Man kan snakke med Cleverbot!!!! Anbefales på det sterkeste, men for guds skyld ikke i november. Med mindre du står fast, da kan den sikkert hjelpe deg med hva du skal gjøre.
Og har man ingen ideer, skriv en NaNo hvor Cleverbot tar alle avgjørelsene! Funker sikkert veldig godt, selv om man risikerer å bruke litt for mye tid på å stille spørsmål. Men, så lenge man holder seg vekke fra Imgur så bør det gå fint selv om….
Drev å lekte rundt på Literature and Lattes forum i dag – de som har Scrivener, beste skriveprogrammet ever – og kom over denne tråden her. Akkurat hva man trenger å ha i Scrivener, muligheten til å kunne generere navn, navn og litt til navn, fra forskjellige perioder og områder!! Så når du er midt i skrivingen (for eksempel under NaNo) så er det bare å generere opp navn når enn det skulle være, uten å måtte tenke gjennom saken.
På denne måten unngår man for eksempel at de tre nye folka hovedpersonen din møter heter Dylan, Duke og Darling. Og kanskje man til og med har etternavn til folka, noe jeg fremdeles mangler på mange av mine. For øvrig beholder Dylan navnet sitt, fordi jeg liker det, men de to andre vil få nye i neste utkast, og de skal ikke begynne med bokstaven D!
Og har du ikke Scrivener, da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg… Neida, bare tuller. Da finnes det hundre andre løsninger selvsagt, en av dem er for eksempel denne listen her over Russiske navn, samt hundrevis av babynavn sider, og andre gøye sider som er behjelpelig. Men det betyr ofte at man må begi seg ut i det store farlige internett, hvor farer lurer rundt hvert eneste hjørne, spesielt i November, da steder som YouTube og Imgur er livsfarlig! Rot deg bort der, og du kan vinke farvel til produktiviteten.Tre timer senere ler man fremdeles av kattungene og valpene, men har ikke skrevet to ord.
Så da er jeg glad jeg har Scrivener på Mac’en, og kan legge til disse filene her, sånn at jeg lettere kan finne gode navn på karakterer jeg vil drepe (eller gjøre til en større del av fortellingen, slik som hendte med Dylan). Da var det bare dette å faktisk skrive som stod på planen. Får se hva hodet mitt sier senere. Kanskje jeg kan komme litt lengre, nå når folka endelig er over elven og har kommet seg nordpå, og jeg faktisk nærmer meg noe som minner om en slutt.
Da var det helg igjen, og jeg er tilbake i Bergen for et par dager, før det bærer ut på nye eventyr i Sogn. Bare to uker igjen der nå, før det blir litt ferie og så forhåpentligvis en eller annen jobb, he he. Ettersom gamle stasjonær maskinen min fant ut den skulle dø for to uker siden, har jeg måtte kjøpe ny maskin. Noe jeg hadde tenkt til uansett til sommeren, men hadde jo tenkt å ta backup av noen viktige filer som ikke klarte å komme med sist gang jeg tok backup. Så nå har jeg ny maskin, ny skjerm, og en gammel harddisk som nekter å gi meg tilgang til filene mine. Men jeg nekter å la den vinne!
I mellomtiden har jeg ny maskin å leke med!! Har allerede fått de viktigste tingene på plass (Firefox, VLC, K-Lite Codecs, iTunes, Dropbox og SkyDrive). Så nå var det bare å finne en god måte å kunne ha planlegging for bøkene mine her og også på Macen. Blir nok eventuelt SkyDrive faktisk, som blir min backup av alt som har med research å gjøre.
Dette betyr også at jeg nå har en maskin som ikke skal ha noe problemer med å spille spill på! Gjett om jeg skal kjøpe Civilization i sommer. Alltid vært en favoritt, og nå har jeg maskin som ikke skal ha noe problemer med å kjøre det!
Men, tilbake til research! Jeg har funnet ny design på noen sverd som ene hovedpersonen får i bok to. Tidligere var de merkelige og runde og ikke likt noe våpen noe som gjorde dem vanskelig å forklare uten detaljerte tegninger, noe som er utelukket ettersom jeg ikke akkurat kan tegne. Men nå er de blitt litt likere japanske sverd. Vil ikke si stort mer enn det, men har endelig et ganske så godt bilde av dem i hodet mitt! Så var det bare å finne en måte å beskrive dem på slik at andre kan se noenlunde det samme.
