Bokanmeldelse

All posts tagged Bokanmeldelse

Jeg har hørt meg gjennom tre lydbøker siste måneden som jeg enda ikke har fått anmeldt. Siden alle tre er del av serier, tenkte jeg det var like greit å anmelde dem i samlepost. Er seriene ukjent anbefaler jeg å lese anmeldelsen av første boken i de to seriene, så kan se om de er noe for deg.

DUNE MESSIAH AV FRANK HERBERT

dune_messiahISBN: 9781427218377
Forlag: Macmillan Audio (lydbok)
Utgitt: 1969 (lydbok 2007)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Dune Messiah picks up the story of the man known as Maud’dib, heir to a power unimaginable, bringing to fruition an ambition of unparalleled scale: the centuries-old scheme to create a superbeing who reigns not in the heavens but among men. But the question is: Do all paths of glory lead to the grave?

Etter å ha elsket Dune, så var denne en liten skuffelse. Jeg hadde allrede lest spoilerfrie omtaler, og var klar over at den nok ikke kom til å være like god, men jeg må si at jeg satt igjen og slet litt med å finne noe jeg elsket med boken. Nå, en måned senere, så sliter jeg med å huske hva den i det hele tatt handlet om. Jeg husker handlingen i generelle trekk, men det er ikke spesielle øyeblik som skiller seg ut. Ikke sånn egentlig.

Boken tar oss frem i tid rundt ti-femten år (jeg husker faktisk ikke nøyaktig, og det sier litt), og vi ser hvordan universet har blitt etter at Paul Atreides vant prinsessen og hele kongeriket. Eller, vant, og tok prinsessen og hele kongeriket. Det er nok en mer politisk roman, men jeg må innrømme at jeg ikke kan huske noen av tankene jeg gjorde meg rundt dette når jeg hørte på. De gjorde ikke store inntrykket dessverre.

The flesh surrenders itself. Eternity takes back its own. Our bodies stirred these waters briefly, danced with a certain intoxication before the love of life and self, dealt with a few strange ideas, then submitted to the instruments of Time. What can we say of this? I occurred. I am not…yet, I occurred.

Dune Messiah er ikke en bok man absolutt må lese. Jeg begynte på den i håp om at litt av magien fra Dune fremdeles var der, og fullførte fordi jeg hørte på lydbok, så når det blir kjedelig så kan jeg bare tenke på noe annet. Noen vil nok finne den spennende, men jeg er ikke en av disse personene.

stjerner_2

 

CHILDREN OF DUNE AV FRANK HERBERT

children_of_duneASIN: B0013O8X60
Forlag: Macmillan Audio (lydbok)
Utgitt: 1976 (lydbok 2008)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: The sand-blasted world of Arrakis has become green, watered, and fertile. Old Paul Atreides, who led the desert Fremen to political and religious domination of the galaxy, is gone. But for the children of Dune, the very blossoming of their land contains the seeds of its own destruction. The altered climate is destroying the giant sandworms, and this in turn is disastrous for the planet’s economy. Leto and Ghanima, Paul Atreides’s twin children and his heirs, can see possible solutions – but fanatics begin to challenge the rule of the all-powerful Atreides empire, and more than economic disaster threatens.

Bok nummer tre i serien, hvor vi nå følger Paul Atreides’ tvillinger gjennom oppveksten. Etter skuffelsen som var Dune Messiah, var forhåpningene på bånn. Det var kanskje en god ting, for denne boken var faktisk mye bedre enn nummer to i rekken. Den er ikke i nærheten så god som Dune, men jeg satt ikke å kjedet meg når jeg hørte på.

Det er fremdeles veldig politisk, men denne gang fikk vi se enda mer hvordan verden, og ikke minst Dune, er blitt påvirket av Paul Atreides’ og hans jihad. Som en stor fan av god verdensbygging, liker jeg at dette endelig kommer frem igjen.

The future remains uncertain and so it should, for it is the canvas upon which we paint our desires. Thus always the human condition faces a beautifully empty canvas. We possess only this moment in which to dedicate ourselves continuously to the sacred presence which we share and create.

Children of Dune er en mer handlingsfylt bok enn Dune Messiah, noe som var etterlengtet. Litt av magien fra Dune kommer tilbake, ihvertfall for meg, men ikke på langt nær så mye man skulle ønske. Jeg er en stor fan av lange serier, spesielt de med et hav av verdensbygging, og hadde håpet denne serien skulle bli min nye Wheel of Time. Sånn er det dessverre ikke.

Jeg likte denne boken, og siden jeg eier den på lydbok skal man ikke se bort ifra at jeg hører den på nytt en gang eller to, men det blir nok siste bok i Dune serien på meg. Synd, men sånn er nå engang livet. Man kan ikke fullføre alle serier, ikke når kvaliteten ikke holder mål, og bokhyllen er full av uleste bøker som frister mer.

stjerner_3

 

A TRAIL THROUGH TIME AV JODI TAYLOR

a_trail_through_timeASIN: B00OSP3TW4
Forlag: Audible Studios (lydbok) / Accent Press
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Max and Leon are re-united and looking forward to a peaceful lifetime together. But, sadly, they don’t even make it to lunchtime. The action races from 17th century London to Ancient Egypt and from Pompeii to 14th century Southwark as they’re pursued up and down the timeline, playing a perilous game of hide and seek until they’re finally forced to take refuge at St Mary’s – where new dangers await them. As usual, there are plenty of moments of humour, but the final, desperate, Battle of St Mary’s is in grim earnest. Overwhelmed and outnumbered and with the building crashing down around them, how can St Mary’s possibly survive? 

Fjerde bok i St. Mary’s serien, som nok er min nye favoritt-serie. Den er lettlest, eller letthørt er vel kanskje mer nøyaktig, men du skjønner hva jeg mener. Max har fått tilbake Leon, på en måte. Hun er i en ny verden, en hvor Leon ikke er død (men hun er), og hun får en ny sjanse. Vil ikke si for mye, men la meg bare si at for en som ikke er en stor fan av romantikk, så liker jeg forholdet mellom Max og Leon. Det jeg liker best med det? Selv om det er en stor del av hva som driver karakterene, så betyr ikke det at det er det som driver handlingen.

