Måned: januar 2015

En Smakebit på Søndag – Neverwhere

En Smakebit på Søndag – Neverwhere

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

Ukens smakebit kommer fra Neverwhere av Neil Gaiman. Leste denne ferdig for bare noen dager siden (anmeldelse finner du her), og fant ut den var perfekt for en smakebit.

Det var ikke enkelt å bestemme hva jeg ville bruke, spesielt siden mange av de skikkelige godbitene er ganske store spoilere også. Så da gikk jeg for noe som viser litt av sjelen til boken, men som ikke gir bort hele handlingen.

«It’s a rat,» said Richard, feeling that there were some times when a man could be forgiven for stating the obvious.
«Yes, it is. Are you going to apologize?»
«What?»
«Apologize.»
Maybe he hadn’t heard her properly. Maybe he was the one who was going mad. «To a rat?»
Door said nothing, fairly meaningfully.
«I’m sorry,» said Richard, to the rat, with dignity, «if I startled you.»

Neverwhere er en bok som jeg mener passer for de fleste, selv om du kanskje ikke er en stor leser av urban fantasy sjangeren. Det er en morsom og spennende bok, med et anderledes karaktergalleri.

Jeg gleder meg til å lese mer av Gaiman, har ihvertfall en til av hand bøker i bokhyllen ett sted, men det får bli etter jeg har lest noen av de andre som står på listen min.

Neverwhere av Neil Gaiman

Neverwhere av Neil Gaiman

Jeg har ansett meg selv om en fan av Neil Gaiman lenge, men dette er faktisk første gang jeg leser en av bøkene hans. Er stor fan av filmen Stardust da, som er basert på en av hans andre bøker. Og så er det vel mannen selv jeg er fan av. Med tanke på hvor godt jeg liker Stardust er det nesten litt rart at den første bøken jeg leser av ham ikke var den. Men denne skulle leses for Gandalf, så da ble det bare sånn. Og jeg klager ikke.

Baksidetekst: Under the streets of London there’s a place most people could never even dream of. A city of monsters and saints, murderers and angels, knights in armour and pale girls in black velvet. This is the city of the people who have fallen between the cracks.

Richard Mayhew, a young businessman, is going to find out more than enough about this other London. A single act of kindness catapults him out of his workday existence and into a world that is at once eerily familiar and utterly bizarre. And a strange destiny awaits him down here, beneath his native city: Neverwhere.

Neverwhere var opprinnelig en TV serie som ble sendt på BBS i England i 1996. Samtidig skrev hanserien i bokformat, som ble utgitt samme år. Året etter ble en amerikansk versjon utgitt, noe omskrevet for å være mindre ‘britisk’ når det kom til stedsnavn og så videre. Min versjon er en nyere revidert versjon som skal være en balanse av disse to.

Jeg var ikke helt sikker på hva som ventet meg når jeg begynte å lese Neverwhere. Forventningene var på topp, da alle jeg kjenner som har lest denne har skrytt den opp i skyene. Dette kan være hva som gjorde at jeg fant den litt vanskelig å komme inn i. De første kapitlene virket litt forvirrende på meg, og jeg slet med å se hva greien var. Men så ventet jeg noen dager, lot den ligge litt. Når jeg så begynte igjen, ja da var der gjort.

Neverwhere drar deg inn i en merkelig og anderledes verden, hvor ingenting er som du tror. Hovedpersonen selv, Richard Mayhew, er til tider plagsom og irriterende, med liten selvinsikt og det som er. Og det gjør ingen ting, for når jeg tenker over det, så er måten han takler både ting og situasjoner menneskelige. Det tok litt tid, men jeg fant ut at jeg likte Richard. Og når jeg innimellom måtte kjempe med trangen til å rope idiot til boken, fordi Richard var en, så har Gaiman virkelig gjort jobben sin. Han har skapt en hovedperson man kjenner seg igjen i, og som man samtidig synes er en idiot til tider. Richard gjør mye feil, men han gjør mye rett også.

