Kategori: Bokanmeldelse

Steelheart av Brandon Sanderson

steelheartSteelheart er første bok i en ny serie signert Brandon Sanderson, The Reckoners. Vi befinner oss i en post-apokalyptisk fremtid, ti år etter the Calamity dukket opp på himmelen. Da det skjedde begynte vanlige mennesker plutselig å utvikle superkrefter. Vi kaller dem Episke. Men livet er ikke en tegneserie, hvor superheltene bruker kreftene sine for å hjelpe menneskeheten. Dette er virkeligheten. Alle Episke, uten unntak, blir onde.

Forlaget om boken
Ten years ago, Calamity came. It was a burst in the sky that gave ordinary men and women extraordinary powers. The awed public started calling them Epics. But Epics are no friend of man. With incredible gifts came the desire to rule. And to rule man you must crush his wills.
Nobody fights the Epics…nobody but the Reckoners. A shadowy group of ordinary humans, they spend their lives studying Epics, finding their weaknesses, and then assassinating them.
And David wants in. He wants Steelheart – the Epic who is said to be invincible. The Epic who killed David’s father. For years, like the Reckoners, David’s been studying, and planning – and he has something they need. Not an object, but an experience.
He’s seen Steelheart bleed. And he wants revenge.

Jeg kjenner Sanderson best som en glitrende fantasy-forfatter,så da måtte jeg selvfølgelig også lese denne boken. Jeg ble også veldig tiltrukket av omslaget, som er i en av mine favoritt-stiler. Det var også noe med baksideteksten som tiltrakk meg. Tanken at ikke alle med superkrefter er gode, det at det å ha superkrefter kan gjøre deg ond? Eller er det bare onde som kan få superkrefter til å begynne med?

Disse spørsmålene stiller også protagonisten David seg. De siste ti årene har denne attenåringen planlagt sin hevn. Han har overlvd alene i en by som er avstengt fra resten av verden, og drives av Steelheart, en Episk som er usårbar. Så langt har ingen kunne skade eller drepe ham. Men David har en hemmelighet. Han har sett Steelheart bli skadet, han har sett ham blø. I en bank for ti år siden, samme dag som Steelheart kom til Chicago, nå Newcago, og tok over makten. Samme dag Steelheart drepte faren hans.

Når vi møter David er han atten år, og på jakt etter The Reckoners. En motstandsgruppe som sloss mot Episke, guerilla-stil. Han har studert dem, og vet hvordan de opererer, og han har funnet ut hvilke Episke som er deres neste mål. For Steelheart driver ikke byen alene, han får hjelp av andre Episke, som Firefight, Nightwielder og Conflux.

Steelheart er en bok full av action, men som også får en til å tenke. For la oss se litt nærmere på the Reckoners. De arbeider som en motstandsgruppe, mennesker som sloss mot Episke i skyggene. De er værken store eller sterke nok til å ta dem i åpen kamp, så de reiser fra by til by, dreper svakere Episke og drar videre. De blir ikke lenge, de driver ikke med propaganda eller åpne trusler. De kommer, dreper og er vekk før man i det hele tatt registrerte dem.

Men så møter de David, som han en plan for å drepe Steelhert. Han vet ikke hvordan, men han vet at det går an. For alle Episke har en svakhet, noe som gjør at en kan drepe dem. Som Nightwielder, som normalt er en formløs skygge som holder Newcago i evig natt, Nightwielder får fast skikkelse, blir corporeal, i sollys. David har sett Steelheart blø, han vet at av en eller annen grunn er Steelhearts svakhet knyttet opp mot hendelsene i banken den dagen faren hans ble drept av Steelheart. Og David har brukt ti år på å identifisere svakhetene til så mange av Steelhearts undersotter som mulig. Han har all den informasjonen de trenger til å virkelig gjøre noe som folk legger merke til. De kan bevise at Episke kan drepes, selv de med mest makt og styrke, de som virker udødelige. Også de kan dø!

Men hva må til for å klare det? Hvor mange liv må ofres? Hvor mange usykdige liv kan man godta går tapt? Og er det vært å risikere sine egne liv, på å drepe en Episk de ikke vet om de vil finne svakheten til?

Noe av det jeg likte best i boken er at man stiller spørsmål om man egentlig bør gjøre det man skal til å gjøre. Bør man egentlig drepe Steelheart? Er det virkelig verdt alle deres liv? Liv som kan brukes til å bekjempe andre, mindre viktige Episke. Er hva som kan skje hvis de lyttes verdt alt de må gjøre for å komme så langt?

Men selv om man stiller disse spørsmålene, så er boken på ingen måte filosofisk. Det er en godt skrevet science fiction bok uten romskip og skinnende helter, med beina godt planetet i virkeligheten. Karakterene er godt utarbeidet, og selv om man gjerne skulle likt å vite mer fortelles det hele realistisk nok fra synspunktet til en atteåring uten verdenserfaring.

“I have a smoke grenade in my room,» I said.
«What?» Megan asked. «How?»
«I grew up working at a munitions plant,» I said. «We mostly made rifles and handguns, but we worked with other factories. I got to pick up the occasional goody from the QC reject pile.»
«A smoke grenade is a goody?» Cody asked.
I frowned. What did he mean? Of course it was. Who wouldn’t want a smoke grenade when offered one?

