Måned: juli 2015

Bokshopping og skriverier

I dag har jeg og Catrine vært kreativ, og tilbrakte noen timer på Starbucks i sentrum for å skrive. Det ble litt over 1000 ord, noe man ikke kan klage overr. Ble ferdig med en scene jeg har jobbet med i flere uker også! Score!

Etterpå var det naturlig med en tur innom Outland, selv om jeg egentlig har kjøpestopp når det kommer til bøker (har du sett leselisten min!) og derfor burde holde meg langt unna. Det ble jo også ett lite bokkjøp, men det var en bok jeg har hatt lyst på lenge.

Det ble to kjøp på Outland denne gangen.
Det ble to kjøp på Outland denne gangen.

Broken Homes er fjerde bok i Peter Grant serien av Ben Aaranovitch, og de hadde endelig fått den inn igjen i rett størrelse. Den finnes nemlig i tre forskjellige pocket/paperback størrelser. Jeg skal ha den vanligste, også kjent som den midterste størrelsen. Måtte måle den med Brandon Sanderson bøkene de hadde for å sjekke at jeg kjøpte rett. I tillegg kjøpte jeg meg noen terninger. Har hatt lyst på lenge, og disse var skikkelig kule. Har blant annet en d20, perfekt for å trille lengden på skrivesprinter!

Ellers har jeg postet en liten smakbit av noe av det jeg holder på å skrive på for tiden på skrivebloggen min. Er begynnelsen av et lite skriveprosjekt jeg holder på med for øyeblikket. Ser på det som en liten skriveøvelse i kortere tekster. Kommer til å jobbe mer med den i forhold til redigersingsprosessen og sånn utover høsten tenkte jeg. Og så vil jeg poste den på Wattpad. Der er det gratis å lese for de som vil.

Whispers Under Ground av Ben Aaranovitch

Tredje bok i Peter Grant serien, som hadde opptatt plass i bokhyllen en god stund før jeg faktisk leste den. Hvorfor det tok så lang tid aner jeg ikke, for elsker denne serien!

Forlaget om boken
whispersundergroundIt begins with a dead body at the far end of Baker Street tube station, all that remains of American exchange student James Gallagher—and the victim’s wealthy, politically powerful family is understandably eager to get to the bottom of the gruesome murder. The trouble is, the bottom—if it exists at all—is deeper and more unnatural than anyone suspects . . . except, that is, for London constable and sorcerer’s apprentice Peter Grant. With Inspector Nightingale, the last registered wizard in England, tied up in the hunt for the rogue magician known as “the Faceless Man,” it’s up to Peter to plumb the haunted depths of the oldest, largest, and—as of now—deadliest subway system in the world.

At least he won’t be alone. No, the FBI has sent over a crack agent to help. She’s young, ambitious, beautiful . . . and a born-again Christian apt to view any magic as the work of the devil. Oh yeah—that’s going to go well.

Vi befinner oss ikke lenge etter handlingen i Moon Over Soho, og ettervirkeningene fra den føles enda. I tillegg fortsetter etterforskningen som ble startet der når det kommer til «the Faceless Man», og er det en stund siden du leste andre boken kan du oppleve noen øyeblikk med forvirring der. Jeg opplevde dette, men jeg kan ikke si at det gikk ut over leseopplevelsen noe særlig.

Som de andre bøkene i serien byr denne på spenning og humor fra ende til annen. Men her er det snakk om engelsk krim-humor da, så åpenlys er den kanskje ikke. Politikonstabel Peter Grant må plutselig jobbe sammen med de vanlige politifolka på en sak, de som ikke helt skjønner hva han holder på med. Så har man en av sjefene som vet godt hva han holder på med, og synes det hele er bortkastet bruk av politiressurser, og galskapen bør holde seg langt borte fra denne mordsaken!

The Metropolitan Police has a very straightforward approach to murder investigations, not for them the detective’s gut instinct or the intricate logical deductions of the sleuth savant. No, what the Met likes to do is throw a shitload of manpower at the problem and run down every single lead until it is exhausted, the murderer is caught or the senior investigating officer dies of old age.

Det er jo ikke akkurat som man kan kalle inn spøkelser som vitner, eller forklare dommeren at man vet at siktede er skyldig fordi har etterlot seg en vestiga som politikonstabelen med en sjette sans kan føle. Så da må alle de rare tingene kunne forklares uten at ordet magi nevnes i en bisetning engang.

Det at Aaranovotch tenker på å ha med dette aspektet av etterforskningen, hvor man hele tiden ser etter beviser man faktisk kan bruke i retten, samtidig som man bruker alle kilder man har i en etterforskning, vitner om at han har bygget opp en realistisk og stabil verden. Slike detaljer har gått igjen i hele serien, og er en av tingene som gjør at jeg liker den så godt.

“Actually I’d always thought he sat in the library with a slim volume of metaphysical poetry until the commissioner called him on the bat phone and summoned him into action. Holy paranormal activity, Nightingale – to the Jag mobile.”

I tillegg befinner vi oss i London på vinteren, noe som ikke gjør ting lettere for helten vår. Man kan ta og føle på frustrasjonen over av at trafikken er omtrent stillestående på grunn av et lite snøfall,  og halve byen plutselig glemmer hvordan man kjører bil.

The media response to unusual weather is as ritualized and predictable as the stages of grief. First comes denial: «I can’t believe there’s so much snow.» Then anger: «Why can’t I drive my car, why are the trains not running?» Then blame: «Why haven’t the local authorities sanded the roads, where are the snowplows, and how come the Canadians can deal with this and we can’t?» This last stage goes on the longest and tends to trail off into a mumbled grumbling moan, enlivened by occasional ILLEGALS ATE MY SNOWPLOW headlines from the *Daily Mail….*

Whispers Under Ground er en spennende bok, som byr på humor, gjennomtenkte karakterer, og en skikkelig god mordgåte. Alt man kunne ønske seg fra en god urban fantasy krimroman. Har du ikke lest noen av bøkene i serien enda, så begynner du med Rivers of London!

stjerner_5


ben_aaranovitchBen Aaranovitch ble født i London i 1964,  og har blant annet jobbet som manusforfatter. Han har skrevet for TV-serier som Doctor Who ( Remembrance of the Daleks i 1988, og Battlefield i 1989), Casualty, Jupiter Moon og Dark Knight. Han bor i Wimbledon, har gjort det klart at han aldri vil forlate London, og forsetter å skrive på sin Peter Grant serie.

 

ISBN: 9780345524614
Forlag: Del Ray
Utgitt: 2012
Format: Paperback
Kilde:  Bokhyllen

En smakebit på søndag – The Maze Runner

Jeg holder på å lese meg gjennom Mistborn serien for øyeblikket, men ettersom jeg kune er i begynnelsen av første boken får en smakebit fra den vente. Denne uken valgte jeg heller en av bøkene jeg leste i fjor.

mazerunnerThe Maze Runner er skrevet av James Dashner, og er en ungdomsbok tilhørende science fiction sjangeren. Den ble filmatisert i fjor, med Dylan O’Brien fra Teen Wolf i hovedrollen. En av mine guilty pleasure serier, så da måtte jeg se filmen. Og kan ikke se filmen uten å lese boken først da.

På Goodreads kan man lese følgende om boken: When Thomas wakes up in the lift, the only thing he can remember is his name. He’s surrounded by strangers—boys whose memories are also gone.

«Nice to meet ya, shank. Welcome to the Glade.»

Outside the towering stone walls that surround the Glade is a limitless, ever-changing maze. It’s the only way out—and no one’s ever made it through alive. Then a girl arrives. The first girl ever. And the message she delivers is terrifying.

For å være typiske ungdomsbøker som nok går under den enorme fellesbetegnelsen Young Adult, er dette en ganske okei bok. Litt småproblematisk er den, men jeg synes det var en god og underholdene bok. Jeg leste den på kort tid, og har allerede lest oppfølgeren. Tredje og siste bok i serien er på leselisten, og blir nok lest i løpet av året.

“Shouldn’t someone give a pep talk or something?» Minho asked, pulling Thomas’s attention away from Alby.
«Go ahead,» Newt replied.
Minho nodded and faced the crowd. «Be careful,» he said dryly. «Don’t die.”