Men er det to av bokens sidekarakterer som gjør hele boken for meg, og det er Mr Croup og Mr Vandemar. De er onde, virkelig onde, og de er samtidig helt fantastiske. De er snikmordere, og de liker jobben sin. De liker å drepe, gjerne på oppfinsomt vis, og de har ikke noe imot at alle vet det. Jeg vil tro de faktisk foretrekker at alle vet det!

«Now there’s one rat that won’t be telling any more tales,» said Mr Croup. He chuckled at his own joke. Mr Vandemar did not respond. «Rat. Tales. Get it?»
Mr Vandemar pulled the rat from the blade and began to munch on it, thoughfully, head first. Mr Croup slapped it out of his hands. «Stop that,» he said. Mr Vandemar put his knife away, a little sullenly. «Buck up,» hissed Mr Croup, encouragingly. «There will always be another rat. Now: onward. Things to do. People to damage.»

Sitatet er tatt fra begynnelsen av boken, og viser litt av hvordan de er, og ikke minst, den mørke, litt humoristiske måten de er skrevet på. Det er så mange andre eksempler på dette fra boken, men de andre var en smule spoiler-aktige, så jeg gikk for dette.

Neverwhere er en bok som passer for de aller fleste. Den er bra skrevet, og trass den litt trege starten jeg fikk ser jeg ikke på dette som noe negativt. Det var nok heller jeg som hadde hypet den opp i hodet mitt og forventet fyrverkeri fra første side. Det er det ikke, men det er ikke langt unna.

Man blir tatt med inn i en underverden som er så veldig anderledes, på samme side som den fult og helt kunne eksistert i vår verden. Her er fantastiske skapninger og mennesker, men også hverdagshelter som Richard Mayhew.

stjerner_4


neil_gaiman

Neil Richard Gaiman ble født 10 november 1960, i Portchester i Hampshire i England. Han er kjent som forfatter av flere verker innen science fiction og fantastisk litteratur, inkludert mange tegneserier. Noen av hans mest kjente verker inkluderer The Sandman (graphic novel), Good Omens (med Terry Pratchett), Stardust og American Gods. Han har også skrevet episoder for kjente TV serier, som Babylon 5 og Doctor Who.

 

ISBN: 9780755322800
Forlag: Headline Publishing Group (min utgave)
Utgitt: 1996 (min utgave utgitt i 2013)
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen

Boken på vent – Staalesen

Boken på vent – Staalesen

Jeg fikk Ingen er så trygg i fare av julenissen til jul (også kjent som, kjøpte til meg selv). Utgaven er signert, da Gunnar Staalesen hadde vært innom butikken bare timer før jeg dukket opp. Jeg synes nå sånt er gøy jeg, selv om jeg ikke fikk den personlig signert!

Jeg leser mer fantasy enn jeg gjør krim, men som enhver ekte bergenser så har jeg alltid hatt en ting for Varg Veum. Så da gleder jeg meg til å lese denne. Jeg har ikke lest alle Veum-bøkene til Staalesen, og det er en god stund siden jeg leste noen av dem sist, men det tror jeg ikke har så mye å si. Så vidt jeg husker er det snakk om frittstående fortellinger, så da skal jeg nok ikke bli for forvirret underveis!

Forlaget om boken: Tidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.
Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans?
Og hvorfor?
Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.
Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt
.

Jeg skal lese åtte norske bøker i år, hvis jeg skal følge leseplanen, og denne er en av dem!

Gå til Beathes bokhylle for å se hvilke bøker andre bloggere har på vent da vel!

En Smakebit på Søndag – Newbury and Hobbes

En Smakebit på Søndag – Newbury and Hobbes

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

Ukens smakebit kommer fraThe Casebook of Newbury and Hobbes. Dette er en novelle-samling fra en steampunk-serie som Catrine mener jeg bør lese. Etter å ha lest begynnelsen på denne er jeg helt enig, og gleder meg til å lese resten!

Dette blir også en av mine første novelle-samlinger, noe som er ganske så gøy. Det er ikke noe jeg normalt leser, så det skal bli ekstra gøy å prøve noe nytt med denne boken!!