For handling er der mye av. Det er kanskje en av favoritt-tingene mine med disse bøkene. De er ikke så lange, men det er mye som skjer underveis. Det er få stunder hvor jeg sitter i bilen og tenker på helt andre ting, for det skjer ingenting i lydboken og jeg kjeder meg. Nei, her er det heller problemet med at jeg alltid ser ut til å komme frem på jobb sånn cirka to sekunder etter at noe nytt har skjedd, og det siste jeg vil er å pause boken for å jobbe i åtte timer.

‘What chest?’ I said, because everyone knows if you ignore persistent, throbbing pain then it goes away. Like toothache. And small children. And overdrafts.

Hele denne serien har vært full av action, engelsk humor, fantastiske karakterer, og te-vitser. Jeg elsker te-vitser, mest fordi jeg vet at for engelskmenn er de ikke vitser, men blodig alvor. Dette blir nok siste boken i serien jeg skriver egen anmeldelse for, men det betyr ikke at jeg ikke liker resten. Har allrede hørt på femte boken i serien, og gleder meg til å høre på sjette (skal bare komme meg gjennom Royal Assassin av Robin Hobb først). Men hva mer kan jeg si nå, enn les dem, hør på dem, spiller ingen rolle. Bare gjør det!

Jeg elsker denne serien, og har stor tro på at de aller fleste som han sånn noenlunde lik smak som meg vil elske den de også!

stjerner_4

To kjappe anmeldelser av bøker jeg har lest siste måneden.

LONDON FALLING AV PAUL CORNELL

london_fallingASIN: B00JRGQHUU
Forlag: Audible Studios (lydbok) / Tor
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Detective Inspector James Quill is about to complete the drugs bust of his career. Then his prize suspect, Rob Toshack, is murdered in custody. Furious, Quill pursues the investigation, co-opting intelligence analyst Lisa Ross and undercover cops Costain and Sefton. But nothing about Toshack’s murder is normal. Toshack had struck a bargain with a vindictive entity, whose occult powers kept Toshack one step ahead of the law – until his luck ran out. Now, the team must find a ‘suspect’ who can bend space and time and alter memory itself. And they will kill again. As the group starts to see London’s sinister magic for themselves, they have two choices: panic or use their new abilities. Then they must hunt a terrifying supernatural force the only way they know how: using police methods, equipment, and tactics. But they must all learn the rules of this new game – and quickly. More than their lives will depend on it.

Ganske mye informasjon der, hentet fra bokens Goodreads side. Dette var enda en lydbok jeg skaffet meg gjennom Audible, etter å ha hørt mye om den, uten egentlig å vite hva den handler om. Jeg tror kanskje jeg ville likt denne bedre om jeg lesde den i vanlig format, da på Kindle eller i paperback. For den minner meg om Peter Grant serien til Ben Aaranovitch, selv om de to er veldig forskjellige. Den tar tid å komme inn i, noe som ikke er et problem for meg når jeg leser, men som lydbok betyr det nesten to timer, og det er litt for mye.

Pluss, opplesning med dialekter lagt inn er ikke alltid tingen når engelsk ikke er morsmålet. Selv om jeg anser meg selv som flytende i engelsk er det noen dialekter jeg bare sliter med å forstå. Jeg har lyst til å lese flere bøker i denne serien, men det blir ikke som lydbok.

After the three of them got back to the Portakabin, while Quill and Ross started to add the details from the manuscript pages to the Ops Board, Sefton got out his special notebook and checked through everything he’d written down about his encounter with…whatever Brutus had been. «I was proceeding in a mystical direction when I encountered a six-foot-two Roman male, with whom I shared a certain sexual tension.»

London Falling er første bok i Shadow Police serien. Den legger grunnmuren for en helt fantastisk verden, mørk og anderledes. Fundamentet er stødig, og jeg sitter igjen med et ønske om å se hva som skjer nå. Karakterene er levende, tre-dimensjonale, og veldig forskjellige. Det er ikke alltid tilfellet med bøker i sjangeren (urban fantasy, for de som lurte). Det føles som god engelsk krim, men med mørkere undertoner. Utviklingen av James Quill og resten av teamet er realistisk, spesielt deres forskjellige reaksjoner til denne helt nye verdenen de introduseres for.  Anbefales, men kanskje ikke som lydbok.

stjerner_3


A SECOND CHANCE AV JODI TAYLOR

a_second_chanceASIN: B00MII9L2U
Forlag: Audible Audio (lydbok) / Accent Press
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: St Mary’s is back and nothing is going right for Max. Once again, it’s just one damned thing after another. The action jumps from an encounter with a mirror-stealing Isaac Newton to the bloody battlefield at Agincourt. Discover how a simple fact-finding assignment to witness the ancient and murderous cheese-rolling ceremony in Gloucester can result in CBC – concussion by cheese. The long awaited jump to Bronze Age Troy ends in personal catastrophe for Max and just when it seems things couldn’t get any worse – it’s back to the Cretaceous Period again to confront an old enemy who has nothing to lose. So, make the tea, grab the chocolate biscuits, settle back and discover exactly why the entire history department has painted itself blue.

Tredje bok i serien jeg elsker å høre på lydbok. Lest av Zara Ramm, som gjør en fabelaktig jobb! Jeg husker tilbake når jeg begynte på første bok i serien, hvor jeg var usikker på om hun helt forstod karakteren hun skulle være (bøkene er jo skrevet i første person, ikke akkurat min favoritt). Den følelsen er forlengt glemt, for hun er virkelig Max nå. Jeg er overbevist om at disse bøkene er like god når du leser de selv som på lydbok, men når du får dem servert med engelsk aksent og det hele, da kan det ikke feile. De er også perfekte eksempler på hvordan første person bør gjøres.

Taylor skriver underholdende bøker. Mesterverk er de kanskje ikke, men gud hjelpe meg så gøy de er! Max er heltinnen vi alle fortjener. Humoren er skikkelig britisk, det er mer te enn man vet hva man skal gjøre med, og den trojanske hest eksisterte ikke. Så det så.

Helen, in a white coat and stethoscope, effortlessly achieving the sort of discipline for which lesser women would require black leather and a hunting crop, indicated we should form a line. Being St Mary’s, we formed several clumps and a rhomboid.

