Shit, det er snart november

Da har jeg gjort det igjen. Glemt at det snart er november mener jeg. Blitt altfor få oppdatering her i år, men har hatt så mye å tenke på at bloggen har liksom ikke helt stått på topp.

Det gøyeste som har skjedd i det siste er at jeg nå er med i radioprogram på Studentradioen i Bergen. Med Gandalf til Galaksen handler om fantasy og science fiction! Og ja, litt ironisk at jeg ikke hadde tid til sånt når jeg studerte, men nå når jeg jobber fulltid finner jeg tid. Gøy er det uansett, og kommer tilbake med mer info senere.

For akkurat nå handler dette innlegget egentlig bare om at jeg hadde glemt at det snart er november. Fjorårets NaNo sitter på litt over 80k ord og har en to-tre kapitler igjen. Målet var å bli ferdig til november, men vet ikke om jeg klarer det. Love å håpe da! Årets NaNo blir bok tre i fantasy-serien, så må planlegge den også før måneden er omme. Vet hovedtrekkene, men litt detaljer hadde gjort seg før november ja!

Anmeldelse og skriving, kort fortalt

For det første, jeg har endelig lest Rivers of London av Ben Aaronovitch, og min anmeldelse av den boken kan du lese her. Må si, jeg var forberedt på at jeg kanskje kom til å bli litt skuffet, da den er blitt litt hypet up av folka på skrivegruppen som allerede har lest den, men jeg elsket den! Gleder meg til å begynne på neste, og er glad jeg allerede har kjøpt den!

Må også få summet meg til å lese siste Wheel of Time boken snart, men prøver å vente til jeg er ferdig å skrive på urban fantasy boken min. Er kanskje litt merkelig, men jeg føler jeg skriver bedre i en sjanger hvis jeg leser innen for den sjangeren akkurat der og da. Ingen har noen sagt hjernen min fungerer helt normalt, så la oss skylde på det.

Ellers nærmer jeg meg slutten på urban fantasy boken da. To-tre kapitler igjen, og vet hva som skal skje. Så var det bare det å skrive det ned da..

Hva man leser, skriver man

OK, så det er vel ikke helt sant. Men, det er noe sannhet der. Skal man skrive i en bestemt sjanger, så må man også lese denne sjangeren. og gjerne så mye som mulig innenfor den, både på godt og vondt. What doesn’t kill you makes you stronger. Eller, i enkelte tilfeller, makes you a better writer. *hosttwilighthost* Da mest fordi man ser hvordan man ikke vil gjøre det!

Poenget her (har jeg glemt..) er å si at jeg i det siste har lagt steampunk og epic fantasy på hylla og leser YA og urban fantasy for å finne rette feelen i hodet for å fullføre The Afterlife Occurrence. Er i sluttspurten nå, og finner at hvis jeg leser bøker inenfor samme sjanger, jeg klarer bedre å finne fortellerstemmen i hodet lettere.

I den anledning har jeg nettopp fullført første bok av The Mortal Instruments serien av Cassandra Clare, City of Bones. Hva jeg synes om den kan man lese mer om i min anmeldelse her. Tipper jeg er 5-10k ord unna slutten på min egen bok, og håper å fullføre den før mai er omme!

Etter det er det på tide jeg setter meg ned med siste Wheel of Time bok. Gruegleder meg til det, fordi jeg virkelig ikke vil at serien skal ta slutt. Men jeg har klart å holde meg unna spoilers så langt, men før eller senere kommer hellet mitt til å ta slutt, og jeg vil ikke at noe skal ødelegge den boken for meg. Så med en gang jeg er ferdig med å skrive min egen bok, er det til å lese den. Og nå det er gjort, da kan jeg starte jobben med å fullføre «Dyra i Hjorteparken«.

Så var det snart November igjen!!

Har ikke vært så veldig flink til å blogge de siste ukene, men det blir det nok snart slutt på. For nå er vi kommet til oktober, og det betyr at november er rett rundt hjørnet! Og med november kommer NaNo!!!

I motsetning til de to forrige årene skal jeg i år skrive på noe helt annet enn fantasy-serien min! Skremmende tanke, men jeg føler at jeg må få blitt ferdig med andreutkast av bok en, og kanskje også faktisk skrevet ferdig bok to før jeg begir meg ut på bok tre. Så da var det naturlig at valget falt på noe annet denne gang. Og ettersom jeg har allerede begynt planlegging på immortals-serien jeg hadde tenkte å skrive på under Galskapens Helg i fjor, så falt valget på den for NaNo. Pluss at jeg har fått nye ideer til den i det siste, så da passet det godt å velge den i steden for å begynne på nytt og planlegge for en av de andre ideene mine som ikke er mer enn en tanke eller to så langt.

Og når valget var tatt, så var det ikke lenge før jeg endelig fant en tittel til boken også, noe jeg har slitt med i nesten ett år. Men i dag, etter circa to timer med leting, tenking og surfing av NaNo forum or andre gøye steder, så falt det på plass. Så nå kan jeg presentere min NaNo 2012 bok:

The Afterlife Occurence
Life had never really been exciting for Adrian L. Peterson. Orphaned at 18 he had no real education, but had opted to work instead, and now held an almost-but-not-quite-manager position at the local Copy Palace. He had more co-workers than actual friends, and preferred to watch whatever was on Animal Planet to leaving his apartment for social engagements after work. In short, he lead a completely ordinary, uneventful life, with nothing exciting happening to him, ever.

That was, until the day he accidentally walked in front of a buss and ended up in sticky parts stuck to the pavement for a good thirty feet, and all of a sudden, his life was anything but ordinary.

Skrevet på engelsk, siden det er språket jeg er mest fortrolig å skrive med, og er Urban Fantasy med Supernatural og YA tendenser vil jeg si. Så nå kan bare november komme. Jeg er klar!

Noen ganger har man nesten ikke ord

Noen ganger har man nesten ikke ord for hva man egentlig føler. Og jeg må si at jeg har det litt sånn i dag. For i dag har jeg satt meg ned, hentet inn slutten av ‘Flukten av Dyreskogen’ som ble skrevet som en del av Camp Nano i år, og lagt den der den hører hjemme. Og med det var jeg plutselig ferdig med førsteutkast av bok nunner en i fantasyserien min…

Jeg har jobbet lenge med denne, og tenkt på den ennå lengre enn det, og så plutselig er jeg der, hvor den er ferdig, og jeg for aller første gang i mitt liv skal begynne å jobbe med ett skikkelig andreutkast. For første gang skal det omskrives og omskrives og omskrives litt til, og noe som allerede er lengre enn noe annet jeg har skrevet noen gang skal bli enda lengre.

Den uoffisielle tittelen her på bloggen vil nok fremdeles være det den er en stund til, men kanskje når jeg kommer meg gjennom denne en gang eller to så vil jeg føle at jeg er klar til å bruke den egentlige tittelen. Jeg vet jeg er rar, men vil ikke bruke den på nett før jeg føler boken er mer klar.

Antall ord endte på 97 286. Det er nesten 100k det! Og regner med at andreutkastet ender på rundt 120k. Er noe fra denne som nok vil bli flyttet til bok to, men mye som må fikser på og skrives så mye mye bedre. Første halvdel er jo fra NaNo 2010, så mye som kan fikses der, he he.

Har mye mer jobbing foran meg med denne, men må si at jeg faktisk gleder meg til å begynne. Og selv om Camp NaNo i år endte med bare 22k ord, så er det over 15k ord som tilhører bok nummer to i denne serien, og det kan jeg ikke klage på. Men når november kommer, da blir det andre boller (og kaffe for den saks skyld), for da er det 50k som gjelder, og det å ikke klare det er rett og slett ikke et alternativ!

