Måned: desember 2015

Tjuetre 06.Com > 2015 > desember

Bokåret 2015

Posted on by Cicilie

For ett år dette har vært! Etter å ha klart lesemålet mitt i 2014, satte jeg listen enda litt høyere for 2015, og satte meg som mål å lese minst 30 bøker i løpet av året. Jeg hadde i tillegg noen litt mer komplisetr lesemål, som et visst antall norske bøker, i tillegg til forskjellige sjangre. Men mer om det senere.

Målet om å lese minst 30 bøker ble gruset med flere måneder igjen i året, og jeg endre til slutt på hele 47 bøker lest i 2015! Dette er en monsterliste, og jeg var faktisk usikker på om jeg skulle poste hele eller ikke. Men dette er offisielt en skrytepost, så da tar jeg med hele gjengen!

Jeg har i 2015 blitt mye flinkere til å skrive anmeldelser, og har fått med noe nesten alle sammen. De fleste av de du finner her uten anmeldelse er bøker jeg leste i sammenheng med jobben min i Mangschou forlag (hvor jeg jobbet med salg frem til mai), hvor jeg bevisst ikke anmeldte bøkene, eller snakket om dem noe særlig. Om noen lurer på hva jeg synes om disse bøkene, som privatperson, er det bare til å spørre, for jeg har ikke noe imot å snakke om dem, men ville på det tidspunktet ha klart skille mellom meg som privat bokblogger og meg som selger for et forlag.

Jeg begynte året meg ganske klare mål på hvilke sjangre jeg ville lese mer i. Som bokblogger synes jeg at det var viktig å utvide horisonten min litt, og lese bøker som falt utenfor min egne komfortsoner. Det har jeg begynt med, men ønsker å fortsette med dette i løpet av det neste året. Sjangermessig synes jeg at jeg har vært relativt divers i 2015.

Jeg har lest bøker innenfor følgende sjangre i 2015:

  • Fantasyodinsbarn
    • Episk fantasy (10)
    • Urban fantasy (10)
  • Science fiction
    • Dystopi (3)
    • Steampunk (2)
    • Annen (6)
  • Krim (4)
  • Realistisk/hverdagsroman (2)
  • Young Adult/Ungdomsbøker (2)
  • Teen/Barnebøker (3)
  • Graphic novel (5)

Noen av sjangrene faller innenfor brede hovedbegreper, som den norske bruken av roman, som jeg selv bruker om de mer realistiske bøkene jeg har lest, hverdagsromanene. For meg er dette de bøkene som ikke faller inn under en annen hovedfane, som krim eller fantasy. De rene ungdomsbøkene jeg har lest (som ikke var urban fantasy) kunne også vært lagt under roman, som Slipp Hold, men ettersom de er markedsført som ungdomsbøker la jeg dem der.

Når der kommer til steampunk kan man ofte finne overnaturlige elementer i dem, som gjør at mange kanskje vil ha dem under fantasy hovedfanen, men her følger jeg den generelle klassifiseringen av steampunk, som legger det som en undersjanger av science fiction. For bøker som Ben Aaranovitchs Peter Grant serie har jeg lagt dem som urban fantasy, selv om de like gjerne kunne lagt som krim.

Jeg analyserer kanskje sjangrene noe mer enn hva andre ville gjort, men for meg er det gøy å se mangfoldet av hva jeg har lest i år. Jeg har også variert hvordan jeg leser. Her er både pocket og hardcover, i tillegg til Kindle-bøker. I 2015 har jeg også begynt å høre på lydbøker, noe jeg liker gotdt og kommer til å fortsette med i 2016. De aller fleste av bøkene jeg har lest har jeg kjøpt selv, men jeg har også tatt i bruk biblioteket, og noen av bøkene er leseeksemplarer jeg har fått fra forlagene.

