2015 – Side 11 – Tjuetre 06.Com

År: 2015

Tjuetre 06.Com > 2015

En smakebit på søndag: The First Fifteen Lives of Harry August

Posted on 15. mars 2015 by Cicilie

Flukten fra virkeligheten publiserer hver søndag en smakebit fra boken hun leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv et innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

Ukens smakebit kommer fra The First Fifteen Lives of Harry August av Claire North. Jeg holder på med denne på lydbok, og er kommet til kapittel femti. Det er noen år siden sist gang jeg hørte på lydbok, men det er faktisk ganske gøy. Noe annet å høre på når jeg kjører til stallen eller går til jobb.

The First Fifteen Lives of Harry August er en litt anderledes science fiction roman. Den handler om Harry August, som hver gang han dør gjenfødes i sin opprinnelige kropp, et barn med minnene fra livene han allerede har levd. Slik er der hver gang han dør, uten endring.

Men når hans ellevte liv går mot slutten, finner en liten jente ham på dødsleiet. Hun forteller ham noe som endrer alt.

She smiled and understood my meaning without it needing to be said. She leaned in close and murmured in my ear, ‘The world is ending, as it always must. But the end of the world is getting faster.”

Bokens handling hopper mellom alle livene til Harry, og alt han har opplevd. Den gir oss en reise i nyere tids historie, samtidig som den forteller oss om Harrys mange liv. Den er spennende å høre på, og jeg vil tro den er like morsom å lese, selv om det kanskje hadde tatt litt mindre tid.

When I am optimistic, I choose to believe that every life I lead, every choice I make, has consequence. That I am not one Harry August but many, a mind flicking from parallel life to parallel life, and that when I die, the world carries on without me, altered by my deeds, marked by my presence.

Farlig å gå på Outland

Posted on 14. mars 2015 by Cicilie

Outland er en av butikkene det er farlig for meg å gå innom. Der er rett og slett så ufattelig mye jeg har lyst på, at det er neste umulig å gå derfra uten å kjøpe noe. Som oftest ender jeg opp med en bok, gjerne fra billighyllen (20-30 kroner for en bok har man jo råd til). Denne uken ble det en smule dyrere.

Vi var innom Outland i Bergen for å ta bilder for Gandalf, og da gikk vi rundt og så på bøker og ting etterpå. Og det var da jeg så dem, ligge på salgshyllen. Tauriel sine kniver/dolker fra Desolation of Smaug. Weta sine offisielle replica, numrert. På salg for 1000 kroner, noe som er godt ned fra orginalprisen på 2999. Jeg kjøpte dem ikke der og da, men klarte å rive meg løs, og heller bare kjøpe en liten bok (Soulless av Gail Carriger).

Men i løpet av ettermiddagen i går merket jeg at jeg begynte å angre. Jeg har hatt lyst på dem siden jeg så dem for første gang for en stund siden, og når jeg sjekket på nettet fant jeg fort ut at jeg ikke ville få dem like billig der. Så da ble det å sette seg i bilen i morges og kjøre til sentrum. Var faktisk litt redd for at noen andre skulle stikke av med dem, men de var der de. Så da ble de kjøpt.

Jeg har også gått litt berserk på BookDepository i går, og kjøpt inn de jeg manglet av Eye of the World tegneseriene. Kjekt med gode priser og gratis frakt! Gleder meg til de kommer, for det er en gøy og anderledes måte å lese den første Wheel of Time boken.

En flott kvinnedag

Posted on 8. mars 2015 by Cicilie

Jeg har vel egentlig aldri pleid å gjøre så mye ut av kvinnedagen, og jeg vil ikke si jeg har det å år heller. Men om ikke annet, så er jeg mer oppmerksom på den. Så til alle mine med-kvinner ønsker jeg en fortreffelig kvinnedag!

