Smakebit – The Chronicles of St. Mary’s

Det er søndag, og tid for en ny smakebit. Denne gang finner du dem hos Astrid Terese igjen, på bloggen Betraktninger.

Her i Bergen er det vind, regn, og rett og slett ufyselig vær. Moya er så langt under teppet at jeg er usikker på om hun kommer seg ut uten hjelp, og jeg har ingen planer om forlate sofaen de neste timene. Perfekt lesevær med andre ord!

Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg ville dele smakebit fra i dag. Så jeg gikk likegreit for en serie jeg! The Chronicles of St. Mary’s er skrevet av Jodi Taylor, og det hele begynner i Just One Damned Thing After Another. Etter den følger så langt ti bøker, og en rekke noveller, som alle handler om Max og livet hennes ved St. Mary’s. Bøkene er rimelig britisk, med både te og tidsreiser (som man aldri kaller tidsreiser, i motsetning til Doctor Who), og er science fiction, men en rimelig light versjon som egentlig passer for alle som liker god britisk humor i bøkene sine.

I could take the panel off and have a look. Then I could shrug my shoulders and replace the panel. There were tea bags with more electronic know-how than me. I could see no way round it. I was fucked. Strangely, I found the conclusion quite liberating. When you’re fucked, you’re fucked. Things really can’t get much worse.

Jeg har hørt hele serien på lydbok, lest av Zara Ramm, og tror egentlig de vil passe for alle som forstår engelsk greit nok. Jeg fant de på Audible, så har du abonnement der ville jeg gitt de en sjanse. Er det ikke din greie kan du jo uansett returnere de og få tilbake penger/credit.

Med ti bøker (så langt) i seiren, så ville jeg dele en ekstra smakebit med dere. Denne fra bok to, A Symphony of Echoes. God søndag!

«I don’t believe you. We’re fleeing for our lives in the rain-swept gloom of 16th century Scotland and you’re still banging on about your bloody stupid bloody car?»
«Seriously?» he said. «You think I’m not going to be referring to it at regular intervals for the rest of your life? That I’m not going to drag it into every argument we ever have? That I’m ever going to let you forget? There will be ‘Driving The Car Into The Lake’ anniversaries. I shall commission a special card from Hallmark. There will be celebration cakes. We may even get a telegram from the King.”

Smakebit – Stella Polaris

Denn søndagene er smakebitene tilbake på bloggentil Mari;, Flukten fra Virkeligheten. Jeg fortsetter med å presentere smakebiter fra bøker jeg leste i fjor, denne gangen en av de få norske bøkene jeg leste i 2019.

Ukens smakebit er hentet fra Stella Polaris, skrevet av Myriam H. Bjerkli. Jeg leste denne i august i fjor, og for noen dager siden ble anmeldelsen av den endelig postet på bloggen min. Du finner den her. Du kan også lese mer om boken på Goodreads, og flere smakebiter denne søndagen finner du HER.

«Hvor er Marius?»
«De har tatt ham» skrek hun mot ham. «Barnevernet har tatt sønnen vår!»
Hun grep ølflasken og slengte den i veggen rett over hodet hans. Flasken knuste, og glasssbiter og øl sprutet over ham.
«De har tatt Marius, og det er din skyld!»
«Ro deg ned!»
Han spratt opp og grep henne rundt håndleddene.
«Hva har skjedd?»
Hun falt mot ham, vred den ene armen løs og hamret mot brystkassen hans mens alt gikk i oppløsning. Ansiktet falt sammen til en skrikende maske, bena skalv, og det var bare den ene neven, hardt klemt rundt underarmen, som holdt henne oppe.
«De har tatt Marius» gjentok hun om og om igjen. «Og det er din skyld!»

Fra side 12

I dag skal det i teorien være lengre perioder uten regn, så planen er en liten tur med huden på markene på Storetveit, før jeg kanskje gjør noe husarbeid før jeg synker ned i sofaen med en god bok. Jeg håper på å kunne gjøre noe annet kreativt også, jeg har jo en hel roman som må redigeres, men vi får se hva som er mest forlokkende når jeg kommer hjem; husarbeid, redigering, eller en av fem bøker som ligger på vent i sofaen.