Les gjerne mine mer utfyllende anmeldelser av de to første bøkene i serien, Just One Damned Thing After Another og A Symphony of Echoes, om du vil vite mer om handling, plott og karakterer. Med fjerde boken i serien allerede på ønskelisten, så tregner jeg vel ikke si mer akkurat nå enn dette; Les dem eller hør på dem, det spiller ingen rolle. Bare gjør en av delene. Du vil ikke ange, jeg lover!

stjerner_4

Hvor begynner man egentlig når man skal anmelde noe såpass episk? Dune er en klassiker, med kursiv og det hele. For de som liker ting oppsummert; les denne!

Forlaget om boken
duneSet in the far future amidst a sprawling feudal interstellar empire where planetary dynasties are controlled by noble houses that owe an allegiance to the imperial House Corrino, Dune tells the story of young Paul Atreides (the heir apparent to Duke Leto Atreides & heir of House Atreides) as he & his family accept control of the desert planet Arrakis, the only source of the «spice» melange, the most important & valuable substance in the cosmos. The story explores the complex, multilayered interactions of politics, religion, ecology, technology & human emotion, as the forces of the empire confront each other for control of Arrakis.

Utgitt i 1965 og skrevet av Frank Herbert, Dune ansees for å være verdens bestselgende science fiction roman. Det er ikke vanskelig å forestille seg. Den er en klassiker, og liker man science fiction eller fantasy så er det en bok man bør ha lest minst èn gang i løpet av livet. Den har vært på min leseliste i mange år, men det ble liksom bare utsatt og utsatt. Så når jeg fant den på Audible, i en fin 21 timers pluss uavkortet versjon, så måtte jeg ha den. Match made in heaven og alt det der!

To begin your study of the life of Muad’Dib, then, take care that you first place him in his time: born in the 57th year of the Padishah Emperor, Shaddam IV. And take the most special care that you locate Muad’Dib in his place: the planet Arrakis. Do not be deceived by the fact that he was born on Caladan and lived his first fifteen years there. Arrakis, the planet known as Dune, is forever his place.

Jeg skal ikke lyge å si jeg ikke angret ett sekund, for det tok meg noen timer å komme inn i boken. Noe som i faktisk lesetid er noen kapitler, eller kanskje mellom 50 og 100 sider. Helt ok med tanke på at dette er et monster av en bok, og den faktisk er skrevet for over 50 år siden. Audible versjonen er lest av Scott Brick, og en hel haug med andre personer. Det av en av grunnene til at det tok litt tid å komme inn i den. Innimellom er det vanlig opplesing, med tilgjorte stemmer for de forskjellige karakterene. Helt normalt for lydbøkene jeg hører på, og ikke noe jeg reagerer på. Men ellers så var det andre folk som snakket! Første gangen det skjedde hoppet jeg i setet i bilen, og var rimelig glad jeg ikke var på motorveien enda.

Du skjønner, deler av boken er mer som et hørespill, med forsikjellige skuespillere som leser dialogen. Det var rimelig uvant, men etter en stund så ble man vant til det. Uten å a boken forran meg er det vanskelig å si med sikkerhet, men det virket som denne opplesningen var i de delene av boken hvor et er veldig lite beskrivelser, og det hele er drevet av ren dialog mellom to eller flere personer. Ofte uten he/she said etter snakkingen. Så da ble det mye lettere å følge med når det ble som et skuespill. De fleste av skuespillerne passer godt i sine roller, selv om et par av dem hadde stemmer som var som negler på en tavle; de skar langt inn i sjelen.

I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain.

Handlingsmessing skal jeg ikke gå nærmere inn på det. Kort fortalt, Dune er episk. En fortelling om Paul Atreides og hans familie. Om profetier, makt, intriger og den messias-lignende muad’dib.  Noen kjenner kanskje til historien, andre vet ikke mer enn hva som står skrevet over. Eller så er de som meg, og har sett film eller mini-serie, eller spilt dataspillet Dune II på midten av 90-tallet. Det kan du forøvrig fremdeles spille på nett i nettleseren, eller få som app (på Android ihvertfall, og ja, jeg har den).

Noe av det første man merker når man leser (eller hører på) denne boken, er de sterke arabiske trekkene. Det er ikke vanskelig å se hvor Herbert hentet inspirasjon fra. På midten av 1960-tallet kan jeg tenke meg at de arabisk-inspirerte ordene og tankesettet ble ansett som eksotisk og ut-av-denne-verdenen. Men det som er så fantastisk er hvor godt dette holder seg. I dagens verden, hvor ord som jihad er almenn kjent, bringer det med seg sterke følelser som er med på å forsterke ordenes betydning i boken.

Noe av det som overrasket meg er hvor tidløs boken er. Jeg var forberedt på at deler av handlingen kunne virke utdatert, spesielt med tanke på dagens science fiction. Men her ble jeg positivt overrasket over hvor lite man merker bokens alder. Den kunne like fint vært skrevet på 80-tallet, eller i fjor for den saks skyld. Språkmessig mangler den mange av feilene som man finner i andre episke verk av omtrentlig samme alder (Ringenes Herre, jeg ser på deg). Men andre ord, den er ikke tungt skrevet. Bærer ikke preg av at den har rundet 50 år eller noe!

“He who controls the spice controls the universe.”

Dune er, som jeg har nevnt opptil flere ganger allerede, episk. Kanskje er den ikke for alle, men er du fan av sjangeren så hører den hjemme på listen over bøker du skal lese minst en gang i livet. Frank Herbert skapte et fantastisk univers, og er omtrent definisjonen på space opera. Stor, episk, og udødelig!

stjerner_4


frank_herbertFrank Patric Herbert Jr (1920-1986) var en Amerikans scoence fiction forfatter, best kjent for romanen Dune, og dens fem oppfølgeren. Herbert var også journalist og fotograf, samt bokanmeldelser. Han anmeldte blant annet Terry Books’ første bok, The Sword of Shannara, i 1977. Han var en økologisk konsulet, og tematikken er å finne igjen i mange av utgivelsene hans.

 

ASIN: B000R34YKC
Forlag: Macmillan Audio
Utgitt: 2007 (orginaltekst 1965)
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hørt om denne boken før jeg leste en artikkel hvor Siri Pettersen lovpriste boken. Når en av mine favorittforfattere liker en bok, da jeg bare lese den. Angret ikke ett sekund!

husetmellomdagognattForlaget om boken
Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Marko Eldfell, en norsk desertør på flukt, lever i skjul i Tiranas livsfarlige gater der han livnærer seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso, finner militæret ut av hvor han befinner seg, og han har ikke lenger noe sted å flykte. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi

Hele premisset med denne boken er ting jeg liker. Den kombinerer god verdensbygging med komplekse karakterer, og pakker det hele inn i en spenningsfylt pakke jeg kunne ønske jeg fikk under treet hver jul.

