2012: En oppsummering

Da var 2012 nesten over, og det er på tide med en liten oppsummering. Jeg vil begynne med å ta en titt på nyttårsløftene mine for 2012, postet første januar i år, og som er å finne her. Ingen grunn til å gjenta hva de var, men derimot vil jeg nå se hvordan det gikk med dem.

  1. OK, så det første løftet hold ikke i en måned en gang. Man skulle tro det å sette av ti minutter hver dag til noe skriverelatert ikke skulle være så vanskelig. Men nå er det vel engang sånn at man ikke alltid klarer å få gjort alt. Pluss, det er ikke alltid man er i det kreative hjørnet, og min hjerne fungerer nå engang slik at hvis den ikke vil være kreativ, så vil den ikke, og det er ingenting jeg kan gjøre med det!
  2. Det ble ikke 25 bøken, noe jeg er skuffet over. Jeg burde klart det, og var på god gang første halvdel av året. Men så gikk det nedover gitt. Har store planer om å ha samme mål neste år, og da bør jeg klare det!
  3. Ikke sjans i havet til å klare denne, dessverre. Det nærmeste jeg har kommet er å lese to første volum av Eye of the World som grafisk roman.
  4. SUCCESS!!!! Tirsdag 4 september å år var førsteutkastet endelig ferdig!! Nesten to år etter jeg begynte på den, under NaNo i 2010. Dette var også det første året jeg vant NaNo!
  5. To en halv måneder i felt teller, så her og gikk det over all forventing!!

Det har skjedd mye i løpet av året. Foruten å fullføre en bok, reise på skikkelig bilferie for første gang i mitt liv, og ikke minst ha min første skikkelige ferie på gudene vet hvor mange år, har jeg også hatt fire forskjellige jobber, og fullført NaNo for tredje året på rad. Denne gang til og med med noe annet en fantasy-serien min, noe jeg ikke viste om kom til å gå.

Og ikke minst, jeg har sett Hobitten! I går faktisk, sammen med mamma. Så var det bare å lese boken da. Som jeg fikk til jul i år, av mamma. Jepp, har verdens beste mamma!

For neste år vil jeg ha nye Nyttårsløfter, som blir postet når vi faktisk er i det nye året, fordi det viser seg at selv om jeg ikke klarer alle, så klarer jeg noen, og det er det som er det viktigste.

GOD JUL OG GODT NYTTÅR

Treningsjunkie, jeg?

Med jobbing som omreisende arkeolog unnagjort for i år har jeg gitt meg selv litt ferie. Og i denne ferien har jeg trengt noe å gjøre, så jeg har funnet ut at jeg skal begynne å trene mer. Og passe på hva jeg spiser. Og generelt bli i bedre form og gå ned ett par (les: en god del) kilo.

Så jeg begynte meg å komme meg tilbake på SATS, og har funnet ut at jeg faktisk elsker Jillian Michaels trenings-DVDer. De jeg holder på med nå er på 20 minutter, og det brenner godt når du er ferdig.

Men alt jeg gjør er inne, enten på senter eller i stuen, og jeg har lyst til å begynne å løpe ute igjen. Og med løpe mener jeg jogge veldig rolig, og med ute mener jeg langt fra almenheten hvor så færrest som mulig kan se meg 😉

Siden jeg har iPhone tenkte jeg at det burde gå an å finne en god app som kunne vise hvor jeg løper, hvor fort og hvor langt og alt det der. Og jeg fant mange fine muligheter. Og så fant jeg hva som må være den beste appen EVER!

Zombies, RUN!!!!

Alt jeg kan si er, gud som jeg gleder meg til været er sådan at jeg kan løpe ute, og til jeg har fått tak i sånn armband for telefonen som jeg vet tåler Bergens-vær. Løping er egentlig ikke så gøy, men når man skal redde verden, så har man ikke noe valg!! Appen finnes nok for de fleste smarttelefoner, og den må jo bare være konge for de av oss som liker å ha det gøy når vi trener. Eller som liker zombier 😉

Happy birthday til meg!

Ok, så det er to uker siden jeg hadde bursdag, men har i dag tatt turen innom Outland for å kjøpe gave til meg selv fra min søster med familie! Og det ble fire bøker det, for 300 kroner, så kan ikke klage der. Jeg fant også de to første volumene for The Eye of the World (Wheel of Time #1) i graphic novel format!!!! Så da måtte jeg jo ha de også.

Pluss at jeg også fant noen DVDer jeg ville ha (på Storsenteret, ikke Outland), som andre sesong av The Sarah Connor Chronicles og Back to the Future trilogien for hundrelappen hver! SCORE!