Jeg tror ikke du taper penger på å vedde på bøkene i dag. God søndag.

Smakebit – Nevernight

Det er søndag igjen, og tid for En Smakebit på Søndag. Denne helgen er det Astrid Terese som har smakebiten igjen, via hennes blogg Betraktninger. Dagens bok er enda en jeg leste i fjor, som jeg ikke fikk blogget noe særlig om, men som jeg ihvertfall postet på Insta da.

Nevernight av Jay Kristoff er en litt anderledes fantasybok. Da tenker jeg ikke bare på handlingen, men på skrivemåten. For her florerer det av fotnoter, noe som gjorde lesingen vanskelig for meg, inntil jeg bare overså dem for å klare å følge historien. Det fungerte det, for likte boken godt nok til at de to oppfølgerne er på innkjøpslisten, og ender nok opp i bokhyllen i løpet av året. Du kan lese mer om boken på Goodreads.

“It’s like these fellows who name their swords ‘Skullbane’ or ‘Souldrinker’ or somesuch.» Tric tied his saltlocks into a matted knot atop his head. «Tossers, all.»
«If I were going to name my blade,» Mia said thoughtfully, «I’d call it ‘Fluffy.'»
Tric snorted with laughter. «Fluffy?»
«Byss, yes,» the girl nodded. «Think of the terror you’d instill. Being bested by a foe wielding a sword called Souldrinker… that you could live with. Imagine the shame of having the piss smacked out of you by a blade called Fluffy.”

Dagen i dag må brukes på å pakke vekk julen, rydde litt, og forhåpentligvis blir det tid til å lese litt mer senere. Det er meldt regn i stort sett hele dag, så noe lang tur med Moya blir det nok ikke. Noe hun ikke har noe imot, for tur i regn er ikke noe særlig kjekt.

Håper alle har en fin søndag!

Smakebit – A Darker Shade of Magic

Denne uken kommer smakebiten fra Mari på bloggen Flukten Fra Virkeligheten igjen. En ny uke er gått, og selv om jeg nettopp har fullført første bok i 2020, så velger jeg heller en annen bok jeg leste i fjor.

A Darker Shade of Magic er skrevet av V.E. Schwab, og kom ut i februar 2015. Senere samme år plukket jeg den med meg fra Nordli, ene og alene på grunn av det fantastiske coveret. Ja, jeg kjøper ofte bøker som ser bra ut, og har gjerne bestemt meg for at jeg vil ha den selv før jeg har lest bakpå. Du finner mer informasjon om boken på Goodreads.

Etter dette satt den i lesehyllen noen år, men i fjor tørket jeg støv av den, og leste den på ganske så kort tid. Oppfølgeren ble umiddelbart bestilt, og så lest, og siste bok i serien kommer til å bli lest i løpet av våren.

Nå er jeg snart på vei ut døren for å ta meg en tur på Fløyen. Må utnytte finværet (altså ingen/lite regn og mulighet for sol) når vi har det! Men gleder meg til å komme hjem fra fjellet og nyte alle andres smakebiter. Du finner dem alle her. God søndag alle sammen!

“Where did you get this?» he asked.
«In a pocket in your coat,» said Lila, stretching. «By the way, did you know that your coat is more than one coat? I’m pretty sure I went though five or six to find that.»
Kell stared at her, slack-jawed.
«What?» she asked.
«How did you know what it was for?»
Lila shrugged. «I didn’t.»
«What if it had been poison?» he snapped.
«There’s really no winning with you.”

Smakebit – The Invisible Library

Jeg har en plan om å faktisk blogge om bøker i 2020, og første steg på veien er å bli med på En Smakebit På Søndag igjen. Denne gangen finner du smakebitene på bloggen til Astrid Terese, Betraktninger.