Jeg vil ikke gå for mye inn i handlingen i boken, for mye er allerede gitt av baksideteksten. Jeg vil heller se litt på Karlssons evne til å dra leseren inn i handlingen. Det er mye action i denne boken, noe som passer perfekt for meg som elsker actionfilmer. Og det er neste det dette ble, på en positiv måte såklart. Når jeg leste var det som en spenningsfilm i hodet mitt, komplett med skyting, slossing og eksplosjoner.

Karlsson har tjenestegjort sju år i Hæren, noe som kommer sammen med hans skivetalent i å skape realistiske situasjoner, selv om landskapet de er satt i er fremmed for oss. Boken er satt knappe hundre år inn i fremtiden, og verden er ikke som vi kjenner den. Den er mørkere, hardere, men på ingen måte fremmed. Menneskers relasjoner og handlingsmønste er fremdeles gjenkjennelige. Han har skapt en ny verden med sjel, noe som ikke alle forfattere av sjangeren klarer.

Støyen fra søppelkompaktoren vekket ham. Et dypt stønn etterfulgt av en lav buldring som fikk rommets eneste vindu til å dirre. Marko Eldfell satte seg opp i sengen. Det tynne kunstfiberpleddet gled ned på golvet og lyktes nesten i å fange en kakerlakk. Den skrapende lyden av insektbein mot linoleum stilnet så snart kakerlakken fikk søkt tilflukt i mørket under sengen.

Han trakk på seg T-sjorten og merket samtidig det første stikket i brystkassen, like under kragebeinet. Automatisk grep han om pilleboksen på nattbordet. Beholderen raslet hult i neven.

En tablett igjen. Tolv timers lindring, ikke mer. Beslutningen kunne ikke utsettes lenger. Den måtte tas i kveld.

Jeg ser forfatter og forlag kaller boken scifinoir, ofte omtalt som tech noir. Som sjanger ser jeg den er mest brukt om filmer. Dette er en blanding av film noir og science fiction, ifølge wikipedia. Trekkene fra den mer velkjente sjangeren dystopi er der, og man kan vel si at [noe] scifinoir faller inn under dystopi, men har en del særtrekk som skiller den fra de mer kjente dystopiseriene (som for eksempel Hunger Games). Sitter du og lurer på hva som kjennetegner en tech noir film? Vel, Blade Runner fra 1982 , og The Terminator fra 1984, ansees som gode eksempler.

Det tok meg litt tid å komme inn i boken, men det har mer med min mangel på tid enn bokens handling. Når jeg først hadde tid til å lese mer enn ett kapittel av gangen, så slukte jeg denne boken. Når jeg nylig fant ut at oppfølgeren, Speilets bakside, kommer allerede 2 mai i år! Noen ganger lønner det seg å finne bøker seint med andre ord. Nå skal det sies at dette skal vistnok være en triologi, så da blir det nok venting på meg alikevel. Ja ja, gode bøker er verdt å vente på (sier de, disse gale menneskene som tydeligvis er laget av tålmodighet).

stjerner_4


orjan_n_karlsson

Ørjan Nordhus Karlsson har utgitt en rekke bøker, blant annet Gruve 13 (2004), Gerhardsens testamente (2012) og Hauges direktiv (2013). Han har tatt Hærens befalsskole og har tjenestegjort sju år i Hæren. Ved endt tjeneste i Hæren tok han cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet i Forsvarsdepartementet, Folk og Forsvar og Norsk Folkehjelp. (Tekst: X / Foto: Christian Roth Christensen).

ISBN: 9788282990172
Forlag: Vendetta
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Er faktisk ikke helt sikker på hvorfor jeg valgte meg ut denne lydboken på Audible, for jeg hadde ikke hørt om den før. Men tittelen synes jeg var ganske episk da. Man skulle kanskje tro dette av steampunk, for tittelen og forsiden er litt steampunk-aktig, men det er den faktisk ikke. Her snakker vi heller om science fiction, satt i tilnærmet lik vår tid, med tidsreiser og det hele!

justonedamned_largeForlaget om boken
Behind the seemingly innocuous facade of St Mary’s, a different kind of historical research is taking place. They don’t do ‘time-travel’ – they ‘investigate major historical events in contemporary time’. Maintaining the appearance of harmless eccentrics is not always within their power – especially given their propensity for causing loud explosions when things get too quiet.

Meet the disaster-magnets of St Mary’s Institute of Historical Research as they ricochet around History. Their aim is to observe and document – to try and find the answers to many of History’s unanswered questions…and not to die in the process. But one wrong move and History will fight back – to the death. And, as they soon discover – it’s not just History they’re fighting.

Follow the catastrophe curve from eleventh-century London to World War I, and from the Cretaceous Period to the destruction of the Great Library at Alexandria. For wherever Historians go, chaos is sure to follow in their wake ..

En historiker og arkeolog som reiser tilbake i tid for å studere hva som virkelig hendte under store historiske begivenheter?! Det er som om denne boken er skrevet bare til meg!! Vi følger unge Madeleine Maxwell, en kvinne som har vokst opp uten familie, og særlig tilknytning til noen i samfunnet egentlig. Noe som gjør henne perfekt for å ta del i arbeidet til St. Mary’s Institutt. Hvor det historiske arbeidet ikke er helt hva det ser ut som.

The Society for the Protection of Historical Buildings was the official body whose task it was to oversee repairs and maintenance to our beloved but battered listed building. We had them on speed-dial. They had us on their black list.

Boken er – som tittelen hentyder til – ekstremt handlingsdrevet. Det er alltid noe nytt som skjer, og men en heltinne som er alt annet enn perfekt byr den på en herlig blanding av spenning og humor. Britisk humor vel og merke, med en heftig dose te for enhver situasjon. Det er jo vanskelig å finne noe som er mer erkebritisk enn te!

Kvaliteten på lydbøkene du kjøper gjennom Audible er som oftent ganske god, og så langt har jeg vært heldige med fortellerne også. Det tok meg litt tid til å bli vant med Zara Ramm, for hun er ikke helt som de andre jeg har hørt på. Kanskje boken ikke helt egner seg som lydbok, sånn umiddelbart. Eller så er det Ramm som ikke helt hadde teken på førstepersonsperspektivet i begynnelsen. Men det tok ikke mange kapittlene før jeg glemte dette, og var helt oppslukt.

