The Martian av Andy Weir

En bok jeg hadde hørt mye om, og sett flere andre nevne, før jeg lånte den av mamma for å lese den. På engelsk, noe som gikk veldig fint.

Forlaget om boken
themartianSix days ago, astronaut Mark Watney became one of the first people to walk on Mars. Now, he’s sure he’ll be the first person to die there. After a dust storm nearly kills him & forces his crew to evacuate while thinking him dead, Mark finds himself stranded & completely alone with no way to even signal Earth that he’s alive—& even if he could get word out, his supplies would be gone long before a rescue could arrive. Chances are, though, he won’t have time to starve to death.

The damaged machinery, unforgiving environment or plain-old «human error» are much more likely to kill him first. But Mark isn’t ready to give up yet. Drawing on his ingenuity, his engineering skills—& a relentless, dogged refusal to quit—he steadfastly confronts one seemingly insurmountable obstacle after the next. Will his resourcefulness be enough to overcome the impossible odds against him?

The Martian er en realistisk fortelling om overlevelse, ensomhet, og hvordan ett enkelt menneske kan samle en hel verden. Sjanger-messig ligger den i grenseland til science fiction, da handlingen befinner seg noen år forran skjema når det kommer til romfart. Men episke romslag har den da ikke.

LOG ENTRY: SOL 6
I’m pretty much fucked. That’s my considered opinion. Fucked. Six days into what should be the greatest two months of my life, and it’s turned into a nightmare. I don’t even know who’ll read this. I guess someone will find it eventually. Maybe a hundred years from now.
For the record . . . I didn’t die on Sol 6. Certainly the rest of the crew thought I did, and I can’t blame them. Maybe there’ll be a day of national mourning for me, and my Wikipedia page will say, «Mark Watney is the only human being to have died on Mars.»
And it’ll be right, probably. ‘Cause I’ll surely die here. Just not on Sol 6 where everyone thinks I did.
Let’s see . . . where do I begin?

Mark Watney befinner seg plutselig alene på Mars. Som del av et team med forskere skulle han tilbring tid på planeten, men etter en kraftig storm må de evakuere. I kaoset blir han truffet av flygende løsøre, og resten av teamet har ikke noe annet valg enn å evakuere utem ham. De tror han er død, og det gjør resten av verden også.

Han overlever, og må plutselig finne en måte å holde seg i live lenge nok til at han kan reddes av neste planlagte ekspedisjon til planeten. Problemet er mangelen på mat, vann, og oksygen. Alle disse tingene man trenger for å overleve. Så hva skal han gjøre? Legge seg ned og dø? Eller komme på noe smart noe?

Boken veksler mellom vanlig fortellerstil, og Watneys dagboknotater. Han holder god orden på hva han foretar seg for å holde seg selv i livet, i tilfelle noen finner opptakene hans en gang. For han er ikke så veldig optimistisk når det kommer til å bli reddet. Dette er noe som passer handlingen godt, da vi hele tiden skjønner hans tankegang bak hva han gjør, samtidig som vi blir en del av redningsaksjonen, og dramaet rundt den, som utspiller seg på jorden.

“He’s stuck out there. He thinks he’s totally alone and that we all gave up on him. What kind of effect does that have on a man’s psychology?” He turned back to Venkat. “I wonder what he’s thinking right now.”

LOG ENTRY: SOL 61 How come Aquaman can control whales? They’re mammals! Makes no sense.

Humor er en stor del av denne boken, da hovedsakelig i de delene som er skrevet fra Watneys synspunkt. For man må holde humøres oppe, om man skal overleve alene på Mars. For leseren er dette både morsomt i seg selv, samtidig som man gjerne begynner å tenke, ‘ville jeg klart å holde humøret oppe, eller hadde jeg lagt meg ned for å dø for lenge siden?’

As usual, I’m working with stuff that was deliberately designed not to burn. But no amount of careful design by NASA can get around a determined arsonist with a tank of pure oxygen.