Camp NaNo, fordi en gang i året er ikke nok galskap!

Da er august i gang, og med den Camp NaNo! Vet du ikke hva det er? Det er NaNoWriMo i august såklart!!! Målet er som vanlig å skrive 50000 ord i løpet av en måned. I år er min første Camp NaNo, og er med som en slags rebell (NINJA!!!), ettersom jeg fortsetter på fjorårets NaNo bok i et forsøk på å få den ferdig.

Vant jo i fjor, men boken var jo ikke i nærheten av å være ferdig en gang, så det er det jeg jobber med nå i august. Okei, så deler av den er teknisk sett sluten av bok en, men det kan man overse i tretti dager til, he he.

Så langt har jeg skrevet litt over fem tusen ord, noe som kanskje er en av de beste åpningene jeg har hatt på lenge!! Så var det dette med å holde det gående da…

Uansett er dette en fantastisk måte å varme opp til årets NaNo. For hva er vel bedre enn å varme opp til å skrive 50k ord på tretti dager med å skrive 50k ord på tretti dager 😀

Skal det være et navn

Drev å lekte rundt på Literature and Lattes forum i dag – de som har Scrivener, beste skriveprogrammet ever – og kom over denne tråden her. Akkurat hva man trenger å ha i Scrivener, muligheten til å kunne generere navn, navn og litt til navn, fra forskjellige perioder og områder!! Så når du er midt i skrivingen (for eksempel under NaNo) så er det bare å generere opp navn når enn det skulle være, uten å måtte tenke gjennom saken.

På denne måten unngår man for eksempel at de tre nye folka hovedpersonen din møter heter Dylan, Duke og Darling. Og kanskje man til og med har etternavn til folka, noe jeg fremdeles mangler på mange av mine. For øvrig beholder Dylan navnet sitt, fordi jeg liker det, men de to andre vil få nye i neste utkast, og de skal ikke begynne med bokstaven D!

Og har du ikke Scrivener, da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg… Neida, bare tuller. Da finnes det hundre andre løsninger selvsagt, en av dem er for eksempel denne listen her over Russiske navn, samt hundrevis av babynavn sider, og andre gøye sider som er behjelpelig. Men det betyr ofte at man må begi seg ut i det store farlige internett, hvor farer lurer rundt hvert eneste hjørne, spesielt i November, da steder som YouTube og Imgur er livsfarlig! Rot deg bort der, og du kan vinke farvel til produktiviteten.Tre timer senere ler man fremdeles av kattungene og valpene, men har ikke skrevet to ord.

Så da er jeg glad jeg har Scrivener på Mac’en, og kan legge til disse filene her, sånn at jeg lettere kan finne gode navn på karakterer jeg vil drepe (eller gjøre til en større del av fortellingen, slik som hendte med Dylan). Da var det bare dette å faktisk skrive som stod på planen. Får se hva hodet mitt sier senere. Kanskje jeg kan komme litt lengre, nå når folka endelig er over elven og har kommet seg nordpå, og jeg faktisk nærmer meg noe som minner om en slutt.

I researchens navn

Jeg er omreisende arkeolog et par uker til, men det betyr ikke at jeg ikke kan gjøre litt research for fremtidige prosjekter heller. Og det er nettopp det jeg har gjort denne uken. Og det var av typen hands-on altså. Hva har jeg gjort? Jeg har skutt med hagle og rifle vel!

Det var helt lovlige greier selvsagt, det var litt leirdueskyting med hagle, hvor leirduene vant. Og så fikk jeg prøve rifle hvor målet var å treffe en papp-hjort. Hvor jeg er relativt sikker på at papp-hjorten vant. Men gud bedre, det var gøy altså! Hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si, men det var veldig gøy.

Men, det var bare i researchens navn altså! He he. Lært litt mer om våpen, mest dette med hvordan de føles, kick-back og lyd-dempere og sånn. Mye kan læres av lesing, men enkelte ting må føles. Så da var det bare bueskyting igjen på listen av ting jeg vil prøve. Eller, mer som neste ting på listen da kanskje. Må se om jeg kan få gjort noe med det snart.

Og det skader jo ikke at tingene man gjør i researchens navn er gøy også da!

Mission: Accomplished

Og hva mener jeg med det? Ikke så mye, bare at folka endelig har kommet seg over elven. Vel, de fleste av dem ihvertfall. Var på tide noen falt fra, så da ble det bare sånn. Men alt er ikke en dans på roser ennå, og jeg har vel fremdeles en god del tusen ord før vi i det hele tatt nærmer oss nord.

Planen fremover er å jobbe videre med første utkastet, og ha det ferdig i løpet av juli. Det er nå det som er målet da, så da får jeg bare gjøre mitt aller beste til å få oss dit. For i august tenkte jeg å være med på Camp Nano (juni vil ikke gå for meg) og da var planen å jobbe videre med bok nummer to i fantasyserien. Som fra nå av har arbeidstittelen Dyra i Hjorteparken. Jepp, oppfølgeren til Flukten fra Dyreskogen. Hvorfor? Fordi nå er det bare blitt sånn. Og hva skal jeg kalle bok nummer tre? Akkurat nå er det NaNo2012, så får vi se hva jeg kan finne på senere.

Og forresten, når jeg skrev her hinn dagen, så ble det over 1000 ord også!  Herlig følelse å klare det igjen, en stund siden siste det fløt så greit. Håper på mer skriving i helgen, og at jeg klarer å få gjort litt neste uke også, selv om jeg da er tilbake i felt i Sogn.

Tilbake til skrivingen

Etter at Catrine ble ferdig med førsteutkast av boken sin her i helgen har jeg følt en enorm trang til å skrive på min og bli ferdig med den. Jeg vil ikke være i nærheten av like mange ord som henne, men regner med å fullføre på mellom 100k og 120k, hvis alt går som det skal. Men det betyr minst 20k til fra der jeg er nå. Noe som er mulig, spesielt med tanke på hvordan plottet mitt utvikler seg, men det virker plutselig som så veldig mye.

Så i kveld har jeg tenkt å prøve å gjøre noe med det. For jeg har skrevet en del denne uken, men det har vært på rapporten for registreringen vi hold på med forrige uke. Med andre ord, det har vært jobb-relatert, og på nynorsk. Jepp, nynorsk, målformen jeg ikke har brukt siden videregående, og da brukte jeg den ikke særlig mye, eller var særlig god. Så hodet mitt føles en smule sprengt. Men, jeg vil videre, og flukten fra dyreskogen (eller, flukten fra alle som vil drepe protagonisten) har forsøkt å krysse en elv i ett par måneder nå, så i kveld skal jeg skrive mer. Målet mitt per session er satt til 1000 ord, selv om dette ikke er noe jeg har klart å komme over hver gang i det siste.

Men i dag er dagen, dagen (kvelden) da jeg skal skrive mer enn tusen ord, og gjøre mitt beste på at alle kommer seg over elven. Ihvertfall så godt som alle…

Det er inspirerende når andre i skrivegruppen gjør det godt, for da vet jeg at det er mulig å bli ferdig, og hvis jeg bare setter meg ned og skriver, så vil det en gang være meg som er ferdig med ett førsteutkast. Og er jeg skikkelig heldig, så kanskje det blir meg før sommeren er over.

Edit: Og ja, nå er flukten fra dyreskogen offisielt blitt min «working title» på bok nummer en i fantasyserien. Mest fordi da kan jeg slutte å kalle den bok nummer en i fantasyserien, men også fordi det bare ble sånn akkurat nå. Og jeg elsker flukten fra dyreskogen.