Favorittboken i 2015
memory_of_lightDenne er ganske enkel. A Memory of Light var uten tvil den beste boken jeg leste i 2015. Det er siste bok i Wheel of Time serien, som er en av mine favorittserier, så det var kanskje ikke uventet at jeg kom til å elske den. At det skulle bli årets beste bok for meg var litt forventet, men den fikk god konkurranse fra en annen Brandon Sanderson bok, The Final Empire, i tillegg til Pierce Browns Red Rising. Du kan finne hele anmeldelsen min av A Memory of Light her.

Største skuffelsen i 2015
Det var ett par bøker jeg leste som jeg kunne ønske var litt bedre, men den størte skuffelsen var nok Camilla Läckbergs Løvetemmeren. Jeg hadde hørt så mye bra om både henne og boken, at forventningene nok var litt høyere enn de burde vært. For denne boken skuffet, og er klart den dårligste krimromanen jeg har lest i år. Den beste i sjangeren er nok Bjørn Bottolvs Før snøen legger seg, som var en bok som overrasket meg med hvor bra den faktisk var, med tanke på at jeg ikke kan huske å ha sett noe særlig om den i høst.

Leseplaner i 2016
I fjor hadde jeg en liste over fem bøker jeg hadde planer om å lese i løpet av 2015, og jeg kan med glede si at hele tre av fem faktisk ble lest! Det er ikke så gale det, men tanke på at jeg som oftest pleier å være ganske dårlig på å lese de bøkene jeg sier jeg skal lese i disse årsoppgjørene. I 2016 har jeg planer om å lese disse fem bøkene. Kanskje jeg klarer det denne gangen.

  • The Well of Ascension (Mistborn #2) av Brandon Sanderson
  • The Hero of Ages (Mistborn #3) av Brandon Sanderson
  • A Darker Shade of Magic av V.E Schwab
  • The Dragon Keeper (Rain Wild Chronicles #1) av Robin Hobb
  • Firefight (Reckoners #2) av Brandon Sanderson

Så får vi se om ett år da, om jeg klarte å lese alle disse fem i løpet av 2016!

Hulder av Tonje Tornes

Posted on by Cicilie

Første bok i Kire, serien om Erik Skoglund. Har hatt denne i bokhyllen en stund, og fant ut at nå var det på tide den ble lest. Det forekommer ett par små spoilere i denne anmeldelsen, men ikke noen som bør ødelegge leseopplevelsen for de som ikke har lest den enda.

hulderForlaget om boken
Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale.Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Hulder er en ungdomsbok med røtter i norsk folketro, hvor hulderen står i sentrum. Vi treffer Erik Skoglund, som ett år etter at hans mor legges inn på den psykiatrisk klinikken Alvheim, flytter til bygden sammen med sin far. Hans mor drepte en kvinne da de to var på fjelltur, en kvinne Erik selv så ikke var menneskelig. Nå må han prøve å finne ut om han virkelig så det han trodde han så, eller om han rett og slett holder på å bli like gal som de hevder hans mor er.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten. (s. 10)

I boken kastes du rett inn i handlingen fra første side, men så dabber det litt av i noen kapitler, før boken tar seg opp igjen. Mot slutten må jeg innrømme at det dabbet litt av igjen, ihvertfall for min del, og det kunne kanskje vært enda litt mer spennende. Men boken hadde meg fra første side, og jeg la den ikke ned i mange minuttene om gangen i løpet av de timene det tok meg å lese hele. Så kjedelig var den ikke!

Jeg liker karaktergalleriet i Hulder, men må innrømme at det til tider føles litt tamt. Bokens hovedkarakter Erik begynner i ny klasse, og hans mottakelse er som tatt ut av en dårlig Hollywood-film, med norsk bygde-vri. Ingen hei, hvem er du, hva gjør du her, men heller en Mean Girls reject som umiddelbart ber ham rangere jentene i klassen, før han i det hele tatt har møtt noen av dem bortsett fra henne. Kanskje er det slik det er for ungdomen i dagens Norge, men jeg kan ikke helt se det.