Og ja, bloggen har en ny look! Trengte forandring. Og denne var enkel og grei og akkurat hva jeg trengte akkurat nå.
Jeg er omreisende arkeolog et par uker til, men det betyr ikke at jeg ikke kan gjøre litt research for fremtidige prosjekter heller. Og det er nettopp det jeg har gjort denne uken. Og det var av typen hands-on altså. Hva har jeg gjort? Jeg har skutt med hagle og rifle vel!
Det var helt lovlige greier selvsagt, det var litt leirdueskyting med hagle, hvor leirduene vant. Og så fikk jeg prøve rifle hvor målet var å treffe en papp-hjort. Hvor jeg er relativt sikker på at papp-hjorten vant. Men gud bedre, det var gøy altså! Hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si, men det var veldig gøy.
Men, det var bare i researchens navn altså! He he. Lært litt mer om våpen, mest dette med hvordan de føles, kick-back og lyd-dempere og sånn. Mye kan læres av lesing, men enkelte ting må føles. Så da var det bare bueskyting igjen på listen av ting jeg vil prøve. Eller, mer som neste ting på listen da kanskje. Må se om jeg kan få gjort noe med det snart.
Og det skader jo ikke at tingene man gjør i researchens navn er gøy også da!
Og hva mener jeg med det? Ikke så mye, bare at folka endelig har kommet seg over elven. Vel, de fleste av dem ihvertfall. Var på tide noen falt fra, så da ble det bare sånn. Men alt er ikke en dans på roser ennå, og jeg har vel fremdeles en god del tusen ord før vi i det hele tatt nærmer oss nord.
Planen fremover er å jobbe videre med første utkastet, og ha det ferdig i løpet av juli. Det er nå det som er målet da, så da får jeg bare gjøre mitt aller beste til å få oss dit. For i august tenkte jeg å være med på Camp Nano (juni vil ikke gå for meg) og da var planen å jobbe videre med bok nummer to i fantasyserien. Som fra nå av har arbeidstittelen Dyra i Hjorteparken. Jepp, oppfølgeren til Flukten fra Dyreskogen. Hvorfor? Fordi nå er det bare blitt sånn. Og hva skal jeg kalle bok nummer tre? Akkurat nå er det NaNo2012, så får vi se hva jeg kan finne på senere.
Og forresten, når jeg skrev her hinn dagen, så ble det over 1000 ord også! Herlig følelse å klare det igjen, en stund siden siste det fløt så greit. Håper på mer skriving i helgen, og at jeg klarer å få gjort litt neste uke også, selv om jeg da er tilbake i felt i Sogn.
Etter at Catrine ble ferdig med førsteutkast av boken sin her i helgen har jeg følt en enorm trang til å skrive på min og bli ferdig med den. Jeg vil ikke være i nærheten av like mange ord som henne, men regner med å fullføre på mellom 100k og 120k, hvis alt går som det skal. Men det betyr minst 20k til fra der jeg er nå. Noe som er mulig, spesielt med tanke på hvordan plottet mitt utvikler seg, men det virker plutselig som så veldig mye.
Så i kveld har jeg tenkt å prøve å gjøre noe med det. For jeg har skrevet en del denne uken, men det har vært på rapporten for registreringen vi hold på med forrige uke. Med andre ord, det har vært jobb-relatert, og på nynorsk. Jepp, nynorsk, målformen jeg ikke har brukt siden videregående, og da brukte jeg den ikke særlig mye, eller var særlig god. Så hodet mitt føles en smule sprengt. Men, jeg vil videre, og flukten fra dyreskogen (eller, flukten fra alle som vil drepe protagonisten) har forsøkt å krysse en elv i ett par måneder nå, så i kveld skal jeg skrive mer. Målet mitt per session er satt til 1000 ord, selv om dette ikke er noe jeg har klart å komme over hver gang i det siste.
Men i dag er dagen, dagen (kvelden) da jeg skal skrive mer enn tusen ord, og gjøre mitt beste på at alle kommer seg over elven. Ihvertfall så godt som alle…
Det er inspirerende når andre i skrivegruppen gjør det godt, for da vet jeg at det er mulig å bli ferdig, og hvis jeg bare setter meg ned og skriver, så vil det en gang være meg som er ferdig med ett førsteutkast. Og er jeg skikkelig heldig, så kanskje det blir meg før sommeren er over.
