Smakebit – Stella Polaris

Denn søndagene er smakebitene tilbake på bloggentil Mari;, Flukten fra Virkeligheten. Jeg fortsetter med å presentere smakebiter fra bøker jeg leste i fjor, denne gangen en av de få norske bøkene jeg leste i 2019.

Ukens smakebit er hentet fra Stella Polaris, skrevet av Myriam H. Bjerkli. Jeg leste denne i august i fjor, og for noen dager siden ble anmeldelsen av den endelig postet på bloggen min. Du finner den her. Du kan også lese mer om boken på Goodreads, og flere smakebiter denne søndagen finner du HER.

«Hvor er Marius?»
«De har tatt ham» skrek hun mot ham. «Barnevernet har tatt sønnen vår!»
Hun grep ølflasken og slengte den i veggen rett over hodet hans. Flasken knuste, og glasssbiter og øl sprutet over ham.
«De har tatt Marius, og det er din skyld!»
«Ro deg ned!»
Han spratt opp og grep henne rundt håndleddene.
«Hva har skjedd?»
Hun falt mot ham, vred den ene armen løs og hamret mot brystkassen hans mens alt gikk i oppløsning. Ansiktet falt sammen til en skrikende maske, bena skalv, og det var bare den ene neven, hardt klemt rundt underarmen, som holdt henne oppe.
«De har tatt Marius» gjentok hun om og om igjen. «Og det er din skyld!»

Fra side 12

I dag skal det i teorien være lengre perioder uten regn, så planen er en liten tur med huden på markene på Storetveit, før jeg kanskje gjør noe husarbeid før jeg synker ned i sofaen med en god bok. Jeg håper på å kunne gjøre noe annet kreativt også, jeg har jo en hel roman som må redigeres, men vi får se hva som er mest forlokkende når jeg kommer hjem; husarbeid, redigering, eller en av fem bøker som ligger på vent i sofaen.

Jeg tror ikke du taper penger på å vedde på bøkene i dag. God søndag.

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

Annonse: Denne boken er mottatt som gratis leseksemplar. Jeg er derfor påbudt av Forbrukertilsynet å merke dette innlegget som annonse/reklame, selv om jeg ikke har fått betalt for å anmelde boken, eller fått føringer fra forfatter/forlag på hva som skal stå i anmelselsen. Anmeldelsen er som vanlig min egen personlige mening.

ISBN: 9788293671343
Forlag: Capitana
Utgitt: 2019
Format : Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.

Stella Polaris er en sterk bok om hva en mor er villig til å gjøre for å få tilbake sønnen sin. Stella lever sammen med Aleksander og sønnen Marius. Livet er alt fra en dans på roser, for Aleksander er både alkoholiker og voldelig. Stella selv drikker mer enn hun burde, ofte fordi Aleksander ikke liker å drikke alene, og hun gjør hva hun må for å unngå at han blir sur. Etter ett heller dårlig besøk fra Barnevernet, blir Marius hentet i barnehagen av Barnevernet før Stella selv kommer. Fra seg for å ha mistet sønnen sin, og etter en krangel med Aleksander som var på nippet til å bli voldelig, drar Stella av gårde midt på natten, i Aleksanders bil. Hun ender opp med å kjæsje i postbilen, og etter å ha dratt postmannen, Daniel, i sikkerhet, rømmer hun.

Hun vet at postmannen så henne, og vet at nå vil hun aldri få se Marius igjen. Men så tar Aleksander på seg skylden, og postmannen peker ham ut som den som kjørte på henne! Hvorfor ville han gjøre noe sånt, for han vet jo det var Stella? Men han har et forslag. Han ble lam i ulykken, og er forelsket i Stella, og vet godt at Marius er tatt fra henne. Så hvis hun flytter inn hos ham for å hjelpe å pleie ham, vil ha fortsette å skylde på Aleksander. Da vil også Stella kunne vise Barnevernet at hun kan få Marius tilbake. Daniel vet allerede at Stella vil gjøre hva som helst for å å sønnen sin tilbake. Hva som helst!

Jeg fikk denne boken som et leseeksemplar i fjor sommer, etter å ha blitt kontaktet av forfatteren og spurt om jeg ønsket et eksemplar. Jeg var på vei på sommerferie til mamma i Vestfold, og tenkte den ville bli perfekt på hytteturen vi skulle på i noen dager, så fikk den sendt rett til mamma. For å si det sånn, den ble lest alleredefør vi dro på hytten, av både meg og mamma. Den ble lest over to dager, men dette er en bok som man veldig lett leser på en dag om man ikke har noe annet som man absolutt må gjøre. Det er en krimroman, men den er så mye mer enn bare det også. Det er en bok som tar for seg hva en mor er villig til å gjøre for sitt barn, samtidig som hun er fanget i et nett hun har vært med å å skape selv.

