En smakebit på søndag: The Watchmaker of Filigree Street

Posted on by Cicilie

Lydbøker er fremdeles sånn jeg kommer gjennom flest bøker for tiden. Jeg holder på å redigere min egen bok, så da er det lydbøker når jeg kjører til og fra jobb jeg kan avse tid til. Ukens smakebit er av en av mine nye favorittbøker!

watchamkeroffiligreestreetThe Watchmaker of Filigree Street er skrevet av Natasha Pulley, og var hennes debutbok. Internett forteller meg at det kommer flere bøker i samme serie. Internet bør ikke lyge til meg, for jeg trenger en oppfølger! Lest av Thomas Judd, som var helt fantastisk, og anbefaler jeg denne på det sterkeste som lydbok, men den er også på listen over bøjer jeg har store planer om å kjøpe!

Om boken (fra Goodreads): 1883. Thaniel Steepleton returns home to his tiny London apartment to find a gold pocket watch on his pillow. Six months later, the mysterious timepiece saves his life, drawing him away from a blast that destroys Scotland Yard. At last, he goes in search of its maker, Keita Mori, a kind, lonely immigrant from Japan. Although Mori seems harmless, a chain of unexplainable events soon suggests he must be hiding something. When Grace Carrow, an Oxford physicist, unwittingly interferes, Thaniel is torn between opposing loyalties.

Boken er en herlig blanding av steampunk, og histories science fiction krim. Det er vanskelig å putte den i en bestemt sjanger, men spennende, det var den!

‘. . . More octo . . .pi?’ Thaniel said, knowing that it sounded wrong, though so did puses and podes. He tried to think where he had heard it last , but he did not often have business with more than one octopus at a time.

Søndagen ellers skal gå med til mer redigering, en tur til hundeparken for å sosialisere Moya (også kjent som; slite henne ut), og forhåpentligvis på solgt sengen som for øyeblikket tar opp halve stuen min.

Som vanlig finner dere smakebiter (som leder til gode boktips) linket fra Mari sin blogg. God søndag!

En smakebit på søndag – What Could Possibly Go Wrong?

Posted on by Cicilie

Jeg tok en uventet sommerferie fra bloggen jeg. Var ikke helt planlagt, men noen ganger blir det bare sånn. Leser fremdeles masse, men har liksom ikke hatt tid til å fokusere på anmeldelser og slikt. Men det skal vi få endret på i løpet av høsten. Holder på med tredje utkast på ene boken jeg skriver, så det har liksom tatt litt over det da.

whatcouldpossiblygowrongMen smakebit skal det bli. Denne gangen har jeg valgt å poste smakebit fra bok nummer seks i Jodi Taylor’s serie om St. Mary’s Instituttet, What Could Possibly Go Wrong? Dette er en herlig serie, litt science fiction blandet med engelsk humor, eventyr og masse historie!

Forfatteren kan sine greier når det kommer til verdenshistorien, så dette er en helft fantastisk og lærerik serie. Og hvem liker ikke tidsreiser!!

Har anmeldt tidligere bøker i serien her på bloggen, som første boken, Just One Damned Thing After Another. Les gjerne den for å vite litt mer om hva dette går i, hvis det er av interesse.

Selv har jeg hørt hele serien som lydbok, holder på med syvende og siste (så langt?) nå. Lest av Zara Ramm, som gjør en fantastisk jobb! Har du Audible, så er disse verdt hver eneste krone!

Everyone needs rules. After all, how can you break what doesn’t exist? Rules give anarchy something to aim at.

Har lyst til å ta med en smakebit til denne gangen. For er det en ting bøkene har, så er det one-liners som funker utmerket som smakebiter!!

Some things were above my pay grade. Actually, there were things that slithered on their bellies that were higher than my pay grade.

Det var smakebitene for denne gang. Satser på at jeg er tilbake med vanlige blogoppdateringer snart. I mellomtiden kan du sjekke ut flere smakebiter, og fantastiske bokblogger, på Mari’s blogg.

 

Eventyr suger av Simen Meisdal

Posted on by Cicilie

Jeg fikk forespørsel her i våres fra forfatteren om jeg ønsket å lese og anmelde denne boken, og takket ja til det. Nye norske utgivelser innenfor sjangrene mine er jeg jo alltid interessert i å lese. Det har tatt meg litt tid å skrive denne anmeldelsen, men nå er den nå endelig her.