Dette er hva jeg kom hjem med:

Var litt usikker på bøkene, men de så gode ut, så da valgte jeg de. Og Dirty Dancing var på tilbud den og til 60 kroner, så da kjøpte jeg den selv om jeg teknisk sett ikke har BluRay spiller ennå. Men mamma har, så kan bare bruke hennes 🙂

Det var hundre grader i sentrum i dag, og luftfuktighet på minst 500%, så var et rent helvete å prøve å bevege seg. Men ville ha bøker, så da hadde jeg ikke noe valg, he he.

Skal det være et navn

Drev å lekte rundt på Literature and Lattes forum i dag – de som har Scrivener, beste skriveprogrammet ever – og kom over denne tråden her. Akkurat hva man trenger å ha i Scrivener, muligheten til å kunne generere navn, navn og litt til navn, fra forskjellige perioder og områder!! Så når du er midt i skrivingen (for eksempel under NaNo) så er det bare å generere opp navn når enn det skulle være, uten å måtte tenke gjennom saken.

På denne måten unngår man for eksempel at de tre nye folka hovedpersonen din møter heter Dylan, Duke og Darling. Og kanskje man til og med har etternavn til folka, noe jeg fremdeles mangler på mange av mine. For øvrig beholder Dylan navnet sitt, fordi jeg liker det, men de to andre vil få nye i neste utkast, og de skal ikke begynne med bokstaven D!

Og har du ikke Scrivener, da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg… Neida, bare tuller. Da finnes det hundre andre løsninger selvsagt, en av dem er for eksempel denne listen her over Russiske navn, samt hundrevis av babynavn sider, og andre gøye sider som er behjelpelig. Men det betyr ofte at man må begi seg ut i det store farlige internett, hvor farer lurer rundt hvert eneste hjørne, spesielt i November, da steder som YouTube og Imgur er livsfarlig! Rot deg bort der, og du kan vinke farvel til produktiviteten.Tre timer senere ler man fremdeles av kattungene og valpene, men har ikke skrevet to ord.

Så da er jeg glad jeg har Scrivener på Mac’en, og kan legge til disse filene her, sånn at jeg lettere kan finne gode navn på karakterer jeg vil drepe (eller gjøre til en større del av fortellingen, slik som hendte med Dylan). Da var det bare dette å faktisk skrive som stod på planen. Får se hva hodet mitt sier senere. Kanskje jeg kan komme litt lengre, nå når folka endelig er over elven og har kommet seg nordpå, og jeg faktisk nærmer meg noe som minner om en slutt.

Da var det helg igjen

Da var det helg igjen, og jeg er tilbake i Bergen for et par dager, før det bærer ut på nye eventyr i Sogn. Bare to uker igjen der nå, før det blir litt ferie og så forhåpentligvis en eller annen jobb, he he. Ettersom gamle stasjonær maskinen min fant ut den skulle dø for to uker siden, har jeg måtte kjøpe ny maskin. Noe jeg hadde tenkt til uansett til sommeren, men hadde jo tenkt å ta backup av noen viktige filer som ikke klarte å komme med sist gang jeg tok backup. Så nå har jeg ny maskin, ny skjerm, og en gammel harddisk som nekter å gi meg tilgang til filene mine. Men jeg nekter å la den vinne!

I mellomtiden har jeg ny maskin å leke med!! Har allerede fått de viktigste tingene på plass (Firefox, VLC, K-Lite Codecs, iTunes, Dropbox og SkyDrive). Så nå var det bare å finne en god måte å kunne ha planlegging for bøkene mine her og også på Macen. Blir nok eventuelt SkyDrive faktisk, som blir min backup av alt som har med research å gjøre.

Dette betyr også at jeg nå har en maskin som ikke skal ha noe problemer med å spille spill på! Gjett om jeg skal kjøpe Civilization i sommer. Alltid vært en favoritt, og nå har jeg maskin som ikke skal ha noe problemer med å kjøre det!

Men, tilbake til research! Jeg har funnet ny design på noen sverd som ene hovedpersonen får i bok to. Tidligere var de merkelige og runde og ikke likt noe våpen noe som gjorde dem vanskelig å forklare uten detaljerte tegninger, noe som er utelukket ettersom jeg ikke akkurat kan tegne. Men nå er de blitt litt likere japanske sverd. Vil ikke si stort mer enn det, men har endelig et ganske så godt bilde av dem i hodet mitt! Så var det bare å finne en måte å beskrive dem på slik at andre kan se noenlunde det samme.

Og ja, bloggen har en ny look! Trengte forandring. Og denne var enkel og grei og akkurat hva jeg trengte akkurat nå.