Sanderson skriver også med humor, uten at boken er ment som kommedie. Det er mer hvordan han forklarer karakterenes syn på verden, en veren som er så veldig forskjellig fra vår egen.

Jeg er en stor fan av Brandon Sanderson, og har likt alt jeg har lest av ham så langt, så da hadde jeg litt ekstra høye forventninger til denne boken. Jeg kan med hånden på hjertet si at den leverte! Boken er første i en serie, og jeg gleder meg allerede til jeg kan få lest oppfølgeren, Firefight, som kom ut i begynnelsen av året.

stjerner_4


brandon_sandersonBrandon Sanderson ble født i Lincoln, Nebraska, i 1975. Som barn likte han å lese, men leselysten forsvant da han ikke synes bøkene han fikk var særlig gode. Dette endret seg da han leste Dragonsbane av Barbara Hambly.

Han skrev på sin trettende roman når Tor Books kjøpte rettighetene til den sjette han hadde skrevet! Nå bor han i Utah med kone og barn, og underviser i creative writing ved Brigham Young University.

 

ISBN: 9780575103993
Forlag: Orion Books
Utgitt: 2014
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen min

A Memory of Light av Robert Jordan & Brandon Sanderson

memory_of_lightEventyret Wheel of Time begynte helt tilbake i 1990, da første bok i serien, The Eye of the World, så dagens lys. Skrevet av James Oliver Rigney Jr, under pseudonymet Robert Jordan, ble den fort ansett til å være en av de beste fantasy-seriene som er skrevet. Den ble i begynnelsen ofte sammenlignes med Tolkien, men etterhvert ble det nok klart at de er ganske så ulike.

I årene som fulgte ble en rekke bøker om Rand, Mat og Perrin utgitt, og historien om den gjenfødte dragen, The Dragon Reborn, bare vokste. Den 26 mars 2006 kom Jordan med en uttalelse om at han hadde fått diagnosen amlyoidose, og året etter, den 16 september 2007, tapte han kampen mot sykdommen.

For seriens mange fans var dette en tung dag, for da gjenstod fremdeles den siste boken i serien, boken han hadde jobbet med da han gikk bort. Men hans enke og redaktør, Harriet McDougal, kom kort tid etter med en uttalelse at serien ville fullføres. Hvordan kunne hun ikke si noe om, men det ville skje. Jordan etterlot seg et hav av notater, og deler av siste boken var allerede skrevet. Når det gikk mot slutten hadde han også kalt til seg sin familie, og fortalt dem alle hvordan det hele endte. I 2008 ble Brandon Sanderson presentert som forfatteren som ville skrive den siste boken i serien, en da relativt ukjent ung forfatter.

I senere tid er han blitt et kjent navn innenfor fantasy-sjangeren, og jeg har flere av bøkene hans på leselisten for øyeblikket. Det ble fort klart at èn bok ikke ville være nok til å fullføre serien, så den siste boken ble delt inn i tre deler; The Gathering Storm, Towers of Midnight, og A Memory of Light.

Nå følger min anmeldelse av den siste boken i serien, A Memory of Light. Denne vil inneholde spoliere for serien generelt, men jeg vil prøve mitt beste å ikke spoile handlingen i selve boken for mye.

Continue reading «A Memory of Light av Robert Jordan & Brandon Sanderson»

Veronica Mars – The Thousand-Dollar Tanline

vmarsthousandJeg var en kjempefan av Veronica Mars når serien gikk på TV. Jeg ble kjempeglad når det ble laget film i 2014, så selvfølgelig måtte jeg lese boken når denne kom ut. Men da jeg hørste at Kristen Bell, skuespilleren som spilte Veronica, hadde lest inn lydboken, ja da måtte det bare bli den versjonen!

I TV serien er Veronica fortellerstemmen, noe som fungerer utmerket. Boken derimot er ikke skrevet i førsteperson, noe som gjorde at det var litt merkelig å høre Veronica sin stemme lese den opp, i steden for å fortelle fra sitt eget synspunkt. Det tok gjerne et kapittel eller to å komme inn i denne endringen, men så gikk det egentlig ganske greit.

Boken er ikke det samme som TV serien, eller filmen, men det er gøy å få mer VM fra ett annet medium. Og det er spesiellt gøy at Kristen Bell er med videre. Filmen ble forøvrig finansiert blant annet gjennom Kickstarter (satte noen rekorder der ja, og flere andre har forsøkt å gjøre det samme senere, med variert hell), og det var det faktum at alle skuespillerne mer enn gjerne var villige til å få mindre betalt som gjorde at den ble virkelighet. Så da er det kanskje ikke så rart at hun også leser inn lydboken. Hadde nesten vært rart hvis noen andre skulle gjøre det. Selv om kanskje førsteperson hadde vært ett bedre valg. Men la oss ikke tenke mer på det, over til selve boken.

Boken ser ut til å fortsette der filmen slapp, om end noen måneder senere. Faren til Veronica har vært i en bilulykke, og mens han er sykemeldt tar Veronica seg av sakene de får inn. Med god hjelp av Mac, hennes bestevenn og resepsjonist hacker. Logan, atter en gang hennes kjæreste, er i Flyvåpenet, og for øyeblikket på et hangar skip ett sted i verden (mener jeg, dette er ikke noe som er superviktig for historien, og jeg husker faktisk ikke detaljene).