Selv har jeg brukt mye tid på meg i dag. Vært og trent, og samtidig hørt på lydbok. Noe som passer fint i bilen på vei til riding, men ikke fult så mye inne på ett treningssenter. Uansett, boken er The First Fifteen Lives of Harry August, skrevet av Claire North, og etter 27 kapitler kan jeg si at jeg liker hvor denne tar veien, og skulle ønske jeg hadde flere timer i døgnet så jeg kunne hørt den ferdig fortere.

Etter trening har jeg og mamma skiftet lås på garasjen hennes. Trenger ikke hjelp til sånt når man er kvinnfolk som kan bruke verktøy! Skrujern og hammer for å være nøyaktig. Var ikke kompliserte greiene da, men det tok to, da det var noe man trengte to sett armer til.

Har også fått redigert en del på TAO. Nesten ferdig med kapittel to. Redigering er forøvrig kjempe kjedelig! Elsker å skrive, hater å redigere. Men man kan ikke få noe utgitt uten å ha redigert det sånn circa hundre ganger, så får bare lære meg å like det.

Smakebiten jeg postet i natt en gang er fra en bok av Robin Hobb, som er en kvinnelig fantasy forfatter. Men jeg ser hun ofte taes for å være mann, noe som sikkert er fordi Robin er ansett som maskulint navn i skandinavia. I USA brukes det både av gutter og jenter, men jeg vil nok si at det selv der heller mot det maskuline. Men tror det har litt med hvor i USA man er fra. De første fantasy bøkene hun fikk utgitt kom i en tid hvor det fremdeles var vanlig at man trodde kun gutter leste bøkene, og de ville ikke lese noe skrevet av en dame, så da måtte man ha maskulint navn. Om dette forekommer i like stor grad i dag er jeg usikker på, men det er nok desverre både forfattere og forleggere der ute som fremdeles mener navnet har noe å si.

Resten av dagen hadde jeg tenkt til å bruke til å lese litt, slappe av, og kanskje få gjort noe kreativt. Men kjenner jeg meg selv rett vil jeg begynne på den leselisten jeg har tenkt på å lage meg. Eller så finner jeg meg en god film og synker ned i godstolen.

En Smakebit på Søndag: Assassin’s Apprentice

Posted on 8. mars 2015 by Cicilie

Ukens smakebit kommer fra Assassin’s Apprentice av Robin Hobb. Det er første bok i Farseer triologien, hvor vi følger liver til den kongelige bastarden Fitz.

Jeg leste denne boken for første gang for mange mange år siden, og elsket den høyt. Farseer triologien, og oppfølgeren Tawny Man triologien, er noen av mine favoritter innen episk fantasy. Jeg har to til av seriene til Robin Hobb, satt i samme univers, sittende i lesehyllen (Liveship Traders og Rain Wild Chronicles). Men jeg tror rett og slett jeg kommer til å lese denne her en gang til før jeg starter med dem altså! Og så er det jo kommet enda en triologi om Fitz og Fool, som jeg fant ut av bare for noen dager siden, så da blir nok den lest først også.

Jeg burde kanskje bare satt meg ned og laget en leseliste over hvilke bøker jeg skal lese først av de jeg har, og kanskje bare tatt med alle jeg har i hyllen ulest. Men er litt redd for å se hvor lang den listen egentlig hadde blitt.

‘I’d rather I was a stray pup,’ I made bold to say. And then all my fears broke my voice as I added, ‘You wouldn’t let them do this to a stray pup, changing everything all at once. When they gave the bloodhound puppy to Lord Grimsby, you sent your old shirt with it, so it would have something that smelled of home until it settle in.’
‘Well,’ he said, ‘I didn’t … come here, fitz. Come here, boy.’
And puppy-like, I went to him, the only master I had, and he thumped me lightly on the back and rumbled up my hair, very much as if I had been a hound.

Serien har noen av mine absolutt favorittkarakterer innen fantasy, som Fitz og hans Fool. Robb skriver gripende fortellinger på en særdeles god måte, og jeg husker at når jeg leste bøkene for første gang var det vanskelig for meg å legge dem fra meg.

Had they been dogs they would have sniffed me over and then drawn back. But humans have no such inbred courtesies.