Edit: Og ja, nå er flukten fra dyreskogen offisielt blitt min «working title» på bok nummer en i fantasyserien. Mest fordi da kan jeg slutte å kalle den bok nummer en i fantasyserien, men også fordi det bare ble sånn akkurat nå. Og jeg elsker flukten fra dyreskogen.
Noen ganger er det skikkelig gøy å huske på ens ungdoms helter og favoritt grupper. For meg var dette boybands, og da spesielt Backstreet Boys. Skal jeg være helt ærlig er dette musikk jeg fremdeles liker og kjøper, men jeg kan med hånden på hjertet at jeg har ikke trodd jeg skal gifte meg med Nick Carter siden jeg var 15. Da var jeg derimot ganske så betatt (les: besatt).
Hvorfor snakker jeg plutselig om musikk? Jo, fordi i løpet av de to siste ukene har jeg to ganger vært og sett Backtreet Boys og New Kids on the Block, en gang i London og en gang i Malmø. Hvorfor to ganger? Vel, jeg skulle til England uansett, og folka jeg er med der er også gamle fans, så når det ble konsert den helgen så måtte vi liksom bare gå. Og må si, jeg synes godt vi kan få bare sitteplasser på denne typen konserter i Norge altså. Het herlig og kunne komme midt i oppvarmingsbandet, og kunne sitte behagelig når man ønsket, men også stå og danse når man ville det, uten å stå i fare for brukne ribbein. Og samtidig ha god utsikt. Og i Malmø gikk jeg med en venninne fra Danmark, som jeg alltid går og ser Backstreet Boys med når de kommer til Danmark (eller denne gang, Sverige, ettersom det bare var en kort togtur unna).
Så ja, jeg er en av de jentene. Og det spiller ingen rolle egentlig. Og normalt ville jeg ikke postet om dette, ettersom det ikke har noe med skriving å gjøre (selv om musikker ofte er på iTunes når jeg skriver). Men denne gangen har jeg bilder å vise. For, ettersom jeg liker å stå på første rad men ikke liker å henge utenfor en arena i timesvis før det hele begynner, så valgte vi å ha VIP. Det vil egentlig bare si at en er med på en form for Soundcheck, man får en liten omvisning backstage, og man er garantert første rad uten en masse venting. Og, det beste, man får møte gruppen, og får bilde. Bilder som er under, for det å vise dem frem er jo litt av poenget. He he.
Det beste av det hele for meg er at i det halve minuttet man er forran dem når man tar bildet får man mulighet til å snakke med gruppen har man mulighet til å personlig takke for alt det harde arbeide de gjør, for flotte konserter, og i dette tilfellet, for å gratulere en av dem som for ett par uker siden annonserte han skal bli far for første gang. Det er rart, for alle artister er jo bare vanlige mennesker, men det føles uansett spesielt når man får sjanser til å si direkte til dem at man er takknemlig for all tid og sjel de legger i arbeidet sitt. Dette er noe jeg vil tro de fleste artister virkelig setter pris på.
Så, da vet de av dere som ikke var klar over det allerede at det bor en liten boyband fan i meg. Men slapp av, er ganske sikker på at det ikke er smittsomt 😉
Denne uken er jeg på ferie i England, men det betyr ikke at jeg ikke har fått gjort noe. Har blitt litte grann skriving på meg i dag, men det er ikke bare det jeg har fått gjort.
har også plottet ut mye mer av boken jeg har alle planer om å skrive under Galskapens Helg. Med min nye jobb vet jeg ikke helt når vi endelig vil få den til, men jeg har store planer om at det skal skje, så vi får vel se til sommeren eller høsten en gang.
Uansett, når tiden endelig kommer håper jeg å ha plottet så godt som hele boken. Så langt er jeg over halvveis vil jeg tro. Eller, håper jeg da. Planen er nå at den ikke skal være like lang som bøkene i fantasyserien liksom. He he. Men viktige ting falt på plass i dag, noe som føles ganske så bra!!
Det har ikke blitt så mange oppdateringer på meg i det siste. Det kan nok ha noe med at jeg for øyeblikket befinner meg i Sogn, hvor jeg ut juni i år har jobb som omreisende arkeolog!
Det hele begynte fredagen før uken før påske – altså to dager før palmesøndag – da jeg fikk en mystisk telefon fra Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane. Okei, så den var kanskje ikke så mystisk. De hadde øyeblikkelig behov for feltarkeologer for årets sesong, og spurte om jeg kunne komme fra 16 april. Ettersom det alltid er kjekt med relevant jobberfaring tok det ikke mange sekundene før jeg sa ja og var i himmelen. Faktisk hadde jeg denne samtalen i bilen utenfor huset, og hadde en liten sittende seiersdans i førersetet da jeg la på.
Så for en uke siden tok jeg sekken på ryggen, og dro av gårde med to andre. Vi er til sammen fire feltarkeologer som reiser rundt i lag av to, og vi er alle utdannet i løpet av det siste året. Det tok meg ikke lange tiden å skjønne at sekk ikke var tingen, så denne uken har jeg koffert i stedet. Mye mer praktisk, ettersom jeg aldri fant hva jeg så etter i sekken…
For øyeblikket har jeg kontrakt som feltleder (yep, leder!) ut juni, men det er mulig at de også trengte folk fra august og ut i oktober. Når man er feltarkeolog er man ute på registrering hele tiden. Så har ikke fast bosted, men reiser fra uke til uke. Denne uken er vi i Hyllestad, og skal vel være her hele uken. Forrige uke var vi i Bremanger, hvor vi ikke var langt fra Grotle. Og der fant vi blant annet denne herlige stranden!
Og ja, der var mer enn bare en slik strand der. Og ja, jeg gikk på den barbeint, noe som var helt herlig. Og ja, jeg vasset i vannet, noe som var vanvittig kaldt!
Denne uken har vi internett i leiligheten vi bor i, men det er ikke sikkert vi er like heldige neste gang. Men har nå laptop med, og håper jeg kan få skrevet litt senere. Men må si at det ofte frister mer å lese ASOIAF bok fire! Men, målet er å bli ferdig med å skrive førsteutkast på bok en før årets NaNo, så må nok vie litt tid til skriving også i tiden fremover.
[Baksidetekst] In the ruins of a place once known as North America lies the nation of Panem, a shining Capitol surrounded by twelve outlying districts. The Capitol is harsh and cruel and keeps the districts in line by forcing them all to send one boy and one girl between the ages of twelve and eighteen to participate in the annual Hunger Games, a fight to the death on live TV.
Sixteen-year-old Katniss Everdeen, who lives alone with her mother and younger sister, regards it as a death sentence when she steps forward to take her sister’s place in the Games. But Katniss has been close to dead before—and survival, for her, is second nature. Without really meaning to, she becomes a contender. But if she is to win, she will have to start making choices that will weigh survival against humanity and life against love.
Dette er en bok jeg hadde hørt om lenge, men det faktum at den hele tiden ble sammenlignet med Twilight gjorde at jeg ikke klarte å få meg til å lese den. Det tok anbefalinger fra flere gode venner som jeg vet har bra smak i bøker før jeg fikk meg til å starte på den. Og det er jeg glad for.
La en ting være sagt, denne boken kan ikke sammenlignes med Twilight på noen som helst måte. Der er ikke en vampyr i sikte, og den kvinnelige hovedpersonen er ikke svak og til tider (les: mesteparten av tiden) så plagsom at du skulle ønske hun bare kunne holde kjeft (les: dø en grusom grusom – men stille – død…). Og ikke minst, fordi dette er en vannvittig god bok! Den er bra skrevet, selv om det er i førsteperson, noen jeg sjelden finner er gjort på en bra måte. Men Suzanne Collins har klart det. Tok ikke mer enn et par sider før jeg hadde glemt hvilken person den var skrevet i, og var helt oppslukt i plottet!
Handlingen finner sted i fremtidens Nordamerika, og vi får vite akkurat nok om hvordan verden er og fungerer til at det males et lite pent bilde. Midt i det hele finner vi en kvinnelig hovedperson som er sterk, resursfull, og villig til å gi alt for familien og de hun er glad i. Man kan trekke mange linjer – og det blir gjort i media mye nå når filmen er kommet – med reality TV og underholdning for alle pengene, men det er ikke dette som er det første jeg tenker på når jeg leser den. Tolkninger kan komme senere, og gjerne gjøres av andre.
For meg hadde denne boken akkurat hva jeg ønsker å finne i en bok. Den underholder og er så spennende at man nesten ikke klarer å legge den fra seg. Man bryr seg om hovedpersonene, og vil vite hva som skjer videre. Og på toppen av det hele, så er den veldig bra skrevet. Og det er ikke ofte at man finner en bok som virkelig er full pakke, både veldig veldig bra, og vanvittig bra skrevet!!
Så nå er det bare for meg å få tak i de to neste bøkene i denne serien!