År: 2015

Tjuetre 06.Com > 2015

Bokåret 2015

Posted on by Cicilie

For ett år dette har vært! Etter å ha klart lesemålet mitt i 2014, satte jeg listen enda litt høyere for 2015, og satte meg som mål å lese minst 30 bøker i løpet av året. Jeg hadde i tillegg noen litt mer komplisetr lesemål, som et visst antall norske bøker, i tillegg til forskjellige sjangre. Men mer om det senere.

Målet om å lese minst 30 bøker ble gruset med flere måneder igjen i året, og jeg endre til slutt på hele 47 bøker lest i 2015! Dette er en monsterliste, og jeg var faktisk usikker på om jeg skulle poste hele eller ikke. Men dette er offisielt en skrytepost, så da tar jeg med hele gjengen!

Jeg har i 2015 blitt mye flinkere til å skrive anmeldelser, og har fått med noe nesten alle sammen. De fleste av de du finner her uten anmeldelse er bøker jeg leste i sammenheng med jobben min i Mangschou forlag (hvor jeg jobbet med salg frem til mai), hvor jeg bevisst ikke anmeldte bøkene, eller snakket om dem noe særlig. Om noen lurer på hva jeg synes om disse bøkene, som privatperson, er det bare til å spørre, for jeg har ikke noe imot å snakke om dem, men ville på det tidspunktet ha klart skille mellom meg som privat bokblogger og meg som selger for et forlag.

Jeg begynte året meg ganske klare mål på hvilke sjangre jeg ville lese mer i. Som bokblogger synes jeg at det var viktig å utvide horisonten min litt, og lese bøker som falt utenfor min egne komfortsoner. Det har jeg begynt med, men ønsker å fortsette med dette i løpet av det neste året. Sjangermessig synes jeg at jeg har vært relativt divers i 2015.

Jeg har lest bøker innenfor følgende sjangre i 2015:

  • Fantasyodinsbarn
    • Episk fantasy (10)
    • Urban fantasy (10)
  • Science fiction
    • Dystopi (3)
    • Steampunk (2)
    • Annen (6)
  • Krim (4)
  • Realistisk/hverdagsroman (2)
  • Young Adult/Ungdomsbøker (2)
  • Teen/Barnebøker (3)
  • Graphic novel (5)

Noen av sjangrene faller innenfor brede hovedbegreper, som den norske bruken av roman, som jeg selv bruker om de mer realistiske bøkene jeg har lest, hverdagsromanene. For meg er dette de bøkene som ikke faller inn under en annen hovedfane, som krim eller fantasy. De rene ungdomsbøkene jeg har lest (som ikke var urban fantasy) kunne også vært lagt under roman, som Slipp Hold, men ettersom de er markedsført som ungdomsbøker la jeg dem der.

Når der kommer til steampunk kan man ofte finne overnaturlige elementer i dem, som gjør at mange kanskje vil ha dem under fantasy hovedfanen, men her følger jeg den generelle klassifiseringen av steampunk, som legger det som en undersjanger av science fiction. For bøker som Ben Aaranovitchs Peter Grant serie har jeg lagt dem som urban fantasy, selv om de like gjerne kunne lagt som krim.

Jeg analyserer kanskje sjangrene noe mer enn hva andre ville gjort, men for meg er det gøy å se mangfoldet av hva jeg har lest i år. Jeg har også variert hvordan jeg leser. Her er både pocket og hardcover, i tillegg til Kindle-bøker. I 2015 har jeg også begynt å høre på lydbøker, noe jeg liker gotdt og kommer til å fortsette med i 2016. De aller fleste av bøkene jeg har lest har jeg kjøpt selv, men jeg har også tatt i bruk biblioteket, og noen av bøkene er leseeksemplarer jeg har fått fra forlagene.

Favorittboken i 2015
memory_of_lightDenne er ganske enkel. A Memory of Light var uten tvil den beste boken jeg leste i 2015. Det er siste bok i Wheel of Time serien, som er en av mine favorittserier, så det var kanskje ikke uventet at jeg kom til å elske den. At det skulle bli årets beste bok for meg var litt forventet, men den fikk god konkurranse fra en annen Brandon Sanderson bok, The Final Empire, i tillegg til Pierce Browns Red Rising. Du kan finne hele anmeldelsen min av A Memory of Light her.

Største skuffelsen i 2015
Det var ett par bøker jeg leste som jeg kunne ønske var litt bedre, men den størte skuffelsen var nok Camilla Läckbergs Løvetemmeren. Jeg hadde hørt så mye bra om både henne og boken, at forventningene nok var litt høyere enn de burde vært. For denne boken skuffet, og er klart den dårligste krimromanen jeg har lest i år. Den beste i sjangeren er nok Bjørn Bottolvs Før snøen legger seg, som var en bok som overrasket meg med hvor bra den faktisk var, med tanke på at jeg ikke kan huske å ha sett noe særlig om den i høst.

Leseplaner i 2016
I fjor hadde jeg en liste over fem bøker jeg hadde planer om å lese i løpet av 2015, og jeg kan med glede si at hele tre av fem faktisk ble lest! Det er ikke så gale det, men tanke på at jeg som oftest pleier å være ganske dårlig på å lese de bøkene jeg sier jeg skal lese i disse årsoppgjørene. I 2016 har jeg planer om å lese disse fem bøkene. Kanskje jeg klarer det denne gangen.

  • The Well of Ascension (Mistborn #2) av Brandon Sanderson
  • The Hero of Ages (Mistborn #3) av Brandon Sanderson
  • A Darker Shade of Magic av V.E Schwab
  • The Dragon Keeper (Rain Wild Chronicles #1) av Robin Hobb
  • Firefight (Reckoners #2) av Brandon Sanderson

Så får vi se om ett år da, om jeg klarte å lese alle disse fem i løpet av 2016!

Hulder av Tonje Tornes

Posted on by Cicilie

Første bok i Kire, serien om Erik Skoglund. Har hatt denne i bokhyllen en stund, og fant ut at nå var det på tide den ble lest. Det forekommer ett par små spoilere i denne anmeldelsen, men ikke noen som bør ødelegge leseopplevelsen for de som ikke har lest den enda.

hulderForlaget om boken
Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale.Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Hulder er en ungdomsbok med røtter i norsk folketro, hvor hulderen står i sentrum. Vi treffer Erik Skoglund, som ett år etter at hans mor legges inn på den psykiatrisk klinikken Alvheim, flytter til bygden sammen med sin far. Hans mor drepte en kvinne da de to var på fjelltur, en kvinne Erik selv så ikke var menneskelig. Nå må han prøve å finne ut om han virkelig så det han trodde han så, eller om han rett og slett holder på å bli like gal som de hevder hans mor er.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten. (s. 10)

I boken kastes du rett inn i handlingen fra første side, men så dabber det litt av i noen kapitler, før boken tar seg opp igjen. Mot slutten må jeg innrømme at det dabbet litt av igjen, ihvertfall for min del, og det kunne kanskje vært enda litt mer spennende. Men boken hadde meg fra første side, og jeg la den ikke ned i mange minuttene om gangen i løpet av de timene det tok meg å lese hele. Så kjedelig var den ikke!

Jeg liker karaktergalleriet i Hulder, men må innrømme at det til tider føles litt tamt. Bokens hovedkarakter Erik begynner i ny klasse, og hans mottakelse er som tatt ut av en dårlig Hollywood-film, med norsk bygde-vri. Ingen hei, hvem er du, hva gjør du her, men heller en Mean Girls reject som umiddelbart ber ham rangere jentene i klassen, før han i det hele tatt har møtt noen av dem bortsett fra henne. Kanskje er det slik det er for ungdomen i dagens Norge, men jeg kan ikke helt se det.

Bokens fire hovedkarakterer har heldigvis noe mer kjøtt på bena. Erik er for meg en godt gjennomtenkt og utviklet protagonist, med indre konflikter som kommer godt frem, uten at det er noe som går ut over handlingen i boken, eller som på noe tidspunkt føles påtatt. Tvillingene Trine og Tore er spennende karakterer med egne hemmeligheter, som jeg veldig gjerne vil vite mer om. I tillegg har man hulderen Flora, som heldgvis oppfører seg som en hulder skal innimellom, og ikke blir som ett vanlig menneske i hulderdrakt.

Det er selvfølgelig småplukk her og der som kunne vært utbedret, men ikke noe som jeg synes går ut over selve leseopplevelsen. For det er det som er lett og glemme når man leser ungdomsbøker, at det er leseopplevelsen som teller. Bøkene trenger ikke være perfekte, for det er følelsen man får når man leser dem som teller. Blir man skremt når noe er skummelt? Eller ligger man våken til langt på natt bare fordi man må lese bare ett kapittel til? Sliter man med å legge fra seg boken, og når man er ferdig så får man lyst til å lese mer?

En god ungdomsbok for meg er en jeg tror ungdommen vil slite med å legge fra seg. En som vil øke deres leselyst. En som får dem til å glemme at TV og dataspill eksisterer, så lenge man kan lese ett lite kapittel til. Det synes jeg at Hulder klarte. Er den perfekt, neida.  Gjøre det noe? For ungdommen, absolutt ikke. For oss voksne som liker ungdomsbøker, så kunne jeg ønske det var litt mer dybde i karakterene, og realisme til settingen. Litt mer kjøtt på beinet, for å si det sånn. Men for å si det sånn, jeg leste denne på en dag, og det sier jo litt det også.

stjerner_3

Tornes-Tonje_Lars-Myhren-HolandTonje Tornes ble født den 31 oktober, 1977, i Bergen. Hun er en norsk forfatter og tegneserieredaktør i Egmont. Siden 2006 har hun jobbet med tegneserier som Donald Ducks Hall of fame, Rocky (tegneserie), Pondus, Rutetid og Lunch. Hun har også vært redaktør for antologiene Levende om døden (2004) og Rosa Prosa (2006), samt bidratt til debutant-antologien Pilot (2007).  (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205450776
Forlag: Gyldendal Forlag
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen min

Før snøen legger seg av Bjørn Bottolvs

Posted on by Cicilie

Jeg fikk denne boken fra forlaget for noen måneder siden, men har ikke helt funnet tid til å lese den før nå. Midt i alt julemaset trengte jeg litt tid for meg selv, og fant denne frem. Kan ikke si jeg angret på det.

bottolvsBjorn_forrsnoen_legger_segForlaget om boken
Avsnittet får det travelt da de i løpet av kort tid må etterforske to drapssaker. Første offer er en eldre mann som blir funnet hjemme hos seg selv, og straks etter blir en kvinne funnet i isen på Sognsvann, og obduksjonen viser at hun ikke har druknet. Kaasa blir sterkt involvert i disse sakene, og ting blir ytterligere komplisert når nevøen av den døde kvinnen på Sognsvann blir kidnappet. Etterforskningen blir en reise gjennom Oslos underverden, fra forvirring, uklarhet og virkelighet, via overgrep, ensomhet, sjalusi til enkelhet, oversikt og oppklaring.

Dette er den niende romanen om politibetjent Jo Kaasa og hans kollegaer ved Voldsavsnittet på Majorstua politistasjon i Oslo. Jeg hadde ikke lest noen av de tidligere bøkene i serien før jeg begynte på denne, og hadde heller ikke hørt mye om serien. Som krimserie må jeg si at denne stikker seg litt ut.

I boken følger vi Jo Kaasa, som ikke er mordetterforsker eller leder på Voldsavsnittet eller noe slikt, men heller en helt vanlig politimann i femtiårene som kjører patruljebil. Samtidig som vi følger Kaasa gjennom etterforskningen av to mistenkelige dødsfall, får vi også ett heller unikt bilde av hvordan hverdagen for vanlige politifolk er. Dette byr på avbrekk i handlingen, men er også noe som er en av grunnene til at denne boken skiller seg ut fra alle de andre krimbøkene jeg har lest.

Forfatter Bjørn Bottolvs har jobbet i politiet i over 30 år, og har dermed et unikt inblikk i en politimanns hverdag, noe jeg synes kommer godt frem i boken, og er med på å gi den det lille ekstra.

Som krimbøker flest flettes flere forskjellige tilsynelatende separate hendelser sammen etterhvert som handlingen utspiller seg. Som leser føler man seg dradd inn i etterforskningen, og det er gøy når man nesten kan forutse hva som kommer til å skje, men så var det ikke helt som man trodde alikevel, og selv om man gjetter rett så gjør det ikke noe, for man får bare en følelse av at man er en del av saken og gjør jobben sammen med politiet.

Jeg leste denne boken på noen timer, for når jeg først var kommet igang så ville jeg ikke legge den fra meg igjen. Som krim er den spennende, men noen spenningsroman er den ikke. Den føles mer ekte, litt avventende og heller realistisk. Men det skal sies at det er nå en biljakt da, og slosskamp i skogen, så kjedelig er den så absolutt ikke!

Perfekt er boken ikke, og jeg må innrømme at det var ett par småting jeg hang meg litt opp i. Det første er bruken av alle tre navnene til hovedpersonens makker. Første gang karakteren introduseres er dette ok, men dette gikk igjen i hele boken, selv på siste sidene. Andre karakterer var gjerne bare etternavn, noen ganger begge navnene, men for hovedpersonens partner virket det bare unaturlig at man hele tiden skal bruke hennes tre navn.