Det er Spring Break, og Neptune vil i tre uker fylles av college studenter som raver rundt dritings og fester konstant. Midt i det hele forvinner en ung kvinnelig student, og en uke senere forsvinner en til. Veronica hyres inn av en gruppe næringsdrivende, som taper penger på at folk kansellerer turer til Neptune i frykt. Sheriffen er det ikke noe hjelp i. Han er i slekt med Sheriff Lamb fra TV serien, og like udugelig virker det som.

Plottet fungerer utmerket. Ikke er det superorginalt, men det er noe jeg kunne lett sett for meg som en del av serien. Veronica stiller spørsmålene ingen andre gjør, følger ledetråder Sheriffen overser, eller bare ignorerer, og havner på kanten med heller shady karakterer. Med andre ord, boken er som TV serien, og jeg liker det!

Ser man på denne boken som kun ett litterært verk, uten å ha kjennskap til TV serien eller filmen, så kan det virke noe svak. Man trenger kunnskapen for å føle at karakterene er ekte. Men så tror jeg ikke denne ble skrevet for å finne nye fans. Tvert imot, boken er skrevet for eksisterende fans, og da kjenner vi jo alle sammen allerede. Da er dette bare underholdene og gøy! Det er kommet en bok til om Veronica Mars, og den skal jeg så absolutt lese.

Jeg forventet ikke ett mesterverk, og det er det heller ikke. Men underholdene og gøy, det er den! Og er man fan av Veronica Mars, så er den nesten et must.

stjerner_3


rob_thomasRobert James «Rob» Thomas er en amerikansk forfatter, produsent, og manusforfatter. Han har blant annet skrevet romanen Rats Saw God som kom ut i 1996.

Rob Thomas er kanskje mest kjent som skaperen av den kritikerroste TV-serien Veronica Mars, samt som med-skaper av 90210 og Party Down.

 

ISBN: 9780804170703
Forlag: Vintage Books
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

The First Fifteen Lives of Harry August av Claire North

harryaugustThe First Fifteen Lives of Harry August kom ut i 2014, og er skrevet av Claire North. Dette er er pseudonym for den bristiske forfatteren Catherine Webb, som også skriver under navnet Kate Griffin. Anmeldelsen vil nok inne holde noen flere spoilere enn smakebiten jeg gav dere for noen uker siden, men jeg skal prøve å ikke si for mye.

Boken handler om Harry August, som hver gang han dør, gjenfødes i sin gamle kropp. Han er et spedbarn igjen, men beholder minnene fra sine tidligere liv, og rundt seks-syvårsalderen har de fleste minnene fra hans tidligere liv kommet tilbake. Slik er det hver gang han dør, uten endring. Men når hans ellevte liv går mot slutten, finner en liten jente ham på dødsleiet, og forteller ham noe som forandrer alt.

‘The world is ending, as it always must. But the end of the world is getting faster.”

Bokens handling hopper mellom livene til Harry, hvor han ikke bare forteller om den lille jenten og hva som må til for å hindre at jorden går under før den skal, men også om mye av det han har opplevd i sine mange liv. Det er skrevet i førsteperson, som kjent ikke er en personlig favoritt, men dette fungerte utmerket bra. Det kan ha noe med at jeg hørt denne på lydbok, noe jeg må si er perfekt for akkurat førsteperson. Spesielt siden han som leser lydboken, Peter Kenny, gjør en skikkelig god jobb. Her er noen dialekter og tilgjøring av stemmen på dialogen til andre personer, men det funker faktisk!

Claire North har klart å sjonglere Harrys femten forskjellige liv godt, og jeg fant ikke noen steder hvor ting hadde gått i surr, ihvertfall ikke for henne. For meg var det imidlertid litt kaotisk til tider når jeg prøvde å holde styr på hvilket liv det var Harry reiste rundt i Asia, og når han tilbrakte mye til i Midtøsten. Det kan forøvrig ha vært samme liv.

Plottet er ikke hundre prosent orginalt, dette med å leve samme liv flere ganger, men det er ikke noe jeg velger å henge meg opp i. North gir oss en orginal vri på det hele, og det holder for meg. Boken gir oss et innblikk i verdenshistorien, og forteller at enkelte hendelser skal man ikke prøve å endre på. For Harry er ikke den eneste som lever samme liv om og om igjen. Man finner mennesker som ham gjennom nesten hele verdenshistorien, og spørsmål og informasjon videreføres fra en generasjon til en annen gjennom blant annet steintavler og andre gjenstander som kan overleve gjennom årene. Cronus klubben er deres tilholdssted, og avdelinger finnes i mange storbyer rundt omkring i verden.

Til tider blir jeg lei av å høre på ting som har skjedd i Harrys liv. Ikke fordi det ikke er spennende, men fordi han ofte forteller om dem midt i annen, mer spennende handling. Det er gjerne med god grunn av man tar disse avstikkene, for de forteller gjerne hvorfor Harry reagerer på ting som han gjør. Så jeg ser nødvendigheten at de er der, men det betyr ikke at jeg kunne ønske det var noen færre av dem.

Hovedandlinger ligger i hvordan verdens ende er fremskyndet, og hvem som står bak. Det legges også vekt på at enkelte historiske øyeblikk ikke må, eller kan, endres på. Et mantra Cronus-klubben følger. Man skal heller ikke utnytte ens situasjon, eller fremskynde teknologiske fremskritt. Men det har side fordeles å vite hvilke fotballlag som vinner de forskjellige seriene da, eller hvilke hester som kommer først i de store løpene. Slik kan man sørge for at man aldri mangler penger.

Are you God, Dr August? Are you the only living creature that matters? Do you think, because you remember it, that your pain is bigger and more important? Do you think, because you experience it, that your life is the only life that gets counted?

Boken var min første lydbok på mange år, og jeg valgte en god begynnelse. Versjonen jeg hørte er fra Audible, hvor du får en gratismåned hvor du kan høre en bok. Kjekt at man kan prøve en tjeneste før man må binde seg.

The First Fifteen Lives of Harry August er en god science fiction roman som handler om tidsreiser. Den er underholdene og gøy, og krever også litt av sin leser. Man må holde tungen rett i munnen for å følge Harry på hans reiser. Fortellerstemmen i lydboken gjør en skikkelig god jobb, og ettersom boken er skrevet i førsteperson fungerer det så veldig mye bedre enn vanlig. Ihvertfall for meg, som ikke er noen fan av førsteperson. Denne fungerte veldig godt som lydbok for meg, men jeg vil tro den er like god om du leser den på vanlig måte også.

stjerner_4


claire_northClaire North er pseudonymet til Carnegie-nominerte Catherine Webb, som også skriver fantasy under navnet Kate Griffin.

For øyeblikket jobber Catherine som lysdesigner for teater. Hun er fan av store urbane byer, Thai-mat og grafitti-spotting. Hun bor i London.

 

 

ISBN:  9780316399623
Forlag:  Redhook
Utgitt:  2014
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Odinsbarn av Siri Pettersen

Opprinnelig skulle denne boken leses i forbinnelse med nettsak for Gandalf, men da den ikke er en ren anmeldelse, fant jeg ut at jeg skulle poste det her på bloggen. Nettsaken vil forøvrig være å finne på Studentradioen i Bergen sine sider i begynnelsen av mars en gang. Men jeg vil nok poste link når den er på plass.

odinsbarnForlaget om boken:
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Hele livet har Hirka vært anderledes, halelaus. Faren har fortalt at ulven tok halen hennes når hun var liten, men når hun er femten år gammel får hun vite sannheten. Hun er ikke som alle andre. Hun er odinsbarn. Bare det å lese baksideteksten gjorde at jeg viste jeg en gang måtte lese denne boken. Jeg vil vite mer om Hirka, og hva det egentlig ville si å være halelaus – å være et odinsbarn – i den verdenen hun levde i.

De første femti sidene var litt slit å komme gjennom, men så tok det seg opp. Som en skikkelig fantasy-bok skal! Det er en ny verden man skal introduseres til, og da skal det ta tid å komme inn i det! For meg er dette ofte tegn på god fantasy, så jeg bryr meg ikke så mye med det.

Siri Pettersen har skapt en fantastisk og livaktig verden for Hirka. Et samfunn basert på overtro og riter gir et godt bakteppe for fortellingen hennes. Vi finner oss i en verden hvor det å være menskr er en uting.  Kommer man i kontakt med et odinbarn, ja da kan man få råta, og råtne fra innsiden.

Boken er den første i en triologi, Ravneringene, og bok nummer to ligger allerede i bokhyllen og venter på meg. Odinsbarn ble lest på to dager, hvor mesteparten ble lest i løpet av en dag. Det er ikke uvanlig av meg å lese bøker på en dag, når noe fenger meg finner jeg ofte at det er vanskelig å legge den fra meg før jeg vet hva som skjer!

Når jeg var ferdig med Odinsbarn hadde jeg mest lyst til å hoppe rett inn i Råta, men jeg viste jeg ville trenge pause. Jeg måtte la boken synke inn før jeg kunne lese videre. La karakterene hvile, og handlingen tale for seg selv. Man kan bli lurt av maratonlesing, så pauser er viktige. I dette tilfelle var det ingen lureri på gang. To uker etter jeg leste boken har jeg ikke endret min mening om den.

Odinsbarn er skikkelig god fantasy, som jeg ellers bare er vandt til å finne i engelske bøker. Pettersen har skapt en fantastisk verden som jeg gleder meg til å lese mer om i de neste bøkene. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg fant en bok så seint som akkurat nå, når bok nummer to allerede er klar i lesehaugen. Det blir venting til den tredje, men det får så heller være. For jeg er ganske så sikker på at det blir verdt ventingen.

stjerner_4


siri_pettersen

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

 

ISBN: 9788205452541
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar

Kaoshjerte av Lise Grimnes

Kaoshjerte av Lise Grimnes

Dette er en bok jeg har gledet meg til å lese. Jeg ble først oppmerksom på boken når jeg leste om den på KNIRK, og etterhvert begynte jeg å se andre bokblogger nevne boken også. Jeg forstod ganske kjapt at dette kunne være en bok for meg, selv om jeg helst leser på engelsk. Samtidig holdt jeg på å planlegge en nettsak for Gandalf, og bestemte meg for at Kaoshjerte var perfekt for denne. Jeg tok kontakt med forlaget, og så falt et anmeldereksemplar ned i postkassen rett før jul! Da var det bare dette med å finne tid til å lese boken da. Nettsaken kommer ut på Studentradioens sider mot slutten av februar, og er ikke helt en anmeldelse, men litt alikevel. Selve anmeldelsen kommer her, sånn litt i forkant.