29393782Forlaget om boken
Ondskapen er i ferd med å kvitte seg med alle de gode heltene. Det fører 18 år gamle Simon ut på en grufull og spennende reise, gjennom vår egen verden og inn i helt andre og ukjente dimensjoner.  Sammen med antihelten Max, må han bekjempe de gode heksene og hjelperne deres. Vil dette føre til verdens undergang, eller kan ondskapen stoppes? Sannsynligvis ikke… Allikevel, Simon har ikke noe valg. Han MÅ vinne! Hvis ikke, dør faren hans.

Eventyr suger er en litt annerledes ungdomsbok. Meisdal har valgt å sette alt litt på spissen, og vri rundt på vår vanlige oppfatning av hvordan eventyr fungerer. Helten heter Simon, og er egentlig ikke er en helt, men heller en kar som tar en jobb, hvor han treffer antihelten Max. Hans jobb; hjelpe til med å stoppe heltene fra å vinne over skurkene.

Karakteren Max, helte-jegeren (for å kalle ham det), virket med første øyekast til å være en liten Harry Dresden kopi, ihvertfall beskrivelsen av ham. Om dette er intensjonen vet jeg ikke, men som stor Dresden fan merket jeg at det plaget meg litt. Har lest at andre anmeldere så på boken som satire, og det er kanskje intensjonen med den, men det kommer ikke godt nok frem synes jeg, og da blir nærmest kopier av såkalte stereotypiske karakterer en litt for enkel utvei fra å faktisk skape noe helt eget.

«Hvorfor snakker de egentlig høyt om det her?
Uansett, det var flaks for meg som ikke visste all bakgrunnshistorien deres fra før.
Ehe.» 

Simon er en noenlunde likanes kar. Hans far er syk, og for å kunne betale for behandlingene han trenger må Simon skaffe seg en jobb som betaler bra, og det fort. Det at jobben består i å jobbe for skurkene for å stoppe heltene som kommer for å bekjempe dem for så bare være. Det oppleves som om denne boken ikke er satt i vår verden, uten at jeg skal si det med sikkerhet, for vi fikk ikke vite mye om den vanlige verden Simon lever i. Det gir en følelse av at noe mangler, noe som forsterkes av et veldig enkelt språk. Når vi så er inne på språket, å synes jeg boken er skrevet bra nok for hva jeg antar er målgruppen, ungdommer i alderen 12 til 16 år.

Coveret kunne være bedre, for det får boken til å se litt billig ut, og kan gjøre at mange gjerne ikke gir den en sjanse. Men det er et fenomen jeg har sett med de mindre forlagene i det siste, og denne boken er ikke den eneste jeg ville gitt strykkarakter for coveret til for å si det sånn.

Kanskje er ikke språk eller cover perfekt, men Eventyr suger er alikevel en spennende bok! Den er sjeldent kjedelig, for det skjer noe omtrent hele tiden. Jeg synes i grunn dette er en fin og underholdende bok, som har sine feil, men som fremdeles er spennende nok. Og så er det twisten på slutten, som jeg skal være ærlig å si jeg ikke så komme. Sånt er gøy.

En fem-stjerners bok er Eventyr suger ikke, men skal jeg være ærlig var den underholdene nok for meg. Har du en ettermiddag hvor du vil ha noe lett å lese, så passer denne fint. Krever ikke for mye av deg, men er alikevel spennende nok til at du ikke legger den fra deg mange ganger. Man trenger ikke alltid lese litterære mesterverk. Noen ganger vil du bare ha en bok som tar deg vekk fra virkeligheten i noen timer, uten å kreve noe i retur, og det er akkurat det denne boken gjør.

stjerner_3

simen_meisdalSimen Meisdal elsker spennende historier. Han er født og oppvokst i Trondheim og har studert journalistikk i Oslo. I dag jobber han som journalist i Røros-avisen Fjell-Ljom. «Eventyr suger» er hans debut som forfatter. (Tekst: Ubok.no / Foto: Forfatterens FB)

 

 

ISBN: 9788293349297
Forlag: Liv Forlag
Utgitt: 2016
Format: Hardcover
Kilde:  Leseeksemplar

Tre lydbøker

Posted on by Cicilie

Jeg har hørt meg gjennom tre lydbøker siste måneden som jeg enda ikke har fått anmeldt. Siden alle tre er del av serier, tenkte jeg det var like greit å anmelde dem i samlepost. Er seriene ukjent anbefaler jeg å lese anmeldelsen av første boken i de to seriene, så kan se om de er noe for deg.