Vil du lese flere smakebiter, sjekk ut Maris blogg. God søndag 🙂

Samlesing av Mistborn

image

Da er jeg endelig igang med samlesingen denne måneden. Jeg og Catrine skal ta for oss Mistborn serien , skrevet av Brandon Sanderson. Etter å ha lest første kapittel er jeg virkelig klar for resten.

Det er ikke lett å jobbe om sommeren når det er bøker som skal leses! For vil jo helst lese hele dagen. Men koser meg i ny jobb da, så da er det ikke så gale å gå på jobb alikevel.

Men snart er det helg, og da har jeg masse tid til å lese. Med mindre vi plutselig får sol og varme her i Bergen. Da må jeg nok vie litt tid til utendørsaktiviteter.

Med andre ord, vi satser på kaldt vær og vind. Neida. Bare tuller. Eller

Filmatiseringen av The Martian

Jeg viste at boken skulle bli film før jeg leste den, og klarte å unngå å se noen bilder eller trailer før det var gjort. De har vært ute en stund nå, men jeg viste ikke hvor mange som hadde sett dem, så Så da jeg skrev anmeldelseni går fant jeg ut at jeg like godt kunne dele noen av bildene også.

Hva synes jeg om traileren vs. boken? Continue reading «Filmatiseringen av The Martian»

Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen

Denne søndagen byr jeg på en liten bokanmeldelse med innebygde smakebiter. For flere smakebiter, sjekk ut Mari sin blogg.

Forlaget om boken
ingenersåtryggifareTidlig en morgen blir Varg Veum anholdt av politiet og satt på glattcelle. De har funnet materiale på pc-en hans, elektroniske spor som ser ut til å knytte ham til et omfattende nettverk for bruk og distribusjon av grov barnepornografi.
Hvordan kan dette materialet ha havnet på pc-en hans?
Og hvorfor?
Fra fengselscellen må Veum grave seg dypt ned i det han har foretatt seg de tre siste årene, tre år der han i sorgen over tapet av Karin har gjort sitt beste for å gå til grunne.
Det blir et kappløp mot tiden. Veum står overfor to voldsomme utfordringer: Han må komme seg ut av fengselet. Og han må finne ut av hvem som er ute etter å knekke ham for godt
.

Boken ble kjøpt som gave til meg selv til jul, og er første Varg Veum bok jeg har lest på lenge. Jeg har også hoppet over en god del bøker innimellom, noe som merkes litt når man begynner på denne. Men handlingen i seg selv krevet ikke at man har kjennskap til alt som har skjedd tidligere, selv om i noen tilfeller kjente jeg at jeg nok gikk glipp av noe. Spesielt når det kommer til Veums sinnstilstand i starten på denne boken.

Handligen utarter seg noe forskjellig fra hva jeg husker fra tidligere bøker, men det er ikke noe jeg så på som et problem. Vi blir med Veum på en reise inn i se svarte hullene i minnet hans, for å finne ut hva som har skjedd med ham de siste årene. Hvordan har det seg at det er barneporno på maskinen hans? Hva har skjedd med ham de siste årene, hvor en tilværelse hvor alkoholen flyter over har blitt normen?

Solheim stakk hånden i innerlommen og trakk frem et sammenbrettet dokument. Han så nesten høytidelig på meg da han sa: «Her har vi en arrestordre på deg, Veum. Og en ordre om husransakelse. Har du en pc i huset?»
Jeg så forvirret på ham. «Ja? En bærbar. Men …»
«Den er beslaglagt. Vi blir med deg opp, så får du noen klær på deg. Etterpå må du bli med ned på stasjonen.»
Jeg var ennå ikke helt sikker på om jeg var våken eller om det hele bare var en vond drøm. «Si meg … Mener du det alvorlig? Og hva er det jeg er arrestert for?»

I bunn og grunn er denne boken en god krim-fortelling, men i steden for at vi holder oss til en sak blir vi med inn i flere tilsynelatende uavhengige saker, saker der Veum selv har glemt selv de enkleste detaljer.

Jeg tvang meg selv til å sette meg skikkelig opp igjen. Jeg åpnet notisboken, grep hardt om kulepennen, stirret ned på den blanke siden og prøvde å mane frem noen bilder, noen navn, noen øyeblikk fra de svarte årene. Langsomt lettet tåken, og gradvist vokste de frem, noen av dem. Så begynte jeg å notere.

Staalesen skriver som vanlig godt, og lokalkunnskapen om Bergen er det ikke noe å si på. Handlingen var spennende, og det virker som han hadde god kontroll på alle sine røde tråder, og gule og blå, gjennom hele boken. God krim som kan anbefales på en varm, eller kald, sommerdag.

stjerner_3


gunnar_staalesenGunnar Staalesen er en norsk forfatter og dramatiker. I sin forfatterkarriere har han vunnet flere priser, bl.a Rivertonprisen i 1974 for Rygg i rand, to i spann, og i 2002 for Som i et speil. Hans kriminalromaner om privatdetektiven Varg Veum er oversatt til 17 språk, og han regnes også som den som introduserte sosialrealismen i norsk kriminallitteratur.
(Foto: Nina Aldin Thune)

 

ISBN: 9788205461741
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde:  Bokhyllen

The Martian av Andy Weir

En bok jeg hadde hørt mye om, og sett flere andre nevne, før jeg lånte den av mamma for å lese den. På engelsk, noe som gikk veldig fint.

Forlaget om boken
themartianSix days ago, astronaut Mark Watney became one of the first people to walk on Mars. Now, he’s sure he’ll be the first person to die there. After a dust storm nearly kills him & forces his crew to evacuate while thinking him dead, Mark finds himself stranded & completely alone with no way to even signal Earth that he’s alive—& even if he could get word out, his supplies would be gone long before a rescue could arrive. Chances are, though, he won’t have time to starve to death.

The damaged machinery, unforgiving environment or plain-old «human error» are much more likely to kill him first. But Mark isn’t ready to give up yet. Drawing on his ingenuity, his engineering skills—& a relentless, dogged refusal to quit—he steadfastly confronts one seemingly insurmountable obstacle after the next. Will his resourcefulness be enough to overcome the impossible odds against him?

The Martian er en realistisk fortelling om overlevelse, ensomhet, og hvordan ett enkelt menneske kan samle en hel verden. Sjanger-messig ligger den i grenseland til science fiction, da handlingen befinner seg noen år forran skjema når det kommer til romfart. Men episke romslag har den da ikke.

LOG ENTRY: SOL 6
I’m pretty much fucked. That’s my considered opinion. Fucked. Six days into what should be the greatest two months of my life, and it’s turned into a nightmare. I don’t even know who’ll read this. I guess someone will find it eventually. Maybe a hundred years from now.
For the record . . . I didn’t die on Sol 6. Certainly the rest of the crew thought I did, and I can’t blame them. Maybe there’ll be a day of national mourning for me, and my Wikipedia page will say, «Mark Watney is the only human being to have died on Mars.»
And it’ll be right, probably. ‘Cause I’ll surely die here. Just not on Sol 6 where everyone thinks I did.
Let’s see . . . where do I begin?

Mark Watney befinner seg plutselig alene på Mars. Som del av et team med forskere skulle han tilbring tid på planeten, men etter en kraftig storm må de evakuere. I kaoset blir han truffet av flygende løsøre, og resten av teamet har ikke noe annet valg enn å evakuere utem ham. De tror han er død, og det gjør resten av verden også.

Han overlever, og må plutselig finne en måte å holde seg i live lenge nok til at han kan reddes av neste planlagte ekspedisjon til planeten. Problemet er mangelen på mat, vann, og oksygen. Alle disse tingene man trenger for å overleve. Så hva skal han gjøre? Legge seg ned og dø? Eller komme på noe smart noe?

Boken veksler mellom vanlig fortellerstil, og Watneys dagboknotater. Han holder god orden på hva han foretar seg for å holde seg selv i livet, i tilfelle noen finner opptakene hans en gang. For han er ikke så veldig optimistisk når det kommer til å bli reddet. Dette er noe som passer handlingen godt, da vi hele tiden skjønner hans tankegang bak hva han gjør, samtidig som vi blir en del av redningsaksjonen, og dramaet rundt den, som utspiller seg på jorden.

“He’s stuck out there. He thinks he’s totally alone and that we all gave up on him. What kind of effect does that have on a man’s psychology?” He turned back to Venkat. “I wonder what he’s thinking right now.”