Stella Polaris skildrer Stella’s historie på en god og realistisk måte. Vi ser henne ta valg som ingen burde bli tvunget til å ta, og forsøke å sjonglere alle aspekter i livet sitt slik at hun kan få sitt aller største ønske oppfylt; å få sønnen sin tilbake. Boken engasjerer, irriterer (på en god måte altså!), og er vanskelig å legge fra seg. Noe som gjør den som en perfekt bok til en regnfull helg, hyttetur eller rolig fredaskveld på sofaen.

Den er en frittstående oppfølger til Lille Linerle, og vi møter også politibetjent Håkon Haakonsen igjen. Men her er det Stella som er hovedfokuset. Det er med andre ord ikke nødvendig å lese Lille Linerle først, men har du ikke lest den enda, så anbefaler jeg å sette den også på leselisten. Bjerkli skriver fantastisk gode bøker om sterke tema, som jeg tror de fleste som liker krim (eller romanen generelt) vil komme til å elske.

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Jeg fikk denne boken for noen måneder siden, men har fra første stund vist at det var en bok jeg måtte lese når jeg var i rett sinnstilstand. For bare det å lese baksideteksten fortalte meg at det ville bli en bok med sterke inntrykk. Men nå i morges satt jeg her, med kroppen full i feber og forkjølelse, fant den frem fra lesebunken på stuebordet, og satt meg ned for å lese.

Dette er ikke en omtale for de som ikke ønsker å vite hva som skjer i boken. For dette er ikke en bok jeg kan skrive om uten å gå inn på handling på en mer detaljert måte enn hva jeg normalt gjør. Men jeg skal gjøre mitt beste for å ikke gi for mange spoilere.

Forlaget om boken

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på nattbordet – en dag skal komme på besøk.

Mari bor i en hytte ved stranden sammen med sin mor, Sissel. Hennes far, Abdul, har hun ikke sett på over to år, og Sissel gjør det hun kan for å få økonomien til å rundt. Men det er ikke lett for en alenemor, og redningen kommer i Petter. Den rike advokaten som forelsker seg i henne, av alle mennesker, og som virker som svaret på hennes bønner. Men så en dag, mens Petter er på besøk, forsvinner Mari sporløst fra stranden utenfor hytten. Politiet tror hun har druknet i vannet, en ulykke, men noe lik blir aldri funnet.

Myriam H. Bjerkli har skrevet en bok full at sterke inntrykk, som forteller historien om Mari, en liten jente som syv år gammel blir kidnappet fra sitt hjem, og blir holdt fanget i en kjeller av en mann som vil at hun kaller ham «pappa». Det blir ganske snart klart at han slett ikke er hennes far, og absolutt ikke tok henne fordi han ønsker seg en datter.

Men at han tok nettopp Mari er ikke bare på slump. Det er en grunn til det, en grunn til at nettopp hun ble valgt. Hun som skulle drepes, men som han ikke klarer å ta livet av. Som leser sitter man med klump i halsen, for man vet så altfor godt hvorfor han beholder henne. Hvorfor han gjemmer henne i kjelleren, og begynner en langtekkelig jobb med å hjernevaske den lille jenten, for å få henne til å tro at hennes mor ikke ville ha henne lenger. At Sissel er glad Mari er borte fra livet sitt for alltid.

-Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefult pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
-Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

 

Igjen sitter en mor som er knust, og søker til sin kjæreste for trøst. Han tar imot henne med åpne armer, og bringer henne inn i sitt liv i luksus. Med stort hus, dyre klær, og en søster som bor i kjellerleiligheten som har vært gjennom nettopp det samme som Sissel. Som også har kjent på det å miste et barn. Men bak fasaden skjuler det seg et monster. Og når Sissel endelig finner ut hvilken mann Petter egentlig er, er hun fanget i et forhold hun ikke kommer seg ut av.

Bjerkli forteller en hjerteskjærende historie, som for så altfor mange barn i verden ikke bare er fantasi, men grufull virkelighet. Og hun gjør det på en fengende måte, som gjør det vanskelig å legge boken fra seg, trass dens grufulle innhold. Der noen forfattere kanskje ville gjemt seg bak kunstens skjold og skrevet med grotesk beskrivelse hva den lille jenten må gjennom, gir hun kun en liten setning, uskyldig i sin beskrivelse, som sier mer enn tusen ord. Der mange gjerne hadde holdt seg i skinnet når det kom til barnets lidelse, men gått inn i ukritisk beskrivende detalj hva Sissel må gjennom hver gang Petter mente hun hadde gjort noe feil, gjør Bjerkli det enkelt. Og det holder i lange baner. For vi vet så ufattelig godt hva som skjer.

Jeg har fått vite av mange at dette er boken man ikke leser med mindre man er klar for det. Men jeg tror aldri man er klar for denne type bøker. Uansett hvilken sinnstilstand man er i, så vil denne boken gi et inntrykk. Den vil sette sine spor. Og det skal den også. For dette er virkeligheten til så altfor mange.

For mange barn lider tilsvarense sjebne som Mari. For mange kvinner lever under samme forhold som Sissel, fanget i sine egne hjem, terrorisert av mennene som sier de elsker dem. Og så det er sagt, selv om det ikke var et tema i denne boken, så er det også altfor mange menn der ute som lever i konstant frykt. Frykt for kvinnene i sine liv, som kanskje ikke fysisk mishandler dem, men som psykisk bryter dem ned hver eneste dag.