DUNE MESSIAH AV FRANK HERBERT

dune_messiahISBN: 9781427218377
Forlag: Macmillan Audio (lydbok)
Utgitt: 1969 (lydbok 2007)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Dune Messiah picks up the story of the man known as Maud’dib, heir to a power unimaginable, bringing to fruition an ambition of unparalleled scale: the centuries-old scheme to create a superbeing who reigns not in the heavens but among men. But the question is: Do all paths of glory lead to the grave?

Etter å ha elsket Dune, så var denne en liten skuffelse. Jeg hadde allrede lest spoilerfrie omtaler, og var klar over at den nok ikke kom til å være like god, men jeg må si at jeg satt igjen og slet litt med å finne noe jeg elsket med boken. Nå, en måned senere, så sliter jeg med å huske hva den i det hele tatt handlet om. Jeg husker handlingen i generelle trekk, men det er ikke spesielle øyeblik som skiller seg ut. Ikke sånn egentlig.

Boken tar oss frem i tid rundt ti-femten år (jeg husker faktisk ikke nøyaktig, og det sier litt), og vi ser hvordan universet har blitt etter at Paul Atreides vant prinsessen og hele kongeriket. Eller, vant, og tok prinsessen og hele kongeriket. Det er nok en mer politisk roman, men jeg må innrømme at jeg ikke kan huske noen av tankene jeg gjorde meg rundt dette når jeg hørte på. De gjorde ikke store inntrykket dessverre.

The flesh surrenders itself. Eternity takes back its own. Our bodies stirred these waters briefly, danced with a certain intoxication before the love of life and self, dealt with a few strange ideas, then submitted to the instruments of Time. What can we say of this? I occurred. I am not…yet, I occurred.

Dune Messiah er ikke en bok man absolutt må lese. Jeg begynte på den i håp om at litt av magien fra Dune fremdeles var der, og fullførte fordi jeg hørte på lydbok, så når det blir kjedelig så kan jeg bare tenke på noe annet. Noen vil nok finne den spennende, men jeg er ikke en av disse personene.

stjerner_2

 

CHILDREN OF DUNE AV FRANK HERBERT

children_of_duneASIN: B0013O8X60
Forlag: Macmillan Audio (lydbok)
Utgitt: 1976 (lydbok 2008)
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: The sand-blasted world of Arrakis has become green, watered, and fertile. Old Paul Atreides, who led the desert Fremen to political and religious domination of the galaxy, is gone. But for the children of Dune, the very blossoming of their land contains the seeds of its own destruction. The altered climate is destroying the giant sandworms, and this in turn is disastrous for the planet’s economy. Leto and Ghanima, Paul Atreides’s twin children and his heirs, can see possible solutions – but fanatics begin to challenge the rule of the all-powerful Atreides empire, and more than economic disaster threatens.

Bok nummer tre i serien, hvor vi nå følger Paul Atreides’ tvillinger gjennom oppveksten. Etter skuffelsen som var Dune Messiah, var forhåpningene på bånn. Det var kanskje en god ting, for denne boken var faktisk mye bedre enn nummer to i rekken. Den er ikke i nærheten så god som Dune, men jeg satt ikke å kjedet meg når jeg hørte på.

Det er fremdeles veldig politisk, men denne gang fikk vi se enda mer hvordan verden, og ikke minst Dune, er blitt påvirket av Paul Atreides’ og hans jihad. Som en stor fan av god verdensbygging, liker jeg at dette endelig kommer frem igjen.

The future remains uncertain and so it should, for it is the canvas upon which we paint our desires. Thus always the human condition faces a beautifully empty canvas. We possess only this moment in which to dedicate ourselves continuously to the sacred presence which we share and create.

Children of Dune er en mer handlingsfylt bok enn Dune Messiah, noe som var etterlengtet. Litt av magien fra Dune kommer tilbake, ihvertfall for meg, men ikke på langt nær så mye man skulle ønske. Jeg er en stor fan av lange serier, spesielt de med et hav av verdensbygging, og hadde håpet denne serien skulle bli min nye Wheel of Time. Sånn er det dessverre ikke.

