En smakebit på søndag – The Searcher

Lenge siden jeg sist var med på smakebiten, men jeg har endelig klart å komme igang med lesingen igjen, så da var det vel på tide. Smakebiten denne uken kommer fra lydboken jeg holder på med for øyeblikket, The Searcher (Solomon Creed) av Simon Toyne.

Fra Goodreads: On a hilltop in the town of Redemption, Arizona, the townspeople gather at an old cemetery for the first time in decades to bury a local man. The somber occasion is suddenly disrupted by a thunderous explosion in the distant desert. A plane has crashed, and it’s pouring a pillar of black smoke into the air. As Sheriff Garth Morgan speeds toward the crash, he nearly hits a tall, pale man running down the road, with no shoes on his feet and no memory of who he is or how he got there. The only clues to his identity are a label in his handmade suit jacket and a book that’s been inscribed to him: both giving the name Solomon Creed. When Morgan tells Solomon that he is in Redemption, Arizona, Solomon begins to believe he’s here for a reason—to save a man he has never met . . . the man who was buried that morning.

Sitatet stod ut når jeg hørte det, og fikk meg til å le. Heldigvis var jeg i bilen, så var nok ikke noen som fikk det med seg. Tror jeg da.

The track they were driving along ran parallel with the US border, the most crossed national border in the world – three hundred and fifty million each year, and that was only the legal ones. When George W. Bush had been in office he had pledged to erect a fence along the entire length of the border, almost two thousand miles, at a cost to the American tax payer of almost three million dollars a mile.

Med Donald Trump og hans fantastiske vegg friskt i minnet, burde kanskje flere amerikanere ha husket på dette. Jeg var ikke klar over det faktisk, at Bush Senior hadde lovet dette. Og la oss ikke glemme at dette gjerdet aldri ble satt opp over hele grensen heller, nettopp fordi det ble så altfor dyrt. Kanskje derfor Donald ville sende regningen til Mexico?

Flere gode smakebiter er å finne linket fra Mari sin blogg. Vil du poste en selv, husk å lese reglene først.

Her i Bergen er det minusgrader, så jeg og hunden får pakke oss godt inn før vi skal på leketreff med resten av folka fra Småhundgruppen. Godt jeg fikk masse ullundertøy til jul, det kommer godt med nå!

Håper alle har en fin søndag!

En smakebit på søndag: The Watchmaker of Filigree Street

Lydbøker er fremdeles sånn jeg kommer gjennom flest bøker for tiden. Jeg holder på å redigere min egen bok, så da er det lydbøker når jeg kjører til og fra jobb jeg kan avse tid til. Ukens smakebit er av en av mine nye favorittbøker!

watchamkeroffiligreestreetThe Watchmaker of Filigree Street er skrevet av Natasha Pulley, og var hennes debutbok. Internett forteller meg at det kommer flere bøker i samme serie. Internet bør ikke lyge til meg, for jeg trenger en oppfølger! Lest av Thomas Judd, som var helt fantastisk, og anbefaler jeg denne på det sterkeste som lydbok, men den er også på listen over bøjer jeg har store planer om å kjøpe!

Om boken (fra Goodreads): 1883. Thaniel Steepleton returns home to his tiny London apartment to find a gold pocket watch on his pillow. Six months later, the mysterious timepiece saves his life, drawing him away from a blast that destroys Scotland Yard. At last, he goes in search of its maker, Keita Mori, a kind, lonely immigrant from Japan. Although Mori seems harmless, a chain of unexplainable events soon suggests he must be hiding something. When Grace Carrow, an Oxford physicist, unwittingly interferes, Thaniel is torn between opposing loyalties.

Boken er en herlig blanding av steampunk, og histories science fiction krim. Det er vanskelig å putte den i en bestemt sjanger, men spennende, det var den!

‘. . . More octo . . .pi?’ Thaniel said, knowing that it sounded wrong, though so did puses and podes. He tried to think where he had heard it last , but he did not often have business with more than one octopus at a time.

Søndagen ellers skal gå med til mer redigering, en tur til hundeparken for å sosialisere Moya (også kjent som; slite henne ut), og forhåpentligvis på solgt sengen som for øyeblikket tar opp halve stuen min.

Som vanlig finner dere smakebiter (som leder til gode boktips) linket fra Mari sin blogg. God søndag!

En smakebit på søndag – What Could Possibly Go Wrong?

Jeg tok en uventet sommerferie fra bloggen jeg. Var ikke helt planlagt, men noen ganger blir det bare sånn. Leser fremdeles masse, men har liksom ikke hatt tid til å fokusere på anmeldelser og slikt. Men det skal vi få endret på i løpet av høsten. Holder på med tredje utkast på ene boken jeg skriver, så det har liksom tatt litt over det da.

whatcouldpossiblygowrongMen smakebit skal det bli. Denne gangen har jeg valgt å poste smakebit fra bok nummer seks i Jodi Taylor’s serie om St. Mary’s Instituttet, What Could Possibly Go Wrong? Dette er en herlig serie, litt science fiction blandet med engelsk humor, eventyr og masse historie!

Forfatteren kan sine greier når det kommer til verdenshistorien, så dette er en helft fantastisk og lærerik serie. Og hvem liker ikke tidsreiser!!

Har anmeldt tidligere bøker i serien her på bloggen, som første boken, Just One Damned Thing After Another. Les gjerne den for å vite litt mer om hva dette går i, hvis det er av interesse.

Selv har jeg hørt hele serien som lydbok, holder på med syvende og siste (så langt?) nå. Lest av Zara Ramm, som gjør en fantastisk jobb! Har du Audible, så er disse verdt hver eneste krone!

Everyone needs rules. After all, how can you break what doesn’t exist? Rules give anarchy something to aim at.

Har lyst til å ta med en smakebit til denne gangen. For er det en ting bøkene har, så er det one-liners som funker utmerket som smakebiter!!

Some things were above my pay grade. Actually, there were things that slithered on their bellies that were higher than my pay grade.

Det var smakebitene for denne gang. Satser på at jeg er tilbake med vanlige blogoppdateringer snart. I mellomtiden kan du sjekke ut flere smakebiter, og fantastiske bokblogger, på Mari’s blogg.

 

En smakebit på søndag – Blodets galskap

Det har blitt lite tid til lesing siste ukene, siden Moya kom i hus, men i dag (går) satte jeg med ned i sofaen med hunden i fanget, og fant frem Blodets galskap. Jeg hadde lest knappe 50 sider av når jeg satt meg ned, men noen timer senere var jeg ferdig. Har du ikke lest denne boken, skrevet at Elisabeth Øvreberg, så håper jeg at du vurderer den. For dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år.

blodets_galskapHva handler den om? Kamptrellen Eskil vinner uventet sin frihet på én betingelse. Han må dra til den avsidesliggende øya Gaptul slik at han ikke får anledning til å hevne seg på storjarlen som har holdt ham fanget og som har tjent store penger på Eskils ferdigheter med sverdet. Etter en dramatisk overfart fra fastlandet bestemmer Eskil seg for å ta snarveien over fjellet for å komme raskere til sitt endelige bestemelsessted. Her treffer han Nattjegerne fra et isolert samfunn hvor innbyggerne har utviklet seg helt annerledes enn vanlige mennesker. Fra å være kanskje Nordens mest fryktede kamptrell innser han at hans enorme krefter kommer til kort.

Anmeldelse kommer i løpet av den neste uken, av denne og flere av de andre bøkene jeg har lest eller lyttet til siste tiden. Frem til da, kos dere med denne smakebiten, hentet fra begynnelsen på boken.

Eskil spidder ham med sylskarpt blikk, kvast som sverdet han bruker på kamparenaen. Han kan se at presten er redd for ham. Alle er redde for ham. De tror at det eneste han kan, er å drepe. Det er å drepe eller å bli drept. Så enkelt, og så vanskelig. (s. 6)

Ønsker alle en riktig god søndag, og flere smakebiter finner du som vanlig linket på Mari sin blogg!