Lille Linerle er gjerne en litt anderledes krim fortelling, men det er en av de få jeg har lest som har gitt så sterke inntrykk. Det er en grunn til at jeg foretrekker de mer fantastiske sjangrene, for de gir meg en måte å flykte fra virkeligheten på. Der grufulle ting gjerne skjer, men det hele er så virkelighetsfjernt at man ikke tenker så mye på det i ettertid.

Har du ikke lest denne boken, så anbefaler jeg at du gjør det. Ja, den er grufull. Den er hjerteskjærende. Den kan være vanskelig å lese, men like vanskelig å legge fra seg. Og den er verdt hver eneste tåre som kanskje kommer presende på underveis. Vent gjerne til du tror du er klar, men for å være ærlig, så er man aldri klar for å lese denne boken. Men les den alikevel.


Myriam H. Bjerkli (1963) er født i Tromsø, men er i dag bosatt i Larvik. Hun jobber som forfatter, frilans journalist / fotograf, oversetter, selger, redaktør og forlegger. Hun debuterte med ungdomsromanen Cyprianus i 2007 på Gyldendal Forlag. Lille Linerle er hennes første krimroman. (Tekst: Forlaget hjemmeside. Foto: Ane Cathrine Buck, hentet fra forfatterens blogg)

ISBN: 9788283301359
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2017
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

 

Verdens bokdag 2017

I dag er det verdens bokdag, og det må selvfølgelig feires. Med lesing såklart! Det har blitt lite lesing siste uken pga sykdom, men nå føler jeg med bedre, og da skal det jammen leses. Jeg har en liten bunke av bøker jeg holder på med for øyeblikket. Av en eller annen grunn klarer jeg rett og slett ikke å holde meg til bare en bok om gangen. Noen dager vil jeg lese fantasy, andre dager urban fantasy, eller kanskje litt krim. Da må man ha valgmulighetene klare. Noe som er grunnen til at leselisten min er på femti bøker pluss mesteparten av tiden.

Jeg har allerede bestemt meg for boken jeg skal lese videre på i dag. Det må jo bli Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen. Jeg er i humør for ungdomsbøker, og det jeg har lest av boken så langt har virkelig vekket interessen. Etter denne tror jeg nok det blir over til noe helt annet, nemlig Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli. Den har ligget klar hele påsken, men siden jeg ikke har vært i toppform har jeg ikke fått startet på den enda.

Ellers ligger det to engelske bøker klare på bordet. Jeg har holdt på med begge en stund nå da. Fool’s Errand – skrevet av Robin Hobb – er det ikke krise om jeg bruker litt tid med. Har lest den før, elsker boken, og leser kun på den når jeg vet jeg har timer eller dager klare til å lese. For når jeg først kommer igang med denne, er den nesten umulig å legge fra seg. Så da må den vente på det perfekte tidspunkt.

Firefight er skrevet av en av mine favorittforfattere, Brandon Sanderson. Jeg han vel kun lest første kapittel av denne så langt. Dette er nok enda en bok jeg tror jeg vil ha problemer med å legge fra meg, så avventer å begynne skikkelig til jeg ser jeg har ett par ledige ettermiddager. Av erfaring skal det mye til for meg å legge ned Sandersons bøker når jeg først kommer igang, så da må jeg tenkte taktisk når jeg skal lese dem.

En smakebit på søndag

Det er ganske perfekt når bokdagen faller på en søndag. Perfekt unskyldning til å både lese bøker og dele smakebit fra boken sånn at andre vil lese den også! Så når jeg skal lese videre på Isilds Vrede selv, så må jo nesten smakebiten komme fra den boken også.

Så hva handler boken om? Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Jeg er femti sider inn i boken, og gleder meg til å lese videre. Det snør forresten også (Bergen, what can you do), og hunden har ikke tenkt seg en plass som ikke er sofaen (pysen min). Så jeg får absolutt lest videre. Smakebiten jeg har valgt er fra første kapittel i boken. Det er ikke lett når man skal flytte fra bestekompisen.

Han og Herman hadde prøvd å forberede seg på det som skulle skje, men de endte alltid opp med å prøve å late som de hadde glemt det, at det aldri skulle skje, at det var langt inne i fremtiden. Men nå var fremtiden her. Det var ingen ting de kunne gjøre for å endre på det.
Trym kremtet og svelget en stor, tørr klumå i halsen. – Skal vi ta en tur til slottet, eller?
Hermans hake skalv. Det var ikke lett å se, en nesten umerkelig bevring, men den skalv. Han så bort. – Ja, klart det. Vi drar!
(s. 11)

 

Nye smakebiter vil etterhvert bli linket til fra Maris blogg, akkurat slik det er hver søndag. Frem til det blir klart, finn en bok, kanskje litt godis igjen fra i går, og kos deg. God bokdag!