«I make a point of only smoking Guinea Gold cigarettes and drinking French brandy, Benson. I fear nothing else will do.» Templeton Black exhaled slowly, smoke pluming from his nostrils. His cigarette drooped languidly from his bottom lip.

«The you, Sir» replied Benson, striking the billiard ball with the tip of his cue, «are nothing but a frightful bore.»

The Ice Dragon av George R.R. Martin

The Ice Dragon av George R.R. Martin

The ice dragon was a creature of legend and fear, for no man had ever tamed one. When it flew overhead, it left in its wake desolate cold and frozen land. But Adara was not afraid. For Adara was a winter child, born during the worst freeze that anyone, even the Old Ones, could remember. 

Adara could not remember the first time she had seen the ice dragon. It seemed that it had always been in her life, glimpsed from afar as she played in the frigid snow long after the other children had fled the cold. In her fourth year she touched it, and in her fifth year she rode upon its broad, chilled back for the first time. Then, in her seventh year, on a calm summer day, fiery dragons from the North swooped down upon the peaceful farm that was Adara’s home. And only a winter child–and the ice dragon who loved her–could save her world from utter destruction
.

Adara er ett vinterbarn, på flere måter. Hennes mor døde under fødselen, og Adara selv fikk noe av vinteren i seg da. Vinteren er hennes årstid, da kan hun være ute hele dagen uten å fryse, og bygger hver vinter fantastiske is-slott som ingen andre får se.

Hun liker ikke sommeren, da er det for varmt, og så altfor lenge til vinteren. Med vinteren kommer nemlig is-dragen. Alle i landsbyen ber hvert år om at dragen ikke skal komme, for når den kommer, da blir vinteren værre og lengre enn den som kom året før. Og hvert år kommer dragen alikevel. Adara anser dragen for å være hennes, hun har jo ridd på den, så da må den jo være det.

Hennes far og to søsken, en søster og en bror, sliter med sine forhold til Adara, da spesielt faren. Adara er anderledes, hun er et ekte vinterbarn. Hun er kald i huden, og virker nesten kald i hjertet, og han føler ikke at hun kan elske ham. Adara er rett og slett ikke som de andre barna.

The Ice Dragon ble først utgitt i 1980, og er satt i samme verden som A Song of Ice and Fire. Boken jeg har kjøpt er en nyutgivelse fra 2013, med illustrasjoner fra spanske Luis Royo. Hans stilart passer boken godt, og illustrasjonene i seg selv er grunn nok til å kjøpte boken i min mening.

Boken er en skikkelig god barnebok, som også passer for oss voksne, spesielt hvis vi er fan av ASOIAF. Handlingen har mer action enn jeg ville forventet, og det boken tar for seg både krig og død. Den omhandler temaene på en god måte, og jeg synes ikke det blir for sterkt for barn. Illustrasjonene er heller ikke på noen måte for sterke, men passer boken og handlingen godt.  Denne anbefales!

stjerner_4


george_rr_martinGeorge Raymond Richard Martin (f. 1948) er en amerikansk forfatter og manusforfatter av fantasy, horror, og science fiction. Han er best kjent for bokserien A Song of Ice and Fire, eller En sang om is og ild på norsk. Serien har inspirert TV serien Game of Thrones, som er en av de mest populære TV seriene for tiden, og har gjort fantasy sjangeren populær utover dens stereotypiske målgruppe.

 

ISBN: 9780765378774
Forlag: Tor Teen (min utgave)
Utgitt: 1980 (min utgave 2014)
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen

Boken på vent – Kaoshjerte

Boken på vent – Kaoshjerte

Jeg har en egen hylle i bokhyllen min som er dedikert til bøker jeg ikke har lest enda. Denne er full, så full at jeg ikke klarer å skvise inn en eneste bok til. Faktisk så har jeg måtte begynne å legge uleste bøker i andre hyller også. Det er anarki i bokhyllen!

Men med klare lesemål for året, ja da er det bare å sette i gang. Tok en titt i den (klarte bare se ytterste laget da), og fant raskt boken jeg vil nevne her. Den har jeg gledet meg til å lese siden jeg fikk den!