Baksidetekst: Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i myra, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som underjorden selv – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

«Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom virkelighet og mystikk, og som handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

Kaoshjerte begynner, som mange andre bøker innen sjangeren, med at hovedpersonen har hukommelsestap. Det er kanskje litt klisjé, men jeg har ikke noe imot dem så lenge de funker. La meg bare si det med en gang, i Kaoshjerte funker det! Hovedpersonen Minja våkner og husker ikke hva som har skjedd de siste ukene. Hvorfor har hun på seg kjole, og hvorfor er hun så forslått? Folk hun ikke kjenner sender meldinger til henne, og bestekompisen er sporløst forsvunnet.

Jeg var først redd at vi skulle bruke hele boken på at hun ikke husket noe, og prøvde å finne tilbake minnene sine med å reise bakover i tid, og hele tiden måtte forklare at hun ikke husker noe. Men slik er det ikke. Minja husker, og vi taes tilbake hvor det fortelles fra hennes synspunkt fra første gang det skjedde. Grimnes tar da en vanlig klisjé og gjør den til noe nytt, noe eget. Jeg liker det!

Grimnes skriver godt, og språket hennes passer godt til både sjanger og [hva jeg tror er] tiltenkt målgruppe. Her er det ikke dummet ned for at 15 åringer som knapt tar i en bok skal lese boken, men heller ikke så fult av fremmedord at den like gjerne kunne vært skrevet på gresk.

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så godt til mytologien rundt bokas tema, hulder, så godt som jeg skulle ønske. Men når jeg leser Kaoshjerte så er det lett å se at Grimnes har gjort hjemmeleksen sin. Hun vet hva hun snakker om, og det synes. Dette fikk også meg til å ønske at jeg viste mer om dem, og kanskje jeg må ta en ekstra titt i en av de mange bøkene jeg har om norsk og nordisk mytologi, sagn og fabler. Så ikke bare er dette en god og underholdene bok, den gjør at man ønsker å vite mer om noe. Konge!

Jeg har sagt det før, og vil nok si det igjen, men jeg er ikke fan av førsteperson entall. Det er så veldig vanskelig å skrive dette godt. Kanskje er jeg preget av dårlige erfaringer (Twilight, Mockingjay), men det er sjeldent jeg kommer fra det uten at noe har plaget meg. Selv Butcher, som jeg liker så godt, er ikke alltid perfekt. Men det sier litt om denne boken når dette er det eneste negative jeg kommer på i farten, spesielt siden det egentlig ikke var noe negativt alikevel! Det funker.

Kaoshjerte er en god ungdomsroman, med karakterer en bryr seg om, og handling som er litt utenfor det vanlige. Ihvertfall når det kommer til hva jeg leser. Den er spennende, og vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese. Har du ikke lest denne, så anbefaler jeg at den legges til på leselisten. Du vil garantert ikke angre ett sekund!

stjerner_4


Forfang-Grimnes-Lise_author_fullLise Forfang Grimnes har vært student ved NBIs forfatterutdanning. Hun lever av å være forteller og har i ti år turnert med ulike forestillinger i Den Kulturelle Skolesekken. Hun holder kurs og foredrag rettet mest mot ungdom eller mot formidlere som lærere og bibliotekansatte.  Hun er medforfatter på boka «Muntlige ferdigheter» (Fagbokforlaget 2012). Hun fikk Kulturdepatementets debutantpris for Kaoshjerte.

 

ISBN: 9788203257971
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar

 

Neverwhere av Neil Gaiman

Neverwhere av Neil Gaiman

Jeg har ansett meg selv om en fan av Neil Gaiman lenge, men dette er faktisk første gang jeg leser en av bøkene hans. Er stor fan av filmen Stardust da, som er basert på en av hans andre bøker. Og så er det vel mannen selv jeg er fan av. Med tanke på hvor godt jeg liker Stardust er det nesten litt rart at den første bøken jeg leser av ham ikke var den. Men denne skulle leses for Gandalf, så da ble det bare sånn. Og jeg klager ikke.

Baksidetekst: Under the streets of London there’s a place most people could never even dream of. A city of monsters and saints, murderers and angels, knights in armour and pale girls in black velvet. This is the city of the people who have fallen between the cracks.

Richard Mayhew, a young businessman, is going to find out more than enough about this other London. A single act of kindness catapults him out of his workday existence and into a world that is at once eerily familiar and utterly bizarre. And a strange destiny awaits him down here, beneath his native city: Neverwhere.

Neverwhere var opprinnelig en TV serie som ble sendt på BBS i England i 1996. Samtidig skrev hanserien i bokformat, som ble utgitt samme år. Året etter ble en amerikansk versjon utgitt, noe omskrevet for å være mindre ‘britisk’ når det kom til stedsnavn og så videre. Min versjon er en nyere revidert versjon som skal være en balanse av disse to.

Jeg var ikke helt sikker på hva som ventet meg når jeg begynte å lese Neverwhere. Forventningene var på topp, da alle jeg kjenner som har lest denne har skrytt den opp i skyene. Dette kan være hva som gjorde at jeg fant den litt vanskelig å komme inn i. De første kapitlene virket litt forvirrende på meg, og jeg slet med å se hva greien var. Men så ventet jeg noen dager, lot den ligge litt. Når jeg så begynte igjen, ja da var der gjort.

Neverwhere drar deg inn i en merkelig og anderledes verden, hvor ingenting er som du tror. Hovedpersonen selv, Richard Mayhew, er til tider plagsom og irriterende, med liten selvinsikt og det som er. Og det gjør ingen ting, for når jeg tenker over det, så er måten han takler både ting og situasjoner menneskelige. Det tok litt tid, men jeg fant ut at jeg likte Richard. Og når jeg innimellom måtte kjempe med trangen til å rope idiot til boken, fordi Richard var en, så har Gaiman virkelig gjort jobben sin. Han har skapt en hovedperson man kjenner seg igjen i, og som man samtidig synes er en idiot til tider. Richard gjør mye feil, men han gjør mye rett også.

Men er det to av bokens sidekarakterer som gjør hele boken for meg, og det er Mr Croup og Mr Vandemar. De er onde, virkelig onde, og de er samtidig helt fantastiske. De er snikmordere, og de liker jobben sin. De liker å drepe, gjerne på oppfinsomt vis, og de har ikke noe imot at alle vet det. Jeg vil tro de faktisk foretrekker at alle vet det!

«Now there’s one rat that won’t be telling any more tales,» said Mr Croup. He chuckled at his own joke. Mr Vandemar did not respond. «Rat. Tales. Get it?»
Mr Vandemar pulled the rat from the blade and began to munch on it, thoughfully, head first. Mr Croup slapped it out of his hands. «Stop that,» he said. Mr Vandemar put his knife away, a little sullenly. «Buck up,» hissed Mr Croup, encouragingly. «There will always be another rat. Now: onward. Things to do. People to damage.»

Sitatet er tatt fra begynnelsen av boken, og viser litt av hvordan de er, og ikke minst, den mørke, litt humoristiske måten de er skrevet på. Det er så mange andre eksempler på dette fra boken, men de andre var en smule spoiler-aktige, så jeg gikk for dette.

Neverwhere er en bok som passer for de aller fleste. Den er bra skrevet, og trass den litt trege starten jeg fikk ser jeg ikke på dette som noe negativt. Det var nok heller jeg som hadde hypet den opp i hodet mitt og forventet fyrverkeri fra første side. Det er det ikke, men det er ikke langt unna.

Man blir tatt med inn i en underverden som er så veldig anderledes, på samme side som den fult og helt kunne eksistert i vår verden. Her er fantastiske skapninger og mennesker, men også hverdagshelter som Richard Mayhew.

stjerner_4


neil_gaiman

Neil Richard Gaiman ble født 10 november 1960, i Portchester i Hampshire i England. Han er kjent som forfatter av flere verker innen science fiction og fantastisk litteratur, inkludert mange tegneserier. Noen av hans mest kjente verker inkluderer The Sandman (graphic novel), Good Omens (med Terry Pratchett), Stardust og American Gods. Han har også skrevet episoder for kjente TV serier, som Babylon 5 og Doctor Who.

 

ISBN: 9780755322800
Forlag: Headline Publishing Group (min utgave)
Utgitt: 1996 (min utgave utgitt i 2013)
Format: Paperback
Kilde: Bokhyllen

The Ice Dragon av George R.R. Martin

The Ice Dragon av George R.R. Martin

The ice dragon was a creature of legend and fear, for no man had ever tamed one. When it flew overhead, it left in its wake desolate cold and frozen land. But Adara was not afraid. For Adara was a winter child, born during the worst freeze that anyone, even the Old Ones, could remember. 

Adara could not remember the first time she had seen the ice dragon. It seemed that it had always been in her life, glimpsed from afar as she played in the frigid snow long after the other children had fled the cold. In her fourth year she touched it, and in her fifth year she rode upon its broad, chilled back for the first time. Then, in her seventh year, on a calm summer day, fiery dragons from the North swooped down upon the peaceful farm that was Adara’s home. And only a winter child–and the ice dragon who loved her–could save her world from utter destruction
.

Adara er ett vinterbarn, på flere måter. Hennes mor døde under fødselen, og Adara selv fikk noe av vinteren i seg da. Vinteren er hennes årstid, da kan hun være ute hele dagen uten å fryse, og bygger hver vinter fantastiske is-slott som ingen andre får se.

Hun liker ikke sommeren, da er det for varmt, og så altfor lenge til vinteren. Med vinteren kommer nemlig is-dragen. Alle i landsbyen ber hvert år om at dragen ikke skal komme, for når den kommer, da blir vinteren værre og lengre enn den som kom året før. Og hvert år kommer dragen alikevel. Adara anser dragen for å være hennes, hun har jo ridd på den, så da må den jo være det.

Hennes far og to søsken, en søster og en bror, sliter med sine forhold til Adara, da spesielt faren. Adara er anderledes, hun er et ekte vinterbarn. Hun er kald i huden, og virker nesten kald i hjertet, og han føler ikke at hun kan elske ham. Adara er rett og slett ikke som de andre barna.

The Ice Dragon ble først utgitt i 1980, og er satt i samme verden som A Song of Ice and Fire. Boken jeg har kjøpt er en nyutgivelse fra 2013, med illustrasjoner fra spanske Luis Royo. Hans stilart passer boken godt, og illustrasjonene i seg selv er grunn nok til å kjøpte boken i min mening.