En av bøkene jeg leste i fjor men aldri fikk blogget om er The Invisible Library av Genevieve Cogman. Jeg falt helt for cover og tittel, så hadde vel egentlig bestemt meg for å kjøpe den selv før jeg lese bakpå boken. Baksideteksten solgte den helt, så den ble med meg hjem (selv om jeg i teorien hadde kjøpestopp når det kom til nye bøker). Mer informasjonen finner du på Goodreads.

There were three basic reasons why Librarians were sent out to alternates to find specific books: because the book was important to a senior Librarian, because the book would have an effect on the Language, or because the book was specific and unique to that alternate world. In this last case, the Library’s ownership of it would reinforce the Library’s links to the world from which the book originated.

Verdens bokdag 2017

I dag er det verdens bokdag, og det må selvfølgelig feires. Med lesing såklart! Det har blitt lite lesing siste uken pga sykdom, men nå føler jeg med bedre, og da skal det jammen leses. Jeg har en liten bunke av bøker jeg holder på med for øyeblikket. Av en eller annen grunn klarer jeg rett og slett ikke å holde meg til bare en bok om gangen. Noen dager vil jeg lese fantasy, andre dager urban fantasy, eller kanskje litt krim. Da må man ha valgmulighetene klare. Noe som er grunnen til at leselisten min er på femti bøker pluss mesteparten av tiden.

Jeg har allerede bestemt meg for boken jeg skal lese videre på i dag. Det må jo bli Isilds Vrede av John Olav Oldertrøen. Jeg er i humør for ungdomsbøker, og det jeg har lest av boken så langt har virkelig vekket interessen. Etter denne tror jeg nok det blir over til noe helt annet, nemlig Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli. Den har ligget klar hele påsken, men siden jeg ikke har vært i toppform har jeg ikke fått startet på den enda.

Ellers ligger det to engelske bøker klare på bordet. Jeg har holdt på med begge en stund nå da. Fool’s Errand – skrevet av Robin Hobb – er det ikke krise om jeg bruker litt tid med. Har lest den før, elsker boken, og leser kun på den når jeg vet jeg har timer eller dager klare til å lese. For når jeg først kommer igang med denne, er den nesten umulig å legge fra seg. Så da må den vente på det perfekte tidspunkt.

Firefight er skrevet av en av mine favorittforfattere, Brandon Sanderson. Jeg han vel kun lest første kapittel av denne så langt. Dette er nok enda en bok jeg tror jeg vil ha problemer med å legge fra meg, så avventer å begynne skikkelig til jeg ser jeg har ett par ledige ettermiddager. Av erfaring skal det mye til for meg å legge ned Sandersons bøker når jeg først kommer igang, så da må jeg tenkte taktisk når jeg skal lese dem.

En smakebit på søndag

Det er ganske perfekt når bokdagen faller på en søndag. Perfekt unskyldning til å både lese bøker og dele smakebit fra boken sånn at andre vil lese den også! Så når jeg skal lese videre på Isilds Vrede selv, så må jo nesten smakebiten komme fra den boken også.

Så hva handler boken om? Trym og familien hans skal flytte fra alt det kjente for å overta bestemorens gård. Men hva er det som skjer med ham? Hvorfor ser og hører han ting som ingen andre gjør? På gården treffer Trym en merkelig jente i skogen, og skjønner at noe svært alvorlig er i ferd med å skje: Verden holder på å gå under! Det finnes bare én eneste måte å stoppe det på, men den oppgaven synes umulig.

Jeg er femti sider inn i boken, og gleder meg til å lese videre. Det snør forresten også (Bergen, what can you do), og hunden har ikke tenkt seg en plass som ikke er sofaen (pysen min). Så jeg får absolutt lest videre. Smakebiten jeg har valgt er fra første kapittel i boken. Det er ikke lett når man skal flytte fra bestekompisen.

Han og Herman hadde prøvd å forberede seg på det som skulle skje, men de endte alltid opp med å prøve å late som de hadde glemt det, at det aldri skulle skje, at det var langt inne i fremtiden. Men nå var fremtiden her. Det var ingen ting de kunne gjøre for å endre på det.
Trym kremtet og svelget en stor, tørr klumå i halsen. – Skal vi ta en tur til slottet, eller?
Hermans hake skalv. Det var ikke lett å se, en nesten umerkelig bevring, men den skalv. Han så bort. – Ja, klart det. Vi drar!
(s. 11)

 

Nye smakebiter vil etterhvert bli linket til fra Maris blogg, akkurat slik det er hver søndag. Frem til det blir klart, finn en bok, kanskje litt godis igjen fra i går, og kos deg. God bokdag!