En smakebit på søndag – London Falling

Sommeren er endelig kommet til Bergen, så naturligvis har jeg en god del redigering jeg må få gjort, så jeg kommer meg ikke ut i solen. Forsøkte også å kutte av meg tuppen på tommelen da jeg skulle skjære frukt tidligere (det gikk ikke, den er fremdeles like hel, om enn med en hudflipp som holdes på plass av bandasjer og teip). Noe som betyr at redigering tar omtrent dobbelt så lang tid som det burde. Hvem skulle trodd at man trengte tommelen til å skrive normalt liksom!

Men smakebit blir det, denne gang fra en lydbok jeg hørte ferdig for en måneds tid siden, London Falling av Paul Cornell.

london_fallingKort om boken: Detective Inspector James Quill is about to complete the drugs bust of his career. Then his prize suspect Rob Toshack is murdered in custody. Furious, Quill pursues the investigation, co-opting intelligence analyst Lisa Ross and undercover cops Costain and Sefton. But nothing about Toshack’s murder is normal. Toshack had struck a bargain with a vindictive entity, whose occult powers kept Toshack one step ahead of the law – until his luck ran out.

Anmeldelse kommer til uken forresten, men frem til det kan dere få denne fine smakebiten.

The neighbors… hadn’t, thankfully, done the usual by saying that Losley was a pleasant neighbor who’d kept herself to herself. (Always delivered in a tone of voice that suggested that, since keeping oneself to oneself was the single greatest thing one English person could do for another, the suspect ought to be excused whatever psychopathic shit they’d visited on other people.)

Som alltid kan du finne flere flotte smakebiter, og gode boktips, linket på Mari sin blogg. God søndag, frigjøringsdag, og, helt urelatert såklart, ikke lek med kniver folkens. Det er farlig det!

 

En smakebit på søndag – Dune

Noen uker siden sist jeg var med på smakebiten. Uker fylt med rydding, skriving, og pakking. Sistnevnte da min mor skal flytte her om noen dager, og da må man jo hjelpe til. Så det har ikke blitt tid til mye lesing. Da er det godt med lydbøker man kan høre på til og fra jobb.

Da jeg skulle finne meg ny lydbok på Audible kom jeg på at jeg faktisk aldri hadde lest Dune. Sett filmer og mini-serie? Ja da. Spilt dataspillet Dune II for mange herrens år siden? Jepp. Men lest boken? Nei det hadde jeg faktisk ikke.

duneSå da ble det Dune da. 21 timer pluss med episk science fiction, skrevet av Frank Herbert. Er den ukjent for deg, så er dette det den handler om: Set in the far future amidst a sprawling feudal interstellar empire where planetary dynasties are controlled by noble houses that owe an allegiance to the imperial House Corrino, Dune tells the story of young Paul Atreides (the heir apparent to Duke Leto Atreides & heir of House Atreides) as he & his family accept control of the desert planet Arrakis, the only source of the «spice» melange, the most important & valuable substance in the cosmos. The story explores the complex, multilayered interactions of politics, religion, ecology, technology & human emotion, as the forces of the empire confront each other for control of Arrakis.

Jeg hørte ferdig denne i går, og anmeldelse kommer til uken. Men frem til den er ferdig, så er den ukens smakebit.

Anything outside yourself, this you can see and apply your logic to it. But it’s a human trait that when we encounter personal problems, these things most deeply personal are the most difficult to bring out for our logic to scan. We tend to flounder around, blaming everything but the actual, deep-seated thing that’s really chewing on us.

Vil du lese flere smakebiter, så finner du dem linket på Mari sin blogg. God søndag!

En smakebit på søndag – Falon

Det er noen uker siden sist jeg var med på smakebiten, og det har sin grunn. Jeg er nemlig midt i flytting. Jeg har postet om det før, og må dessverre  si at jeg er ikke i nærheten av å komme på plass enda. Ting tar tid. Men jeg får nå lest litt innimellom da.

falonAkkurat nå holder jeg på med Falon, skrevet av Anniken Haga. Det er andre bok i barne-og ungdomsserien Elementdragene. Hopp over det neste avsnittet om du ikke vil lese hva boken hander om, selve smakebiten er nemlig ganske så spoilerfri for første boken.

Saga er strandet på Caeli, men nå lengter hun hjem. Mye har forandret seg, både i verden rundt henne, og med Saga selv.  Hun bestemmer seg for å lete etter Falon, den neste dragen, uten hjelp fra andre. Bryan følger etter henne, og i det golde og farlige landet Abdih utsettes de begge for fare. Ferden blir en vekker for Bryan. På reisen innser han hva Magikerne gjør mot folkene de styrer. Hvordan de behandler sine undersåtter. Alene i et fremmet land blir hans lojalitet satt på prøve. Samtidig har Saga sine egne problemer og hemmeligheter å hanskes med. Jo nærmere hun kommer ilddragen Falon, desto tydeligere blir det for Saga at hun ikke har kontroll over sine egne, spirende krefter.

Smakebiten kommer fra første kapittel, da jeg ikke har kommet så veldig langt, og også ville holde den så spoilerfri for handlingen i første bok som mulig.

Hulen lå høyt oppe i fjellet. Godt gjemt fra omverdenen, usynlig fra bakkenivå. Vanligvi svar den ubebodd, med unntak av en og annen fugl, men ikke nå. Nå bodde det noe stort der.

Min anmeldelse av første boken i serien, Aerith, finner du her. Ellers er det jobbing på meg i dag, men blir bare for noen timer, så det går egentlig helt fint.

Ønsker dere en riktig god søndag, og som vanlig finner dere flere smakebiter på bloggen til Mari.

En smakebit på søndag – Skatten på sjørøverøya

Om knappe tre uker flytter jeg inn i min nye leilighet, og noen måneder etter det flytter mamma til Tønsberg. Noe som vi si at vi i disse dager holder på å pakke sammen hele huset, inkludert alle de gamle bøkene våre. Der er det noen bokskatter fra barndommen som jeg hadde glemt.

2016-02-13 18.34.14En av dem er ukens smakebit bok; Skatten på sjørøverøya av Robert L. Stevenson. En av mine favoritt TV-serier akkurat nå er Black Sails, som er en prequel til nettopp denne boken (Treasure Island på engelsk). Jeg har lenge tenkt på at jeg vil lese boken på engelsk, og så dukket den plutselig opp på norsk under en haug med Frøken Detektiv bøker.

Om boken: Jim Hawkins, den fattige sønnen til en engelsk vertshusholder, har et ekte skattekart mellom hendene. Det viser hvor sjørøverkaptein Flints store gullskatt ligger gjemt. Jim drar ut på ei eventyrlig reise med skonnerten Hispaniola for å finne sjørøvernes øy i Stillehavet. Flere er ute etter skatten, og Jim skjønner etter hvert at mange av sjømennene på Hispaniola er sjørøvere. De venter bare på det rette øyeblikket, da de skal drepe Jim og vennene hans, og tilrøve seg gullet.

Smakebiten kommer fra aller første siden, da jeg ikke har hatt tid i all pakkingen til å faktisk begynne å lese den enda.

Mr. Trelawney, doktor Livesay og de andre har oppfordret meg til å skrive om alle de eventyrene vi opplevde i forbindelse med Skattøya, like fra begynnelsen til slutten, uten å legge skjul på noe unntagen hvor øya ligger, fordi den ennå gjemmer skatter som ikke er gravd frem. Derfor griper jeg nå pennen i det Herrens år 17.. og går tilbake til den tiden da far drev vertshuset «Admiral Benbow», og da den gamle brunbarkede sjøulken kom og tok inn hos oss.

Ønsker alle en god søndag, god Valentinsdag (for de som feirer den) og ikke minst, til alle mødre, gratulerer med morsdag! Flere smakebiter finner du på Maris blogg.