Boken er en skikkelig god barnebok, som også passer for oss voksne, spesielt hvis vi er fan av ASOIAF. Handlingen har mer action enn jeg ville forventet, og det boken tar for seg både krig og død. Den omhandler temaene på en god måte, og jeg synes ikke det blir for sterkt for barn. Illustrasjonene er heller ikke på noen måte for sterke, men passer boken og handlingen godt.  Denne anbefales!

stjerner_4


george_rr_martinGeorge Raymond Richard Martin (f. 1948) er en amerikansk forfatter og manusforfatter av fantasy, horror, og science fiction. Han er best kjent for bokserien A Song of Ice and Fire, eller En sang om is og ild på norsk. Serien har inspirert TV serien Game of Thrones, som er en av de mest populære TV seriene for tiden, og har gjort fantasy sjangeren populær utover dens stereotypiske målgruppe.

 

ISBN: 9780765378774
Forlag: Tor Teen (min utgave)
Utgitt: 1980 (min utgave 2014)
Format: Hardcover
Kilde: Bokhyllen

Redshirts av John Scalzi

Redshirts av John Scalzi

Ensign Andrew Dahl has just been assigned to the Universal Union Capital Ship Intrepid, flagship of the Universal Union since the year 2456. It’s a prestige posting, and Andrew is thrilled all the more to be assigned to the ship’s Xenobiology laboratory. Life couldn’t be better…until Andrew begins to pick up on the facts that (1) every Away Mission involves some kind of lethal confrontation with alien forces; (2) the ship’s captain, its chief science officer, and the handsome Lieutenant Kerensky always survive these confrontations; and (3) at least one low-ranked crew member is, sadly, always killed.

Not surprisingly, a great deal of energy below decks is expended on avoiding, at all costs, being assigned to an Away Mission. Then Andrew stumbles on information that completely transforms his and his colleagues’ understanding of what the starship Intrepid really is…and offers them a crazy, high-risk chance to save their own lives.

Alle som har sett Star Trek kan tenke seg til hva tittelen hentyder til. Og de vil ha rett! I boken er vi ikke på Enterprise, men på Intrepid, og kapteinen heter ikke Kirk heller, men det har ikke så mye å si.

I boken møter vi ensign Andrew Dahl, som er ny i xenobiologi labriatoriet. Han merker fort at hver gang offiserer kommer og leter etter manskap til å ha med på oppdrag vekke fra skipet, som på den nye planeten man nettopp har oppdaget, så er alle de andre på labben vekke. De henter kaffe, eller finner ut de må hente noe på lageret. Og de som blir med, de med røde sjorter, som ikke er offiserer, de har det med å dø!

For å ikke snakke om Lt. Kerensky, som har det med å bli livstruende skadet hver eneste gang han forlater skipet, men alltid klarer å overleve. Og uken etter, ja da er han helt frisk og er avgårde igjen. Så har man the Box, den mystiske boksen som ligner på en mikrobølgeovn, som alltid finner svaret på gåtene minutter før tidsfristen går ut. Som kuren til den livstruende sykdommen Kerensky nettopp har pådratt seg, eller hvordan man fikser motoren rett før krasjer med en stjerne.

Men hvorfor skjer dette? Det begynte ganske nylig, så hvorfor skjer det? Er det i det hele tatt en grunn? Og høres den reell ut? Og ikke minst, er det noe som kan gjøres for å stoppe det?

Boken er ganske meta, for å si det mildt. Men det er en god ting! Jeg vil ikke si for mye, for dette er en fantastisk liten bok for alle som noen gang har sett en Star Trek episode eller film. Det siste jeg vil er å spoile noe. Og har du ikke sett Star Trek (what?!) så vil jeg si denne boken kan bli ganske morsom uansett!

Bøker lest i det siste, en oppsummering

Bøker lest i det siste, en oppsummering

Jeg har lest en del bøker de siste ukene som jeg ikke har fått postet egne anmeldelser for, så da tenkte jeg å ta det i en og samme post. Mens jeg forbereder meg til årets NaNo, og prøver å få jobbet med Afterlife bok nummer en, så jobber jeg også med å klare årets lesemål. NaNo skal gå fint, satser på femte seier på rad i år, men lesemålene mine har jeg ikke klart enda. Men i år er mitt år!

Flere av bøkene i denne posten er lest i sammenheng med Bokklubben i Med Gandalf til Galaksen. For dem er podcaster med programmets meninger om boken tilgjengelig her.

De fire bøkene jeg vil snakke om her er The Coldest Girl in Coldtown, Elantris, Throne of Glass og The Maze Runner. Vil du vite hva jeg synes?

THE COLDEST GIRL IN COLDTOWN

Av Holly Black

Tana lives in a world where walled cities called Coldtowns exist. In them, quarantined monsters and humans mingle in a decadently bloody mix of predator and prey. The only problem is, once you pass through Coldtown’s gates, you can never leave.
One morning, after a perfectly ordinary party, Tana wakes up surrounded by corpses. The only other survivors of this massacre are her exasperatingly endearing ex-boyfriend, infected and on the edge, and a mysterious boy burdened with a terrible secret. Shaken and determined, Tana enters a race against the clock to save the three of them the only way she knows how: by going straight to the wicked, opulent heart of Coldtown itself
.