En smakebit på søndag – Fool’s Errand

Påsken i år har vært av den avslappende sorten. Hadde familie på besøk forrige helg, så denne helgen var det kun meg og Moya (chihuahuaen, for de som lurte). Vi var på langtur på fredag, og har ellers tatt livet med ro. Da har jeg fått kost meg med noen av de nye bøkene jeg hadde liggende.

Smakebiten denne uken kommer fra en av de gamle bøkene mine derimot. En som jeg holder på å lese på nytt for øyeblikket. Fool’s Errand av Robin Hobb er første bok i en av favoritt fantasy-seriene mine, The Tawny Man trilogien. Oppfølger til Farseer trilogien, dette er bøker alle som liker fantasy bør lese på ett eller annet tidspunk i livet sitt.

Normalt har jeg litt om boken med i posten, men ikke denne gang. For vil ikke spoile første serie hvis jeg kan unngå det. Men om man virkelig vil vite hva boken handler om, så kan man lese om den på Goodreads siden til boken.

Det var også litt vanskelig å finne smakebit som ikke sa for mye om handlingen, siden dette tross alt er en oppfølger-serie. Så da fant jeg heller en som ikke sier så mye om handling, men som er et sitat som satt litt i meg når jeg leste det.

Death is always less painful and easier than life! You speak true. And yet we do not, day to day, choose death. Because ultimately, death is not the opposite of life, but the opposite of choice. Death is what you get when there are no choices left to make.

 

Håper alle har hatt en fin påske. Flere flotte smakebiter finner dere linket på Mari sin blogg.

En smakebit på søndag – The Necromancer

Søndager er for litterære smakebiter, det gjelder Palmesøndag også. Endelig er jeg back in business, med nytt utseende på bloggen, en smakebit på lur, og en fin lite bunke nye bøker som venter på meg den neste uken. Men før jeg kommer til nye bøker, vil jeg fokusere litt på gamle. Som The Necromancer (Johannes Cabal #1), skrevet av Jonathan L. Howard. Uken smakebit er hentet fra denne, som jeg begynte på i fjor, og fullførte tidligere i år.

Om boken, fra Goodreads: Johannes Cabal sold his soul years ago in order to learn the laws of necromancy. Now he wants it back. Amused and slightly bored, Satan proposes a little wager: Johannes has to persuade one hundred people to sign over their souls or he will be damned forever. This time for real. Accepting the bargain, Jonathan is given one calendar year and a traveling carnival to complete his task. With little time to waste, Johannes raises a motley crew from the dead and enlists his brother, Horst, a charismatic vampire to help him run his nefarious road show, resulting in mayhem at every turn.

En fantastisk mørk komedie jeg likte svært godt, selv om det tok meg evigheter å lese den. Men så hadde det helt andre grunner da.

“We’re supposed to be doing the devil’s work and you’ve gone and contaminated it all with the whiff of virtue. I really don’t think you’ve quite got the hang of being an agent of evil.»

 

Dette er en bok full av fantastiske sitater, så jeg må innrømme jeg slet med å finne bare en smakebit. Så her får dere enda en.

 

“It’s a philosophical minefield!»

Cabal had a brief mental image of Aristotle walking halfway across an open field before unexpectedly disappearing in a fireball. Descartes and Nietzsche looked on appalled. He pulled himself together.

 

For flere smakebiter og boktips, ta turen til Mari sin blogg.

Håper dere har en fin søndag.

En smakebit på søndag – The Searcher

Lenge siden jeg sist var med på smakebiten, men jeg har endelig klart å komme igang med lesingen igjen, så da var det vel på tide. Smakebiten denne uken kommer fra lydboken jeg holder på med for øyeblikket, The Searcher (Solomon Creed) av Simon Toyne.

Fra Goodreads: On a hilltop in the town of Redemption, Arizona, the townspeople gather at an old cemetery for the first time in decades to bury a local man. The somber occasion is suddenly disrupted by a thunderous explosion in the distant desert. A plane has crashed, and it’s pouring a pillar of black smoke into the air. As Sheriff Garth Morgan speeds toward the crash, he nearly hits a tall, pale man running down the road, with no shoes on his feet and no memory of who he is or how he got there. The only clues to his identity are a label in his handmade suit jacket and a book that’s been inscribed to him: both giving the name Solomon Creed. When Morgan tells Solomon that he is in Redemption, Arizona, Solomon begins to believe he’s here for a reason—to save a man he has never met . . . the man who was buried that morning.

Sitatet stod ut når jeg hørte det, og fikk meg til å le. Heldigvis var jeg i bilen, så var nok ikke noen som fikk det med seg. Tror jeg da.

The track they were driving along ran parallel with the US border, the most crossed national border in the world – three hundred and fifty million each year, and that was only the legal ones. When George W. Bush had been in office he had pledged to erect a fence along the entire length of the border, almost two thousand miles, at a cost to the American tax payer of almost three million dollars a mile.

Med Donald Trump og hans fantastiske vegg friskt i minnet, burde kanskje flere amerikanere ha husket på dette. Jeg var ikke klar over det faktisk, at Bush Senior hadde lovet dette. Og la oss ikke glemme at dette gjerdet aldri ble satt opp over hele grensen heller, nettopp fordi det ble så altfor dyrt. Kanskje derfor Donald ville sende regningen til Mexico?

Flere gode smakebiter er å finne linket fra Mari sin blogg. Vil du poste en selv, husk å lese reglene først.

Her i Bergen er det minusgrader, så jeg og hunden får pakke oss godt inn før vi skal på leketreff med resten av folka fra Småhundgruppen. Godt jeg fikk masse ullundertøy til jul, det kommer godt med nå!

Håper alle har en fin søndag!

En smakebit på søndag: The Watchmaker of Filigree Street

Lydbøker er fremdeles sånn jeg kommer gjennom flest bøker for tiden. Jeg holder på å redigere min egen bok, så da er det lydbøker når jeg kjører til og fra jobb jeg kan avse tid til. Ukens smakebit er av en av mine nye favorittbøker!

watchamkeroffiligreestreetThe Watchmaker of Filigree Street er skrevet av Natasha Pulley, og var hennes debutbok. Internett forteller meg at det kommer flere bøker i samme serie. Internet bør ikke lyge til meg, for jeg trenger en oppfølger! Lest av Thomas Judd, som var helt fantastisk, og anbefaler jeg denne på det sterkeste som lydbok, men den er også på listen over bøjer jeg har store planer om å kjøpe!

Om boken (fra Goodreads): 1883. Thaniel Steepleton returns home to his tiny London apartment to find a gold pocket watch on his pillow. Six months later, the mysterious timepiece saves his life, drawing him away from a blast that destroys Scotland Yard. At last, he goes in search of its maker, Keita Mori, a kind, lonely immigrant from Japan. Although Mori seems harmless, a chain of unexplainable events soon suggests he must be hiding something. When Grace Carrow, an Oxford physicist, unwittingly interferes, Thaniel is torn between opposing loyalties.

Boken er en herlig blanding av steampunk, og histories science fiction krim. Det er vanskelig å putte den i en bestemt sjanger, men spennende, det var den!

‘. . . More octo . . .pi?’ Thaniel said, knowing that it sounded wrong, though so did puses and podes. He tried to think where he had heard it last , but he did not often have business with more than one octopus at a time.

Søndagen ellers skal gå med til mer redigering, en tur til hundeparken for å sosialisere Moya (også kjent som; slite henne ut), og forhåpentligvis på solgt sengen som for øyeblikket tar opp halve stuen min.

Som vanlig finner dere smakebiter (som leder til gode boktips) linket fra Mari sin blogg. God søndag!