Personlig er jeg en stor science fiction fan, og er derfor godt vant til teknisk fagspråk rundt romreiser og lignende. Så selv om jeg ikke alltid viste nøyaktig hva alt some ble snakket om var, forstod jeg forst hva det var snakk om. Her husker jeg mamma nevnte at det var litt krevende på begynnelsen, før man kommer inn i det. Denne finnes også på norsk, så for de som ikke leser så mye på engelsk er den versjonen kanskje bedre.

The Martian er en bok om overlevelse, uten at det helt virker sånn. Den er spennende, underholdene, og samtidig både smart og tankevekkende. Og men planer om å sende folk til Mars i løpet av de neste ti årene, er den også ganske realistisk. Vi får menneskelige reaksjoner fra de fleste av karakterene, som godt begrunner handlinger og avgjørelser man selv gjerne ikke ville tatt. Det er en bok om selve symbolet på menneskeheten, om samhold, og hvor langt en er villig til å gå for å redde en strandet mann fra en annen planet. Det er en bok om viljen til å overleve, mot alle odds. Det er en bok som anbefales.

stjerner_4


andy_weirAndy Weir er en amerikansk forfatter, født og oppvokst i California. Han begynte å skrive science fiction i tyveårene, og har publisert en del på sin hjemmeside gjennom årene. Han leste mye klassisk science fiction under oppveksten, og har studert computer science ved Universistetet i San Diego, uten å fullføre noen grad. The Martian var hans første utgitte bok, og han gjorde sitt beste for at den skulle bli så vitenskapelig korrekt som mulig.

ISBN: 9780804139021
Forlag: Crown
Utgitt: 2014
Format: Paperback
Kilde:  Mamma sin

En smakebit på søndag – The Martian

Gratulerer med dagen til alle norske lesere! Her i Bergen er det, ikke overraskende, regn. Men innimellom blir det opplett lenge nok til at man tror det skal bli bedre, men så regner det igjen. Akkurat hva man forventer på 17 mai med andre ord. Jeg har ikke tenkt meg inn for å se på toget, ikke i dette været, da blir det heller en avslappet dag med mamma, pavlova, og ost og kjeks i kveld en gang (hvis jeg har plass til mer mat).

pavlova17mai

themartianVi prøvesmakte pavlovaen i går kveld, og den smaker helt himmelsk. Vi har ikke krem i vaniljekremen, som er hjemmelaget selvsagt, så den ble litt flytende denne gangen. Men de gjør ikke noe, for god er den uansett. Litt mye bær, men da lager man bare en haug av det!

Ellers ble jeg ferdig med Guards! Guards! i går, og postet også anmeldelsen min av Råta. Så da var alt klart til å begynne på neste bok på leselisten, eller ihvertfall lesebordet ved siden av godstolen: The Martian, av Andy Weir. Jeg har nettopp begynt på den, men fant ut den var perfekt til å ha som ukens smakebit også.

Forlaget om boken: En astronaut er etterlatt på Mars. Uten mulighet til å kontakte Jorden. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kommer om fire år. Tidligst. Men han nekter å gi opp.

Smakebiten er hentet fra aller første side.

LOG ENTRY: SOL 6
I’m pretty much fucked. That’s my considered opinion. Fucked. Six days into what should be the greatest two months of my life, and it’s turned into a nightmare. I don’t even know who’ll read this. I guess someone will find it eventually. Maybe a hundred years from now.
For the record . . . I didn’t die on Sol 6. Certainly the rest of the crew thought I did, and I can’t blame them. Maybe there’ll be a day of national mourning for me, and my Wikipedia page will say, «Mark Watney is the only human being to have died on Mars.»
And it’ll be right, probably. ‘Cause I’ll surely die here. Just not on Sol 6 where everyone thinks I did.
Let’s see . . . where do I begin?

Kanskje jeg får lest litt mer i boken i løpet av dagen, vi får se. For å finne flere smakebiter kan du ta turen til Maris blogg! Ønsker deg en fin søndag videre, og til mine norske lesere, gratulerer med dagen!