Til tider skulle jeg nesten ønske at jeg leste denne på Kindle eller i papirutgave, så jeg kunne lese fortere! For lydbøker tar tid, og det er ikke alltid like gøy når det er superspennende, og du har nettopp parkert utenfor kontoret og må på jobb i åtte timer før du kan høre mer på hjemveien.

Det går slag i slag i denne boken, som virkelig lever opp til sin tittel. For det er virkelig en forbanna ting etter den andre! Hovedpersonen får aldri fred, men så er hun også typen som synes det er fullstendig utmerket. Noe som passer meg bra, siden jeg er leseren som liker litt action i bøkene mine.

Jodi Taylor har skrevet en spennende bok, som heldigvis er første i en serie. For det betyr at jeg kan lese mer om Madeleine Maxwell og St. Mary’s Institutt. Og det passer meg helt ypperlig.

stjerner_4


jodi_taylorJodi Taylor  har tidligere jobbet for North Yorkshire County Library Service, og har alltid vært ganske besatt av historie. Hun fikk ideen til sin første bok, Just One Damned Thing After Another, mens hun tok historie på kveldsskole. Boken ble opprinnelig selvpublisert, og ble lastet ned mer en 60,000 ganger på Amazon før hun ble signert av Accent Press.

 

ISBN: 9781783751785
Forlag: Accent Press / Audible Audio
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Jeg er en stor fan av Jurassic Park filmene, og har sett alle fire som er laget mange ganger. Jeg liker tilogmed både den andre og den tredje filmen, trass at spesielt sistnevnte ikke ansees som å være en særlig god film. Så da var det litt rart å tenke på at jeg faktisk aldri har lest Jurassic Park.

jurassicparkForlaget om boken
A billionaire has created a technique to clone dinosaurs. From the DNA that his crack team of scientists extract, he is able to grow the dinosaurs in his laboratories and lock them away on an island behind electric fences, creating a sort of theme park. He asks a group of scientists from several different fields to come and view the park, but something goes terribly wrong when a worker on the island turns traitor and shuts down the power.

Dette er enda en bok jeg har som lydbok, og den leses av Scott Brick som gør en god jobb. Det ble umiddelbart klart at denne boken er veldig forskjellig fra filmen, men det var jo også forventet da. Det er alltid forskjell mellom bok og film, men følelsen man får når man leser (eller lytter til) Jurassic Park er helt andeledes enn den jeg får når de første tonene av filmmusikken kommer på. Boken virker mer alvorlig, og til dels, mer realistisk.

Vi begynner på Costa Rica på slutten av 1980-tallet, hvor en rekke uforklarlige angrep på små barn finner sted. En øgle som man ikke klarer å identifisere står bak, men det er også angrep som ikke fokuserers på i media. For som boken forklarer, det er ingen som ser det store bildet, og flere av hendelsene blir også bortforklart, eller ikke rapportert i det hele tatt. Men en liten del av den ukjente øglen ender til slutt opp i kjente hender, hos Alan Grant.

Grant knew that people could not imagine geological time. Human life was lived on another scale of time entirely. An apple turned brown in a few minutes. Silverware turned black in a few days. A compost heap decayed in a season. A child grew up in a decade. None of these everyday human experiences prepared people to be able to imagine the meaning of eighty million years – the length of time that had passed since this little animal had died.

Når vi endelig møter Alan Grant, så driver han ikke og graver opp raptorer, men heller små babydinosaurer. Har blir først kontaktet av en forsker som lurer på om det faktisk er en liten del av en dinosaur de hadde fått tilsendt. Noe som virker så sprøtt at ingen tror henne, så hun må kontakte Grant på egenhånd. Uavhengig av dette dukker en advokat opp, som etterforsker hva han mener er rare donasjoner til Grant og hans team, fra Hammond og InGen gruppen. Det er først etter dette Hammon selv ringer Grant, og overtaler ham og hans assistent Ellie Sattler til å komme til hans nye ferieparadis i Costa Rica for en helg. Hammond mener de kommer til å elske parken han lager. Da er vi i gang, tenker jeg, og hører filmmusikken i hodet.

De kjente karakterene fra filmene er der, samt en hel haug med nye karakterer, noe som gjør det hele mer spennende. Ian Malcolm og han kaos teori er godt representert, og boken i seg selv ansees ofte som et enestående eksempel på hvordan en kan illustrere konseptet med kaos teori. Gjennom karakteren Ian Malcolm gjør Crichton en god jobb med å forklare teorien i boken, uten at det blir så teoretisk at man mister tråden i handlingen.

«You’ve never heard of Chaos theory? Non-linear equations? Strange attractors? Ms. Sattler, I refuse to believe you’re not familiar with the concept of attraction».

Det som slår meg når jeg hører på denne lydboken, er hvor forskjellig fra filmene den faktisk er. Jeg må tvinge meg selv til å slutte å sammenligne, men finner det vanskelig. Det at jeg kan filmene på rams er dessverre noe som forstyrrer lyttingen litt. Ihvertfall i begynnelsen, når jeg på en måte kan forutse hva som skal skje. Men etterhvert som handlingen utspiller seg, og nye ting begynner å skje som jeg ikke viste om, så dras man inn alikevel.

Jeg vil ikke gå for mye inn på handlingen i seg selv. De fleste har nok sett filmene, og vet derfor sånn cirka hvordan dette ender. Ting går gale. Folk dør, dinosaurer løper fritt, og raptorene jakter på barn på kjøkkenet. Men det er så veldig mye mer som skjer også altså.

Malcolm said, “You know, at times like this one feels, well, perhaps extinct animals should be left extinct. Don’t you have that feeling now?”

Tematikken i boken er vanskelig å komme utenom. For her snakkes det om fremgangen av genetisk forskning, og hvordan denne kan brukes til å bedre samfunnet. Men det er også farene med å drive uregulert og uetisk forskning for økonomisk vinning. Til slutt er det tankesettet som også kom godt frem i filmene som driver det hele, dette med at selv om man kan gjøre noe, betyr ikke det at man bør. Bare fordi man kan lage en dinosaus i laboratoriet, betyr ikke at man bør. For det er et liv man lager, ikke en ting, og levende dyr har egne meninger og instinkter. Man kan ikke lage en haug med dinosaurer, og så forvente at alle skal oppføre seg slik vi mennesker mener. Instinkter vil drive dem, og før eller senere vil noe gå galt.

