Måned: februar 2020

Darklight av Bella Forrest

ASIN: B07VHKBKDR
Forlag: Nightlight Press
Utgitt: 2019
Format : E-bok
Kilde: Kindle Voyage

«Vampires don’t exist. At least, not anymore…»
I celebrated when vampires were declared extinct.

Those beasts had preyed on humanity for millennia, committing senseless, brutal murders. Like the rest of my colleagues at the Occult Bureau, I looked forward to a world where we could all sleep at night—where constant cover-up jobs were no longer required to keep the public calm and unaware. But the end of vampires wasn’t the end of our problems. It was only the beginning.

Other blood-sucking creatures began to lurk in the night. As soon as I turned twenty-one, I became a ground agent at the Bureau because I wanted—no, needed—to join the fight. And then Dorian Clave burst into my life—turning everything I thought I knew into quicksand. Vampires like him were killers who devoured humanity’s inner darkness until shadows danced beneath their skin. Yet there was more to him than that. He showed me that light cannot exist without the dark, and that trying to fight this balance would have consequences our human minds couldn’t even comprehend.

Because sometimes darkness needs to exist
.

Darklight the kjøpt for noen uker siden, da jeg var på jakt etter en ny ungdomsbok jeg kunne lese, og sjekket ut salg på Amazon.com. Jeg hadde ikke hørt om boken før, men ble dratt inn av coveret, og baksideteksten vekket interessen nok til at jeg kjøpte den.

I boken føler vi Lyra, som er soldat for the Occult Burreu, sammen med sin bror. De kjemper mot en invasjon av blodtørstige stork-lignende skapninger på steroider, som dukket opp for fem år siden, ikke lenge etter at vampyrene ble utryddet. Men på ett oppdrag blir hun kidnappet av nettopp en vampyr, som heter Dorian. Han forteller henne at ting ikke er som hun er blitt fortalt, at vampyrene ikke er de onde blodtørstige monstrene som jakter uten mål og mening. Han forteller om deres egentlige funksjon i verden, og ber om hennes hjelp til å redde både vampyrene, og verden.

Darklight bringer oss et alternativt syn på vampyrer som jeg ikke har vært borti før, og det er ganske forfriskende. Til tider er det en del stereopyper ute å går, og som alle ungdomsbøker er det et lite romantisk underplot, men det tar ikke vekk fra selve hovedplottet for mye, så det er noe jeg kan leve med.

I’d always firmly believed that anyone who wanted to change could do so. It was in everyone’s power to control their actions, and even more so, it was their responsibility. People could struggle with their darkness, but no one was beyond help.

Det er en relativt lettlest bok, med et interessant plot, som ikke er for forutsigbart. Enkelte av karakterene er litt for enkle for min del, men det er ikke noe som er så forstyrrende at man føler for å legge vekk boken. Verdenene forfatteren inviterer oss inn i er spennende nok til at jeg gjerne leser oppfølgeren også, men det er ikke noe jeg føler jeg må gjøre med en gang. For det var noe jeg savnet med denne boken, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det faktisk er.

Jeg hadde ikke verdens største forhåpninger om boken, men den har gitt meg akkurat hva jeg var ute etter. En ungdomsbok som er litt uteom det vanlige, men som fremdeles holder seg innenfor de velkjente tropene. Den er relativt lettlest, handlingen flyter godt, og den er spennende nok til at jeg koser meg når jeg leser, selv om jeg ikke blir helt oppslukt av den. Dette er en god bok å ha når du ønsker å kunne rømme fra virkeligheten for en time eller to, men ikke har tid til at boken skal ta opp en hel dag.

Smakebit – The Dragon Reborn

Smakebit – The Dragon Reborn

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebiten igjen av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Været i går var helt forferdelig. Noen perioder med opplett eller lite regn, men for det meste var det mye regn og kraftig vind. Utenfor blokken her får vinden virkelig opp farten når den kommer ned veien, og innimellom var det så vidt jeg klarte å holde meg på beina. Så det ble mest sofakos på Moya og meg. Men i dag er det Fastelaven, så planen er å bake noen boller, og så preppe to forskjellige middager så jeg slipper å tenke på hva jeg vil ha til middag resten av uken.

Det skal i teorien også bli bedre vær i dag, så håpet et at vi kan komme oss på en skikkelig tur en gang mellom bolle-baking og middagslaging. Det regnet litt når vi var ute på morgenturen for en halvtime siden, men det ser ut til å ha stoppet nå. Så jeg satser på vi kan få oss en fin tur i skogen litt senere i dag. Men hvis regnet kommer tilbake så har jeg heldigvis nok av bøker å ta av. Ukens smakebit kommer fra lydboken jeg hører på til og fra jobb for tiden, The Dragon Reborn. I tillegg har jeg ett par andre bøker jeg leser, så jeg skal ikke kjede meg ihvertfall.

The Dragon Reborn er tredje bok i Wheel of Time serien, skrevet av Robert Jordan, og fullført av Brandon Sanderson etter Jordan’s død i 2007. Jeg holder på å høre meg gjennom hele serien nå, på lydbøker jeg har kjøpt via Audible. Dette var den første skikkelige fantasy-serien jeg leste, og den er virkelig en av mine absolutt favoritt serier.

I tillegg kommer den snart som TV serie!! Den lages for Amazon, som har laget flere av mine andre favoritter, og jeg gleder meg til den kommer. Noe som mest sannsynlig blir i løpet av første havdel av 2021 (ifølge ryktene, ingenting er offisielt enda). Inspillingen begynte i fjor høst, og har du lest noen av bøkene tidligere, så er dette the Emond’s Field five:

Møt Egwene, Rand, Perrin, Nynaeve, og Mat

De har i tillegg fått tak i Rosamund Pike til å spille Moiraine!! Så da vet man at dette er noe de kommer til å bruke mye penger på. Men uansett, nok om TV serien, selv om jeg kommer nok garantert til å poste mer om den senere når de første offisielle bildene av skuespillerne i fullt kostyme slippes! For dette er en post om smakebiter. Og min, som jeg nevnte før jeg mistet tråden litt, er fra tredje bok i denne serien.

“I call myself Mandarb.”
He could not stop the guffaw that burst out of him. Those tilted eyes regarded him with heat.
“I will teach you something, farmboy.”
Her voice remained level. Barely.
“In the Old Tongue, Mandarb means ‘blade.’ It is a name worthy of a Hunter of the Horn!”
He managed to get his laughter under control, and hardly wheezed at all as he pointed to the rope pen between the masts.
“You see that black stallion? His name is Mandarb.”
The heat went out of her eyes, and spots of color bloomed on her cheeks.
“Oh.”

Ønsker du å sjekke ut flere smakebiter, så finner du dem her. Nå er det på tide å starte dagen, og håpe at den blir sånn som jeg har planlagt. God søndag alle sammen!!

PS: For de som liker fantasy, og kanskje vil ha noe nytt etter Game of Thrones, noe som ikke er like pessimistisk, så er denne serien 14 bøker lang, ferdig (yay!), og de 11 første er oversatt til norsk (Tidshjulet) og svensk (Sagan om Drakens återkomst). De tre siste er ikke det, men har man først kommet så langt, så er det verdt å forsøke seg på engelsk på de tre siste. Alternativt, hør dem på lydbøker, det er ofte lettere!

Half Bad av Sally Green

ISBN: 9780141350868
Forlag: Penguin
Utgitt: 2014
Format : Paperback
Kilde: Bokhyllen min

Sixteen-year-old Nathan lives in a cage: beaten, shackled, trained to kill. In a modern-day England where two warring factions of witches live amongst humans, Nathan is an abomination, the illegitimate son of the world’s most terrifying and violent witch, Marcus. Nathan’s only hope for survival is to escape his captors, track down Marcus, and receive the three gifts that will bring him into his own magical powers—before it’s too late. But how can Nathan find his father when there is no one safe to trust, not even family, not even the girl he loves?

Half Bad er en ganske typisk ungdomsbok, urban fantasy av sjanger, og passer perfekt inn i sin tiltenkte aldersgruppe. Men, det betyr ikke at oss som er noe eldre ikke også kan kose oss med denne boken på en våt lørdag helt i begynnelsen av februar. Boken kom ut for en del år siden nå, og had bodd i lesehyllen min i ett par år tror jeg. Men for noen uker siden fant jeg den frem, begynte og lese, og cirka fem timer, en kort tur med hunden og en middag senere, så var jeg ferdig.

Vi følger Nathan, som i begynnelsen av boken bor i ett bur. Men det tar ikke lang tid før vi gjør et lite hopp tilbake i tid, og finner ut hvordan han endte opp der. Plottmessig er boken noe forutsigbar, men det gjør faktisk ikke noe. Vi lærer mer om denne litt alternative verdenen som Nathan bor i, hvor Hvite Hekser bestemmer, og Svarte Hekser er ren ondskap. Hvor nye lover og regler snevrer inn Nathan’s mulighehter, og til slutt gjør at han ender opp nettopp i ett bur. Akkurat der de ville ha ham.

Karaktergalleriet er litt både og, men jeg føler det er ganske vanlig i ungdomsbøker, så det er ikke noe jeg legger med for mye opp i. Noen av dem er en smule stereotypiske og to-dimensjonale, men boken er såpass spennende at jeg ikke la særlig merke til det mens jeg leste. Det er mye som skjer i løpet av bokens nesten 400 sider, så det skal mye til for at du skal klarer å kjede deg mens du leser.

Det er flere bøker i serien, og jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å kjøpe dem når kjøpesperren min oppheves (jeg MÅ lese flere bøker enn jeg kjøper i år, aller helst minst tre ganger å mange for å være ærlig). Inntil videre er den på plass, ihvertfall for fysiske bøker, for bokhyllene er en smule full. Kindle er noe helt annet, men siden jeg har Half Bad i paperback, vil jeg ha alle i samme format.

Med andre ord, jeg likte boken, og vil lese resten av serien. Så trenger du en bok som du enkelt leser på en regnfull dag, så kan denne anbefales.

Smakebit – Caliban’s War

Smakebit – Caliban’s War

Da er det søndag, og tid for en ny smakebit. Også denne uken finner vi de hos Astrid Terese, på bloggen Betraktninger.

Denne søndagen blir nok kveldig lik forrige for meg. Det er meldt elendig vær, med vind og regn, så værken jeg eller Moya kommer til å ønske å være noe særlig mye ute. Så da blir det sofaen med en god bok eller to. Ukens smakebit kommer fra en av dem jeg planlegger å lese på i dag.

Caliban’ War av James S. A. Corey er bok nummer to i The Expanse serien, og TV serien med samme navn (nå tilgjengelig på Amazon Video i Norge) er basert på denne serien. Jeg elsker TV serien, men merket at bøkene er litt tunge å lese innimellom. Men jeg gir ikke opp, for jeg liker bøkene også, de krever bare litt mer av meg når jeg leser, og jeg har ikke helt hatt hodet med meg for krevende bøker i det siste. Men, i dag skal jeg fortsette på denne, og da tenkte jeg at den var en perfekt smakebit også!

Noen andre som kjenner til eller har lest serien? Kanskje sett serien? Isåfall, jeg er midt i sesong 4, så ingen spoilere, he he.

Jeg håper alle får en fin søndag, med bedre vær enn vi skal få. I teorien skal det bli opplett i noen timer i ettermiddag, så vi kan komme oss ut på skikkelig tur uten å bli kliss våt eller blåse vekk. Jeg vet ikke om jeg har troen. Noen andre som er vær-fast i stuen med en god bok i dag?

“They’re all fucking men,” she said.
“Excuse me?” Soren said.
“The generals. They’re all fucking men.”
“I thought Souther was the only—”
“I don’t mean that they all fuck men. I mean they’re all men, the fuckers. How long has it been since a woman was in charge of the armed forces? Not since I came here. So instead, we wind up with another example of what happens to policy when there’s too much testosterone in the room.”

Smakebit – The Chronicles of St. Mary’s

Smakebit – The Chronicles of St. Mary’s

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne gang finner du dem hos Astrid Terese igjen, på bloggen Betraktninger.

Her i Bergen er det vind, regn, og rett og slett ufyselig vær. Moya er så langt under teppet at jeg er usikker på om hun kommer seg ut uten hjelp, og jeg har ingen planer om forlate sofaen de neste timene. Perfekt lesevær med andre ord!

Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg ville dele smakebit fra i dag. Så jeg gikk likegreit for en serie jeg! The Chronicles of St. Mary’s er skrevet av Jodi Taylor, og det hele begynner i Just One Damned Thing After Another. Etter den følger så langt ti bøker, og en rekke noveller, som alle handler om Max og livet hennes ved St. Mary’s. Bøkene er rimelig britisk, med både te og tidsreiser (som man aldri kaller tidsreiser, i motsetning til Doctor Who), og er science fiction, men en rimelig light versjon som egentlig passer for alle som liker god britisk humor i bøkene sine.

I could take the panel off and have a look. Then I could shrug my shoulders and replace the panel. There were tea bags with more electronic know-how than me. I could see no way round it. I was fucked. Strangely, I found the conclusion quite liberating. When you’re fucked, you’re fucked. Things really can’t get much worse.

Jeg har hørt hele serien på lydbok, lest av Zara Ramm, og tror egentlig de vil passe for alle som forstår engelsk greit nok. Jeg fant de på Audible, så har du abonnement der ville jeg gitt de en sjanse. Er det ikke din greie kan du jo uansett returnere de og få tilbake penger/credit.

Med ti bøker (så langt) i seiren, så ville jeg dele en ekstra smakebit med dere. Denne fra bok to, A Symphony of Echoes. God søndag!

«I don’t believe you. We’re fleeing for our lives in the rain-swept gloom of 16th century Scotland and you’re still banging on about your bloody stupid bloody car?»
«Seriously?» he said. «You think I’m not going to be referring to it at regular intervals for the rest of your life? That I’m not going to drag it into every argument we ever have? That I’m ever going to let you forget? There will be ‘Driving The Car Into The Lake’ anniversaries. I shall commission a special card from Hallmark. There will be celebration cakes. We may even get a telegram from the King.”

Smakebit – Stella Polaris

Smakebit – Stella Polaris

Denn søndagene er smakebitene tilbake på bloggentil Mari;, Flukten fra Virkeligheten. Jeg fortsetter med å presentere smakebiter fra bøker jeg leste i fjor, denne gangen en av de få norske bøkene jeg leste i 2019.

Ukens smakebit er hentet fra Stella Polaris, skrevet av Myriam H. Bjerkli. Jeg leste denne i august i fjor, og for noen dager siden ble anmeldelsen av den endelig postet på bloggen min. Du finner den her. Du kan også lese mer om boken på Goodreads, og flere smakebiter denne søndagen finner du HER.

«Hvor er Marius?»
«De har tatt ham» skrek hun mot ham. «Barnevernet har tatt sønnen vår!»
Hun grep ølflasken og slengte den i veggen rett over hodet hans. Flasken knuste, og glasssbiter og øl sprutet over ham.
«De har tatt Marius, og det er din skyld!»
«Ro deg ned!»
Han spratt opp og grep henne rundt håndleddene.
«Hva har skjedd?»
Hun falt mot ham, vred den ene armen løs og hamret mot brystkassen hans mens alt gikk i oppløsning. Ansiktet falt sammen til en skrikende maske, bena skalv, og det var bare den ene neven, hardt klemt rundt underarmen, som holdt henne oppe.
«De har tatt Marius» gjentok hun om og om igjen. «Og det er din skyld!»

Fra side 12

I dag skal det i teorien være lengre perioder uten regn, så planen er en liten tur med huden på markene på Storetveit, før jeg kanskje gjør noe husarbeid før jeg synker ned i sofaen med en god bok. Jeg håper på å kunne gjøre noe annet kreativt også, jeg har jo en hel roman som må redigeres, men vi får se hva som er mest forlokkende når jeg kommer hjem; husarbeid, redigering, eller en av fem bøker som ligger på vent i sofaen.

Jeg tror ikke du taper penger på å vedde på bøkene i dag. God søndag.