Måned: mars 2020

Smakebit – The Bedlam Stacks

Smakebit – The Bedlam Stacks

Det er søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Det er noen uker siden jeg postet smakebit sist, og mye har endret seg i de ukene. Som jeg skrev om i forrige blog post, befinner jeg meg for øyeblikket i karantene. Jeg har rett under en uke igjen, og føler meg fremdeles helt fin, så jeg krysser fingrene for at jeg ikke ble smittet på jobb. Siden sist har jeg fått vite at en kollega på mitt team også testet positivt, så jeg har hatt eksponeringen tettere på kroppen enn jeg først trodde. Men so far so good.

I går skulle jeg og Moya på første skikkelige tur i skogen siden forrige helg. Turene så langt har stort sett vært rett med blokken, hvor jeg har god mulighet til å gå over på andre siden av veien for å holde avstand. Men i går var det helt fantastisk vær, så da måtte vi få oss en skikkelig tur. Dessverre hadde hele bygden samme tanken virker det som, som der jeg normalt kun møter en og annen annen hundeeier på tur, var det nå veldig mange andre ute på tur. Så vi gikk ikke like langt som jeg hadde håpet, med hadde nå en veldig fin tur uansett.

Men det betyr at det ikke ble så mye lesing. Så smakebiten i dag har jeg hentet fra en bok jeg leste for en god stund siden, men som jeg likte veldig godt. The Bedlam Stacks er skrevet av Natasha Pulley, og er på en måte satt i samme verden som The Watchmaker of Filigree Street, en av mine absolutt favorittbøker.

I’d always thought it was gaudy, but standing there watching him beside the gold and glass shrine, I realised that his was a candlelight faith. It didn’t work in the clear unforgiving light in London or Scandinavia, where even the dust in the cathedrals showed. But in the warm dimness and the shadows, what would have been tasteless at home made sense. The shrine looked like an oil painting made into real substance. So did he. England’s was a reading religion, one it was difficult to understand at the bleak unimpressive first glance, one that needed books to explain itself. But his was images and images, the same as the old stages, in a place where not everyone could read and good light was expensive.

Planen for dagen er å komme meg ut på en fin tur med Moya, forhåpentligvis ett sted hvor vi ikke møter folk hvert femte minutt på trange stier. Vi får se hvor vi ender opp. Etter det blir de baking av havreflarn, og så skal jeg kose med med The Lost Future of Pepperharrow, oppfølgeren til The Watchmaker of Filigree Street, som kom ut for bare noen uker siden!

God søndag alle sammen.

Tid for en bok?

Det er søndag, og normalt ville jeg postet smakebit i dag. Planen var jo å starte dagen med det, og så lese masse, siden været igjen skulle være heller dårlig. Men sånn gikk det ikke.

I går fant jeg ut at jeg er i karantene i to uker, etter at en kollega på kontoret testet positivt for COVID-19, koronaviruset. Så fra i morgen blir det hjemmekontor, og alle turer ut er kun med hunden i ukene fremover (selvfølgelig iht karantenereglene). Det var noe jeg hadde ventet at kom før eller senere, så jeg har heldigvis mer enn nok mat til både meg og hunden de neste to ukene. Har det siste året preppet middager i helgene uansett, og drevet mye med månedshandling, så det meste av basisvarer har jeg allerede i hyllene. Tilogmed dopapir hadde jeg, så ikke noe behov for hamstring her i gården.

Det jeg ikke forutså, var hvor mye ordet karantene skulle ødelegge hodet mitt. I hele dag har jeg plutselig vært rastløs. Normalt hadde en rolig søndag inne med en god bok vært helt perfekt. Moya under teppet ved siden av meg mens jeg koste meg på sofaen. Det var planen i går, før jeg fikk telefonen om at jeg er i karantene. Så i dag, isteden for å slappe av, har jeg vandret rundt i stuen, sittet på sofaen og letet etter noe å se på (det er ingenting å se på, det vet jeg jo, er aldri noe vettugt å se på på dagtid på søndager). Jeg har klartgjort pulten og sjekket at alt er klart til i morgen tidlig, kjørt oppvaskmaskinen, og tenkt på at jeg burde rydde meg ikke klart å få meg til å begynne.

Karantene er ikke en stor endring for meg, bortsett fra at jeg ikke skal inn på kontoret sammen med kollegaene mine. Ellers treffer jeg gjerne venner for å gå på tur i helgene, men det er ikke unormalt at det ikke skjer på noen uker. Med andre ord, karantene burde være no stress. Så hvorfor går jeg plutselig på veggene?

Jeg har ikke et godt svar, selv om jeg tipper det finnes en god psykologisk forklaring. Alt jeg vet er at nå må jeg ta meg sammen. Puste med magen, og bare slappe helt av. Jeg har ingen symptomer, føler meg fin, og hverdagen fortsetter som normalt. Bortsett fra at jeg kommer til å ha en rimelig forvirret Moya i morgen som ikke skjønner hvorfor jeg er hjemme, men kun bryr meg om dataen i åtte timer. Blir muligens noen samtaler med innpåsliten hund på fanget, men jeg tenker kundene våre ikke bryr seg om det. Pluss, jobbe i joggeklær, det er jo drømmen, er det ikke?

Så selv om jeg i dag kanskje ikke fikk lest så mye som jeg hadde planlagt, så skal jeg ikke la det gå ut over resten av karantenen. For nå har jeg jo en time ekstra hjemme på ettermiddagen jeg kan bruke til å lese. Man må finne det positive i alt! Jeg skal rule karantene, gjøre mitt for å ikke potensielt spre faenskapet, og kose meg ekstra med en god bok eller tre de neste to ukene.

Smakebit – Meat Cute

Smakebit – Meat Cute

Da er det søndag igjen, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari på bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Kalenderen sier første mars, men utenfor ligger det nå snø. Vinteren kom tilbake for noen dager siden, med et snøfall på 20-30 cm over natten. Påfyll har kommet ett par ganger siden, men heldigvis ikke like mye. Ikke akkurat noe jeg ønsket, selv om det sikkert var noen barn som ble glade siden denne uken har vært vinterferie her på Vestlandet.

I går var det drittvær, med snø og kraftig vind, så vi holdt oss for det meste innendørs. Da fikk jeg lest ferdig Darklight, og postet anmeldelsen med en gang også (du finner den ved å klikke på linken). Greit med dårlig vær, for da skjer ting fort ihvertfall, he he. Neste leseprosjekt er hvor ukens smakebit er hentet fra.

Meat Cute: The Hedgehog Incident er en novelle skrevet av Gail Carriger. Dette er en prequel til The Parasol Protectorate serien, og handler om en hendelse tidligere bare omtalt i den serien. Dette er historien om hvordan Alexia Tarabotti og Lord Conall Maccon møttes for aller første gang.

Alexia Tarabotti would not be moved from the punch bowl. She had selected her station for the evening and would wallflower there with the best of them. She should be good at it by now; it was all she ever did at a party. And in this instance, as it was remarkably tasty punch, any relocation seemed fraught with fruitlessness.

Denne kom ut bare for noen uker siden, og er for øyeblikket kun tilgjengelig som e-bok. Hun har gitt ut flere noveller i dette universet, og det er ett par andre jeg ikke har fått lest enda heller. Så i dag blir jeg nok å kose meg med flere av dem. En søndag i Carrigers verden høres helt perfekt ut for meg.

Flere smakebiter finner dere her. God søndag!