Smakebit – Moving Pictures

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari via bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Etter en uke med finvær ser det ganske grått ut i dag. Noe som egentlig ikke er et problem, siden jeg ikke har fått lest så mye den siste uken, og egentlig hadde ett ønske om å tilbringe dagen med nesen i en bok. Noe som er mye lettere når man ikke får dårlig samvittighet fordi man ikke tar med hunden på fjelltur i solen.

Ukens smakebit kommer fra en annen bok jeg leste i påsken, Moving Pictures av Terry Pratchett. Discworld bøkene er lettleste, spennende, og morsomme. Jeg elsker skrivestilen til Pratchett, og for de som ikke har lest noe av ham, så kan jeg virkelig anbefalle ham som forfatter. Jeg vet noen av Discworld bøkene er oversatt til norsk, litt usikker på svensk, men hvis mulig vil jeg anbefalle å gi engelsk en sjanse. Rett og slett fordi jeg ikke vet om humoren, og det lille ekstra som gjør bøkene hans, fungerer like godt oversatt.

The universe contains any amount of horrible ways to be woken up, such as the noise of the mob breaking down the front door, the scream of fire engines, or the realization that today is the Monday which on Friday night was a comfortably long way off.

A dog’s wet nose is not strictly speaking the worst of the bunch, but it has its own peculiar dreadfulness which connoisseurs of the ghastly and dog owners everywhere have come to know and dread. It’s like having a small piece of defrosting liver pressed lovingly against you.

Det må sies at som hundeeier er jeg ikke helt enig, men nå har min det med å vekke meg med å stå oppå meg og småbrumme fordi det er på tide jeg står opp så jeg kan A, gi henne frokost, og B, stå opp så hun kan få sengen min for seg selv.

Håper alle har en fin søndag!