Tredje bok i Peter Grant serien, som hadde opptatt plass i bokhyllen en god stund før jeg faktisk leste den. Hvorfor det tok så lang tid aner jeg ikke, for elsker denne serien!
Forlaget om boken
It begins with a dead body at the far end of Baker Street tube station, all that remains of American exchange student James Gallagher—and the victim’s wealthy, politically powerful family is understandably eager to get to the bottom of the gruesome murder. The trouble is, the bottom—if it exists at all—is deeper and more unnatural than anyone suspects . . . except, that is, for London constable and sorcerer’s apprentice Peter Grant. With Inspector Nightingale, the last registered wizard in England, tied up in the hunt for the rogue magician known as “the Faceless Man,” it’s up to Peter to plumb the haunted depths of the oldest, largest, and—as of now—deadliest subway system in the world.
At least he won’t be alone. No, the FBI has sent over a crack agent to help. She’s young, ambitious, beautiful . . . and a born-again Christian apt to view any magic as the work of the devil. Oh yeah—that’s going to go well.
Vi befinner oss ikke lenge etter handlingen i Moon Over Soho, og ettervirkeningene fra den føles enda. I tillegg fortsetter etterforskningen som ble startet der når det kommer til «the Faceless Man», og er det en stund siden du leste andre boken kan du oppleve noen øyeblikk med forvirring der. Jeg opplevde dette, men jeg kan ikke si at det gikk ut over leseopplevelsen noe særlig.
Som de andre bøkene i serien byr denne på spenning og humor fra ende til annen. Men her er det snakk om engelsk krim-humor da, så åpenlys er den kanskje ikke. Politikonstabel Peter Grant må plutselig jobbe sammen med de vanlige politifolka på en sak, de som ikke helt skjønner hva han holder på med. Så har man en av sjefene som vet godt hva han holder på med, og synes det hele er bortkastet bruk av politiressurser, og galskapen bør holde seg langt borte fra denne mordsaken!
The Metropolitan Police has a very straightforward approach to murder investigations, not for them the detective’s gut instinct or the intricate logical deductions of the sleuth savant. No, what the Met likes to do is throw a shitload of manpower at the problem and run down every single lead until it is exhausted, the murderer is caught or the senior investigating officer dies of old age.
Det er jo ikke akkurat som man kan kalle inn spøkelser som vitner, eller forklare dommeren at man vet at siktede er skyldig fordi har etterlot seg en vestiga som politikonstabelen med en sjette sans kan føle. Så da må alle de rare tingene kunne forklares uten at ordet magi nevnes i en bisetning engang.
Det at Aaranovotch tenker på å ha med dette aspektet av etterforskningen, hvor man hele tiden ser etter beviser man faktisk kan bruke i retten, samtidig som man bruker alle kilder man har i en etterforskning, vitner om at han har bygget opp en realistisk og stabil verden. Slike detaljer har gått igjen i hele serien, og er en av tingene som gjør at jeg liker den så godt.
“Actually I’d always thought he sat in the library with a slim volume of metaphysical poetry until the commissioner called him on the bat phone and summoned him into action. Holy paranormal activity, Nightingale – to the Jag mobile.”
I tillegg befinner vi oss i London på vinteren, noe som ikke gjør ting lettere for helten vår. Man kan ta og føle på frustrasjonen over av at trafikken er omtrent stillestående på grunn av et lite snøfall, og halve byen plutselig glemmer hvordan man kjører bil.
The media response to unusual weather is as ritualized and predictable as the stages of grief. First comes denial: «I can’t believe there’s so much snow.» Then anger: «Why can’t I drive my car, why are the trains not running?» Then blame: «Why haven’t the local authorities sanded the roads, where are the snowplows, and how come the Canadians can deal with this and we can’t?» This last stage goes on the longest and tends to trail off into a mumbled grumbling moan, enlivened by occasional ILLEGALS ATE MY SNOWPLOW headlines from the *Daily Mail….*
Whispers Under Ground er en spennende bok, som byr på humor, gjennomtenkte karakterer, og en skikkelig god mordgåte. Alt man kunne ønske seg fra en god urban fantasy krimroman. Har du ikke lest noen av bøkene i serien enda, så begynner du med Rivers of London!
Ben Aaranovitch ble født i London i 1964, og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.
ISBN: 9780345524614
Forlag: Del Ray
Utgitt: 2012
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen
