Kategori: Spalter

Det er tid for N.E.W.T.s

Det er tid for N.E.W.T.s

I april i år var jeg med på O.W.L.s, og fikk vekket lesegleden til live igjen. Nå er det knappe to uker til august, og starten på N.E.W.T.s. Igjen hostes readathonen av Magical Redathon. Dette ser ut til å bli siste år med en Harry Potter relatert readathon, så da har jeg kun denne ene sjansen til å klare det. Så da går vi for å klare kravene for Auror, slik at fremtiden min er i boks.

I april klarte jeg O.W.L.s i følgende fag: Charms, Defence Against the Dark Arts (DAtDA), Potions, Herbology, og Tranfiguration. For N.E.W.T.s må jeg ha følgende karakterer for å klare kravene: E i Charms, O i DAtDA, E i Potions, A i Herbology og A i Transfiguration. Karakterene er jo som alle Harry Potter fans allrede vet A for Acceptable, E for Exceeded Expectations, og O for Outstanding. Med ett prompt/krav for hver karakter, så blir det da til sammen ni bøker som må leses i august.

I begynnelsen av året ville jeg aldri trodd at jeg kunne lese så mange bøker på en måned. Men med tanke på hvor stor lesegleden, og ikke minst leselysten, har vært den siste tiden, så tenker jeg dette skal gå helt fint. Jeg skal på ferie i begynnelsen av august, så det skal bli spennende å se nøyaktig hvor mye jeg får lest da. Kanskje det blir mer spennende på slutten av måneden enn jeg forventer.

Her er de forskjellige kravene for hver karakter i fagene mine:

  • Charms
    • A : En humoristisk bok
    • E : En bok satt om vinteren
  • DAtDA
    • A: En horror/thriller
    • E : En bok om demoner, eller med vann-tema
    • O : Episk fantasy
  • Potions
    • A : Bok med ‘sky’ (himmel) i tittelen, eller synlig på coveret
    • E : Forfatternavnet starter på D (fornavn eller etternavn)
  • Herbology
    • A : Blomster på coveret
  • Transfiguration
    • A : Et dyr på coveret, eller i tittelen

Med god variasjon på kravene, så kan dette bli aldri så lite spennende. Spesielt for thriller/horror og humor var jeg litt stuck. Jeg kunne selvsagt gått til Terry Pratchett igjen for humor, hver eneste Discworld bok jeg har lest så langt har vært morsom, og det er ufattelig mange å velge mellom. Men jeg ville også sjekke om jeg kunne finne noe helt nytt. Og det gjorde jeg gitt!

Dette er bøkene jeg har tenkt til å lese for hvert krav:

  • Charms
    • A : All Systems Red av Martha Wells⠀
    • E : The Ice Dragon av George R.R Martin
  • DAtDA
    • A : Six Wakes av Mur Lafferty
    • E : The Demon’s Lexicon av Sarah Rees Brennan
    • O : The Alloy of Law av Brandon Sanderson
  • Potions
    • A : Dream London av Tony Ballantyne
    • E : The Death Cure av James Dashner
  • Herbology
    • A : Shadow of the Fox av Julie Kagawa
  • Transfiguration
    • A : The Wilful Princess and the Piebald Prince av Robin Hobb

En spennende samling bøker. Tre av dem har jeg lest før, men det begynner å bli en stund siden, så da tenker jeg det skal gå helt fint. To av dem vil være på Kindle, resten er enten paperback eller hardcover fra min egen bokhylle. All Systems Red er første Murderbot bok, som jeg har hørt en del om, men ikke lest. Så den gleder jeg meg til! Six Wakes var helt ukjent, men premisset høres skikkelig spennende ut, så jeg gleder meg også til å lese den. Og den tittelen er jo også helt fantastisk!

Nå er jeg egentlig klar, så nå kan august bare komme. To små uker til nå, så braker det løs!

Smakebit – Binti

Smakebit – Binti

Det en søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten.

Etter at George Floyd ble drept av politiet den 25 mai, har det vært demontrasjoner og protester over hele verden. Selv i lille Norge var det demontrasjoner i flere byer nå i helgen. Som bokblogger har jeg måtte ta ett lite oppgjør med meg selv, spesielt rundt spørsmålet som ble stilt i SoMe flere ganger: Hvor mange bøker skrevet av fargede personer (POC) har du egentlig i bokhyllen?

Svaret er; Jeg vet ikke. Men la oss være ærlig her, det er nok ikke mange. Hvorfor det er sånn er vanskelig å sette fingeren på. Men en gunn er nok at jeg kjøper for det meste bøker jeg er anbefalt av andre. Bøker og serier folk rundt meg liker, eller som er skrevet av en forfatter som har skrevet noe annet jeg liker. Innimellom også fordi jeg digget coveret. Flere bøker er kjøpt ene og alene fordi de hadde en nydelig cover. Men mesteparten har jeg blitt anbefalt. Av mine (hovedsakelig) hvite venner.

Så hva kan da jeg gjøre med det? Det første jeg gjorde var å bestemme meg for å endre på det. For når jeg sjekket listen jeg har over bøker jeg har lyst til å lese, den jeg ofte noterer ned bøker jeg finner interresante i smakebitene, så var det en som stod ut. En novelle jeg har sett på flere ganger, og som har fantastisk cover i tillegg. Den har stått på listen en stund. Så hvorfor har den ikke blitt kjøpt før? Mest sannsynlig fordi ingen andre har nevnt den, så da har den liksom blitt glemt.

Det har jeg gjort noe med denne uken. Binti, skrevet av Nnedi Okorafor, har endelig endt opp på Mr Kindle. I går leste jeg første novelle i serien, og anmeldelse kommer når de to andre fortellingene i serien også er lest. Jeg har også ett par andre bøker på vei i posten, og The Hate U Give av Angie Thomas ble nettopp lest ferdig også.

Dette handler ikke om å bare lese bøker skrevet av POC nå, men å være bevisst på hva jeg leser fremover. Ikke minst fordi de gjerne også gir innblikk i noe annet enn vestlig kultur, spesielt innenfor fabelprosa. Verden er full av fantastiske kulturer, så hvorfor bare lese bøker hovedsaklig satt i en av dem?

Ukens smakebit kommer nettopp fra Binti. Det er en herlig liten science fiction novelle på rett under 100 sider, passelig lengde for de fleste å lese, selv om sjangeren kanskje ikke er helt din greie.

Those women talked about me, the men probably did too. But none of them knew what I had, where I was going, who I was. Let them gossip and judge. Thankfully, they knew not to touch my hair again. I don’t like war either.

Smakebit – The Lost Future of Pepperharrow

Smakebit – The Lost Future of Pepperharrow

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres de av Astrid Terese på bloggen Betraktninger.

Først og fremst, Gratulerer med dagen Norge! For mange blir årets feiring noe punktert, men for meg blir den egentlig som den har vært de siste årene. Dagen starter med utsetting av flagg på altanen, og tur med hunden. På ettermiddagen skal jeg inn til pappa på middag, og vi pleier også å ta en liten tur i sentrum med Moya når det meste har roet seg. Så drar jeg hjem igjen, og koser meg med film eller en god bok.

Siden værgudene fant ut at solskinn på nasjonaldagen er oppskrytt, blir det nok ikke noe lange turer med Moya. Regn er innevær ifølge henne. Helst under en teppehaug i sofaen. Jeg ser ingen grunn til å krangle med henne. Så da får jeg finne ting å gjøre inne. Jeg begynte å rydde i bokhyllene i går, så kanskje jeg fortsetter med det prosjektet før jeg drar til pappa. Vi får se, har jo ett par påbegynte bøker som ønsker å bli lest også.

Ukens smakebit kommer fra en bok jeg leste litt tidligere i år. Oppfølgeren til en favoritt som kom for noen år siden, og som ble kjøpt og lest en helg her i mars. The Lost Future of Pepperharrow er skrevet av Natasha Pulley, og en etterlengtet oppfølger til The Watchmaker of Filigree Street. Bøkene hennes er absolutt blant favorittene mine, og kan virkelig anbefales.

She waited by the blackboard, trying to scrape up enough of her abysmal Japanese to ask what was going on. Lectures were always in English, which was just as well, because she had the linguistic capability of a sea cucumber. As far as she could tell, the word for ‘husband’ and the word for ‘prisoner’ were identical. Half the faculty were still worried that she’d got Baron Matsumoto locked away in her attic.

Smakebit – Moxie

Smakebit – Moxie

Det er søndag, og det betyr smakebit. Denne uken presenteres de igjen av Mari via bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Ukens smakebit kommer fra Moxie, skrevet av Jennifer Mathieu. To av bokbloggerne jeg følger på Instagram har nettopp startet bokklubb, og Moxie er første bok ut der. For meg en helt ukjent bok, som viste seg å bli litt av en overraskelse. Hvis noen av dere har Instagram og synes at bokklubb høres kjekt ut, så drives den av Marte (@leseverden) og Malin (@readygoread). Bruker du ikke Instagram så mye, så har de også en Facebook side.

It occurs to me that this is what it means to be a feminist. Not a humanist or an equalist or whatever. But a feminist. It’s not a bad word. After today it might be my favorite word. Because really all it is is girls supporting each other and wanting to be treated like human beings in a world that’s always finding ways to tell them they’re not.

Utenom å lese Moxie så har jeg bakt en del denne helgen. Hvert år har jeg pleid å dra til England med en gammel vennegjeng, men i år ble ikke det mulig. Vennegjengen er fra hele Europa, pluss noen amerikanere, så det er ikke folk jeg ser noe særlig til bortsett fra denne ene gangen i året. Når vi er i England pleier vi alltid å dra for å spise Afternoon Tea. Noe som er en helt fantastisk opplevelse. Siden vi ikke får dratt i år, så skal vi senere i dag ha Zoom Afternoon Tea. Så da måtte jeg jo lage litt småkaker selv, slik at jeg får hele Afternoon Tea opplevelsen. Det blir sandwitch, scones, mini-ostekake, mini-hvit-skjokolade brownie og marengs. Og te selvfølgelig, masse te!

Siden det er først i seks tiden håper jeg på en god tur med Moya før det, sånn at jeg kan spise masse usunt med god samvittighet. Vi får se om værgudene er med på den. Men siden dette postes rett over midnatt, så blir det litt søvn først. Så får jeg se hva søndagen bringer når jeg våkner.

God søndag alle sammen.

Smakebit – Sinne

Smakebit – Sinne

Det er første søndag i mai, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Astrid Terese via bloggen Betraktninger.

Jeg er snart på vei i seng, siden søndagen begynte for en halvtime siden, men siden jeg nettopp har begynt på boken ukes smakebit kom fra, og fant den perfekte smakebiten på en av de første sidene, så fant jeg ut det var like greit å poste den allerede nå.

Ukens smakebit kommer fra Sinne, skrevet av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen. En roman på nynorsk utgitt i 2020. Det er en stund siden jeg har lest noe på norsk, og mange år siden jeg frivillig leste nynorsk sist (hvis jeg noengang har gjort det, tvangslesing på skolen satt dype spor). Men dette er en bok jeg har hørt mye bra om, sett på bokbloggene, og fikk anbefalt på Instagram på fredag som var. Så da jeg var innom og handlet mat på senteret i dag (går), og gikk forbi Ark, så ende jeg plutselig opp med å kjøpe den.

Jeg har så vidt begynt på boken, så har ikke gjort meg opp en mening om den enda, men so far so good.

Mamma bruker å seie at eg blei fødd med eit brak. Ho og pappa var på kjøpesenteret for å handle inn det siste nødvendige da eg melde meg. Det var framleis tre veker igjen til eg eigentleg skulle kome, men eg var rastlaus.

Vatnet gjekk. Det fossa nedover låra til mamma, midt mellom klesstativa, men ho fortsette å plukke ut babyklede med ein diger vasspytt rundt skorne. Pappa frika ut og forsøkte å få henne til å legge seg på golvet. Ho nekta, og han måtte få hjelp av ein av dei som jobba der.

Først da den framande kom bort til henne, reagerte mamma. Ho forsvarte seg med at det ikkje var mogleg å forstå pappa, så hysterisk som han oppførte deg. Ikkje lenge etter som ambulansen for å hente dei. Men det var for seint. Eg var allereie på veg ut. Under eit stativ med tilbodsvarer såg eg dagens lys.

Langhelgen så lang har vært ganske så perfekt. For det meste sol og pent vær, med masse tid til både tur, lett handing, planting av årets grønnsaker i altanhagen min, og ikke minst lesing. Mange timer med lesing! Jeg håper søndagen byr på mer av det samme. Både for meg selv, og alle dere andre.

God søndag!

Første steg på veien til Auror

Med ett par dager igjen av april ble jeg i går endelig ferdig med siste O.W.L bok på veien til å bli Auror. Jeg fant Magical Readathon først i år, og hadde det ufattelig gøy med karrierevalget mitt, og så lete gjennom TBR (To Be Read) hyllene mine på jakt etter bøker som passet de forskjellige lesekravene. Nå blir det nok noen måneder med litt færre bøker, mens jeg lader opp til N.E.W.Ts i august. Da blir det nok enda flere bøker på programmet, så det skal bli spennende å se hvordan det går.

Kanskje jeg til og med kan få med meg noen norske bøker i august, da må jo bibliotekene ha åpnet opp igjen så jeg kan sikre meg en god liten bunk før ferien min. For ferie skal jeg ha, forhåpentligvis i Tønsberg. Norgesferie stod på programmet uansett i år, så der er jeg vel egentlig ganske heldig, som ikke får feriedrømmene knust av corona.

Nå sitter jeg og funderer på om jeg skal hoppe rett videre på neste bok i Throne of Glass serien, det er jo bare to igjen av den, eller om jeg skal fokusere på å avslutte de to påbegynte bøkene som har ligget på vent i flere måneder. Jeg burde nok lese de påbegynte først, men slutten på Empire of Storms var jo bare så altfor spennende, så nå vet jeg rett og slett ikke om jeg klarer å vente.

Mens jeg bestemmer meg der, så får jeg begynne å organisere lesehyllene mine. Akkurat nå så er det ett salig rot der, og det gjelder å ha god oversikt når kravene for N.E.W.Ts kommer, sånn at jeg vet hvilke bøker jeg har klar i hyllen, og hva jeg må på leting etter på biblioteket. For i år er Magical Readathon det som skal til for at jeg endelig begynner å lese flere bøker igjen. Jeg var så flink for noen år siden, og jeg vil så veldig gjerne finne tilbake til den leseroen jeg hadde da. Og ikke minst, til gleden av å skrive anmeldelser.

Smakebit – Moving Pictures

Smakebit – Moving Pictures

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Mari via bloggen Flukten fra Virkeligheten.

Etter en uke med finvær ser det ganske grått ut i dag. Noe som egentlig ikke er et problem, siden jeg ikke har fått lest så mye den siste uken, og egentlig hadde ett ønske om å tilbringe dagen med nesen i en bok. Noe som er mye lettere når man ikke får dårlig samvittighet fordi man ikke tar med hunden på fjelltur i solen.

Ukens smakebit kommer fra en annen bok jeg leste i påsken, Moving Pictures av Terry Pratchett. Discworld bøkene er lettleste, spennende, og morsomme. Jeg elsker skrivestilen til Pratchett, og for de som ikke har lest noe av ham, så kan jeg virkelig anbefalle ham som forfatter. Jeg vet noen av Discworld bøkene er oversatt til norsk, litt usikker på svensk, men hvis mulig vil jeg anbefalle å gi engelsk en sjanse. Rett og slett fordi jeg ikke vet om humoren, og det lille ekstra som gjør bøkene hans, fungerer like godt oversatt.

The universe contains any amount of horrible ways to be woken up, such as the noise of the mob breaking down the front door, the scream of fire engines, or the realization that today is the Monday which on Friday night was a comfortably long way off.

A dog’s wet nose is not strictly speaking the worst of the bunch, but it has its own peculiar dreadfulness which connoisseurs of the ghastly and dog owners everywhere have come to know and dread. It’s like having a small piece of defrosting liver pressed lovingly against you.

Det må sies at som hundeeier er jeg ikke helt enig, men nå har min det med å vekke meg med å stå oppå meg og småbrumme fordi det er på tide jeg står opp så jeg kan A, gi henne frokost, og B, stå opp så hun kan få sengen min for seg selv.

Håper alle har en fin søndag!

Lesepåsken 2020

Det er litt over en uke siden påsken var over for denne gang, og jeg har hatt litt tid på meg til å fordøye bøkene jeg leste i påsken. Med dårlig vær her i byen i deler av påsken, var det virkelig lagt til rette for kosetid i sofakroken med en god bok. Siden jeg er tilbake i full jobb etter påskeferien, har det ikke blitt like mye lesing siste uken, men jeg har kun en bok igjen for min Auror O.W.L, så det skal jeg fint klare i løpet av april.

Jeg leste hele fire bøker i påsken. For noen er kanskje ikke dette mange, men med tanke på hvor lite jeg har lest de siste årene, når det kommer til antall bøker per år, så er jeg kjempefornøyd med det. Jeg begynte året med kun 12 bøker i min Goodreads challenge, det måtte jeg øke i påsken, til 20 bøker. Håpet er jo å kunne øke det til 25, men vi får se hvordan det går frem mot sommeren. Jeg må jo også fokusere på min egen skriving, så jeg kan ikke bruke all min ledige tid på lesing (dessverre).

De fleste av bøkene jeg leste i påsken tilhørte serier, og jeg hadde ikke tenkt til å kjøre egne anmeldelser på alle sammen. Mest fordi jeg prøver å holde meg spoilerfri i anmeldelsene mine så godt det lar seg gjøre, og det blir vanskelig når man skal snakke om siste bok i en serie. Men jeg ville ikke la dem forbigå i stillhet på bloggen, så da retter vi spotlightet mot dem nå.

The Tales of Beedle the Bard av J.K. Rowling

En fantastisk liten bok hentet rett fra Hogwarts bibliotek, med fem fabler, og ikke misnt Dumbledore sine egne notater og tolkninger rundt disse fablene. Jeg må innrømme at jeg liker fablene i seg selv bedre enn alt snakket til Dumbledore, og kunne egentlig godt tenkte meg at boken inneholdt mer fabler og mindre Dumbledore. Det er kanskje tilsvarende å banne i kirken, men nå hadde jeg i min rebelske ungdomstid ikke noe problemer med det heller (jeg var jo tøffing på kristen videregående skal du vite) så det får så heller være. Men dette er uansett en koselig liten bok, som de fleste Harry Potter fans nok har i bokhyllen allerede.

Reticence av Gail Carriger

Siste bok i The Custard Protocol, serien om Prudence og hennes eklektiske mannskap ombord på luftskipet The Spotted Custard. I denne boken følger vi handlingen fra Percival Tunstell’s synspunkt. Jeg har enda til gode å lese en bok av Gail Carriger jeg ikke likte, og denne er ikke noe unntak. Som vanlig er det spennende bøker med drivende handling, en god dose humor, overnaturlige skapninger, og romantikk som av en eller annen merkelig grunn ikke føles stereotypisk i det hele tatt. Jeg sliter litt med romantikk i ungdomsbøker (møkk lei trekantdrama, og generelle stereotypiske YA romanser), men ikke i Carrigers bøker. Det dukker opp noen kjente personer fra hennes andre bøker satt i samme verden, noe som alltid er gøy, spesielt når det tar litt tid før man kan sette fingeren på hvor man har de fra. En koselig serie som passer for lesere i alle aldersgrupper.

Generelt passer bøkene til Gail Carriger for de fleste (dog de yngste bør kanskje holde seg unna The 5th Gender og The San Andreas Shifters serien, mest fordi de kan bli litt for eksplisitte for de under 15ish). Har du enda ikke lest noe av henne, anbefaler jeg å begynne med Soulless, første bok i The Parasol Protectorate. Den serien er en fin introduksjon til Carriger sitt univers.

A Conjuring of Light av V.E. Schwab

Cover av A Conjuring of Light

Siste bok i Shades of Magic serien, som det tok meg altfor lang tid til å begynne på, og som ble lest ferdig så altfor altfor fort. Jeg elsker denne serien, og kan ikke skjønne hvorfor det tok meg så lang tid å begynne på den (første bok stod i lesehyllen i flere år før jeg leste den i fjor). Som de andre bøkene i serien er denne ufattelig spennende, og jeg hadde lite lyst til å legge den fra meg til tider. Akkurat sånn jeg liker bøkene mine!

Dette er en fantasy serie som passer for alle, og som alle egentlig bare burde lese. Det er også et veldig godt eksempel på at det går an å kjøpe en bok ene og alene fordi man liker coveret, og ikke bli skuffet når man begynner å lese. Hele serien har samme type cover som den siste, spennende og nesten litt magisk, som dro meg inn på Nordli og fikk meg til å kjøpe boken uten å vite noenting om den. Jeg elsker sånne overraskelser!

Moving Pictures av Terry Pratchett

Det er noe spesielt med Discworld bøkene til Terry Pratchett. Har du ikke lest noen av dem før, så kan du fint starte med denne boken, selv om det i teorien er nummer 10 i serien. Utgitt for første gang i 1990, så fungerer den ufattelig godt selv den dag i dag. Som alltid spiller Pratchett på moderne stereotyper og troper, denne gangen er det Hollywood som står for tur. For alkymistene har oppfunnet bilder som beveger seg, og det er tid for en aldri så liten industriell revolusjon!

Dette er nok ikke blant de beste av Pratchett’s bøker, men det var allikevel underholdende, morsom, og som alltid, spot on når det kommer til å sette fingeren på stereotyper, ikke bare i fantasy, men denne gang også i underholdningsbransjen. En kjekk liten sak, som man ikke trenger særlig mye forkunnskaper om hans Discworld verden for å kunne lese.

Smakebit – The Hanging Tree

Smakebit – The Hanging Tree

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne uken presenteres smakebitene av Astrid Terese fra bloggen Betraktninger.

Første arbeidsuke etter påskeferien er unnagjort, og våren har (kanskje) endelig kommet til Bergen, forhåpentligvis for å bli denne gangen. For jeg begynner å bli litt lei av fine vårdager etterfulgt av snø og drittvær. Men, dette er Vestland(et), så jeg er fullstendig klar over at snø i mai er fullt mulig.

Jeg har ikke fått lest så mye siste uken, da jeg har hatt eksamen i en ny seritifisering jeg må ha på jobben. Det gikk kjempefint, så sertifiseringen er i boks, men jeg ble noe sliten i hodet og trengte ett par dagers lesepause. Så ukens smakebit er hentet fra siste boken jeg leste i Rivers of London serien, The Hanging Tree. Det er sjette bok om Peter Grant, skrevet av Ben Aaranovitch.

The very rich, having fundamentally missed the point of urban living, have long been frustrated by the fact that it’s impossible to squeeze the amenities of a country mansion—car showroom, swimming pool, cinema, servants quarters etc.—into the floor space of your average London terrace. Those without access to trans-dimensional engineering, a key Time Lord discovery, have had to resort to extending their houses into the ground. Thus proving that all that stands between your average rich person and a career in Bond villainy is access to an extinct volcano.

Siden det skal bli kjempeflott vær i dag også, er planen å komme meg på en liten fjelltur sammen med Moya. Etter det blir jeg å holde meg hjemme, men du skal ikke se bort ifra at jeg ender opp på altanen med en god bok og kanskje noe kaldt i glasset.

Ellers har jeg nylig opprettet Facebook side for denne bloggen, den kan du finne her hvis du bruker Facebook og vil følge oss der. Den er hovedsakelig opprettet for å endre Instagrammen til bedriftsprofil, men det er også en grei måte å holde seg oppdatert på nye blogg innlegg og sånt. Ellers tenker jeg å begynne å poste litt videoer på Instagrammen etterhvert, litt boktips og vise litt mer av hverdagen min og sånn. Vi får se hvordan det går.

Håper alle har en fin søndag, og avslutter med enda et lite sitat fra The Hanging Tree, fordi jeg digger nerdereferansen i det også! Begge sitatene hadde det faktisk. Flere som tok den?

Once the telephone had been invented, it was only a matter of time before the police got in on the new technology and, first in Glasgow and then in London, the police box was born. Here a police officer in need of assistance could find a telephone link to Scotland Yard, a dry space to do “paperwork” and, in certain extreme cases, a life of adventure through space and time.

Smakebit – A Conjuring of Light

Smakebit – A Conjuring of Light

God påske! Det er tid for smakebit igjen, og denne gangen presenteres de av Mari på Flukten fra Virkeligheten. Siden jeg holder på med O.W.Ls via Magical Readathon, så valgte jeg en smakebit fra en av eksamensbøkene mine der.

Så langt har jeg lest ferdig tre bøker i påsken, og holder på med min fjerde. Ukens smakebit kommer fra A Conjuring of Light av V.E. Schwab, min bok for Defence Against the Dark Arts.

Cover av A Conjuring of Light

Myths do not happen all at once.

They do not spring forth whole into the world. They form slowly, rolled between the hands of time until their edges smooth, until the saying of the story gives enough weight to the words—to the memories—to keep them rolling on their own.

But all stories start somewhere, and that night, as Rhy Maresh walked through the streets of London, a new myth was taking shape.

Jeg hadde egentlig planer om å få skrevet litt i påsken også, men det har ikke blitt så mye av det. Men det går helt fint, jeg har kost meg med tur og lesing jeg, og det har vært nok. Det har ikke blitt tur med vennene mine, men sånn må det være i disse coronatider. Vi får heller ta det igjen nærmere sommeren, når ting har roet seg litt, og livet nærmer seg tilbake til normalen.

Her finner dere flere smakebiter. Håper alle har en fin påske videre!