Tilbake til skrivingen

Etter at Catrine ble ferdig med førsteutkast av boken sin her i helgen har jeg følt en enorm trang til å skrive på min og bli ferdig med den. Jeg vil ikke være i nærheten av like mange ord som henne, men regner med å fullføre på mellom 100k og 120k, hvis alt går som det skal. Men det betyr minst 20k til fra der jeg er nå. Noe som er mulig, spesielt med tanke på hvordan plottet mitt utvikler seg, men det virker plutselig som så veldig mye.

Så i kveld har jeg tenkt å prøve å gjøre noe med det. For jeg har skrevet en del denne uken, men det har vært på rapporten for registreringen vi hold på med forrige uke. Med andre ord, det har vært jobb-relatert, og på nynorsk. Jepp, nynorsk, målformen jeg ikke har brukt siden videregående, og da brukte jeg den ikke særlig mye, eller var særlig god. Så hodet mitt føles en smule sprengt. Men, jeg vil videre, og flukten fra dyreskogen (eller, flukten fra alle som vil drepe protagonisten) har forsøkt å krysse en elv i ett par måneder nå, så i kveld skal jeg skrive mer. Målet mitt per session er satt til 1000 ord, selv om dette ikke er noe jeg har klart å komme over hver gang i det siste.

Men i dag er dagen, dagen (kvelden) da jeg skal skrive mer enn tusen ord, og gjøre mitt beste på at alle kommer seg over elven. Ihvertfall så godt som alle…

Det er inspirerende når andre i skrivegruppen gjør det godt, for da vet jeg at det er mulig å bli ferdig, og hvis jeg bare setter meg ned og skriver, så vil det en gang være meg som er ferdig med ett førsteutkast. Og er jeg skikkelig heldig, så kanskje det blir meg før sommeren er over.

Edit: Og ja, nå er flukten fra dyreskogen offisielt blitt min «working title» på bok nummer en i fantasyserien. Mest fordi da kan jeg slutte å kalle den bok nummer en i fantasyserien, men også fordi det bare ble sånn akkurat nå. Og jeg elsker flukten fra dyreskogen.

To konserter på to uker

Noen ganger er det skikkelig gøy å huske på ens ungdoms helter og favoritt grupper. For meg var dette boybands, og da spesielt Backstreet Boys. Skal jeg være helt ærlig er dette musikk jeg fremdeles liker og kjøper, men jeg kan med hånden på hjertet at jeg har ikke trodd jeg skal gifte meg med Nick Carter siden jeg var 15. Da var jeg derimot ganske så betatt (les: besatt).

Hvorfor snakker jeg plutselig om musikk? Jo, fordi i løpet av de to siste ukene har jeg to ganger vært og sett Backtreet Boys og New Kids on the Block, en gang i London og en gang i Malmø. Hvorfor to ganger? Vel, jeg skulle til England uansett, og folka jeg er med der er også gamle fans, så når det ble konsert den helgen så måtte vi liksom bare gå. Og må si, jeg synes godt vi kan få bare sitteplasser på denne typen konserter i Norge altså. Het herlig og kunne komme midt i oppvarmingsbandet, og kunne sitte behagelig når man ønsket, men også stå og danse når man ville det, uten å stå i fare for brukne ribbein. Og samtidig ha god utsikt. Og i Malmø gikk jeg med en venninne fra Danmark, som jeg alltid går og ser Backstreet Boys med når de kommer til Danmark (eller denne gang, Sverige, ettersom det bare var en kort togtur unna).

Så ja, jeg er en av de jentene. Og det spiller ingen rolle egentlig. Og normalt ville jeg ikke postet om dette, ettersom det ikke har noe med skriving å gjøre (selv om musikker ofte er på iTunes når jeg skriver). Men denne gangen har jeg bilder å vise. For, ettersom jeg liker å stå på første rad men ikke liker å henge utenfor en arena i timesvis før det hele begynner, så valgte vi å ha VIP. Det vil egentlig bare si at en er med på en form for Soundcheck, man får en liten omvisning backstage, og man er garantert første rad uten en masse venting. Og, det beste, man får møte gruppen, og får bilde. Bilder som er under, for det å vise dem frem er jo litt av poenget. He he.

 Intro i London.
 Meg og hele gruppa (minus femtemann som kommer tilbake til sommeren etter et par års pause/pappaperm)
 Meg og Howie, som hadde backstage turen.

Det beste av det hele for meg er at i det halve minuttet man er forran dem når man tar bildet får man mulighet til å snakke med gruppen har man mulighet til å personlig takke for alt det harde arbeide de gjør, for flotte konserter, og i dette tilfellet, for å gratulere en av dem som for ett par uker siden annonserte han skal bli far for første gang. Det er rart, for alle artister er jo bare vanlige mennesker, men det føles uansett spesielt når man får sjanser til å si direkte til dem at man er takknemlig for all tid og sjel de legger i arbeidet sitt. Dette er noe jeg vil tro de fleste artister virkelig setter pris på.

