I dag hadde jeg tenkt til å ta livet med ro. En kort tur til IKEA, kanskje litt lesing, null stress. Det gikk, sånn nesten. IKEA turen tok en time lengre enn jeg hadde tenkt, men sånn er det vel alltid med IKEA. Jeg flytter inn i flunka ny leilighet i begynnelsen av mars neste år, og til uken er første tilvalgsmøte i den anledningen. For de som ikke vet, så er det sånt møte hvor man får info, og hvilke alternativer man har for farger og sånn. Tror jeg da, har ikke vært på noen tidligere, men er vel sånn det fungerer mener jeg.
Og siden golvet og eventuelle fargevalg der er noe som nok vil bli tatt opp, så måtte jeg en tur på IKEA for å se på møbler. Jeg vet jo hvilken serie med bokhyller og sånn jeg vil ha, men jeg var litt uskikker på fargevalg. Det blir nok brunsvart. Ja, det blir stress med støvtørking på mørke møbler, men hvite blir for hvitt, og naturtre var ikke for meg. Det siste valget var en gråbrun farge som så fin ut på nett, men som det ser ut til at er på vei ut. Like greit, for det ene bordet vi fant i fargen var helt forferdelig.
Etter IKEA ble det litt lett handling, før vi dro hjem. Her lekte jeg med nye sprayfarger kjøpt fra USA, skal bli spennende å se hvordan de blir etterhvert. Så var det tid for lesing, men før jeg kom så langt ville jeg bare sjekke noe på nett. Og da så jeg det. Daredevil er på Netflix! Sesongen ble sluppet i går, og jeg hadde helt glemt det (i min ekstase over å ha kjøpte to gode billetter til Age of Ultron premieren).
I tillegg linket Catrine til wordWar by Dr. Wicked på Facebook. Den perfekte tingen for oss som trenger litt ekstra hjelp til å skrive. Skrivesprinter er fantastiske, og Write or Die er godt brukt under NaNoWriMo hvert år, så wordWar vil garantert bli flittig brukt fremover. Hvert hver eneste krone!
Men andre ord, lesing har nå fått konkurranse fra både skriving og Netflix. Jeg trenger flere timer i lørdagen!
Hat er et ganske sterkt ord, men for meg var svaret her ganske enkelt. Det måtte bli den ene boken jeg har lest de siste ti årene som jeg ikke har giddet å lese ferdig. Jeg pleier å fullføre bøker, for selv om de ikke er perfekte liker jeg å vite hva som skjer. Jeg er for nysgjerrig til å ikke vite. Men denne, den la jeg fra meg uten å tenke to ganger, og har ikke følt noen trang til å lese den igjen siden.
Jeg var en kjempefan av Veronica Mars når serien gikk på TV. Jeg ble kjempeglad når det ble laget film i 2014, så selvfølgelig måtte jeg lese boken når denne kom ut. Men da jeg hørste at Kristen Bell, skuespilleren som spilte Veronica, hadde lest inn lydboken, ja da måtte det bare bli den versjonen!
Robert James «Rob» Thomas er en amerikansk forfatter, produsent, og manusforfatter. Han har blant annet skrevet romanen Rats Saw God som kom ut i 1996.
Det var en tittel som skilte seg ut, The Call of the Wild, skrevet av Jack London Jeg husker jeg leste denne tidlige i tenårene, på norsk. Det var nok etter jeg så White Fang, som fremdeles er en av mine favorittfilmer, men jeg kan ikke huske å ha lest boken der. Men historien om hunden Buck husker jeg at jeg leste mange ganger.
Elske er kanskje et sterkt ord, men en av bøkene jeg ikke var forberedt på å faktisk like var City of Bones av Cassandra Claire. Det er første bok i The Mortal Instruments serien.
Dette er nok en litt upopulær ting å si, men en av de mest overvurderte bøkene jeg har lest er Ringenes Herre av J.R.R Tokien. Misforstå meg rett, jeg sier ikke den er dårlig, jeg er jo en LotR fan (Legolas!). La meg forklare. Jeg leste bøkene for første gang kjempefort. Hadde nettopp sett The Fellowship of the Ring på kino, og ville vite hva som skjedde. Så jeg slukte bøkene.
Denne er kanskje ikke så mye undervurdert, som den er ukjent. Ihvertfall for mange. Jeg har siden jeg leste den prøvd å fortelle så mange som mulig om den, da det er en på listen over de beste bøkene jeg har lest. Dette er fantasy mer litt horror-vibber, og ordet creepy er brukt av mange som har lest den også.
Men jeg har en, som jeg husker knuste meg helt når jeg leste den. Jeg vil så absolutt ikke si for mye, for det er nemlig Fool’s Fate, tredje og siste bok i The Tawny Man trilogien. Som igjen er oppfølger til The Farseer trilogien. Begge skrevet av Robin Hobb. Mot slutten av boken skjer det noe som jeg ikke var forberedt på, og jeg husker jeg var totalt knust. Kan sikkert sammenlignes med One Direction fansen nå til dags, når Zayn har forlatt gruppa. Eller Take That fansen back in the day. Som Backstreet Boys fan har jeg aldri måtte oppleve noe sånt (KTBSPA) men jeg kan tenke meg det var mye det samme.
Jeg holder på med