges satt jeg her, med kroppen full i feber og forkjølelse, fant den frem fra lesebunken på stuebordet, og satt meg ned for å lese.

Dette er ikke en omtale for de som ikke ønsker å vite hva som skjer i boken. For dette er ikke en bok jeg kan skrive om uten å gå inn på handling på en mer detaljert måte enn hva jeg normalt gjør. Men jeg skal gjøre mitt beste for å ikke gi for mange spoilere.

Forlaget om boken

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på nattbordet – en dag skal komme på besøk.

Mari bor i en hytte ved stranden sammen med sin mor, Sissel. Hennes far, Abdul, har hun ikke sett på over to år, og Sissel gjør det hun kan for å få økonomien til å rundt. Men det er ikke lett for en alenemor, og redningen kommer i Petter. Den rike advokaten som forelsker seg i henne, av alle mennesker, og som virker som svaret på hennes bønner. Men så en dag, mens Petter er på besøk, forsvinner Mari sporløst fra stranden utenfor hytten. Politiet tror hun har druknet i vannet, en ulykke, men noe lik blir aldri funnet.

Myriam H. Bjerkli har skrevet en bok full at sterke inntrykk, som forteller historien om Mari, en liten jente som syv år gammel blir kidnappet fra sitt hjem, og blir holdt fanget i en kjeller av en mann som vil at hun kaller ham «pappa». Det blir ganske snart klart at han slett ikke er hennes far, og absolutt ikke tok henne fordi han ønsker seg en datter.

Men at han tok nettopp Mari er ikke bare på slump. Det er en grunn til det, en grunn til at nettopp hun ble valgt. Hun som skulle drepes, men som han ikke klarer å ta livet av. Som leser sitter man med klump i halsen, for man vet så altfor godt hvorfor han beholder henne. Hvorfor han gjemmer henne i kjelleren, og begynner en langtekkelig jobb med å hjernevaske den lille jenten, for å få henne til å tro at hennes mor ikke ville ha henne lenger. At Sissel er glad Mari er borte fra livet sitt for alltid.

-Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefult pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
-Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

 

Igjen sitter en mor som er knust, og søker til sin kjæreste for trøst. Han tar imot henne med åpne armer, og bringer henne inn i sitt liv i luksus. Med stort hus, dyre klær, og en søster som bor i kjellerleiligheten som har vært gjennom nettopp det samme som Sissel. Som også har kjent på det å miste et barn. Men bak fasaden skjuler det seg et monster. Og når Sissel endelig finner ut hvilken mann Petter egentlig er, er hun fanget i et forhold hun ikke kommer seg ut av.

Bjerkli forteller en hjerteskjærende historie, som for så altfor mange barn i verden ikke bare er fantasi, men grufull virkelighet. Og hun gjør det på en fengende måte, som gjør det vanskelig å legge boken fra seg, trass dens grufulle innhold. Der noen forfattere kanskje ville gjemt seg bak kunstens skjold og skrevet med grotesk beskrivelse hva den lille jenten må gjennom, gir hun kun en liten setning, uskyldig i sin beskrivelse, som sier mer enn tusen ord. Der mange gjerne hadde holdt seg i skinnet når det kom til barnets lidelse, men gått inn i ukritisk beskrivende detalj hva Sissel må gjennom hver gang Petter mente hun hadde gjort noe feil, gjør Bjerkli det enkelt. Og det holder i lange baner. For vi vet så ufattelig godt hva som skjer.

Jeg har fått vite av mange at dette er boken man ikke leser med mindre man er klar for det. Men jeg tror aldri man er klar for denne type bøker. Uansett hvilken sinnstilstand man er i, så vil denne boken gi et inntrykk. Den vil sette sine spor. Og det skal den også. For dette er virkeligheten til så altfor mange.

For mange barn lider tilsvarense sjebne som Mari. For mange kvinner lever under samme forhold som Sissel, fanget i sine egne hjem, terrorisert av mennene som sier de elsker dem. Og så det er sagt, selv om det ikke var et tema i denne boken, så er det også altfor mange menn der ute som lever i konstant frykt. Frykt for kvinnene i sine liv, som kanskje ikke fysisk mishandler dem, men som psykisk bryter dem ned hver eneste dag.

Lille Linerle er gjerne en litt anderledes krim fortelling, men det er en av de få jeg har lest som har gitt så sterke inntrykk. Det er en grunn til at jeg foretrekker de mer fantastiske sjangrene, for de gir meg en måte å flykte fra virkeligheten på. Der grufulle ting gjerne skjer, men det hele er så virkelighetsfjernt at man ikke tenker så mye på det i ettertid.

Har du ikke lest denne boken, så anbefaler jeg at du gjør det. Ja, den er grufull. Den er hjerteskjærende. Den kan være vanskelig å lese, men like vanskelig å legge fra seg. Og den er verdt hver eneste tåre som kanskje kommer presende på underveis. Vent gjerne til du tror du er klar, men for å være ærlig, så er man aldri klar for å lese denne boken. Men les den alikevel.