Jeg likte denne boken, og siden jeg eier den på lydbok skal man ikke se bort ifra at jeg hører den på nytt en gang eller to, men det blir nok siste bok i Dune serien på meg. Synd, men sånn er nå engang livet. Man kan ikke fullføre alle serier, ikke når kvaliteten ikke holder mål, og bokhyllen er full av uleste bøker som frister mer.

stjerner_3

 

A TRAIL THROUGH TIME AV JODI TAYLOR

a_trail_through_timeASIN: B00OSP3TW4
Forlag: Audible Studios (lydbok) / Accent Press
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Max and Leon are re-united and looking forward to a peaceful lifetime together. But, sadly, they don’t even make it to lunchtime. The action races from 17th century London to Ancient Egypt and from Pompeii to 14th century Southwark as they’re pursued up and down the timeline, playing a perilous game of hide and seek until they’re finally forced to take refuge at St Mary’s – where new dangers await them. As usual, there are plenty of moments of humour, but the final, desperate, Battle of St Mary’s is in grim earnest. Overwhelmed and outnumbered and with the building crashing down around them, how can St Mary’s possibly survive? 

Fjerde bok i St. Mary’s serien, som nok er min nye favoritt-serie. Den er lettlest, eller letthørt er vel kanskje mer nøyaktig, men du skjønner hva jeg mener. Max har fått tilbake Leon, på en måte. Hun er i en ny verden, en hvor Leon ikke er død (men hun er), og hun får en ny sjanse. Vil ikke si for mye, men la meg bare si at for en som ikke er en stor fan av romantikk, så liker jeg forholdet mellom Max og Leon. Det jeg liker best med det? Selv om det er en stor del av hva som driver karakterene, så betyr ikke det at det er det som driver handlingen.

For handling er der mye av. Det er kanskje en av favoritt-tingene mine med disse bøkene. De er ikke så lange, men det er mye som skjer underveis. Det er få stunder hvor jeg sitter i bilen og tenker på helt andre ting, for det skjer ingenting i lydboken og jeg kjeder meg. Nei, her er det heller problemet med at jeg alltid ser ut til å komme frem på jobb sånn cirka to sekunder etter at noe nytt har skjedd, og det siste jeg vil er å pause boken for å jobbe i åtte timer.

‘What chest?’ I said, because everyone knows if you ignore persistent, throbbing pain then it goes away. Like toothache. And small children. And overdrafts.

Hele denne serien har vært full av action, engelsk humor, fantastiske karakterer, og te-vitser. Jeg elsker te-vitser, mest fordi jeg vet at for engelskmenn er de ikke vitser, men blodig alvor. Dette blir nok siste boken i serien jeg skriver egen anmeldelse for, men det betyr ikke at jeg ikke liker resten. Har allrede hørt på femte boken i serien, og gleder meg til å høre på sjette (skal bare komme meg gjennom Royal Assassin av Robin Hobb først). Men hva mer kan jeg si nå, enn les dem, hør på dem, spiller ingen rolle. Bare gjør det!

Jeg elsker denne serien, og har stor tro på at de aller fleste som han sånn noenlunde lik smak som meg vil elske den de også!

stjerner_4

En smakebit på søndag – Blodets galskap

Posted on by Cicilie

Det har blitt lite tid til lesing siste ukene, siden Moya kom i hus, men i dag (går) satte jeg med ned i sofaen med hunden i fanget, og fant frem Blodets galskap. Jeg hadde lest knappe 50 sider av når jeg satt meg ned, men noen timer senere var jeg ferdig. Har du ikke lest denne boken, skrevet at Elisabeth Øvreberg, så håper jeg at du vurderer den. For dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år.

blodets_galskapHva handler den om? Kamptrellen Eskil vinner uventet sin frihet på én betingelse. Han må dra til den avsidesliggende øya Gaptul slik at han ikke får anledning til å hevne seg på storjarlen som har holdt ham fanget og som har tjent store penger på Eskils ferdigheter med sverdet. Etter en dramatisk overfart fra fastlandet bestemmer Eskil seg for å ta snarveien over fjellet for å komme raskere til sitt endelige bestemelsessted. Her treffer han Nattjegerne fra et isolert samfunn hvor innbyggerne har utviklet seg helt annerledes enn vanlige mennesker. Fra å være kanskje Nordens mest fryktede kamptrell innser han at hans enorme krefter kommer til kort.

Anmeldelse kommer i løpet av den neste uken, av denne og flere av de andre bøkene jeg har lest eller lyttet til siste tiden. Frem til da, kos dere med denne smakebiten, hentet fra begynnelsen på boken.