Denne boken var augusts bok i Bokklubben, og ble hovedsakelig valgt fordi vi kun hadde to uker på oss, og vi trengte noe som ikke ville ta så lang tid å lese. Det er typisk young adult/teen, med vampyrer såklart.

Det er lett underholding, hvis man ikke krever så mye ut av boken man leser. Tana er grei nok, og at den mystiske gutten de redder egentlig er vampyr kommer ikke akkurat som en overraskelse, men det betyr ikke at storyen blir værre av den grunn.

Noen av sidekarakterene irriterer meg, mer en Bella i andre Twilight-boken, og kjenner du meg vet du hva jeg synes om den boken. Selvfølgelig kunne denne boken vært bedre skrevet, og det samme går for halve karakter-galleriet, men jeg føler nesten det er å forvente.

Som YA er boken bra, den gir deg en god story, du har lyst å vite hva som skjer, feilene eri kke nok til å få deg til å kaste boken, og vampyrene er ikke vegtarianere som skinner i solen!

ELANTRIS

Av Brandon Sanderson

The capital of Arelon, the home to people transformed into magic-using demigods by the Shaod. But then the magic failed, Elantris started to rot, and its inhabitants turned into powerless wrecks.

And in the new capital, Kae, close enough to Elantris for everyone to be reminded of what they have lost, a princess arrives. Sarene is to be married to unite Teod and Arelon against the religious imperialists of Fjordell. But she is told that Raoden, her husband to be, is dead.

Determined to carry on the fight for Teod and Arelon’s freedom, Sarene clashes with the high priest Hrathen. If Hrathen can persuade the populace to convert, Fjordell will reign supreme.

But there are secrets in Elantris, the dead and the ruined may yet have a role to play in this new world. Magic lives.

Bokklubbens bok for september var en frittstående episk fantasy roman skrever av Brandon Sanderson. Jeg har allerede skrevet anmeldelse for denne boken i netsak for radioen, så i steden for å gjenta meg selv her sender jeg dere bare over dit. Klikk her for nettsaken.

THRONE OF GLASS 

Av Sarah J. Maas

In the dark, filthy salt mines of Endovier, an eighteen-year-old girl is serving a life sentence. She is a trained assassin, the best of her kind, but she made a fatal mistake: she got caught.

Young Captain Westfall offers her a deal: her freedom in return for one huge sacrifice. Celaena must represent the prince in a to-the-death tournament—fighting the most gifted thieves and assassins in the land. Live or die, Celaena will be free. Win or lose, she is about to discover her true destiny. But will her assassin’s heart be melted?

Dette er oktobers bok i Bokklubben, og det gjør dette litt tricky. For jeg har lyst til å skrive om den, men jeg vil ikke røpe noen av mine meninger før vi har sending om boken i begynnelsen av november heller. Så da velger jeg å være kort. Dette er fantasy, første bok i en serie, og coveret alene var gunnen til at jeg kjøpte den. Jeg elsker denne type cover, pluss den ser skikkelig badass ut!

Er det bra å kjøpe bok basert på coveret, eller kan man kjøpe katta i sekken? Hør på Gandalf i november for å finne svaret, og er det jeg som skriver nettsaken så poster jeg link her!

THE MAZE RUNNER

Av James Dashner

When Thomas wakes up in the lift, the only thing he can remember is his name. He’s surrounded by strangers—boys whose memories are also gone.

Outside the towering stone walls that surround the Glade is a limitless, ever-changing maze. It’s the only way out—and no one’s ever made it through alive.

Then a girl arrives. The first girl ever. And the message she delivers is terrifying.

Remember. Survive. Run.

Med filmen på kino fant jeg ut det var på tide at jeg leste denne boken. Den har vært på listen min over bøker jeg vil lese en stund, men har bare ikke kommet så langt. Boken er dystopisk young adult, og den første i en triologi.

Bokens hovedperson er litt all over the place, noen som gjør meg glad den ikke er skrevet i første person. Og ikke la dere lure av baksideteksten om en jente, for store deler av boken gjør hun egentlig ikke så mye, og når hun først gjør noe så er det ett par klisjeer vi må gjennom først.

Jeg vet ikke helt hva jeg kan si om denne boken. jeg liker ikke å forklare hele plott i anmeldelser, men heller hvilke inntrykk jeg sitter tilbake med. Jeg synes ikke boken var så veldig god, men så har vi det at jeg leste den på to dager, og det har litt å si det også. Jada, den er relativt lettlest, men er en bok kjedelig pleier det å ta meg lengre tid å komme gjennom den. Så noe var der, selv om jeg ikke helt kan sette spikeren på det.

Jeg ville vite hva som skjedde, selv om det viste seg at det gjerne ikke var helt så bra som jeg skulle ønske. Jeg kommer til å lese de neste bøkene i serien, og ikke bare fordi jeg allerede har kjøpt dem (jeg kunne ikke bare kjøpe en, for tenk om nye cover kom, da hadde jeg måtte bytte den første ut for å ikke rote til bokhyllen). Neste i serien er The Scorch Trials, så får vi se om inntrykket mitt blir bedre etter å ha lest den. Misforstå meg rett, boken er ikke dårlig, men mesterverk er den heller ikke. Er du ute etter en spennende bok, og ikke krever så mye av den, så anbefaler jeg denne på det vamreste.