Stikkord: Urban Fantasy

Tjuetre 06.Com > Urban Fantasy

Anmeldelse og skriving, kort fortalt

Posted on by Cicilie

For det første, jeg har endelig lest Rivers of London av Ben Aaronovitch, og min anmeldelse av den boken kan du lese her. Må si, jeg var forberedt på at jeg kanskje kom til å bli litt skuffet, da den er blitt litt hypet up av folka på skrivegruppen som allerede har lest den, men jeg elsket den! Gleder meg til å begynne på neste, og er glad jeg allerede har kjøpt den!

Må også få summet meg til å lese siste Wheel of Time boken snart, men prøver å vente til jeg er ferdig å skrive på urban fantasy boken min. Er kanskje litt merkelig, men jeg føler jeg skriver bedre i en sjanger hvis jeg leser innen for den sjangeren akkurat der og da. Ingen har noen sagt hjernen min fungerer helt normalt, så la oss skylde på det.

Ellers nærmer jeg meg slutten på urban fantasy boken da. To-tre kapitler igjen, og vet hva som skal skje. Så var det bare det å skrive det ned da..

Hva man leser, skriver man

Posted on by Cicilie

OK, så det er vel ikke helt sant. Men, det er noe sannhet der. Skal man skrive i en bestemt sjanger, så må man også lese denne sjangeren. og gjerne så mye som mulig innenfor den, både på godt og vondt. What doesn’t kill you makes you stronger. Eller, i enkelte tilfeller, makes you a better writer. *hosttwilighthost* Da mest fordi man ser hvordan man ikke vil gjøre det!

Poenget her (har jeg glemt..) er å si at jeg i det siste har lagt steampunk og epic fantasy på hylla og leser YA og urban fantasy for å finne rette feelen i hodet for å fullføre The Afterlife Occurrence. Er i sluttspurten nå, og finner at hvis jeg leser bøker inenfor samme sjanger, jeg klarer bedre å finne fortellerstemmen i hodet lettere.

I den anledning har jeg nettopp fullført første bok av The Mortal Instruments serien av Cassandra Clare, City of Bones. Hva jeg synes om den kan man lese mer om i min anmeldelse her. Tipper jeg er 5-10k ord unna slutten på min egen bok, og håper å fullføre den før mai er omme!

Etter det er det på tide jeg setter meg ned med siste Wheel of Time bok. Gruegleder meg til det, fordi jeg virkelig ikke vil at serien skal ta slutt. Men jeg har klart å holde meg unna spoilers så langt, men før eller senere kommer hellet mitt til å ta slutt, og jeg vil ikke at noe skal ødelegge den boken for meg. Så med en gang jeg er ferdig med å skrive min egen bok, er det til å lese den. Og nå det er gjort, da kan jeg starte jobben med å fullføre «Dyra i Hjorteparken«.

Så var det snart November igjen!!

Posted on by Cicilie

Har ikke vært så veldig flink til å blogge de siste ukene, men det blir det nok snart slutt på. For nå er vi kommet til oktober, og det betyr at november er rett rundt hjørnet! Og med november kommer NaNo!!!

I motsetning til de to forrige årene skal jeg i år skrive på noe helt annet enn fantasy-serien min! Skremmende tanke, men jeg føler at jeg må få blitt ferdig med andreutkast av bok en, og kanskje også faktisk skrevet ferdig bok to før jeg begir meg ut på bok tre. Så da var det naturlig at valget falt på noe annet denne gang. Og ettersom jeg har allerede begynt planlegging på immortals-serien jeg hadde tenkte å skrive på under Galskapens Helg i fjor, så falt valget på den for NaNo. Pluss at jeg har fått nye ideer til den i det siste, så da passet det godt å velge den i steden for å begynne på nytt og planlegge for en av de andre ideene mine som ikke er mer enn en tanke eller to så langt.

Og når valget var tatt, så var det ikke lenge før jeg endelig fant en tittel til boken også, noe jeg har slitt med i nesten ett år. Men i dag, etter circa to timer med leting, tenking og surfing av NaNo forum or andre gøye steder, så falt det på plass. Så nå kan jeg presentere min NaNo 2012 bok:

The Afterlife Occurence
Life had never really been exciting for Adrian L. Peterson. Orphaned at 18 he had no real education, but had opted to work instead, and now held an almost-but-not-quite-manager position at the local Copy Palace. He had more co-workers than actual friends, and preferred to watch whatever was on Animal Planet to leaving his apartment for social engagements after work. In short, he lead a completely ordinary, uneventful life, with nothing exciting happening to him, ever.

That was, until the day he accidentally walked in front of a buss and ended up in sticky parts stuck to the pavement for a good thirty feet, and all of a sudden, his life was anything but ordinary.

Skrevet på engelsk, siden det er språket jeg er mest fortrolig å skrive med, og er Urban Fantasy med Supernatural og YA tendenser vil jeg si. Så nå kan bare november komme. Jeg er klar!

Omtale: Kitty and the Midnight Hour av Carrie Vaughn

Omtale: Kitty and the Midnight Hour av Carrie Vaughn

Posted on by Cicilie

Kitty Norville is a midnight-shift DJ for a Denver radio station – and she also happens to be a werewolf. One night, sick of the usual lame song requests, she accidentally starts ‘The Midnight Hour’, a late-night advice show for the supernaturally disadvantaged. Almost immediately she’s deluged by calls from desperate vampires, werewolves and witches from all across the country, wanting to share their woes and ask her advice.

Kitty’s new show is a raging success, but it’s Kitty herself who could use some help, not least because her monthly change is a deep and dark secret to all but a very special few.

And when she finds one very sexy werewolf-hunter on her tail, not to mention a few homicidal undead, she realises she may just may have bitten off more than she can chew…  (Baksidetekst)

Dette er en av flere bøken jeg anskaffet med da jeg og Pinne hadde oss en liten tur innom Outland før jul. Etter å ha avsluttet A Storm of Swords i går trengte jeg noe mer lettlest før jeg begynte på A Feast For Crows. Og lettlest var den, og med sine knappe 230 sider var jeg ferdig på en fire fem timer.

Er skrevet i første person, noe som ikke akkurat er min favoritt. Mest fordi jeg ikke akkurat har lest en horde med fantastiske bøker skrevet i den. Og når deler er i tredje person i tillegg, og da dårlig skrevet i tredje person på en slik måte at man faktisk savner første person, så er det ikke oppskriften på en sykt bra bok for å si det sånn.

Men misforstå meg rett nå, jeg sier ikke boken er elendig. Til tider hadde jeg problemer med skrivestil og andre tekniske aspekter med boken, for å si det sånn. Men storyen den fortalte var fengende og bra synes jeg. Til tider noe forutsigbar og lite orginal, men ikke på en slik måte at det var forstyrrende.

Til syvende og sist er det en god bok hvis man er ute etter noe å bruke en ettermiddag på når man ikke føler for å tenke eller noe som kan forestille tenking. Den er lettlest, og har en story som er fengende og bra, og som man faktisk vil vite hvordan ender. Og så får man bare leve med alt det andre. For et par timer skulle det ikke være noe problem.