En smakebit på søndag – Huset mellom dag og natt

Dette er en av de to bøkene jeg plukket opp på biblioteket i går, og en jeg har gledet med til å lese. Så den anbefalt av Siri Pettersen i en nettavis her rundt juletider, og gikk rett inn på nettsiden til Bergen Offentlige Bibliotek for å se om de hadde noen inne. Det hadde de ikke, men etter noen knappe ukers ventetid var den endelig klar til å bli hentet.

husetmellomdagognattForlaget sier dette om boken: Jorda er delt opp i mindre enklaver der kun de rikeste og mektigste kan bo, mens storparten av befolkningen må overleve i favelaer, brakkebyer og falleferdige, urbane bykjerner. Marko Eldfell, en norsk desertør på flukt, lever i skjul i Tiranas livsfarlige gater der han livnærer seg av strøjobber for lokale kriminelle. Etter en konflikt med en lokal mafioso, finner militæret ut av hvor han befinner seg, og han har ikke lenger noe sted å flykte. Idet alt håp synes ute, tilbyr en eksentrisk forretningsmann seg å hjelpe, men det er en hake. For å vinne tilbake sin frihet må han spore opp sin tidligere troppssjef og gode venn, Jack Stenthon. Problemet er bare at Marko så Stenthon dø på slagmarken i Tblisi

Jeg har så vidt begynt på boken, så ukens smakebit er hentet fra begynnelsen av første kapittel.

Støyen fra søppelkompaktoren vekket ham. Et dypt stønn etterfulgt av en lav buldring som fikk rommets eneste vindu til å dirre. Marko Eldfell satte seg opp i sengen. Det tynne kunstfiberpleddet gled ned på golvet og lyktes nesten i å fange en kakerlakk. Den skrapende lyden av insektbein mot linoleum stilnet så snart kakerlakken fikk søkt tilflukt i mørket under sengen.

Han trakk på seg T-sjorten og merket samtidig det første stikket i brystkassen, like under kragebeinet. Automatisk grep han om pilleboksen på nattbordet. Beholderen raslet hult i neven.

En tablett igjen. Tolv timers lindring, ikke mer. Beslutningen kunne ikke utsettes lenger. Den måtte tas i kveld.

Det begynner lovende nok, så jeg gleder meg til å lese ferdig denne boken.

Vil du lese flere smakebiter, og kanskje få noen nye lesetips, so finner du dem linket på Maris blogg. God søndag!

En smakebit på søndag – Hulder

Nytt år, nye smakebiter. Jeg begynner det nye året med en smakebit fra en av de siste bøkene jeg leste i 2015, nemlig Hulder, skrevet av Tonje Tornes. Dette er en ungdomsbok med røtter i norsk  folketro!

hulderForlaget har følgende å si om boken: Erik flytter med sin far til en liten bygd, der moren hans er innesperret på psykiatrisk klinikk. På gården der de bor, skjer det underlige ting om natten. En jente sniker seg rundt. En lettkledd jente med hale. Sammen med sine eneste venner i den nye klassen, det merkelige tvillingparet Trine og Tore, får Erik innblikk i de underjordiske kreftene som styrer den vesle bygda. Deres eneste guide i denne magiske verdenen er den vakre hulderen Flora.

Jeg synes dette var en spennende ungdomsbok, som jeg leste ut på bare noen timer. Sånn går det når man ikke vil legge boken fra seg for annet enn middag.

Smakebiten har jeg hentet fra bokens aller første kapittel.

Erik kjente et sting i hjertet. Mellom steinene var det en trekantet, mørk åpning, og foran den stod en høy, nærmest majestetisk kvinne. Hun hadde en grønn, glinsete kjole på seg, håret var tykt og mørkt og satt opp slik at det lå som en krone rundt hodet. Han visste at hun ville ham noe, selv om hun bare stod der og så på ham. Suget i brystet fortalte ham at han måtte bort til henne så fort som mulig.
– Nei, Erik! Hun er en hulder, hveste moren, og dro ham i t-sjorten.
Han hørte hva moren sa, men ristet henne av seg og begynte å gå over myra mot den grønnkledde. Moren ropte navnet hans, men det betydde ingenting. Det eneste som var viktig, var å komme seg frem til kvinnen. Han kjente frydefulle, nesten smertefulle støt i mage og bryst. For det var henne han hadde ventet på.

Vil du lese flere smakebiter, så finner du de linket på Mari sin blogg.

Min anmeldelse av denne boken finner du her.