Jurassic Park er ikke action fra ende til annen, men det gjør faktisk ikke noen ting. Boken en en underholdene tankevekker, hvor man sitter tilbake med en følelse av å ha lært noe, samtidig som man kjenner på at kanskje man ikke bør ha en raptor som kjæledyr alikevel (selv om det funket sånn noenlunde for Chris Pratts rollefigur i Jurassic World).

Det har tatt meg noen år å endelig få lest denne boken, men jeg er glad jeg gjorde det. For selv om dette ikke helt var hva jeg hadde sett for meg, så er det en bok jeg likte godt. Det er greit med noe litt anderledes innimellom. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken, og alle ble kanskje ikke oppfylt. Men vet du hva, det gjør faktisk ikke noe i det hele tatt. For jeg koste meg med den, og det er alt som betyr noe for meg.

stjerner_3


John Michael Crichton ble født den 23. oktober 1942 i Chicago, USA, og døde den 4 november, 2008. Han var en forfatter, lege, filmregissør og filmprodusent. Hans utgivelser inkluderer The Andromeda Strain (1969), Sphere (1987), Jurassic Park (1990) og  Rising Sun (1992).  Han har også skrevet under pseudonymene John Lange og Jeffrey Hudson. Chrichton omtales ofte som technotrillerens far.

ASIN: B00U7UORMU
Forlag: Brillianse Audio (denne utgivelsen)
Utgitt: 1990
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

Min fjerde bok i Peter Grant serien er lest, og jeg må si at jeg gleder meg allerede til å lese nummer fem!

brokenhomesForlaget om boken
A mutilated body in Crawley means another murderer is on the loose. The prime suspect is one Robert Weil, who may either be a common serial killer or an associate of the twisted magician known as the Faceless Man — a man whose previous encounters I’ve barely survived. I’ve also got a case about a town planner going under a tube train and another about a stolen grimoire.

But then I get word of something very odd happening in Elephant and Castle, on a housing estate designed by a nutter, built by charlatans, and inhabited by the truly desperate. If there’s a connection to the Crawley case, I’ll be entering some tricky waters of jurisdiction with the local river spirits. We have a prickly history, to say the least. Just the typical day for a magician constable.

Peter Grant serien handler om politimannen Peter, som en kveld intervjuer et vitne i en mordsak som tilfeldigvis viser seg å være et gjenferd. Slik finner han ut av at han er en trollmann, ihvertfall kan han læres opp til å være det. Og sånn blir han del av den lille spesialavdelingen hos London politiet som undersøker det overnaturlige. Nei, det er ikke like X-Files dette her, selv om her kan høres sånn ut. Selv om Nightingale, hans sjef og eneste andre politimann i denne avdelingen, på en måte kan minne litt om Fox Mulder, fra en utenforståendes synspunkt.

The Folly had last been refurbished in the 1930s when the British establishment firmly believed that central heating was the work, if not of the devil per se, then definitely evil foreigners bent on weakening the hardy British spirit.

I denne fjerde boken fortsetter de jakten på the Faceless Man, deres nemesis kan man nesten si, samtidig som de må undersøke hva det er som skjer i Skygarden! Et vernet leilighetskompleks som på en eller annen måte har tilknytning til det overnaturlige.

Aaranovitch skriver realistiske bøker, trass sjangeren. Peter Grant er på ingen måte høyt oppe i politisystemet, og må følge reglene på lik linje som alle andre politifolk. Greit nok at han er av den type politifolk som hentes inn for å holde orden når elvegudene inviterer til fest, men det betyr ikke at han kan løpe rundt som Jack Bauer og gjøre som han vil i jakten på gjerningsmennene.

Dette er en av tingene jeg liker så godt med denne serien. Det blir feil å kalle den lavmelt, men den er mye roligere enn annen urban fantasy jeg har lest. Men den er også smartere. Aaranovitch tar oss med inn i hele prosessen til Peter Grant, også de delene som kanskje ikke er like actionfylte. Og han gjør det med en god dose tørr, engelsk humor, som jeg personlig er en stor fan av. Dette er bare en av tingene som gjr dette til en av mine favoritt serier.

«That which does not kill us,” I said, “has to get up extra early in the morning if it wants to get us next time.»

Peter Grant serien passer for alle som liker krim vil jeg si. Det overnaturlige er naturligvis i sentrum i denne serien, men det føles så naturlig at jeg tror mange som normalt ikke leser mye urban fantasy alikevel vil bli dradd inn i handlingen og spenningen i denne serien. I tillegg byr den på en gjennomtenkt verden av overnaturlige krefter, magikere og små-guder, som knyttes opp mot historiske skikkelser og hendelser. Aaranovitch skriver smart, gjennomtenkt, og bruker helt klart veldig mye tid på å bygge opp verdenen som Peter Grant leser i.

Han er flink til å totalt overraske leseren, noe som gjør leseopplevelsen ti ganger bedre.Jeg har nå lest fire av bøkene, og kan ikke finne at serien har tapt seg noe særlig. I steden bygger den på grunnlaget som ble lagt i Rivers of London, og fulgt opp av nummer to og tre i serien. Det blir mer omfattende, mer spennende, og mer overraskende. Jeg gleder meg til å forsette serien med Foxglove Summer, for å se hva som skjer rundt neste sving!

stjerner_4


ben_aaranovitchBen Aaranovitch ble født i London i 1964,  og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.

 

ISBN: 9780756409609
Forlag: DAW Books (denne versjonen)
Utgitt: 2013
Format: Paperback
Kilde:  Bokhyllen

Andre bok i Mistborn-serien, som det av en eller annen grunn tok meg evigheter å lese. Eller, jeg vet jo grunnen: ny jobb, mye reising, eksamen, og Nano. Ettersom dette er andre bok i en serie, så forekommer det noen små spoilere for den første boken i serien, men det er vanskelig å unngå.

Forlaget om boken
wellofascensionEvil has been defeated. The war has just begun.

They did the impossible, deposing the godlike being whose brutal rule had lasted a thousand years. Now Vin, the street urchin who has grown into the most powerful Mistborn in the land, and Elend Venture, the idealistic young nobleman who loves her, must build a healthy new society in the ashes of an empire.