LOG ENTRY: SOL 61 How come Aquaman can control whales? They’re mammals! Makes no sense.

Humor er en stor del av denne boken, da hovedsakelig i de delene som er skrevet fra Watneys synspunkt. For man må holde humøres oppe, om man skal overleve alene på Mars. For leseren er dette både morsomt i seg selv, samtidig som man gjerne begynner å tenke, ‘ville jeg klart å holde humøret oppe, eller hadde jeg lagt meg ned for å dø for lenge siden?’

As usual, I’m working with stuff that was deliberately designed not to burn. But no amount of careful design by NASA can get around a determined arsonist with a tank of pure oxygen.

Personlig er jeg en stor science fiction fan, og er derfor godt vant til teknisk fagspråk rundt romreiser og lignende. Så selv om jeg ikke alltid viste nøyaktig hva alt some ble snakket om var, forstod jeg forst hva det var snakk om. Her husker jeg mamma nevnte at det var litt krevende på begynnelsen, før man kommer inn i det. Denne finnes også på norsk, så for de som ikke leser så mye på engelsk er den versjonen kanskje bedre.

The Martian er en bok om overlevelse, uten at det helt virker sånn. Den er spennende, underholdene, og samtidig både smart og tankevekkende. Og men planer om å sende folk til Mars i løpet av de neste ti årene, er den også ganske realistisk. Vi får menneskelige reaksjoner fra de fleste av karakterene, som godt begrunner handlinger og avgjørelser man selv gjerne ikke ville tatt. Det er en bok om selve symbolet på menneskeheten, om samhold, og hvor langt en er villig til å gå for å redde en strandet mann fra en annen planet. Det er en bok om viljen til å overleve, mot alle odds. Det er en bok som anbefales.

stjerner_4


andy_weirAndy Weir er en amerikansk forfatter, født og oppvokst i California. Han begynte å skrive science fiction i tyveårene, og har publisert en del på sin hjemmeside gjennom årene. Han leste mye klassisk science fiction under oppveksten, og har studert computer science ved Universistetet i San Diego, uten å fullføre noen grad. The Martian var hans første utgitte bok, og han gjorde sitt beste for at den skulle bli så vitenskapelig korrekt som mulig.

ISBN: 9780804139021
Forlag: Crown
Utgitt: 2014
Format: Paperback
Kilde:  Mamma sin

Oppsummering juni 2015

Juni har ikke vært den beste måneden for meg, sånn lesemessig, men med ny jobb og ferie var det litt forventet.

I juni har jeg lest følgende bøker:

  • Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen
  • Etiquette and Espionage av Gail Carriger
  • Whispers Underground av Ben Aaranovitch
  • Golden Son av Pierce Brown
  • Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen

Det ble med fem bøker, noe som er bra såklart, men jeg hadde jo håpet det ble noen flere enn det da. Men med samlesing av Mistborn-serien samt ett par andre godbiter liggende håper jeg det blir mer enn fem nå i juli.

Anmeldelser har det blitt litt færre av i juni, men her satser jeg på å komme sterkt tilbake i juli.

Jeg har postet følgende anmeldelser i juni: 

Det er flere anmeldelser som jeg har kladder på, så jeg satser på å få disse renskrevet og ut i løpet av første halvdel av juli.

Formater
Det har for det meste gått i Kindle nå i juni, men jeg har også lest innbundet bok og hørt ferdig en lydbok. Jeg liker å nyte bøker i alle tenkelige formater med andre ord. Har en ny lydbok nedlastet fra Audible, som jeg satser på det blir fint nok vær til at jeg kan nyte ute nå i juli. Men i Bergen er ikke akkurat det garantert, he he.

Oppsummering
Det ble bare lest fem bøker i juni, og kun skrevet tre anmeldelser, to av dem korte. Med ny jobb og ferie ble det bare ikke tid til mer. Men i juli er planen å komme sterkt tilbake! Jeg har også snopt meg ny Kindle når jeg var på ferie, og jeg gleder meg til å ta den i bruk for fult. For øyeblikket ligger Mort av Terry Pratchett og venter på å bli ferdiglest. Ellers er det Mistborn-serien av Brandon Sanderson jeg tenker at jeg skal lese i juli.