Så, da vet de av dere som ikke var klar over det allerede at det bor en liten boyband fan i meg. Men slapp av, er ganske sikker på at det ikke er smittsomt 😉

Omreisende arkeolog

Det har ikke blitt så mange oppdateringer på meg i det siste. Det kan nok ha noe med at jeg for øyeblikket befinner meg i Sogn, hvor jeg ut juni i år har jobb som omreisende arkeolog!

Det hele begynte fredagen før uken før påske – altså to dager før palmesøndag – da jeg fikk en mystisk telefon fra Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane. Okei, så den var kanskje ikke så mystisk. De hadde øyeblikkelig behov for feltarkeologer for årets sesong, og spurte om jeg kunne komme fra 16 april. Ettersom det alltid er kjekt med relevant jobberfaring tok det ikke mange sekundene før jeg sa ja og var i himmelen. Faktisk hadde jeg denne samtalen i bilen utenfor huset, og hadde en liten sittende seiersdans i førersetet da jeg la på.

Så for en uke siden tok jeg sekken på ryggen, og dro av gårde med to andre. Vi er til sammen fire feltarkeologer som reiser rundt i lag av to, og vi er alle utdannet i løpet av det siste året. Det tok meg ikke lange tiden å skjønne at sekk ikke var tingen, så denne uken har jeg koffert i stedet. Mye mer praktisk, ettersom jeg aldri fant hva jeg så etter i sekken…

For øyeblikket har jeg kontrakt som feltleder (yep, leder!) ut juni, men det er mulig at de også trengte folk fra august og ut i oktober. Når man er feltarkeolog er man ute på registrering hele tiden. Så har ikke fast bosted, men reiser fra uke til uke. Denne uken er vi i Hyllestad, og skal vel være her hele uken. Forrige uke var vi i Bremanger, hvor vi ikke var langt fra Grotle. Og der fant vi blant annet denne herlige stranden!

Og ja, der var mer enn bare en slik strand der. Og ja, jeg gikk på den barbeint, noe som var helt herlig. Og ja, jeg vasset i vannet, noe som var vanvittig kaldt!

Denne uken har vi internett i leiligheten vi bor i, men det er ikke sikkert vi er like heldige neste gang. Men har nå laptop med, og håper jeg kan få skrevet litt senere. Men må si at det ofte frister mer å lese ASOIAF bok fire! Men, målet er å bli ferdig med å skrive førsteutkast på bok en før årets NaNo, så må nok vie litt tid til skriving også i tiden fremover.

Nå er det faktisk nytt år gitt!!!

Godt nyttår!! Ja må vel begynne slik på denne første dagen av det nye året. Året ble viet inn av vind og regn, så med andre ord en helt vanlig nyttårsaften i Bergen. Hadde stjerneskudd da så kvelden var reddet. Og heldigvis bryr ikke kort hår badet i hårspray seg om litt vind eller regn heller, men blir der det skal være, he he!

Har tenkt litt på nyttårsløfter, da rettet mot skrivingen min selvfølgelig. Og litt mot arkeologien. Er ikke helt fan av slike løfter, men skal nå gjøre mitt beste, og så får vi se om ett år hvordan det gikk. Så her her mine løfter og ønsker og håp for 2012. Bortsett fra at verden ikke skal gå under da 😉

Nyttårsløfter for 2012 

1. Skrive eller jobbe med noe skriverelatert ihvertfall ti minutter hver dag. Det kan være ren skriving, redigering eller planlegging. Spiller ingen rolle hva det er, så lenge jeg jobber med det hver dag.

2. Fullføre GoodReads 2012 Reading Challenge, som jeg har satt til 25 bøker.

3. Lese hele Wheel of Time serien en gang til før siste bok kommer ut. Eller ihvertfall de aller fleste av dem.

4. Fullføre Fantasy I, og gjerne minst en omgang med redigering. Aller helst minst to!

5. Få en arkeologirelatert jobb. Har ikke noe med skriving og gjøre, og er nok mer ett håp eller ønske enn et løfte, men det får nå bare være. Med tanke på dette løftet/ønsket mener jeg med jobb alt som varer lengre enn to uker, så feltarbeid som kun varer i ett par dager teller ikke.

Det er ikke mye, men det er hva det er. Så nå kan det nye året komme. Jeg er klar for det!!! Og nå er jeg klar for ny episode av Sherlock. Men først skriving, siden jeg nå har 15 minutter på meg til å fullføre dagens ti!