They have barely begun when three separate armies attack. As the seige tightens, an ancient legend seems to offer a glimmer of hope. But even if it really exists, no one knows where to find the Well of Ascension or what manner of power it bestows.

It may just be that killing the Lord Ruler was the easy part. Surviving the aftermath of his fall is going to be the real challenge.

Andre bok i Mistborn-serien starter ett år etter første boken slutter. Elend Venture er valgt til konge, og prøver å skape ett nytt samfunn hvor mennesker og skaa kan leve sammen som likeverdige. Men det er ikke lett å slette tusen år med fordommer og erfaringer. Det at to massive hærer legger seg til utenfor bymurene gjør ikke ting lettere. Han er hjulpet av gruppen som ledet an i frigjørelsen av byen, men det er heller ikke så lett for tidligere tyver og smuglere å plutselig skulle lede både en by, og en hær.

«A man can only lead when others accept him as their leader, and he has only as much authority as his subjects give to him. All of the brilliant ideas in the world cannot save your kingdom if no one will listen to them.»

Vin, gatejenten som ble byens frigjører, gjør alt hun kan for å stoppe attentat på både henne selv, og hennes kjære kong Elend Venture. Hun lærer samtidig mer og mer om sine egne krefter som Mistborn. Men det er ikke lett for en som er vant til å leve i skyggene å plutselig være messiah for en hel by, og en ny religion.

Boken byr på et dypere innblikk i hva som driver de forskjellige karakterene, da hovedsakelig Vin og Elend, men vi følger også Terrismannen Sazed i denne boken. Det er fremdeles nok av action, spesielt med Vin som slåss mot et annen Mistborn, og etterhvert lærer hvor farlig et våpen en trent Mistborn faktisk er mot vanlige mennesker. Det hele driver fremover av mytene og legendene om the Deepness, og the Well of Ascension. For noe kommer med tåken, noe er i tåken, og noen steder virker det som tåken selv har begynt å drepe. Tiden renner ut for helten selv, the Hero of Ages, som må finne the Well of Ascension for å redde dem alle.

Realismen du finner i denne boken er en av tingene jeg liker best. Det er ikke lett å drive en by med flere hundre tusen innbyggere. Ihvertfall ikke når man er beleiret, og regjeringen man satte sammen vil kapitulere ved første tegn til trøbbel. Sanderson tar oss med inn i alle de små problemene som oppstår når man tar livet av et lands høyeste leder, en mann alle trodde var udødelig. Det er ikke bare en dans på roser, og det får han frem på en måte som både er spennende og interessant. Det at man fint kan trekke tråder til moderne tid her på jorden gjør problemstillinge han tar for seg relevante, uten at jeg synes det er noe åpenbart politisk med boken.

Ham turned back, still smiling. «You make it sound so desperate, El.»
Elend looked over at him. «The Assembly is a mess, a half-dozen warlords with superior armies are breathing down my neck, barely a month passes without someone sending assassins to kill me, and the woman I love is slowly driving me insane.»
Vin snorted at this last part.
«Oh is that all?» Ham said. «See? It’s not so bad after all. I mean, we could be facing an immortal god and his all-powerful priests instead.”

For dette er episk fantasy på sitt beste. Den byr på spenning, intriger, action, og litt romanse. Sistnevnte som en naturlig del av boken, og karakterenes utvikling. Jeg er stor fan av hvordan vi får vite litt og litt om legendene og mytene før hvert kapittel, så man kan prøve å tolke dem underveis, for å se om man finner ut av det. Det tok med ganske mange måneder å lese denne boken, men det har absolutt ikke noe å si på bokens innhold. Når jeg endelig fikk tid til å sitte i tivesvis hver dag var denne lest ferdig på noen dager.

For det er med denne som alle gode bøker, når du først har begynt å lese, så holder det ikke med et kapittel eller to. Du må lese fem, eller ti, eller hva med alle, for man må jo vite hva som skjer! Men har du ikke tid til å lese så mye hver dag, så går det faktisk an å lese den over lengre tid. Personlig tar bøker ofte overhånd, men dette er ikke en bok som taper seg når du lar ting synke inn litt før du fortsetter. Den blir heller bare bedre.

Det er ikke ofte jeg vil si at andre boken i en serie er bedre enn den første, men for Mistborn, så må jeg innrømme at The Well of Ascension er hakket bedre. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan begynne på tredje bok i serien. For med tanke på de to første, så må jo dette bli bra!

stjerner_5


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN:  9780575089938
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2007
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

 

Første bok i Kire, serien om Erik Skoglund. Har hatt denne i bokhyllen en stund, og fant ut at nå var det på tide den ble lest. Det forekommer ett par små spoilere i denne anmeldelsen, men ikke noen som bør ødelegge leseopplevelsen for de som ikke har lest den enda.

hulderForlaget om boken
Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale.Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Hulder er en ungdomsbok med røtter i norsk folketro, hvor hulderen står i sentrum. Vi treffer Erik Skoglund, som ett år etter at hans mor legges inn på den psykiatrisk klinikken Alvheim, flytter til bygden sammen med sin far. Hans mor drepte en kvinne da de to var på fjelltur, en kvinne Erik selv så ikke var menneskelig. Nå må han prøve å finne ut om han virkelig så det han trodde han så, eller om han rett og slett holder på å bli like gal som de hevder hans mor er.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten. (s. 10)

I boken kastes du rett inn i handlingen fra første side, men så dabber det litt av i noen kapitler, før boken tar seg opp igjen. Mot slutten må jeg innrømme at det dabbet litt av igjen, ihvertfall for min del, og det kunne kanskje vært enda litt mer spennende. Men boken hadde meg fra første side, og jeg la den ikke ned i mange minuttene om gangen i løpet av de timene det tok meg å lese hele. Så kjedelig var den ikke!

Jeg liker karaktergalleriet i Hulder, men må innrømme at det til tider føles litt tamt. Bokens hovedkarakter Erik begynner i ny klasse, og hans mottakelse er som tatt ut av en dårlig Hollywood-film, med norsk bygde-vri. Ingen hei, hvem er du, hva gjør du her, men heller en Mean Girls reject som umiddelbart ber ham rangere jentene i klassen, før han i det hele tatt har møtt noen av dem bortsett fra henne. Kanskje er det slik det er for ungdomen i dagens Norge, men jeg kan ikke helt se det.