Min bok på vent denne uken er Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes! Jeg fikk boken av forlaget før jul for en nettsak jeg skal skrive for Gandalf. Men siden saken ikke skal ut før i februar (er planen da, no promises), så ville jeg vente med å begynne på den til over jul.

Nå er det over jul, og jeg gleder meg til å begynne på den. Må bare få gjort litt for-arbeide for selve nettsaken, slik at jeg vet hva jeg skal se etter når jeg leser.

Fra forlaget: Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

«Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom urban virkelighet og mystikk, og som henter inspirasjon fra norsk og persisk kulturarv. Boka handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

Gleder meg allerede!

Gå til Beathes bokhylle for å se hvilke bøker andre bloggere har på vent da vel!

En Smakebit på Søndag – The Ice Dragon

En Smakebit på Søndag – The Ice Dragon

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

Ukens smakebit kommer fra en av bøkene jeg fikk til jul, The Ice Dragon av George R.R. Martin. Dette en en barnebok satt i samme univers som A Song of Ice and Fire, med illustrasjoner av Luis Royo. Boken handler om Adara, et vinterbarn, og en is-drage! Boken er en nyutgivelse av en bok som kom ut i 1980, ifølge Goodreads ihvertfall. Jeg har ikke begynt på den, men den er på listen etter jeg har oppdatert meg på årets utgivelser på jobb.

Royo har lenge vært en av mine favoritt fantasy-artister, og dere kan se mer av hans verker her. Illustrasjonene i boken er fantastiske, og passer så veldig godt med GRRM og hans univers!

Adara liked the winter best of all, for when the world grew cold the ice dragon came. She was never quite sure whether it was the cold that brought the ice dragon, or the ice dragon that brought the cold. That was the sort of question that often troubled her brother Geoff, who was two years older than her and insatiably curious, but Adara did not care about such things. So long as the cold and the snow and the ice dragon all arrived on schedule, she was happy.

Siden jeg ikke har begynt å lese boken enda er dette fra første kapittel. Og bare å skrive dette ned gir meg lyst til å lese resten med en gang!

Starten på noe nytt

Velkommen til bloggen i 2015! Normalt har jeg oppsummering av 2014, hvor jeg har med nyttårsforsetter og mål for 2015. Men de siste årene har ikke det alltid gått så bra, så da prøver vi noe nytt i år.

Jeg vil ikke se tilbake på året som gikk, for med unntak av at jeg vant NaNo for femte året på rad, så føler jeg ikke at jeg har oppnådd så veldig mye når det kommer til skrivingen.

Så i år må jeg virkelig ta tak. Men målene må også være realistiske. Men så var det dette med å pushe egne grenser! Så da var det bare å finne mål som er både realistiske men pusher meg selv. Enkle greier med andre ord.

Her er målene for 2015, og disse skal jeg klare!

Lesemålene for 2015
Kort oppsummert, jeg skal lese 30 bøker i år, ti mer enn i fjor. Men det er litt mer komplisert enn så, for jeg har gitt undermål, men antall bøker i forskjellige sjangre og også på norsk. Jeg har derfor opprettet egen side her på bloggen for lesemålene, du finner den linket øverst på siden, eller du kan trykke her.

Skrivemålene for 2015
Dette er det som var vanskelig. Jeg vet jeg trenger klare mål, men jeg vil også at det er mål jeg kan fullføre. Men jeg må pushe egne grenser, og ikke gjøre det for lett. Så jeg har satt meg to hovedmål, i tillegg til at jeg skal være med i Nano og minst èn Camp. Mer info om målene finner du her.

Anmeldermålene for 2015
Jeg vil bli flinkere til å skrive bokanmeldelser. Så, i 2015 håper jeg å skrive minst ti anmeldelser. Det vil da si for en tredjedel av bøkene jeg leser, noe som burde være enkelt og greit! Jeg kommer til å skrive anmeldelser av noen bøker for Med Gandalf til Galaksen, men jeg kan kryss-poste med bloggen også, slik at alle er å finne her.

Årets mål er da i boks, postet og offisielle. La 2015 bare komme, jeg er klar!