Eskil spidder ham med sylskarpt blikk, kvast som sverdet han bruker på kamparenaen. Han kan se at presten er redd for ham. Alle er redde for ham. De tror at det eneste han kan, er å drepe. Det er å drepe eller å bli drept. Så enkelt, og så vanskelig. (s. 6)

Ønsker alle en riktig god søndag, og flere smakebiter finner du som vanlig linket på Mari sin blogg!

Den nye hverdagen

Posted on by Cicilie

Med langhelg forrige uke hadde jeg egentlig store planer om å lese masse, sånn at jeg kunne fullføre flere av bøkene på leselisten. Sånn gikk det ikke. Men grunnen til det er såpass søt, at jeg kan tilgi henne det.

Jeg har nemlig fått meg min aller første hund. Etter at jeg flyttet inn i min nye leilighet så har jeg endelig hatt mulighet til å få meg hund, for første gang i livet. Jeg har sett etter hund en stund, men har jo hatt litt krav, så det har ikke vært så lett. Blant annet har jeg kun sett på voksne hunder, liten av størrelse så de passer inn i leiligheten, og trent til å være alene hjemme på dagtid når jeg er på jobb. Og her for litt over en uke siden fant jeg en i Bergen som trengte nytt hjem.

Moya
Moya sjekker utsikten.

Så her er lille Moya, i en hundesikret sofa. For hun røyter en god del akkurat nå, og da er ikke stoffsofa det smarteste. Hun kom med ett annet navn, men da det ikke passet helt, så valgte jeg å endre det. Så nå er hun oppkalt etter romskipet i Farscape, en av mine favoritt serier.

Hun er ganske så perfekt, selv om hun selvfølgelig trenger en del trening på enkelte ting. Hun er en chihuahua, stor for rasen, og bjeffer en del (som rasen gjerne gjør). Det er ikke uten grunn selvsagt, men vi er gjerne litt uenig om hva som er grunn nok til bjeffing. Blir nok en del kurs på oss i fremtiden ja.

Men det har jo snudd opp ned på hverdagen, og jeg har merket at det har gått litt ut over lesetiden. Det skal det nå bli orden på da. Når vi kommer inn i nye vaner, så blir det masse tid til lesing igjen. Hun er nemlig veldig glad i å ligge på fanget, eller ved siden av meg i sofaen. Så da kan jeg fremdeles krølle meg sammen i sofaen med en god bok, med Moya krøllet sammen i fanget.

 

To kjappe anmeldelser

Posted on by Cicilie

To kjappe anmeldelser av bøker jeg har lest siste måneden.

LONDON FALLING AV PAUL CORNELL

london_fallingASIN: B00JRGQHUU
Forlag: Audible Studios (lydbok) / Tor
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: Detective Inspector James Quill is about to complete the drugs bust of his career. Then his prize suspect, Rob Toshack, is murdered in custody. Furious, Quill pursues the investigation, co-opting intelligence analyst Lisa Ross and undercover cops Costain and Sefton. But nothing about Toshack’s murder is normal. Toshack had struck a bargain with a vindictive entity, whose occult powers kept Toshack one step ahead of the law – until his luck ran out. Now, the team must find a ‘suspect’ who can bend space and time and alter memory itself. And they will kill again. As the group starts to see London’s sinister magic for themselves, they have two choices: panic or use their new abilities. Then they must hunt a terrifying supernatural force the only way they know how: using police methods, equipment, and tactics. But they must all learn the rules of this new game – and quickly. More than their lives will depend on it.

Ganske mye informasjon der, hentet fra bokens Goodreads side. Dette var enda en lydbok jeg skaffet meg gjennom Audible, etter å ha hørt mye om den, uten egentlig å vite hva den handler om. Jeg tror kanskje jeg ville likt denne bedre om jeg lesde den i vanlig format, da på Kindle eller i paperback. For den minner meg om Peter Grant serien til Ben Aaranovitch, selv om de to er veldig forskjellige. Den tar tid å komme inn i, noe som ikke er et problem for meg når jeg leser, men som lydbok betyr det nesten to timer, og det er litt for mye.

Pluss, opplesning med dialekter lagt inn er ikke alltid tingen når engelsk ikke er morsmålet. Selv om jeg anser meg selv som flytende i engelsk er det noen dialekter jeg bare sliter med å forstå. Jeg har lyst til å lese flere bøker i denne serien, men det blir ikke som lydbok.