Bokens fire hovedkarakterer har heldigvis noe mer kjøtt på bena. Erik er for meg en godt gjennomtenkt og utviklet protagonist, med indre konflikter som kommer godt frem, uten at det er noe som går ut over handlingen i boken, eller som på noe tidspunkt føles påtatt. Tvillingene Trine og Tore er spennende karakterer med egne hemmeligheter, som jeg veldig gjerne vil vite mer om. I tillegg har man hulderen Flora, som heldgvis oppfører seg som en hulder skal innimellom, og ikke blir som ett vanlig menneske i hulderdrakt.

Det er selvfølgelig småplukk her og der som kunne vært utbedret, men ikke noe som jeg synes går ut over selve leseopplevelsen. For det er det som er lett og glemme når man leser ungdomsbøker, at det er leseopplevelsen som teller. Bøkene trenger ikke være perfekte, for det er følelsen man får når man leser dem som teller. Blir man skremt når noe er skummelt? Eller ligger man våken til langt på natt bare fordi man må lese bare ett kapittel til? Sliter man med å legge fra seg boken, og når man er ferdig så får man lyst til å lese mer?

En god ungdomsbok for meg er en jeg tror ungdommen vil slite med å legge fra seg. En som vil øke deres leselyst. En som får dem til å glemme at TV og dataspill eksisterer, så lenge man kan lese ett lite kapittel til. Det synes jeg at Hulder klarte. Er den perfekt, neida.  Gjøre det noe? For ungdommen, absolutt ikke. For oss voksne som liker ungdomsbøker, så kunne jeg ønske det var litt mer dybde i karakterene, og realisme til settingen. Litt mer kjøtt på beinet, for å si det sånn. Men for å si det sånn, jeg leste denne på en dag, og det sier jo litt det også.

stjerner_3


Tornes-Tonje_Lars-Myhren-HolandTonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007).  (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205450776
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Jeg fikk denne boken fra forlaget for noen måneder siden, men har ikke helt funnet tid til å lese den før nå. Midt i alt julemaset trengte jeg litt tid for meg selv, og fant denne frem. Kan ikke si jeg angret på det.

bottolvsBjorn_forrsnoen_legger_segForlaget om boken
Avsnittet får det travelt da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker. Første offer er en eldre mann som blir funnet hjemme hos seg selv, og straks etter blir en kvinne funnet i isen på Sognsvann, og obduksjonen viser at hun ikke har druknet. Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir ytterligere komplisert når nevøen av den døde kvinnen på Sognsvann blir kidnappet. Etterforskningen blir en reise gjennom Oslos underverden, fra forvirring, uklarhet og virkelighet, via overgrep, ensomhet, sjalusi til enkelhet, oversikt og oppklaring.

Dette er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo. Jeg hadde ikke lest noen av de tidligere bøkene i serien før jeg begynte på denne, og hadde heller ikke hørt mye om serien. Som krimserie må jeg si at denne stikker seg litt ut.

I boken følger vi Jo Kaasa, som ikke er mordetterforsker eller leder på Voldsavsnittet eller noe slikt, men heller en helt vanlig politimann i femtiårene som kjører patruljebil. Samtidig som vi følger Kaasa gjennom etterforskningen av to mistenkelige dødsfall, får vi også ett heller unikt bilde av hvordan hverdagen for vanlige politifolk er. Dette byr på avbrekk i handlingen, men er også noe som er en av grunnene til at denne boken skiller seg ut fra alle de andre krimbøkene jeg har lest.

Forfatter Bjørn Bottolvs har jobbet i politiet i over 30 år, og har dermed et unikt inblikk i en politimanns hverdag, noe jeg synes kommer godt frem i boken, og er med på å gi den det lille ekstra.

Som krimbøker flest flettes flere forskjellige tilsynelatende separate hendelser sammen etterhvert som handlingen utspiller seg. Som leser føler man seg dradd inn i etterforskningen, og det er gøy når man nesten kan forutse hva som kommer til å skje, men så var det ikke helt som man trodde alikevel, og selv om man gjetter rett så gjør det ikke noe, for man får bare en følelse av at man er en del av saken og gjør jobben sammen med politiet.

Jeg leste denne boken på noen timer, for når jeg først var kommet igang så ville jeg ikke legge den fra meg igjen. Som krim er den spennende, men noen spenningsroman er den ikke. Den føles mer ekte, litt avventende og heller realistisk. Men det skal sies at det er nå en biljakt da, og slosskamp i skogen, så kjedelig er den så absolutt ikke!

Perfekt er boken ikke, og jeg må innrømme at det var ett par småting jeg hang meg litt opp i. Det første er bruken av alle tre navnene til hovedpersonens makker. Første gang karakteren introduseres er dette ok, men dette gikk igjen i hele boken, selv på siste sidene. Andre karakterer var gjerne bare etternavn, noen ganger begge navnene, men for hovedpersonens partner virket det bare unaturlig at man hele tiden skal bruke hennes tre navn.

I tillegg parkerte man ofte bak eller mellom kontainere. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig kjent i Oslo og omegn, men kan da ikke huske at det var kontainere på hvert gatehjørne når jeg var det sist. Kan være helt naturlig for lokalkjente at man parkerer mellom eller bak kontainere, men for oss fra andre siden av landet var det noe rart som var lett å henge seg for mye opp i. Spesielt når man like gjerne kunne skrevet at de parkerte bilen, for kontainerne i seg selv hadde ikke mye med handlingen å gjøre.

Å begynne på niende bok i en serien kan noen ganger by på problemer, med mye handling fra tidligere som ligger mellom linjene, og lett kan forvirre nye lesere. Det er ikke tilfellet her! Jeg var forberedt på at det kunne bli vanskelig å holde følge med alle karakterene og deres forhistorie, men det var det absolutt ikke. Det fungerer faktisk helt fint å begynne på denne boken, og den står helt fint alene som en skikkelig god krimroman.

stjerner_4


Bjorn_Bottolvs Bjørn Bottolvs, født 1946, bosatt i Bærum og forhenværende førstebetjent ved Oslo politikammer. Han har tidligere skrevet to bøker for barn og unge, Tom Mowgli Johansen og Løvetannbarn. (Foto: Rolf M. Aagaard)

 

 

ISBN: 9788205486973
Forlag: Kolon Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar