Omtale: Kitty and the Midnight Hour av Carrie Vaughn

Kitty Norville is a midnight-shift DJ for a Denver radio station – and she also happens to be a werewolf. One night, sick of the usual lame song requests, she accidentally starts ‘The Midnight Hour’, a late-night advice show for the supernaturally disadvantaged. Almost immediately she’s deluged by calls from desperate vampires, werewolves and witches from all across the country, wanting to share their woes and ask her advice.

Kitty’s new show is a raging success, but it’s Kitty herself who could use some help, not least because her monthly change is a deep and dark secret to all but a very special few.

And when she finds one very sexy werewolf-hunter on her tail, not to mention a few homicidal undead, she realises she may just may have bitten off more than she can chew…  (Baksidetekst)

Dette er en av flere bøken jeg anskaffet med da jeg og Pinne hadde oss en liten tur innom Outland før jul. Etter å ha avsluttet A Storm of Swords i går trengte jeg noe mer lettlest før jeg begynte på A Feast For Crows. Og lettlest var den, og med sine knappe 230 sider var jeg ferdig på en fire fem timer.

Er skrevet i første person, noe som ikke akkurat er min favoritt. Mest fordi jeg ikke akkurat har lest en horde med fantastiske bøker skrevet i den. Og når deler er i tredje person i tillegg, og da dårlig skrevet i tredje person på en slik måte at man faktisk savner første person, så er det ikke oppskriften på en sykt bra bok for å si det sånn.

Men misforstå meg rett nå, jeg sier ikke boken er elendig. Til tider hadde jeg problemer med skrivestil og andre tekniske aspekter med boken, for å si det sånn. Men storyen den fortalte var fengende og bra synes jeg. Til tider noe forutsigbar og lite orginal, men ikke på en slik måte at det var forstyrrende.

Til syvende og sist er det en god bok hvis man er ute etter noe å bruke en ettermiddag på når man ikke føler for å tenke eller noe som kan forestille tenking. Den er lettlest, og har en story som er fengende og bra, og som man faktisk vil vite hvordan ender. Og så får man bare leve med alt det andre. For et par timer skulle det ikke være noe problem.

2 thoughts on “Omtale: Kitty and the Midnight Hour av Carrie Vaughn

  1. Det er merkelig, men av og til trenger ikke en bok være bra for å være bra, hvis det gir noen mening. Det går an å finne seg i en del hvis boken er lettlest og fengende (selv om det blir vanskeligere jo mer jeg skriver og jo mer jeg blogger). Jeg har vurdert å lese denne jeg også, men tror jeg må vente til jeg har en litt mindre kritisk periode 😛

    Bra omtale forøvrig, og veldig kjekt at du også har begynt med det!

  2. For meg var den en bok som var helt grei å lese på en søndag liksom. Perfekt var den ikke, og til tider må man bare overse heller dårlig skriving (enkelte deler var ikke helt min ‘smak’ ihvertfall, for å kalle det det). Men hvis du bare vil ha noe å lese for å lese uten å tenke særlig, er den en god fit.

    Og fant ut at jeg burde nå ihvertfall prøve å si noe om bøkene jeg leser, he he.

Legg igjen en kommentar til Cicilie Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.