Jeg vil absolutt anbefalle at alle som liker fantasy leser disse. Og ja, da mener jeg alle seks + bøkene. Det er lett å bli dradd inn i verdenen Robin Hobb skaper, og jeg ser absolutt ingen grunn til å stritte imot.

When considering a man’s motives, remember you must not measure his wheat with your bushel. He may not be using the same standard at all.

Når ting går en hus forbi

Posted on 5. mars 2015 by Cicilie

I august i fjor kom det en ny bok av Robin Hobb, Fool’s Assassin, som igjen tar oss med inn i livene til Fitz og Fool. Og jeg har ikke fått det med meg!! Jeg aner ikke hvordan, for den var jo også en av bøkene på Goodread’s best of i 2014. Men meg har den vist gått hus forbi.

Dette betyr bare en ting, jeg må lese den. Men, det er jo mange år siden jeg leste de første i serien, så da er det kanskje på tide å lese dem først. Noe som betyr at jeg nok ikke får tid til å lese denne på en god stund. Men, kanskje før året er omme!

Kommer ikke til å lese alle de fire seriene som er skrevet før i samme verden da, men vil lese Farseer triologien og Tawny Man triologien. Sist gang jeg leste siste bok av Tawny Man holdt den på å knekke meg fullstendig, men nå er jeg forberedt, så da burde det gå mye bedre. Har du ikke lest noen av dem, gjør det.

En Smakebit på Søndag – The Demon’s Lexicon

Posted on 1. mars 2015 by Cicilie

Uken smakebit kommer fra The Demon’s Lexicon av Sarah Rees Brennan. Dette var hennes første bok, og jeg var en fan av henne lenge før hun ble utgitt (hun skrev noen av mine favoritt HP fan fiction før hun ble utgitt, og hadde en hysterisk morsom LJ). Det er en stund siden jeg leste boken nå, men for de som kanskje ikke har hørt om boken eller henne, så ville jeg gi dere sjansen til å oppdage den!

Noen ganger når jeg ser på bunken av uleste bøker som bare vokser og vokser, så skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal få tid til å lese alle sammen, og samtidig få lest om igjen noen gamle favoritter. Men denne triologien er på listen over bøker jeg gjerne vil finne tid til å lese på nytt igjen snart!

Baksidetekst: Nick and his brother Alan are on the run with their mother, who was once the lover of a powerful magician. When she left him, she stole an important charm – and he will stop at nothing to reclaim it. Now Alan has been marked with the sign of death by the magician’s demon, and only Nick can save him. But to do so he must face those he has fled from all his life – the magicians – and kill them. So the hunted becomes the hunter…but in saving his brother, Nick discovers something that will unravel his whole past.

Det høres kanskje ut som vanlig urban fantasy, men denne står fremdeles som en av mine absolutt favorittbøker!

The pipe under the sink was leaking again. It wouldn’t have been so bad, except Nick kept his favorite sword under the sink.

Slik begynner boken, og tonen som settes her holdes gjennom hele. Jeg falt helt for første setningen, og føler at often kan de si noe om boken. I mine øyne gjør denne det. Den er en perfekt urban fantasy med god humor, som handler om trollmenn, demoner, ondskap, og ikke minst, familie!

The cut in Nick’s arm was starting to throb dully with the pressure he was putting on it. He kept looking at Alan. «How many times have you lied to me?» he asked in a soft voice. Alan replied, equally softly, «I’ve lost count.»

Brennan har en helt særegen skrivestil. Bøkene hennes er humoristiske uten at det blir for mye, og handlingen er også veldig fengende. Jeg husker når jeg leste de for første gang, da slet jeg med å legge dem fra meg!

On the morning of the fourth day, Jamie tipped a switchblade out of his box of cornflakes. “I think these promotional campaigns have really got out of hand,” he said, freezing with his hand on the milk carton. “One shiny free knife with every packet of cereal bought is not a good message to send out to the kiddies.”

Jeg håper disse smakebitene er nok til å pirre leseløkene, for denne er skikkelig gøy!

Filmanmeldelse – Jupiter Ascending

Posted on 26. februar 2015 by Cicilie

Jeg har ikke anmeldt filmer før her i bloggen, men fant ut at innimellom kan det være gøy det også. Så da begynner jeg med Jupiter Ascending som jeg så nå i helgen som var.

Jupiter Ascending er nyeste science fiction film regissert av Andy og Lana Wachowski (under The Wachowskis). I hovedrollene finner du Mila Kunis, Channing Tatum og Sean Bean. Sistnevnte har dårlig karma i filmer generelt, men jeg har ikke tenkt å utdype noe mer enn det (re. Sean Bean dauer ofte, ikke les for mye inn i det).

Filmen handler om Jupiter, spilt av Mila Kunis, en ung ulovlig innvandrer i fremtidens Amerika, som tilbringer dagene på vaskejobber sammen med moren og familien, som de også bor oss. De virker som en noenlunde typisk immigrant familie i USA, slik man ser på film. Jupiters far døde før hun ble født, og hun kom til verden i en container på vei over Atlanteren.

For å tjene ekstra penger for å kjøpe et teleskop blir hun overtalt til å selge eggene sine, men når hun drar for å gjøre det endrer hele livet hennes seg. For på jorden finner man voktere, romvesener som er forkledd som mennesker, og etter å ha verifisert hennes DNA prøver de å drepe henne. Hun reddes av Caine, spilt av Channing Tatum, et genmodifisert menneskehybrid som har fått i oppdrag å redde livet hennes.

Det viser seg at Jupiter er en reinkarnasjon av en tidligere kongelig i Abrasax familien, en intergalaktisk kongefamilie som eier tusenvis av planeter, blant annet jorden. Og menneskene har ikke utviklet seg på jorden slik vi trodde, vi ble plantet, for senere å høstes.

Mer enn det vil jeg ikke si om selve handlingen, det er vel omtrent hva som fremkommer av traileren. Filmen er akkurat hva den ser ut til, et storslått episk space opera! Filmen ser ikke ut til å få de beste anmeldelsene i avisene, noe som gjør at jeg lurer på hva folk egentlig forventer når de går og ser filmer innenfor sjangeren. For denne levde så absolutt opp til mine forventninger. Den har alt jeg forventer av noe innenfor sjangeren. Det er storslått, effektene er gode, og det er nok action til at man ikke merker at tiden går. Kostymene til spesielt Mila Kunis var helt fantastiske, og sminke og effekter er for det meste veldig bra.

Man kan heller ikke klage på kostymene til Channing Tatum, og jeg må si jeg liker at i noen scener har man nesten et lite rollebytte. For da er det ikke Jupiter som spankulerer rundt halvnaken, men Caine. Ikke hverdagskost for sjangeren.

Noen ganger er action-sekvensene litt over the top. Det er å forvente i dagens filmer, og siden dette er science fiction, med fremtidens teknologi, så kan man slippe unna med det. Humor er viktig i de fleste filmer, men den føles aldri påtatt. Plottet er vel det som oftest får gjennomgå i andre anmeldelser jeg har lest, men her har jeg ikke så mye å innvende. Det var kanskje ikke nyskapende, men det må da heller ikke alltid være det. Alle kan ikke finne opp hjulet! Jeg fant få hull i det, og selv om de nok er er, så var de ikke så åpenlyse at det gikk ut over kino-opplevelsen.

Jupiter Ascending er en utrolig vakker film! Det er vansklig å finne bilder som viser nøyaktig hvor vakker den er men jeg håper det kommer frem. Dette er science fiction på sitt beste. Med en mytos jeg gjerne vil vite mer om, og hvor selv de små sidekarakterene skinner. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg faktisk likte filmen. Selvsagt er det noen steder det gjerne ble litt mye, men ingen filmer er helt perfekte.

Dette er en film jeg så absolutt anbefaler. Liker man science fiction tror jeg at denne nok kan falle i smak. Bare husk å ikke forvent Matrix, for da blir det bare feil. Jeg storkoste meg på kino, og synes den var vel verdt hver eneste krone. Denne underholder!