Bokens fire hovedkarakterer har heldigvis noe mer kjøtt på bena. Erik er for meg en godt gjennomtenkt og utviklet protagonist, med indre konflikter som kommer godt frem, uten at det er noe som går ut over handlingen i boken, eller som på noe tidspunkt føles påtatt. Tvillingene Trine og Tore er spennende karakterer med egne hemmeligheter, som jeg veldig gjerne vil vite mer om. I tillegg har man hulderen Flora, som heldgvis oppfører seg som en hulder skal innimellom, og ikke blir som ett vanlig menneske i hulderdrakt.

Det er selvfølgelig småplukk her og der som kunne vært utbedret, men ikke noe som jeg synes går ut over selve leseopplevelsen. For det er det som er lett og glemme når man leser ungdomsbøker, at det er leseopplevelsen som teller. Bøkene trenger ikke være perfekte, for det er følelsen man får når man leser dem som teller. Blir man skremt når noe er skummelt? Eller ligger man våken til langt på natt bare fordi man må lese bare ett kapittel til? Sliter man med å legge fra seg boken, og når man er ferdig så får man lyst til å lese mer?

En god ungdomsbok for meg er en jeg tror ungdommen vil slite med å legge fra seg. En som vil øke deres leselyst. En som får dem til å glemme at TV og dataspill eksisterer, så lenge man kan lese ett lite kapittel til. Det synes jeg at Hulder klarte. Er den perfekt, neida.  Gjøre det noe? For ungdommen, absolutt ikke. For oss voksne som liker ungdomsbøker, så kunne jeg ønske det var litt mer dybde i karakterene, og realisme til settingen. Litt mer kjøtt på beinet, for å si det sånn. Men for å si det sånn, jeg leste denne på en dag, og det sier jo litt det også.

stjerner_3

Tornes-Tonje_Lars-Myhren-HolandTonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007).  (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205450776
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Før snøen legger seg av Bjørn Bottolvs

Posted on by Cicilie

Jeg fikk denne boken fra forlaget for noen måneder siden, men har ikke helt funnet tid til å lese den før nå. Midt i alt julemaset trengte jeg litt tid for meg selv, og fant denne frem. Kan ikke si jeg angret på det.

bottolvsBjorn_forrsnoen_legger_segForlaget om boken
Avsnittet får det travelt da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker. Første offer er en eldre mann som blir funnet hjemme hos seg selv, og straks etter blir en kvinne funnet i isen på Sognsvann, og obduksjonen viser at hun ikke har druknet. Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir ytterligere komplisert når nevøen av den døde kvinnen på Sognsvann blir kidnappet. Etterforskningen blir en reise gjennom Oslos underverden, fra forvirring, uklarhet og virkelighet, via overgrep, ensomhet, sjalusi til enkelhet, oversikt og oppklaring.

Dette er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo. Jeg hadde ikke lest noen av de tidligere bøkene i serien før jeg begynte på denne, og hadde heller ikke hørt mye om serien. Som krimserie må jeg si at denne stikker seg litt ut.

I boken følger vi Jo Kaasa, som ikke er mordetterforsker eller leder på Voldsavsnittet eller noe slikt, men heller en helt vanlig politimann i femtiårene som kjører patruljebil. Samtidig som vi følger Kaasa gjennom etterforskningen av to mistenkelige dødsfall, får vi også ett heller unikt bilde av hvordan hverdagen for vanlige politifolk er. Dette byr på avbrekk i handlingen, men er også noe som er en av grunnene til at denne boken skiller seg ut fra alle de andre krimbøkene jeg har lest.

Forfatter Bjørn Bottolvs har jobbet i politiet i over 30 år, og har dermed et unikt inblikk i en politimanns hverdag, noe jeg synes kommer godt frem i boken, og er med på å gi den det lille ekstra.