After the three of them got back to the Portakabin, while Quill and Ross started to add the details from the manuscript pages to the Ops Board, Sefton got out his special notebook and checked through everything he’d written down about his encounter with…whatever Brutus had been. «I was proceeding in a mystical direction when I encountered a six-foot-two Roman male, with whom I shared a certain sexual tension.»

London Falling er første bok i Shadow Police serien. Den legger grunnmuren for en helt fantastisk verden, mørk og anderledes. Fundamentet er stødig, og jeg sitter igjen med et ønske om å se hva som skjer nå. Karakterene er levende, tre-dimensjonale, og veldig forskjellige. Det er ikke alltid tilfellet med bøker i sjangeren (urban fantasy, for de som lurte). Det føles som god engelsk krim, men med mørkere undertoner. Utviklingen av James Quill og resten av teamet er realistisk, spesielt deres forskjellige reaksjoner til denne helt nye verdenen de introduseres for.  Anbefales, men kanskje ikke som lydbok.

stjerner_3

A SECOND CHANCE AV JODI TAYLOR

a_second_chanceASIN: B00MII9L2U
Forlag: Audible Audio (lydbok) / Accent Press
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Om boken: St Mary’s is back and nothing is going right for Max. Once again, it’s just one damned thing after another. The action jumps from an encounter with a mirror-stealing Isaac Newton to the bloody battlefield at Agincourt. Discover how a simple fact-finding assignment to witness the ancient and murderous cheese-rolling ceremony in Gloucester can result in CBC – concussion by cheese. The long awaited jump to Bronze Age Troy ends in personal catastrophe for Max and just when it seems things couldn’t get any worse – it’s back to the Cretaceous Period again to confront an old enemy who has nothing to lose. So, make the tea, grab the chocolate biscuits, settle back and discover exactly why the entire history department has painted itself blue.

Tredje bok i serien jeg elsker å høre på lydbok. Lest av Zara Ramm, som gjør en fabelaktig jobb! Jeg husker tilbake når jeg begynte på første bok i serien, hvor jeg var usikker på om hun helt forstod karakteren hun skulle være (bøkene er jo skrevet i første person, ikke akkurat min favoritt). Den følelsen er forlengt glemt, for hun er virkelig Max nå. Jeg er overbevist om at disse bøkene er like god når du leser de selv som på lydbok, men når du får dem servert med engelsk aksent og det hele, da kan det ikke feile. De er også perfekte eksempler på hvordan første person bør gjøres.

Taylor skriver underholdende bøker. Mesterverk er de kanskje ikke, men gud hjelpe meg så gøy de er! Max er heltinnen vi alle fortjener. Humoren er skikkelig britisk, det er mer te enn man vet hva man skal gjøre med, og den trojanske hest eksisterte ikke. Så det så.

Helen, in a white coat and stethoscope, effortlessly achieving the sort of discipline for which lesser women would require black leather and a hunting crop, indicated we should form a line. Being St Mary’s, we formed several clumps and a rhomboid.

Les gjerne mine mer utfyllende anmeldelser av de to første bøkene i serien, Just One Damned Thing After Another og A Symphony of Echoes, om du vil vite mer om handling, plott og karakterer. Med fjerde boken i serien allerede på ønskelisten, så tregner jeg vel ikke si mer akkurat nå enn dette; Les dem eller hør på dem, det spiller ingen rolle. Bare gjør en av delene. Du vil ikke ange, jeg lover!

stjerner_4

En smakebit på søndag – London Falling

Posted on by Cicilie

Sommeren er endelig kommet til Bergen, så naturligvis har jeg en god del redigering jeg må få gjort, så jeg kommer meg ikke ut i solen. Forsøkte også å kutte av meg tuppen på tommelen da jeg skulle skjære frukt tidligere (det gikk ikke, den er fremdeles like hel, om enn med en hudflipp som holdes på plass av bandasjer og teip). Noe som betyr at redigering tar omtrent dobbelt så lang tid som det burde. Hvem skulle trodd at man trengte tommelen til å skrive normalt liksom!

Men smakebit blir det, denne gang fra en lydbok jeg hørte ferdig for en måneds tid siden, London Falling av Paul Cornell.

london_fallingKort om boken: Detective Inspector James Quill is about to complete the drugs bust of his career. Then his prize suspect Rob Toshack is murdered in custody. Furious, Quill pursues the investigation, co-opting intelligence analyst Lisa Ross and undercover cops Costain and Sefton. But nothing about Toshack’s murder is normal. Toshack had struck a bargain with a vindictive entity, whose occult powers kept Toshack one step ahead of the law – until his luck ran out.