Utgivelsesår: 2015
Stjerner: 4/5

(Alle bilder tilhører Warner Bros og Village Roadshow Pictures)

Leselisten i hylleformat

Posted on 22. februar 2015 by Cicilie

Jeg trenger flere bokhyller! Noe som ikke blir aktuelt før jeg flytter inn i leiligheten (mot slutten av året en gang, håper jeg). Frem til da får jeg stable i høyden. For nå har jeg igjen sluppet opp for plass i selve bokhyllen. Hadde en opprydning i høst, hvor en ti-femten bøker gikk til loppemarked. Mest bøker jeg hadde lest, og ikke hadde behov for å lese igjen. Fikk litt bedre plass da, men så har jeg vist kjøpt nye bøker eller noe sånt, for nå er det fullt igjen.

Har hatt en egen hylle til uleste bøker. Der står det nå stablet dobbelt, og har måtte flytte noen bøker til andre hyller. Jeg har liksom en avtale med meg selv at jeg må lese to bøker for å kunne kjøpe en ny en, men så er det Mammut og da kan man ikke tenkte på sånt. Ble bare tre bøker i år da, noe som er ganske bra. Jeg kjøpte Vikingenes verden av Kim Hjardar, Nasjonalutgaven av Snorre, og Hulder av Tonje Tornes.

Slik ser bokhyllen min ut, den med uleste bøker. Litt av hvert når det kommer til sjanger, og for det meste på engelsk. Vet ikke hvilken som blir lest først av de i denne hyllen, men i løpet av året er planen å gjøre et stort innhugg. Og ikke fylle det for mye opp igjen med en gang. (Jeg kan jo drømme).

Ellers har jeg endret på utseende på min Tumblr. Det var på tide å få inn noe litt mer personlig, som ikke hadde så liten skrift at man trengte forstørrelsesglass for å lese den. Greit å kunne nok koding til å fikse på småting med layouten som plaget meg, men kan ikke nok lenger til å lage selv helt fra scratch. Så ser man nederst til høyre er der link til hvor jeg fant layouten.

En Smakebit på Søndag – The Eye of the World

Posted on 21. februar 201528. februar 2015 by Cicilie

Ukens smakebiter kommer fra The Eye of the World av Robert Jordan. Boken kom ut i 1990, og er den aller første boken i Wheel of Time serien. Denne boken har en spesiell plass i hjertet mitt. Det var den første rene fantasy boken jeg leste, for over femten år siden, og for meg ble den begynnelsen på min egen kjærlighetsaffere med fantasy-sjangeren.

Wheel of Time serien er lest og elsket av mange, men jeg vet at det fremdeles er folk som gjerne ikke har lest den. Jeg er nesten litt misunnelig på dere, for dere har fremdeles muligheten til å oppleve denne serien for aller første gang!

Fjorten bøker er utgitt, den siste kom ut i 2013. Robert Jordan døde i 2007 etter lengre tids sykdom, og serien ble fullført av Brandon Sanderson. En forfatter som selv er fan, og som klarte å beholde sjelen i bøkene.

Første smakebit er fra begynnelsen på første boken. Denne brukes også, i forskjellige former, som begynnelse for alle bøkene i serien.

The Wheel of Time turns, and Ages come and pass, leaving memories that become legend. Legend fades to myth, and even myth is long forgotten when the Age that gave it birth comes again. In one Age, called the Third Age by some, an Age yet to come, an Age long past, a wind rose in the Mountains of Mist. The wind was not the beginning. There are neither beginnings nor endings to the turning of the Wheel of Time. But it was a beginning.

Verdenen Robert Jordan skapte i Wheel of Time serien er like storslått, om ikke større, enn hva Tolkien skapte. Og alle rasene og folkeslagene har sine særegne trekk som skiller dem fra hverandre, akkurat som det gjerne er i vår verden.