I tillegg parkerte man ofte bak eller mellom kontainere. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så veldig kjent i Oslo og omegn, men kan da ikke huske at det var kontainere på hvert gatehjørne når jeg var det sist. Kan være helt naturlig for lokalkjente at man parkerer mellom eller bak kontainere, men for oss fra andre siden av landet var det noe rart som var lett å henge seg for mye opp i. Spesielt når man like gjerne kunne skrevet at de parkerte bilen, for kontainerne i seg selv hadde ikke mye med handlingen å gjøre.

Å begynne på niende bok i en serien kan noen ganger by på problemer, med mye handling fra tidligere som ligger mellom linjene, og lett kan forvirre nye lesere. Det er ikke tilfellet her! Jeg var forberedt på at det kunne bli vanskelig å holde følge med alle karakterene og deres forhistorie, men det var det absolutt ikke. Det fungerer faktisk helt fint å begynne på denne boken, og den står helt fint alene som en skikkelig god krimroman.

stjerner_4

Bjorn_Bottolvs Bjørn Bottolvs, født 1946, bosatt i Bærum og forhenværende førstebetjent ved Oslo politikammer. Han har tidligere skrevet to bøker for barn og unge, Tom Mowgli Johansen og Løvetannbarn. (Foto: Rolf M. Aagaard)

 

 

ISBN: 9788205486973
Forlag: Kolon Forlag
Utgitt: 2015
Format: Hardcover
Kilde: Leseeksemplar

God jul alle sammen!

Posted on by Cicilie

Da er julaften her igjen, og som Bergenser konstaterer jeg at det ikke ble hvit jul i år heller. I steden higer vi etter regnrekord nummer to, noe som er like greit med tanke på det heller våte været vi har hatt i 2015. Noe positivt må jo komme ut av skitværet.

godjul2015Dette blir aller siste julen i barndsomhjemmet mitt, for til våren flytter jeg til Søfteland, og mamma til Tønsberg. Det er litt rart å tenke på, julen har liksom alltid blitt feiret her for min del. Men jeg tror nok at både jeg og min mor er klar for litt forandring. Hun flytter vekk fra regnet, og jeg blir etterhvert en Osing.

De siste to månedene har jeg ikke fått lest på langt nær så mye som jeg hadde ønsket. Etter at November var ferdig hadde jeg store planer om å lese masse, for å ta igjen for det jeg ikke fikk lest i november, men sånn gikk det ikke. Jeg sov forkjært en natt, og våknet med skikkelig stiv nakke, og en god del smerter. Tok en tre turer til fysioterapi for å få løst det opp igjen, så julen ble nå reddet. Men det var da to-tre uker hvor jeg ikke fikk lest noe særlig.

Men det er enda en uke igjen av året, så jeg har gode muligheter til å få lest en bok eller to på kveldstid fremover. Min søster med familie er på besøk, så på dagtid må jeg nok tilbring tid med mine to flotte tantebarn!

Ønsker dere alle en riktig fin jul.

Da har jeg skrevet femti tusen ord!

Posted on by Cicilie

November er nesten ferdig, og jeg har nettopp vunnet National Novel Writing Month for sjette året på rad. For å vinne må man skrive over 50,000 ord i løpet av november, noe som i år ble en litt større utfordring enn jeg hadde ventet. Holder på med en sertifisering i jobben, så ble en del lesing til teoretisk eksamen der på toppen av både fulltids jobbing, reisedager til Oslo, og to julebord. Men det gikk, og selv om boken er langt fra ferdig, så er jeg fornøyd med månedens innsats.

Det er alt jeg vil si om den saken her på denne bloggen, vil du lese mer, blant annet noen avsnitt fra det jeg har skrevet på, så kan du finne det på skrivebloggen min.

For nå kan jeg endelig la meg selv lese igjen, uten å få dårlig samvittighet fordi jeg heller burde skrevet. Jeg gleder meg til å fullføre bok to i Mistborn serien, og har allerede begynt på tredje i Finishing School serien på lydbok. I tillegg har jeg kun en bok til å kjøpe på Outland før jeg får gratisbok, så da blir det ihvertfall to nye bøker til jul fra julenissen tenker jeg. Så var det bare å bestemme seg for hvilke bøker jeg vil ha. Ønskelisten er lang, veldig lang.