Anmeldelse kommer til uken forresten, men frem til det kan dere få denne fine smakebiten.

The neighbors… hadn’t, thankfully, done the usual by saying that Losley was a pleasant neighbor who’d kept herself to herself. (Always delivered in a tone of voice that suggested that, since keeping oneself to oneself was the single greatest thing one English person could do for another, the suspect ought to be excused whatever psychopathic shit they’d visited on other people.)

Som alltid kan du finne flere flotte smakebiter, og gode boktips, linket på Mari sin blogg. God søndag, frigjøringsdag, og, helt urelatert såklart, ikke lek med kniver folkens. Det er farlig det!

 

Dune av Frank Herbert

Posted on by Cicilie

Hvor begynner man egentlig når man skal anmelde noe såpass episk? Dune er en klassiker, med kursiv og det hele. For de som liker ting oppsummert; les denne!

Forlaget om boken
duneSet in the far future amidst a sprawling feudal interstellar empire where planetary dynasties are controlled by noble houses that owe an allegiance to the imperial House Corrino, Dune tells the story of young Paul Atreides (the heir apparent to Duke Leto Atreides & heir of House Atreides) as he & his family accept control of the desert planet Arrakis, the only source of the «spice» melange, the most important & valuable substance in the cosmos. The story explores the complex, multilayered interactions of politics, religion, ecology, technology & human emotion, as the forces of the empire confront each other for control of Arrakis.

Utgitt i 1965 og skrevet av Frank Herbert, Dune ansees for å være verdens bestselgende science fiction roman. Det er ikke vanskelig å forestille seg. Den er en klassiker, og liker man science fiction eller fantasy så er det en bok man bør ha lest minst èn gang i løpet av livet. Den har vært på min leseliste i mange år, men det ble liksom bare utsatt og utsatt. Så når jeg fant den på Audible, i en fin 21 timers pluss uavkortet versjon, så måtte jeg ha den. Match made in heaven og alt det der!

To begin your study of the life of Muad’Dib, then, take care that you first place him in his time: born in the 57th year of the Padishah Emperor, Shaddam IV. And take the most special care that you locate Muad’Dib in his place: the planet Arrakis. Do not be deceived by the fact that he was born on Caladan and lived his first fifteen years there. Arrakis, the planet known as Dune, is forever his place.

Jeg skal ikke lyge å si jeg ikke angret ett sekund, for det tok meg noen timer å komme inn i boken. Noe som i faktisk lesetid er noen kapitler, eller kanskje mellom 50 og 100 sider. Helt ok med tanke på at dette er et monster av en bok, og den faktisk er skrevet for over 50 år siden. Audible versjonen er lest av Scott Brick, og en hel haug med andre personer. Det av en av grunnene til at det tok litt tid å komme inn i den. Innimellom er det vanlig opplesing, med tilgjorte stemmer for de forskjellige karakterene. Helt normalt for lydbøkene jeg hører på, og ikke noe jeg reagerer på. Men ellers så var det andre folk som snakket! Første gangen det skjedde hoppet jeg i setet i bilen, og var rimelig glad jeg ikke var på motorveien enda.

Du skjønner, deler av boken er mer som et hørespill, med forsikjellige skuespillere som leser dialogen. Det var rimelig uvant, men etter en stund så ble man vant til det. Uten å a boken forran meg er det vanskelig å si med sikkerhet, men det virket som denne opplesningen var i de delene av boken hvor et er veldig lite beskrivelser, og det hele er drevet av ren dialog mellom to eller flere personer. Ofte uten he/she said etter snakkingen. Så da ble det mye lettere å følge med når det ble som et skuespill. De fleste av skuespillerne passer godt i sine roller, selv om et par av dem hadde stemmer som var som negler på en tavle; de skar langt inn i sjelen.

I must not fear. Fear is the mind-killer. Fear is the little-death that brings total obliteration. I will face my fear. I will permit it to pass over me and through me. And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. Where the fear has gone there will be nothing. Only I will remain.