Taren Ferry folk had a reputation for slyness and trickery. If you shook hands with a Taren Ferry man, people said, you counted your fingers afterwards.

Det er så veldig mange smakebiter jeg har lyst til å dele fra denne boken, men tre holder nok kanskje lenge. Så håper jeg at hvis du ikke har lest boken, så har disse kanskje fått serien på leselisten.

“Men,» Thom murmured. «Men who shook the pillars of heaven and rocked the world on its foundations.»He shook his head. «It doesn’t matter. Forget about them. They are dust now.”

Jeg holder for øyeblikket på med siste bok i serien, så har du allerede lest den, ikke post noen spoilere i kommentarene er du snill.

Odinsbarn av Siri Pettersen

Posted on 21. februar 201514. november 2015 by Cicilie

Opprinnelig skulle denne boken leses i forbinnelse med nettsak for Gandalf, men da den ikke er en ren anmeldelse, fant jeg ut at jeg skulle poste det her på bloggen. Nettsaken vil forøvrig være å finne på Studentradioen i Bergen sine sider i begynnelsen av mars en gang. Men jeg vil nok poste link når den er på plass.

Forlaget om boken:
Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene…

Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Hele livet har Hirka vært anderledes, halelaus. Faren har fortalt at ulven tok halen hennes når hun var liten, men når hun er femten år gammel får hun vite sannheten. Hun er ikke som alle andre. Hun er odinsbarn. Bare det å lese baksideteksten gjorde at jeg viste jeg en gang måtte lese denne boken. Jeg vil vite mer om Hirka, og hva det egentlig ville si å være halelaus – å være et odinsbarn – i den verdenen hun levde i.

De første femti sidene var litt slit å komme gjennom, men så tok det seg opp. Som en skikkelig fantasy-bok skal! Det er en ny verden man skal introduseres til, og da skal det ta tid å komme inn i det! For meg er dette ofte tegn på god fantasy, så jeg bryr meg ikke så mye med det.

Siri Pettersen har skapt en fantastisk og livaktig verden for Hirka. Et samfunn basert på overtro og riter gir et godt bakteppe for fortellingen hennes. Vi finner oss i en verden hvor det å være menskr er en uting. Kommer man i kontakt med et odinbarn, ja da kan man få råta, og råtne fra innsiden.

Boken er den første i en triologi, Ravneringene, og bok nummer to ligger allerede i bokhyllen og venter på meg. Odinsbarn ble lest på to dager, hvor mesteparten ble lest i løpet av en dag. Det er ikke uvanlig av meg å lese bøker på en dag, når noe fenger meg finner jeg ofte at det er vanskelig å legge den fra meg før jeg vet hva som skjer!

Når jeg var ferdig med Odinsbarn hadde jeg mest lyst til å hoppe rett inn i Råta, men jeg viste jeg ville trenge pause. Jeg måtte la boken synke inn før jeg kunne lese videre. La karakterene hvile, og handlingen tale for seg selv. Man kan bli lurt av maratonlesing, så pauser er viktige. I dette tilfelle var det ingen lureri på gang. To uker etter jeg leste boken har jeg ikke endret min mening om den.

Odinsbarn er skikkelig god fantasy, som jeg ellers bare er vandt til å finne i engelske bøker. Pettersen har skapt en fantastisk verden som jeg gleder meg til å lese mer om i de neste bøkene. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg fant en bok så seint som akkurat nå, når bok nummer to allerede er klar i lesehaugen. Det blir venting til den tredje, men det får så heller være. For jeg er ganske så sikker på at det blir verdt ventingen.

Siri Pettersen (f 1971) har røtter på Finnsnes og i Trondheim, men bor nå i Oslo, hovedsaklig på Fuglen kaffebar. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne Sproingprisen som årets nykommer. Hun har også tegnet den tekstløse novelleserien Kråkene og vært tegner til stripeserien Smelt. Etter utgivelsen av serien Ravneringene er hun nå forfatter på fulltid. (Foto: Lars Myhren Holand)

ISBN: 9788205452541
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Kilde: Anmeldereksemplar