Leselisten blir heller ikke mindre, men jeg satser på at den kortes ned noe i desember. Har to herlige uker fri i julen også, noe jeg gleder meg veldig til. Da skal det leses kan du tro!

Akkurat nå prøver jeg å bestemme meg for hvilken bok jeg vil lese etter Mistborn. Tenker kanskje Hulder eller Broken Homes, men det er også godt mulig det blir en Dresden Files bok. Er ikke enkelt å velge når jeg har rundt førti valgmuligheter.

Curtsies & Conspiracies av Gail Carriger

Posted on by Cicilie

Andre bok i Finishing School serien har vært min lydbok for høsten. Serien er en steampunk ungdomsserie som også passer godt for oss som ikke er ungdomer lenger.

Forlaget om boken
courtsiesconspiraciesSophronia’s first year at Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality has certainly been rousing! For one thing, finishing school is training her to be a spy–won’t Mumsy be surprised? Furthermore, Sophronia got mixed up in an intrigue over a stolen device and had a cheese pie thrown at her in a most horrid display of poor manners.

Now, as she sneaks around the dirigible school, eavesdropping on the teachers’ quarters and making clandestine climbs to the ship’s boiler room, she learns that there may be more to a field trip to London than is apparent at first. A conspiracy is afoot–one with dire implications for both supernaturals and humans. Sophronia must rely on her training to discover who is behind the dangerous plot-and survive the London Season with a full dance card.

Dette er andre bok i denne serien, og den fortsetter der første bok slapp. Sophronia starter på andre halvdel av sitt første år på Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality, hvor hun settes opp mot hennes venner etter en vanskelig prøve. I tillegg skal skolen innom London, erkerivalen Monique holder ball, og hun er naturligvis ikke invitert, og noen prøver å kidnappe besteveninnen Dimity. Det er ikke lett å sørge for at venninnen din er trygg når hun nekter å snakke med deg!

Miss Temminnick, you are in receipt of the highest marks we have ever given in a six-month review. Your mind seems designed for espionage.
Nevertheless, you veer away from perfect in matters of etiquette. Do not let these marks go to your head; there are many girls at this school who are better than you.
Our biggest concern is what you get up to when we are not watching. Because, if nothing else, this test has told us you are probably spying on us, as well as everyone around you. 

Som første boken har jeg hørt på denne på lydbok, lest av fantastiske Moira Quirk. Den er herlig britisk i både skrivestil og opplesning, og stemmene ilagt de forskjellige karakterene passer perfekt med deres personlighet. Ofte er jeg ikke en superfan av at man legger forskjellige stemmer til de forskjellige karakterene, da det ofte ikke gir me noe ekstra. Men Quirk klarer å få det til på en helt fantastisk måte.

Tematikken i andre boken inkluderer både det å bli ekskludert av ens venner, til problemer med gutter. Satt i Victoria-tidens øvre samfunsskrets, hvor man hele tiden må passe på at ens reaksjoner, spesielt som ung kvinne av kvalitet, er både korrekte og ikke minst, passende. Sophronia setter opp mot sine egne nære venner etter at hun får høyeste karakter på en stor prøve, hvor vennene alle får dårlige tilbakemeldinger. I tillegg er de ting som skjer på skolen som hun virkelig skulle ønske hun hadde vennene sine med seg for å finne ut hvordan hun skal håndtere.

Hvordan Sophronia opplever dette tar opp mye av bokens første halvdel, og jeg synes det behandles på en veldig god måte. Det viser at man kommer gjennom det meste, og at man ikke må gi opp vennene sine, selv om de gir deg opp, for alt er ikke alltid som det virker. I tillegg er det mye som skjer på skolen, og Sophronia kan ikke la problemer med vennene sine stoppe henne fra å komme til buns i hva det er som egentlig foregår.

The sofa clattered back into motion and came after her but was confined to the shed. It stopped in the doorway, glaring at her and shaking threatening tassels–if an object without eyes can be said to glare. Sophronia felt sorry for the chaise longue, but she wasn’t going to risk being caught in order to mollify a gaudy piece of furniture.

Jeg likte godt første boken i serien, og finner at den andre boken er minst like god, om ikke littegrann bedre. Jeg elsker verdenen serien er satt i, hvor varulver og vampyrer er vanlig kost, skolen har både varulv og vampyr som lærere. Men det jeg virkelig liker er hvordan hun har fått disse vesene til å passe inn i hennes verden. Vampyrene kan sammenlignes mer med bier, hvor dronningen ikke kan forlate kuben, og de andre vampyrene ikke han forlate den over lengere tid, eller dra for langt vekk. Samtidig ligger det en brutalitet bak dem, som man merker trass bokens unge målgruppe.

