Måned: januar 2016

Tjuetre 06.Com > 2016 > januar

Bokbloggerprisen 2015

Posted on by Cicilie

Da er kortlisten til Bokbloggerprisen 2015 klar!!

Årets roman:
– Bjørn Vatne: Slik skal vi velge våre ofre (Gyldendal)
– Maja Lunde: Bienes historie (Aschehoug)
– Helga Flatland: Vingebelasting (Aschehoug)

Åpen klasse:
– Heidi Sævareid: Slipp hold (Mangshou)
– Gaute M. Sortland: Fotturar i Norge (Samlaget)
– Morten Strøksnes: Havboka (Forlaget Oktober)

Jeg har ikke vært med å stemme i år, da jeg fremdeles er i (selvutnevnt) karantene ettersom jeg jobbet i forlag frem til mai i fjor. Men for de som har vært med så er det på tide å lese seg opp om Jokeren, hvor en av de utstemte bøkene får en ny sjanse. Og for oss andre, så blir det spennende å se hvem som stikker av med prisene i år!

Waistcoats & Weaponry av Gail Carriger

Posted on by Cicilie

Dette er tredje bok i Carriger’s Finishing School serie, og siste som per dags dato er tilgjengelig som lydbok gjennom Audible. Den fjerde og siste boken i serien kom ut for bare noen måneder siden, så det er nok enda litt tid før den er tilgjengelig som lydbok. Noe som er synd, for jeg er blitt litt bortskjemt av de fantastiske lydbøkene for denne serien, jeg vet ikke helt om det blir det samme å lese dem selv.

Forlaget om boken
waistcoatsweaponrySophronia continues her second year at finishing school in style—with a steel-bladed fan secreted in the folds of her ball gown, of course. Such a fashionable choice of weapon comes in handy when Sophronia, her best friend Dimity, sweet sootie Soap, and the charming Lord Felix Mersey stowaway on a train to return their classmate Sidheag to her werewolf pack in Scotland.

No one suspected what—or who—they would find aboard that suspiciously empty train. Sophronia uncovers a plot that threatens to throw all of London into chaos and she must decide where her loyalties lie, once and for all.

Som de andre bøkene i serien, er også denne lydboken lest av Moira Quirk, som gjør en fantastisk jobb. Steampunk blir enda bedre når det blir lest på skikkelig britisk! Jeg var en stor fan av de to første bøkene i denne ungdomsserien, og kan med hjerte på hånden si at tredje boken også er bra!

Sophronia og vennene hennes må hjelpe Sidheag, når noe skjer som setter familien hennes i Scotland i fare. Men hvordan kommer en gjeng med tenåringer seg fra syd-England til Scotland i Viktoriatiden? Spesielt siden unge damer av kvalitet absolutt ikke reiser alene sammen med gutter. Tenk på ryktene!

Det er absolutt ikke enkelt, og de risikerer ryktene sine, og derfor hele fremtiden sin, når de tar med seg både Lord Mersey og Soap. Men noe må gjøres, og de kan ikke la Sidheag dra alene.

With werewolves gone and fire stoked, Sidheav stopped shaking. The tea, once it arrived, had its customary effect–engendering comfort and loosening the tongue. ‘That’s tea for you’, thought Sophronia, ‘the great social lubricant’. Soon they had the whole story out of her. No wonder tea was considered a vital weapon of espionage.

Jeg må inrømme at jeg var litt usikker i begynnelsen av denne boken, men etterhvert som handlingen utspant seg ble det spennende. Hvordan tenåringene løser problemer og hindringer er både oppfinnsome og underholdende. Jeg hører på disse bøkene som lydbøker, noe som betyr at jeg ikke bare kan sette med ned å lese ting jeg er ferdig. Jeg er tvunget til å bruke tid, og det ble til tider vanskelig når alt jeg ville gjøre var å sette meg ned å høre på ett kapittel eller to til.

Carriger’s Finishing School serie er gode ungdomsbøker som blander det overnaturlige med det teknologiske. Det er førsteklasses steampunk for aldersgruppen, og også for oss som er litt eldre. Hun har skapt en verden som føles så ekte at jeg til tider godt kunne tenke meg å bo der, og eie mitt eget mekaniske kjæledyr. Raser som vampyrer og varulver er gjennomtenkte, og selv om noen stereotyper er til stede, så er det ikke noe som føles påtatt eller unaturlig.

Som de fleste ungsdomsbøker er det rom for litt romantikk innimellom, man skriver jo om tenåringer tross alt, med hormoner og det hele. Men Carriger glemmer aldri hvilken tidsperiode hun skriver i, noe jeg finner oppfriskende.

“Lady Linette has been teaching us seduction techniques.” She lowered her eyes and then looked off across the gray moor, presenting him with her profile, which was rather a nice one, or so Mademoiselle Geraldine told her. That statement successfully shocked Felix. He swallowed a few times before saying, his voice almost as high as it had been a year ago, “Really?”

Waistcoats & Weaponry er på langt nær perfekt, det er selvfølgelig likk småplukk innimellom. Men ikke mer enn at jeg noterer meg at det er der, før jeg glemmer det når noe annet spennende skjer. Kanskje er ikke alle karakterene like gjennomtenkte som hovedpersonene, men to sider senere er det glemt, og da har det liksom ikke så altfor stor betydning for leseopplevelsen synes jeg.

Gjennom hele denne serien så langt har Carriger levert ungdomsbøker av første klasse, og Waistcoats & Weaponry er intet unntak. Som sine forgjengere er den steampunk for ungdom av første klasse, og anbefales på det varmeste. Som lydbøker er de fantastiske å høre på, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de er like gode om man leser selv.

stjerner_4

gail_carrigerGail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

 

ISBN: 9780316190275
Forlag: Hachette Little, Brown & Co
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

En smakebit på søndag – Huset mellom dag og natt

Posted on by Cicilie

Dette er en av de to bøkene jeg plukket opp på biblioteket i går, og en jeg har gledet med til å lese. Så den anbefalt av Siri Pettersen i en nettavis her rundt juletider, og gikk rett inn på nettsiden til Bergen Offentlige Bibliotek for å se om de hadde noen inne. Det hadde de ikke, men etter noen knappe ukers ventetid var den endelig klar til å bli hentet.

husetmellomdagognattForlaget sier dette om boken: Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Marko Eldfell, en norsk desertør på flukt, lever i skjul i Tiranas livsfarlige gater der han livnærer seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso, finner militæret ut av hvor han befinner seg, og han har ikke lenger noe sted å flykte. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi. 

Jeg har så vidt begynt på boken, så ukens smakebit er hentet fra begynnelsen av første kapittel.

Støyen fra søppelkompaktoren vekket ham. Et dypt stønn etterfulgt av en lav buldring som fikk rommets eneste vindu til å dirre. Marko Eldfell satte seg opp i sengen. Det tynne kunstfiberpleddet gled ned på golvet og lyktes nesten i å fange en kakerlakk. Den skrapende lyden av insektbein mot linoleum stilnet så snart kakerlakken fikk søkt tilflukt i mørket under sengen.

Han trakk på seg T-sjorten og merket samtidig det første stikket i brystkassen, like under kragebeinet. Automatisk grep han om pilleboksen på nattbordet. Beholderen raslet hult i neven.

En tablett igjen. Tolv timers lindring, ikke mer. Beslutningen kunne ikke utsettes lenger. Den måtte tas i kveld.

Det begynner lovende nok, så jeg gleder meg til å lese ferdig denne boken.

Vil du lese flere smakebiter, og kanskje få noen nye lesetips, so finner du dem linket på Maris blogg. God søndag!

Boklørdag

Posted on by Cicilie

Det er lørdag, og etter en lang uke med jobb og lite tid til lesing eller skriving kan jeg endelig slappe litt av. Søvn ble det ikke så my av, for jeg tok turen inn til Starbucks i sentrum i ti-tiden for å møte Catrine. Det ble kanskje ikke så mye skriving, men vi fikk snakket mye om skriving ihvertfall. Det er da noe!

unbreakableDet ble også tid til en liten tur innom Outland, som hadde salg. Jeg var flink, og gikk derfra med kun en ny bok Unbreakable er skrevet av Kami Garcia, og det var omslaget jeg falt for! Den virker som en typisk ungdomsbok, men omslaget er ett av de bedre jeg har sett i det siste.  Fargene er helt fantastisk, og jeg tror nesten jeg hadde bestemt meg for å kjøpe den før jeg leste bakpå en gang. Den var også på salg, så om det ikke blir årets favorittbok, så gjør det faktisk ikke noe.

Jeg har også lånt to nye norske bøker på biblioteket, som jeg gleder meg til å lese. Den ene er oppfølgeren til en bok jeg leste gjennom jobben i fjor, og den andre ble anbefalt av Siri Pettersen i et avisoppslag her for noen uker siden, så da måtte jeg jo nesten lese den. Når en av mine favorittforfattere i Norge anbefaler noe, så leser jeg det.

Spring så fort du kan er skrevet av svenske Sofia Nordin, og er oppfølgeren til Ett sekund om gangen. Det er dystopi satt i Sverige, og jeg har gledet meg til oppfølgeren helt siden jeg leste den første boken i serien.

Huset mellom dag og natt er skrevet av Ørjan N. Karlsson, og omtales som dyster science fiction. Omslaget er retro, og jeg elsker det. Så da gleder vi oss til to nye bøker som skal leses i løpet av de neste ukene.

biblioteksboker_jan2016
Leseglede fra biblioteket. Men hvilken skal jeg lese først?

I tillegg skal jeg til og begynne på Jurassic Park av Michael Crichton. Jeg elsker filmene, ja til og meg toeren og treeren i rekken, men jeg har faktisk aldri lest noen av bøkene. Jeg trengte en ny lydbok å høre på til og fra stallen, så da ble denne kjøpt gjennom Audible i høst. Nå er det endelig på tide å begynne på den!

Så gjenstår bare det store spørsmålet.
Hvilken av de to biblioteksbøkene skal jeg begynne med?

En smakebit på søndag – Hulder

Posted on by Cicilie

Nytt år, nye smakebiter. Jeg begynner det nye året med en smakebit fra en av de siste bøkene jeg leste i 2015, nemlig Hulder, skrevet av Tonje Tornes. Dette er en ungdomsbok med røtter i norsk  folketro!

hulderForlaget har følgende å si om boken: Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale. Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Jeg synes dette var en spennende ungdomsbok, som jeg leste ut på bare noen timer. Sånn går det når man ikke vil legge boken fra seg for annet enn middag.

Smakebiten har jeg hentet fra bokens aller første kapittel.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten.
Han hørte hva moren sa, men ristet henne av seg og begynte å gå over myra mot den grønnkledde. Moren ropte navnet hans, men det betydde ingenting. Det eneste som var viktig, var å komme seg frem til kvinnen. Han kjente frydefulle, nesten smertefulle støt i mage og bryst. For det var henne han hadde ventet på.

Vil du lese flere smakebiter, så finner du de linket på Mari sin blogg.

Min anmeldelse av denne boken finner du her.

Mistborn: The Well of Ascension av Brandon Sanderson

Posted on by Cicilie

Andre bok i Mistborn-serien, som det av en eller annen grunn tok meg evigheter å lese. Eller, jeg vet jo grunnen: ny jobb, mye reising, eksamen, og Nano. Ettersom dette er andre bok i en serie, så forekommer det noen små spoilere for den første boken i serien, men det er vanskelig å unngå.

Forlaget om boken
wellofascensionEvil has been defeated. The war has just begun.

They did the impossible, deposing the godlike being whose brutal rule had lasted a thousand years. Now Vin, the street urchin who has grown into the most powerful Mistborn in the land, and Elend Venture, the idealistic young nobleman who loves her, must build a healthy new society in the ashes of an empire.

They have barely begun when three separate armies attack. As the seige tightens, an ancient legend seems to offer a glimmer of hope. But even if it really exists, no one knows where to find the Well of Ascension or what manner of power it bestows.

It may just be that killing the Lord Ruler was the easy part. Surviving the aftermath of his fall is going to be the real challenge.

Andre bok i Mistborn-serien starter ett år etter første boken slutter. Elend Venture er valgt til konge, og prøver å skape ett nytt samfunn hvor mennesker og skaa kan leve sammen som likeverdige. Men det er ikke lett å slette tusen år med fordommer og erfaringer. Det at to massive hærer legger seg til utenfor bymurene gjør ikke ting lettere. Han er hjulpet av gruppen som ledet an i frigjørelsen av byen, men det er heller ikke så lett for tidligere tyver og smuglere å plutselig skulle lede både en by, og en hær.

«A man can only lead when others accept him as their leader, and he has only as much authority as his subjects give to him. All of the brilliant ideas in the world cannot save your kingdom if no one will listen to them.»

Vin, gatejenten som ble byens frigjører, gjør alt hun kan for å stoppe attentat på både henne selv, og hennes kjære kong Elend Venture. Hun lærer samtidig mer og mer om sine egne krefter som Mistborn. Men det er ikke lett for en som er vant til å leve i skyggene å plutselig være messiah for en hel by, og en ny religion.

Boken byr på et dypere innblikk i hva som driver de forskjellige karakterene, da hovedsakelig Vin og Elend, men vi følger også Terrismannen Sazed i denne boken. Det er fremdeles nok av action, spesielt med Vin som slåss mot et annen Mistborn, og etterhvert lærer hvor farlig et våpen en trent Mistborn faktisk er mot vanlige mennesker. Det hele driver fremover av mytene og legendene om the Deepness, og the Well of Ascension. For noe kommer med tåken, noe er i tåken, og noen steder virker det som tåken selv har begynt å drepe. Tiden renner ut for helten selv, the Hero of Ages, som må finne the Well of Ascension for å redde dem alle.

Realismen du finner i denne boken er en av tingene jeg liker best. Det er ikke lett å drive en by med flere hundre tusen innbyggere. Ihvertfall ikke når man er beleiret, og regjeringen man satte sammen vil kapitulere ved første tegn til trøbbel. Sanderson tar oss med inn i alle de små problemene som oppstår når man tar livet av et lands høyeste leder, en mann alle trodde var udødelig. Det er ikke bare en dans på roser, og det får han frem på en måte som både er spennende og interessant. Det at man fint kan trekke tråder til moderne tid her på jorden gjør problemstillinge han tar for seg relevante, uten at jeg synes det er noe åpenbart politisk med boken.

Ham turned back, still smiling. «You make it sound so desperate, El.»
Elend looked over at him. «The Assembly is a mess, a half-dozen warlords with superior armies are breathing down my neck, barely a month passes without someone sending assassins to kill me, and the woman I love is slowly driving me insane.»
Vin snorted at this last part.
«Oh is that all?» Ham said. «See? It’s not so bad after all. I mean, we could be facing an immortal god and his all-powerful priests instead.”

For dette er episk fantasy på sitt beste. Den byr på spenning, intriger, action, og litt romanse. Sistnevnte som en naturlig del av boken, og karakterenes utvikling. Jeg er stor fan av hvordan vi får vite litt og litt om legendene og mytene før hvert kapittel, så man kan prøve å tolke dem underveis, for å se om man finner ut av det. Det tok med ganske mange måneder å lese denne boken, men det har absolutt ikke noe å si på bokens innhold. Når jeg endelig fikk tid til å sitte i tivesvis hver dag var denne lest ferdig på noen dager.

For det er med denne som alle gode bøker, når du først har begynt å lese, så holder det ikke med et kapittel eller to. Du må lese fem, eller ti, eller hva med alle, for man må jo vite hva som skjer! Men har du ikke tid til å lese så mye hver dag, så går det faktisk an å lese den over lengre tid. Personlig tar bøker ofte overhånd, men dette er ikke en bok som taper seg når du lar ting synke inn litt før du fortsetter. Den blir heller bare bedre.

Det er ikke ofte jeg vil si at andre boken i en serie er bedre enn den første, men for Mistborn, så må jeg innrømme at The Well of Ascension er hakket bedre. Så nå gleder jeg meg bare til jeg kan begynne på tredje bok i serien. For med tanke på de to første, så må jo dette bli bra!

stjerner_5

brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

ISBN:  9780575089938
Forlag: Tor Books
Utgitt: 2007
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

 

Lese-og skrivemål for 2016

Posted on by Cicilie

Da er vi inne i det nye året, og det er på tide å oppdatere lese-og skrivemålene mine. Selv om dette er en bokblogg, så er skrivingen en såpass stor del av livet mitt at jeg også vil dele noen av skrivemålene mine her. Men først, en liten oppsummering av hvordan det gikk med fjorårets mål.

Skrivemålene for 2015 – en oppsummering 
I fjor hadde jeg mål om å fullføre førsteutkastet til Memories, noe jeg klarte med glans i fjor høst. Andreutkastet av The Afterlife Occurrence ble det værre med, men 5 av 21 kapitler kom jeg gjennom, så det er da noe. Til slutt skulle jeg være med i minst èn Camp Nano i tillegg til vanlige Nano i november. Jeg var med på Camp i sommer, men det ble ikke skrevet like mye som jeg hadde planlagt dessverre. Men i november gikk det aldeles strålende, og jeg fullførte uten de store problemene.

Skrivemålene for 2016
Jeg har mer utfyllende mål på skrivebloggen, men nevner kjapt tre av dem her på siden. Kanskje de tre som er viktigst for meg i 2016. Aller først, bli ferdig med andreutkastet til The Afterlife Occurrence. Så, skriv ferdig Remnants, og del den med verden. Det må redigering til før jeg kan dele noe, men planen er å gjøre det i løpet av våren. Til slutt, som vanlig skal jeg være med på Nanowrimo i november, og vinne! For mer utfyllende informasjon om målene kan du lese om den på Skrivemål siden.

Lesemålene for 2015 – en oppsummering
I fjor hadde jeg som mål å lese 30 bøker, noe jeg tenkte var lavt nok til at jeg skulle klare det, men alikevel høyt nok til at det kunne by på problemer. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, for jeg endte opp med å lese hele 47 bøker i fjor! Lesemålene mine var noe spesifikke, og kun ett av dem bød på problemer, nemlig klassikerne. Jeg hadde som mål å lese 2 klassikere, men sånn gikk det bare ikke. Jeg ser ikke på dette som noe stort nederlag, og synes fremdeles at 47 bøker er ganske så bra i seg selv!

Lesemålene for 2016
I år legger jeg listen på 40 bøker. Det er 10 mer enn i fjor, og jeg burde kanskje lagt den enda høyere, men jeg tenkte jeg ikke burde bli for kjepphøy. Det skal for det meste gå i engelsk fantasy eller YA i år, men også norske bøker har jeg planer om å lese en god del av. Det at minst 20 av bøkene kommer fra Leselisten slik den står i dag (og ikke være nye bøker jeg kjøpet og legger til på listen) burde nok egentlig vært et mål i seg selv, men for å være ærlig vet jeg ikke helt hvor realistisk det er. Jeg er litt for glad i å kjøpe nye bøker! Se hele sjanger-inndelingen på Lesemål siden.

Da er de postet, målene mine for 2016. Offisielle og hele greien. Så får vi se om ett år da, hvordan dette endte.