Handlingsmessing skal jeg ikke gå nærmere inn på det. Kort fortalt, Dune er episk. En fortelling om Paul Atreides og hans familie. Om profetier, makt, intriger og den messias-lignende muad’dib.  Noen kjenner kanskje til historien, andre vet ikke mer enn hva som står skrevet over. Eller så er de som meg, og har sett film eller mini-serie, eller spilt dataspillet Dune II på midten av 90-tallet. Det kan du forøvrig fremdeles spille på nett i nettleseren, eller få som app (på Android ihvertfall, og ja, jeg har den).

Noe av det første man merker når man leser (eller hører på) denne boken, er de sterke arabiske trekkene. Det er ikke vanskelig å se hvor Herbert hentet inspirasjon fra. På midten av 1960-tallet kan jeg tenke meg at de arabisk-inspirerte ordene og tankesettet ble ansett som eksotisk og ut-av-denne-verdenen. Men det som er så fantastisk er hvor godt dette holder seg. I dagens verden, hvor ord som jihad er almenn kjent, bringer det med seg sterke følelser som er med på å forsterke ordenes betydning i boken.

Noe av det som overrasket meg er hvor tidløs boken er. Jeg var forberedt på at deler av handlingen kunne virke utdatert, spesielt med tanke på dagens science fiction. Men her ble jeg positivt overrasket over hvor lite man merker bokens alder. Den kunne like fint vært skrevet på 80-tallet, eller i fjor for den saks skyld. Språkmessig mangler den mange av feilene som man finner i andre episke verk av omtrentlig samme alder (Ringenes Herre, jeg ser på deg). Men andre ord, den er ikke tungt skrevet. Bærer ikke preg av at den har rundet 50 år eller noe!

“He who controls the spice controls the universe.”

Dune er, som jeg har nevnt opptil flere ganger allerede, episk. Kanskje er den ikke for alle, men er du fan av sjangeren så hører den hjemme på listen over bøker du skal lese minst en gang i livet. Frank Herbert skapte et fantastisk univers, og er omtrent definisjonen på space opera. Stor, episk, og udødelig!

stjerner_4

frank_herbertFrank Patric Herbert Jr (1920-1986) var en Amerikans scoence fiction forfatter, best kjent for romanen Dune, og dens fem oppfølgeren. Herbert var også journalist og fotograf, samt bokanmeldelser. Han anmeldte blant annet Terry Books’ første bok, The Sword of Shannara, i 1977. Han var en økologisk konsulet, og tematikken er å finne igjen i mange av utgivelsene hans.

 

ASIN: B000R34YKC
Forlag: Macmillan Audio
Utgitt: 2007 (orginaltekst 1965)
Format: Lydbok
Kilde:  Audible

En smakebit på søndag – Dune

Posted on by Cicilie

Noen uker siden sist jeg var med på smakebiten. Uker fylt med rydding, skriving, og pakking. Sistnevnte da min mor skal flytte her om noen dager, og da må man jo hjelpe til. Så det har ikke blitt tid til mye lesing. Da er det godt med lydbøker man kan høre på til og fra jobb.

Da jeg skulle finne meg ny lydbok på Audible kom jeg på at jeg faktisk aldri hadde lest Dune. Sett filmer og mini-serie? Ja da. Spilt dataspillet Dune II for mange herrens år siden? Jepp. Men lest boken? Nei det hadde jeg faktisk ikke.

duneSå da ble det Dune da. 21 timer pluss med episk science fiction, skrevet av Frank Herbert. Er den ukjent for deg, så er dette det den handler om: Set in the far future amidst a sprawling feudal interstellar empire where planetary dynasties are controlled by noble houses that owe an allegiance to the imperial House Corrino, Dune tells the story of young Paul Atreides (the heir apparent to Duke Leto Atreides & heir of House Atreides) as he & his family accept control of the desert planet Arrakis, the only source of the «spice» melange, the most important & valuable substance in the cosmos. The story explores the complex, multilayered interactions of politics, religion, ecology, technology & human emotion, as the forces of the empire confront each other for control of Arrakis.

Jeg hørte ferdig denne i går, og anmeldelse kommer til uken. Men frem til den er ferdig, så er den ukens smakebit.

Anything outside yourself, this you can see and apply your logic to it. But it’s a human trait that when we encounter personal problems, these things most deeply personal are the most difficult to bring out for our logic to scan. We tend to flounder around, blaming everything but the actual, deep-seated thing that’s really chewing on us.

Vil du lese flere smakebiter, så finner du dem linket på Mari sin blogg. God søndag!