Som krimbøker flest flettes flere forskjellige tilsynelatende separate hendelser sammen etterhvert som handlingen utspiller seg. Som leser føler man seg dradd inn i etterforskningen, og det er gøy når man nesten kan forutse hva som kommer til å skje, men så var det ikke helt som man trodde alikevel, og selv om man gjetter rett så gjør det ikke noe, for man får bare en følelse av at man er en del av saken og gjør jobben sammen med politiet.

Jeg leste denne boken på noen timer, for når jeg først var kommet igang så ville jeg ikke legge den fra meg igjen. Som krim er den spennende, men noen spenningsroman er den ikke. Den føles mer ekte, litt avventende og heller realistisk. Men det skal sies at det er nå en biljakt da, og slosskamp i skogen, så kjedelig er den så absolutt ikke!

Perfekt er boken ikke, og jeg må innrømme at det var ett par småting jeg hang meg litt opp i. Det første er bruken av alle tre navnene til hovedpersonens makker. Første gang karakteren introduseres er dette ok, men dette gikk igjen i hele boken, selv på siste sidene. Andre karakterer var gjerne bare etternavn, noen ganger begge navnene, men for hovedpersonens partner virket det bare unaturlig at man hele tiden skal bruke hennes tre navn.

I tillegg parkerte man ofte bak eller mellom kontainere. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig kjent i Oslo og omegn, men kan da ikke huske at det var kontainere på hvert gatehjørne når jeg var det sist. Kan være helt naturlig for lokalkjente at man parkerer mellom eller bak kontainere, men for oss fra andre siden av landet var det noe rart som var lett å henge seg for mye opp i. Spesielt når man like gjerne kunne skrevet at de parkerte bilen, for kontainerne i seg selv hadde ikke mye med handlingen å gjøre.

Å begynne på niende bok i en serien kan noen ganger by på problemer, med mye handling fra tidligere som ligger mellom linjene, og lett kan forvirre nye lesere. Det er ikke tilfellet her! Jeg var forberedt på at det kunne bli vanskelig å holde følge med alle karakterene og deres forhistorie, men det var det absolutt ikke. Det fungerer faktisk helt fint å begynne på denne boken, og den står helt fint alene som en skikkelig god krimroman.

stjerner_4

Bjorn_Bottolvs Bjørn Bottolvs, født 1946, bosatt i Bærum og forhenværende førstebetjent ved Oslo politikammer. Han har tidligere skrevet to bøker for barn og unge, Tom Mowgli Johansen og Løvetannbarn. (Foto: Rolf M. Aagaard)

 

 

ISBN: 9788205486973
Forlag: Kolon Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

God jul alle sammen!

Posted on by Cicilie

Da er julaften her igjen, og som Bergenser konstaterer jeg at det ikke ble hvit jul i år heller. I steden higer vi etter regnrekord nummer to, noe som er like greit med tanke på det heller våte været vi har hatt i 2015. Noe positivt må jo komme ut av skitværet.

godjul2015Dette blir aller siste julen i barndsomhjemmet mitt, for til våren flytter jeg til Søfteland, og mamma til Tønsberg. Det er litt rart å tenke på, julen har liksom alltid blitt feiret her for min del. Men jeg tror nok at både jeg og min mor er klar for litt forandring. Hun flytter vekk fra regnet, og jeg blir etterhvert en Osing.

De siste to månedene har jeg ikke fått lest på langt nær så mye som jeg hadde ønsket. Etter at November var ferdig hadde jeg store planer om å lese masse, for å ta igjen for det jeg ikke fikk lest i november, men sånn gikk det ikke. Jeg sov forkjært en natt, og våknet med skikkelig stiv nakke, og en god del smerter. Tok en tre turer til fysioterapi for å få løst det opp igjen, så julen ble nå reddet. Men det var da to-tre uker hvor jeg ikke fikk lest noe særlig.

Men det er enda en uke igjen av året, så jeg har gode muligheter til å få lest en bok eller to på kveldstid fremover. Min søster med familie er på besøk, så på dagtid må jeg nok tilbring tid med mine to flotte tantebarn!

Ønsker dere alle en riktig fin jul.