Jeg har allerede skaffet meg tredje bok i serien på Audible, og gleder meg til å begynne på den. Det er den siste som er tilgjengelig som lydbok, men jeg regner med at fjerde bok i serien også blir tilgjengelig som lydbok om ikke så altfor lenge.  For dette er en serie jeg virkelig har lyst til å høre på. Som lydbok er den rett og slett en opplevelse.

Curtsies & Conspiracies er en skikkelig god representant for steampunk sjangeren, og i tillegg er den en god ungdomsbok. Men la ikke det siste skremme deg vekk, for denne boken passer perfekt for alle aldre, og er absolutt ikke bare forbeholdt de unge. Om du liker gode bøker, med spenning, mystikk, og en godt dose humor, så er denne serien noe for deg.

stjerner_4

gail_carrigerGail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

 

ISBN: 9781907411601
Forlag: Hachette Little, Brown & Co
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

 

Lesepause i november

Posted on by Cicilie

November for meg er forbeholdt National Novel Writing Month (Nanowrimo, eller bare Nano), så da blir det en liten lesepause. Jeg har lydboken min i bilen til og fra stallen, men ellers blir det ikke mye tid til lesingen.

Vet du ikke helt hva Nanowrimo er, så er det en internasjonal konkurranse slash utfordring, hvor man skal skrive minimum 50,000 ord på en bok i løpet av November. I år skriver jeg på en post-apokalyptisk science fiction roman som heter Remnants. Er du interessert i å vite mer om hvordan det går, og kanskje lese en liten smakebit eller to fra boken, så prøver jeg å huske å blogge oppdateringer på skrivebloggen.

Det nærmer seg slutten på lydboken da, så kanskje jeg får hørt den ferdig og postet en liten anmeldelse i løpet av måneden. Har allerede tredje bok i samme serien hentet fra Audible og klart til å begynnes på når denne er ferdig. Ellers vil jeg være tilbake for fult i desember da, men akkurat nå er det skrivingen som har førsteprioritet.

Oppsummering oktober 2015

Posted on by Cicilie

En ny måned er forbi, og tiden har gått så altfor altfor fort. Det var så mye annet jeg ville lese, men med jobbreiser på toppen av Nanowrimo planlegging (les: panikk), så gikk det som det gikk. Men litt lesing har det nå blitt.

I oktober har jeg lest følgende bøker:

  • Aerith av Anniken Haga
  • Evna av Siri Pettersen

Det har blitt med to fullførte bøker, men jeg holder nå fremdeles på med andre Mistborn bok, andre Finishing School bok, samt at jeg har begynt å lese Out of Bounds på nytt igjen. Sistnevnte er forøvrig Stargate Atlantis fanfiction (ja ja, jeg er en av dem), men skrevet så bra at det like gjerne kunne vært utgitt bok. Med sine 200,000+ ord er den ihvertfall mer enn lang nok.

I oktober har jeg postet følgende anmeldelser:

Denne gangen har jeg anmeldt alle bøkene jeg har lest i samme måned. Noe som ikke var så veldig vanskelig da, med tanke på at det kun er to av dem, men alikevel. Score!

Formater
Begge bøkene jeg har lest i oktober har vært anmeldereksemplarer, ett innbundet og ett pocket. Eller, Evna var i teorien et «ukorrigert forhåndseksemplar» som ikke var ment til bruk i anmeldelser, men jeg regner med det gjelder for proffene i aviser og sånn. Fant ikke en eneste grunn til at det skulle være ukorrigert. Og uten  å spoile min egen anmeldelse kan jeg vel si at O.M.G!!!! oppsummerer mine følelser for boken ganske greit! Ellers leser jeg Out of Bounds på Kindle.

Oppsummering
Det har ikke blitt så mye lesing denne måneden, men det er rett og slett fordi det ikke har blitt så mye tid til det. Og den kommende måneden blir det enda mindre. Jeg er igjen med på Nanowrimo – eller bare Nano – som står for National Novel Writing Month. Du har kanskje hørt om det. Kort forklart, en internasjonal event som finner sted i november, hvor man skal skrive 50,000 ord på egen bok i løpet av 30 dager. Du kan følge min fremgang på min engelske skriveblogg, eller på Nano-siden her.

 

Evna av Siri Pettersen

Posted on by Cicilie

Jeg ble ferdig med Evna rett før november og Nanowrimo kaoset begynner, og fant ut det var like greit å skrive anmeldelsen med en gang. Jeg var så heldig å motta eksemplaret mitt tilbake i begynnelsen av september, men klarte å vente helt til utgivelsen med å lese den, sånn at mine umiddelbare reaksjoner ikke ville være så altfor fulle av spoilere. Men la med si det nå, har du ikke lest Odinsbarn eller Råta, så leser du dem før du leser denne anmeldelsen. Jeg har linket til mine egne anmeldelser av de bøkene over, om du er av typen som vil lese sånne ting først. Fra dette punket vil du finne spoilere for de to første bøkene i serien.

Forlaget om boken
evnaTenk deg å være et ikon for et fryktet folk. Symbolet som samler dem rundt hat og hevntørst. Som datter av en likfødt hærfører i eksil, er din skjebne å markere begynnelsen på slutten.

Hirka forbereder seg på å møte det rådende huset i en kald, hierarkisk verden der forakten for svakhet regjerer. Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håp om å holde Rime i live og Ymslanda trygt. Men de likfødtes tørst etter Evna er altoppslukende, og Hirka innser at krigen hun ville stanse, er uunngåelig. En innsikt som snart vil utfordre alt hun har trodd på og kjempet for. Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasyserien Ravneringene. En spektakulær finale som utforsker røtter, makt og hovmod.

Hvor skal jeg begynne? Med handlingen? Jeg må innrømme at jeg absolutt ikke vil si så mye, men la oss ta en kjapp liten oppsummering. Hirka er i de likfødtes verden, Rime er tilbake i Ymslanda med ravnenebb i halsen, hans sjebne i Graals hender. Hirka skal bringe de likfødte, de blinde, til Ymslanda og Evna. Rime har en umulig oppgave forran seg, med å holde Ymslanda samlet for å kjempe mot de blinde når de kommer.  Og dette er bare begynnelsen.

Det er så veldig mye som skjer i denne boken, og jeg kunne brukt ett par tusen ord alene for å prøve å oppsummere bare begynnelsen på boken, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Har du allerede lest de to første bøkene i serien er du allerede kjent med Pettersens fantastiske verdener. Alle forventningene man har etter å ha lest Odinsbarn og Råte opprettholdes i den tredje og siste boken i serien. Hirka er heltinnen norske lesere både trenger og fortjener (for å leke med kjente internett utsagn), hun er en sterk kvinnelig karakter som også kan vise svakheter, uten at dette gjør henne til noe mindreverdig.

Karakterbyggingen som frem til nå har vært sterk, er ikke svekket av at dette er tredje bok i serien, men den blir heller enda sterkere. Jeg føler vi får se enda flere sider med blant annet Rime, som gjør at han føles så enda mer virkelig. Det er dette som er lett å glemme når man skriver serier, at man må fortsette å utvikle ens karakterer etterhvert, og at man ikke bare kan leve videre på grunnlaget man lå i første boken.Det er ikke bare handlingen som endrer og utvikler seg, men alle som påvirkes av den også.

Kvinnen la hodet på skakke. Lente seg frem mot Hirka, som om hun skulle sette tennene i halsen hennes. Hirka våget ikke røre seg. Den likfødte pustet inn gjennom nesen, som om hun snuste på henne. En utpreget dyrisk handling. Hirka holdt pusten. Gløttet mot den døde skikkelsen i snøen. Faren for å lide samme sjebne kjentes påtrengende. Som om hun levde på nåde fra et vilt dyr. Naiell hadde også vært dyrisk, men ikke som dette. Kanskje hadde både han og Graal blitt farget av ætlinger og mennesker.
Hun er en venn! Graal lovet jeg skulle møte en venn.
Kvinnen rettet seg opp igjen. Hirka synes hun så et streif av smerte over ansiktet, men det måtte ha vært innbilning. Smerte synes for fremmed for denne skapningen. (s. 20)

Innenfor norsk fantasy har jeg lenge følt savnet etter den samme kvaliteten jeg har funnet i engelsk fantasy. Jeg har tidligere gått så langt som å si at det norske nok aldri ville bli like bra. Men da jeg leste Odinsbarn i våres måtte jeg spise mine egne ord. Nå, når jeg sitter her og har nettopp lagt fra meg Evna, så er det vanskelig å slutte å smile. Denne herlige serien viser at norsk fantasy kan bli like bra – om ikke bedre – enn engelsk fantasy. Man må bare finne rett forfatter, og Siri Pettersen er så absolutt rett forfatter.

2015-09-05 14.04.40
Slik dukket mitt forhåndseksemplar av Evna opp, her tidlig i september.

Jeg har lyst til å fortelle om alle de herlige små scenene i Evna som fikk meg til å smile eller le høyt, men jeg vil ikke spoile boken for dere som ikke har lest den. Så jeg håper hva jeg faktisk skriver klarer å vise hvor godt jeg likte alt med denne boken. Karakterene, handlingen, Hirka, Rime, Kolail, alt! Noen ganger trenger jeg en femti sider på å komme inn i handlingen i en bok, men her var jeg hekta fra første side. Det er noe av det som jeg liker så godt med disse bøkene, de tar tak i deg og slipper ikke før du er ferdig (og egentlig ikke da heller), og man elsker hvert sekund av det!

Evna er i seg selv en skikkelig bra bok, og den er den perfekte avslutningen på fortellingen om Hirka, Rime og Ravneringene. Og selv om jeg nå sitter her og skulle så gjerne ønske meg en ny triologi satt i denne fantastiske verdenen Pettersen har skapt, så er jeg også helt fornøyd med hvordan det ender. Jeg er ikke uenig, misfornøyd, eller en smule skuffet. Jeg skulle ikke ønske det endet anderledes. Jeg elsket serien, med slutt og det hele.

stjerner_5

Andre bokbloggere om boken: Kine,  S. Rolfsønn.
Har du postet anmeldelse av Evna? Kommenter med link, så legger jeg deg til!

siri_pettersenSiri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205458680
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Format: Pocket
Kilde: Forhåndseksemplar

En smakebit på søndag – Curtsies & Conspiracies

Posted on by Cicilie

Det siste året har jeg funnet ut at jeg virkelig liker lydbøker! Jeg pleier å høre på lydbøker til og fra stallen, og har i den anledning et løpende abonnement med Audible. Det er en tjeneste tilknyttet Amazon, som også er tilgjengelig for oss nordmenn. Her fåt du 1 credit i måneden, som du kan bruke til å kjøpe en lydbok. Du kan også kjøpe flere lydbøker til gode priser om du ønsker det. Ettersom du da eier lydboken kan du laste den ned, og hive den over på telefon eller nettbrett, eller bare legge den inn i iTunes om du vil.

Dette har passet bra for meg, og når jeg flyttet til våren og vil ha 30-40 minutter å kjøre til og fra jobb hver dag, så vil alle disse lydbøkene komme godt med!

courtsiesconspiraciesUkens smakebit kommer fra lydboken jeg hører på for tiden, Curtsies & Conspiracies, skrevet av Gail Carriger. Dette er andre bok i Finishing School serien, en herlig steampunk slash urban fantasy ungdomsserie.

Goodreads om boken: Does one need four fully grown foxgloves for decorating a dinner table for six guests? Or is it six foxgloves to kill four fully grown guests?

Sophronia’s first year at Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality has certainly been rousing! For one thing, finishing school is training her to be a spy–won’t Mumsy be surprised? Furthermore, Sophronia got mixed up in an intrigue over a stolen device and had a cheese pie thrown at her in a most horrid display of poor manners.

Now, as she sneaks around the dirigible school, eavesdropping on the teachers’ quarters and making clandestine climbs to the ship’s boiler room, she learns that there may be more to a field trip to London than is apparent at first. A conspiracy is afoot–one with dire implications for both supernaturals and humans. Sophronia must rely on her training to discover who is behind the dangerous plot-and survive the London Season with a full dance card.

I bok nummer to følger vi Sophronia videre på skolen, hvor hun ikke bare lærer hvordan man oppfører seg som en skikkelig ung dame, men også spionasje, og skal man tro hva man hører fra de andre elvene, snikmord (hvis situasjonen tilsier det).

Miss Temminnick, you are in receipt of the highest marks we have ever given in a six-month review. Your mind seems designed for espionage.
Nevertheless, you veer away from perfect in matters of etiquette. Do not let these marks go to your head; there are many girls at this school who are better than you.
Our biggest concern is what you get up to when we are not watching. Because, if nothing else, this test has told us you are probably spying on us, as well as everyone around you.

Synes du serien høres spennende it, kan du lese min anmeldelse av den første boken i serien her. Ønsker du å lese flere spennende smakebiter, så finner du dem alle linket fra bloggen til Mari.