Myriam H. Bjerkli (1963) er født i Tromsø, men er i dag bosatt i Larvik. Hun jobber som forfatter, frilans journalist / fotograf, oversetter, selger, redaktør og forlegger. Hun debuterte med ungdomsromanen Cyprianus i 2007 på Gyldendal Forlag. Lille Linerle er hennes første krimroman. (Tekst: Forlaget hjemmeside. Foto: Ane Cathrine Buck, hentet fra forfatterens blogg)

ISBN: 9788283301359
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

 

Osebergskipets forbannelse av Steinar Høiback

Dette er den tredje og siste av Høiback’s ungdomsbøker om Sophis Blix. Jeg har lest nummer to og tre nå i påsken, men ettersom dette er den siste som ble utgitt – kom ut i fjor – så valgte jeg å fokusere anmeldelsen min på denne. Bøkene kan fint leses frittstående også nemlig.

Forlaget om boken
Det hviler en eldgammel forbannelse over Osebergskipet, og denne vekkes til live av den nazistiske organisasjonen Lokes Liberation. Sophus Blix får sitt tøffeste oppdrag noensinne. Han må avverge Ragnarok – verdens undergang. Ved hjelp av sin kreativitet og evne til å knekke koder, må han kjempe med livet som innsats. Klarer han å stanse Osebergskipets forbannelse?

De tre bøkene følger Sophus fra tenårene til ung arkeologistudent. Sistnevnte i denne boken, hvor han med hjelp av brev fra sin avdøde onkel Ludvig må stoppe Loke fra å gjenoppstå og Ragnarok fra å ødelegge verden. Med andre ord, helt vanlig kost for en arkeologistudent. Og jeg bør vite, som er utdannet arkeolog. (Jepp, de gangene jeg har reddet verden, som dere alle bare er uvvitende om altså. If you only knew sier nå bare jeg).

Jeg måtte omstille meg litt når jeg skulle lese disse bøkene, for hodet mitt var ikke helt i ungdomsbok-verdenen, så jeg forventet litt for mye. Det skal man jo ikke, for disse bøkene er hovedsakelig ment for ungdommen, og selv om jeg er ganske så ungdommelig, så er det litt over tiåret siden jeg var tenåring for å si det sånn. Når man først husker hvem som er publikum for disse bøkene, så bryr man seg ikke om det mangler litt beskrivelser, og ting er litt for enkelt. For der spiller ingen rolle. Det skal være forståelig, også for de som knapt er blitt tenåringer. Og det er det, uten at jeg føler bøkene på noen måte er rene barnebøker.

Osebergskipet var fortøyd til steinblokken fordi den skulle beskytte menneskene fra ragnarok. I den norrøne myten om verdens ende står det at jordens største skip, Naglfar, skal slites løs og føre en hær full av jotner til Valhall. Der skal de, med Loke i spissen, drepe de mektige gudene. Men ett skip er ikke nok. De trenger et skip til for å narre gudene. Loke vil seile inn på et praktskip for å overgi seg selv og hele hæren. Skipet må være så flott at det blender  den enøyde Odin. Gudene vil ta godt imot ham, men etter dager og netter med fest, fullfører Loke sviket. Han låser opp de 640 portene til festsalen, og slippet Naglfar inn med 100 000 jotner.
Loke er ikke i tvil om hvilket skip han vil bruke for å lure gudene. Han vet ikke om noe vakrere skip enn  volvens gravskip fra gården Oseberg utenfor Tønsberg.

 

Bøkene blander nåtid med fortid, og er litt som en historietime gjemt i masse god handling. Perfekt for en ungdomsbok, hvor man kan lære barna noe, samtidig som de har en god leseopplevelse. De kan leve seg inn i handlingen, og lære ting på samme tid. Noe som ofte kan bli vanskelig å gjennomføre uten at man blir for opphengt i hva man synes barna bør lære. Da er det lett å glemme handlingen som skal få barna til å lese videre. Høiback har løst dette på en glitrende måte.

Av de to jeg har lest i helgen, er Osebergskipets forbannelse den klart beste. Kanskje det er forfatteren som har utviklet seg, eller kanskje jeg bare likte kildematerialet best her. Osebergskipet fasinerer de fleste, og jeg har jo vært i Tønsberg flere ganger og sett byggingen av Saga Oseberg (som naturligvis nevnes i boken). Den er også litt mindre all-over-the-place. Bok nummer to – Evolusjonens voktere –  ble til tider litt for rotete. Det problemet føler jeg ikke Osebergskipets forbannelse har.

Høibeck har skrevet noen skikkelig flotte ungdomsbøker. Om man ikke bryr seg om litt spoilere fra tidligere bøker, kan man helt fint begynne med Osebergskipets forbannelse, og så heller lese de to første senere. Dette er bøker som passer fint for ungdommen i huset, og foreldrene demmes for den saks skyld. Lett underholdning, som både er spennende og lærerik. Akkurat sånn man vil ha det.


Steinar Høiback ble føst 1 desember 1972 i Tønsberg. Han er utdannet lærer, og bor og jobber fremdeles i byen. Han brenner for lokalhistorie, og er en aktiv kulturarbeider. Har er også bl.a tekstforfatter og komponist. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2009 med ungdomsromanen Gutenbergs hemmelighet, den første boken om Sophus Blix. (Foto: Myriam H. Bjerkli)

ISBN: 9788283301182
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar