Måned: juni 2015

Tjuetre 06.Com > 2015 > juni

En smakebit på søndag – Whispers Underground

Posted on by Cicilie

Da er jeg tilbake med en smakebit etter en uke i flotte Wales. Ble ferdig med denne boken før jeg dro, og tenkte den ville være perfekt for en smakebit. Det er tredje bok i Peter Grant serien, Whispers Underground, skrevet av Ben Aaranovitch.

whispersundergroundPå Goodreads står det følgende om boken: It begins with a dead body at the far end of Baker Street tube station, all that remains of American exchange student James Gallagher—and the victim’s wealthy, politically powerful family is understandably eager to get to the bottom of the gruesome murder. The trouble is, the bottom—if it exists at all—is deeper and more unnatural than anyone suspects . . . except, that is, for London constable and sorcerer’s apprentice Peter Grant.

With Inspector Nightingale, the last registered wizard in England, tied up in the hunt for the rogue magician known as “the Faceless Man,” it’s up to Peter to plumb the haunted depths of the oldest, largest, and—as of now—deadliest subway system in the world.

At least he won’t be alone. No, the FBI has sent over a crack agent to help. She’s young, ambitious, beautiful . . . and a born-again Christian apt to view any magic as the work of the devil. Oh yeah—that’s going to go well.

“Holy paranormal activity, Nightingale – to the Jag mobile.”

Som alltid er Peter Grant bøkene full av humor, av den mer britiske sorten. Det er også bøker som passer bra både for fans av krim og urban fantasy. Handlingen er sentrert rundt politikonstabel Peter Grant, som jobber i den paranormale divisjonen av Londons metropolitan police. En divisjon om inkluderer ham selv og hans læremester, Nightingale. De er ikke de mest populære blant politiet for å si det sånn.

The Metropolitan Police has a very straightforward approach to murder investigations, not for them the detective’s gut instinct or the intricate logical deductions of the sleuth savant. No, what the Met likes to do is throw a shitload of manpower at the problem and run down every single lead until it is exhausted, the murderer is caught or the senior investigating officer dies of old age.

Har du enda ikke lest neon av disse bøkene kan jeg ikke annet enn å anbefale dem på det varmeste. Begynn med Rivers of London, den første boken i serien.

So that’s when I came up with the most ridiculous plan since I’d decided to take a witness statement from a ghost. It was a plan so stupid that even Baldrick would have rejected it out of hand.

Selv har jeg kun lest tre av dem så langt, så ingen spoilere om du har lest de to siste.

Flere flotte smakebiter finner du linket på Maris blogg. God søndag!

 

Etiquette & Espionage av Gail Carriger

Posted on by Cicilie

Etiquette & Espionage er en steampunk ungdomsbok som ble utgitt for første gang i 2013. Jeg har hørt på denne som lydbok via Audible, noe som gjørde den ekstra engelsk!

Forlaget om boken
etiquetteandespionageFourteen-year-old Sophronia is a great trial to her poor mother. Sophronia is more interested in dismantling clocks and climbing trees than proper manners–and the family can only hope that company never sees her atrocious curtsy. Mrs. Temminnick is desperate for her daughter to become a proper lady. So she enrolls Sophronia in Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Young Ladies of Quality.

But Sophronia soon realizes the school is not quite what her mother might have hoped. At Mademoiselle Geraldine’s, young ladies learn to finish…everything. Certainly, they learn the fine arts of dance, dress, and etiquette, but they also learn to deal out death, diversion, and espionage–in the politest possible ways, of course. Sophronia and her friends are in for a rousing first year’s education.

Sophronia er en ganske utypisk tenåring fra Victoriatidens England, som er mer interessert i å klarte og henge med stallguttene, enn å lære å oppføre seg som en dame. Hun er en oppegående jente, som er en smule mer interessert i familiens mekaniske tjenere enn moren hennes kunne ønske.

Hennes mor ser ikke noen utvei for Sophronia enn å sende henne til en Finishing School, en skole for å lære unge jenter å bli skikkelige, dannede, unge damer. Heldigvis kommer hun i kontakt med Mademoiselle Geraldine’s Finishing Academy for Your Ladies of Quality, som går med på gi Sophronia en sjanse.

Vår unge heltinne er ikke glad for dette, hun kunne ikke brydd seg mindre om dannelse, fine kjoler eller noe sånt, men å si nei til sin mor er ikke ett alternativ. Men dette er ikke en vanlig skole, noe hun finner ut allerede på vei til skolen, når vognen de reiser med blir stoppet av landeveisrøvere fra oven.

Sophronia er på vei til en helt annen form for Finishing School, hvor man ikke bare lærer dannelse, men også hvordan man kan spionere, stjele og til og med drepe. Alt med stil.

The boy gestured with his chin at Dimity. “She was shot.” He sounded remarkably unconcerned for a brother with any degree of affection for his sibling.“Good lord!” Sophronia climbed in to see to her new friend’s health. The bullet had grazed Dimity’s shoulder. It had ripped her dress and left a partly burned gash behind, but didn’t look all that bad. Sophronia checked to make certain Dimity had no other injuries. Then she sat back on her heels.“Is that all? I’ve had worse scrapes from drinking tea. Why has she come over all crumpled?”Pillover rolled his eyes. “Faints at the sight of blood, our Dimity. Always has. Weak nerves,father says. It doesn’t even have to be her blood.”

Etiquette & Espionage er på en måte en typisk ungdomsbok, uten at det har noe å si for opplevelsen. Jeg liker ungdomsbøker godt, og denne var både underholdene og spennende. Den var ikke for forutsigbar, og hadde noen gode tvister underveis.

Den har et godt karaktergalleri, med forskjellig personligheter som man godt kan tenke seg at man finner på en kostskole. Der er noen stereotyper ute å går, men det er ikke noe som er så merkbart at det blir et problem for leseren.

He…boasted an unassuming mustache, which was perched atop his upper lip cautiously, as though it were slightly embarrassed to be there and would like to slide away and become a sideburn or something more fashionable.

Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på denne boken, for steampunk kan være vanskelig. For meg er den en sjanger jeg liker godt, men noen ganger tar et tid å komme gjennom bøker i sjangeren. Å høre på denne som lydbok passet meg derfor veldig godt. Den er lest på skikkelig britisk, noe som passer så veldig godt med handlingen i boken. Det blir liksom prikken over i’en.

Dette er første bok i en Finishing School serien, og jeg likte den første så godt at den andre er neste bok jeg skal skaffe meg gjennom Audible. Det er også en perfekt bok for de som ønsker å teste ut steampunk sjangeren, da den er lettlest og spennende, uten at den blir for teknisk. Anbefalles.

stjerner_4

gail_carrigerGail Carriger er et pseudonym brukt av Tofa Borregaard. Hun ble født i Bolinas i California, og har utdannelse innen arkeologi og antropologi. Hennes første bok, Soulless, ble utgitt i 2009. Hun skriver hovedsakelig steampunk, og har blant annet skrevet seriene Finish School og the Parasol Protectorate.

 

ISBN: 9780316190084
Forlag: Little, Brown Books for Young Readers
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Kilde: Audible

Samlesing av Brandon Sanderson

Posted on by Cicilie

I juli tenkte jeg å Catrine å lese Mistborn trilogien av Brandon Sanderson. Hun har laget en flott og informativ post om samlesingen, så er du interessert i å bli med oss kan du finne ut mer her.

Vi tenkte å prøve å lese alle tre bøkene, men det er helt ok å bare lese en av dem altså. Jeg reiser på en ukens ferie til Wales i morgen tidlig, og tar dem ikke med meg, så da blir det ikke mye tyvlesing på meg.

Tenkte å prøve å få skrevet noen anmeldelser på ferie, hvis det blir noe dødtid, men ellers vil de bli postet når jeg kommer hjem igjen.

To korte anmeldelser

Posted on by Cicilie

Her kommer enda et lite oppsamlingsinnlegg med kortere anmeldelser. Jeg holder på med skikkelige anmeldelser av noen av de andre bøkene jeg har lest i det siste, og håper å ha dem postet i løpet av juni.

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

bianshenISBN: 9788205432215
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Forlaget om boken: Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.

Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje…

Det var Astrid Terese som nevnte denne boken for meg, i en kommentar til min smakebit fra en annen god bok, The First Fifteen Lives of Harry August. Etter å ha lest hva forlaget skrev om Bian Shen havnet den rett på leselisten. Det angrer jeg ikke på. Bokens premiss er som så; der finnes Barn der ute, spesielle Barn, som dør før de fyller 14, og gjenfødes så i en ny kropp, med nye foreldre, i ett nytt liv. Men de husker sine tidligere liv. De har fra ung alder alle sine tidligere minner og erfaringer. Ingen Barn lever lenge nok til å fylle 14 år, ingen før Arthur.

Det tok meg litt tid å komme inn i denne boken, og oppbyggingen med små ensides scener, fra noe som kunne vært en helt annen bok, innimellom de vanlige kapitlene, tok litt tid å bli vant til. Men jeg valgte å lese dem underveis, ikke før eller etter, som også ble foreslått av forfatteren. Noe uvanlig var det, men ikke noe som avgjorde utfallet for mine tanker om boken. Den er både bra skrevet, og skikkelig spennende.

Jeg var ikke forberedt på å like boken så godt, spesielt ikke siden dette er første i en triologi, hvor andre boken kommer i september i år ser det ut som. Og siden første kom i 2013, kan det bli lang ventetid til den tredje. Dårlige nyheter for meg som er omtrent like tålmodig som en femåring på julaften.

Bian Shen er spennende, og grenser mellom science fiction og virkeligheten på en god måte. Jeg liker egetlig ikke å nevne sjangeren her, for mange hører science fiction og tenker at «nei dette er ikke noe for meg.» Men da tør jeg påstå du kanskje tar feil. Liker du bøker med spenning og thrillerpreg, så bør du absolutt lese Bian Shen.

stjerner_4

Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved

Du-og-jeg-ved-daggryISBN: 9788205468405
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Format: Hardcover
Kilde: Biblioteket

Forlaget om boken: Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten.

Denne fant jeg gjennom en annen bloggers smakebit for noen måneder siden. Baksideteksten gav løfter om et uvanlig og interessant plot. Dessverre ble jeg ganske så skuffet. Dette er en brukbar bok, og kan du se bort ifra den voksende haugen med klisjeer og stereotyper så er den sikkert både fengende og tankevekkende.

Det klarte ikke jeg. Begynnelse lovet så veldig godt, jeg likte både måten plottet ble presentert på, og fortellerstemmen. Men så begynte de, stereotypene tatt rett ut ifra en Hollywood film laget ene og alene for å vinne en Oscar. Den irske immigranten, som er alenefar, og selvfølgelig en alkoholiker som ikke skjønner seg på sine egne barn. Eller narkolangerne som oppfyller de fleste stereotypiske kravene (lettere ustabile, har eksotiske og/eller ulovlige dyr, bruker voldtekt for å nedverdige, banker deg opp om du sier noe feil og så videre). For å ikke snakke om jenta som var snill og god, om enn litt anderledes, som mistet totalt fotfeste i virkeligheten det øyeblikket hun møter ham.

Denne boken kunne vært en fantastisk historie om sorgen, og hvordan det å miste et barn til selvmord føles for de etterlatte. Hvor vanskelig det kan være å holde familien samlet, når hele verden har falt i grus. Det kunne vært en bok om hvordan man kan miste seg selv, og komme til det punktet hvor det å ta sitt eget liv er eneste utveien.

Denne boken kunne vært så veldig mye mer enn hva den faktisk er. Tre hundre sider med klisjeer og stereotyper, pakket inn i en god tittel med brukbart cover og fengende baksidetekst. Skuffende, dessverre.

stjerner_2

En smakebit på søndag – Elantris

Posted on by Cicilie

Jeg så Jurassic World på kino på fredag, og sitter nå og vurdere om kanskje det er på tide at jeg leser bøkene filmene er basert på. Filmen var skikkelig underholdene, akkurat som de andre. Mesterverk er de ikke, men det er da heller ikke poenget med denne type filmer. Så mens Jurassic Park III går på TV (igjen), fant jeg ut jeg kunne poste ukens smakebit.

Denne uken er den hentet fra Elantris, skrevet av Brandon Sanderson. Etter å ha lest hans Wheel of Time bøker var jeg nysgjerrig på hans egne bøker. Selv om jeg allerede hadde kjøpt Mistborn serien, så var det Elantris jeg leste først. Mistborn skal jeg forøvrig kose meg med nå i sommer, da jeg enda ikke har fått lest dem. Så gleder meg til det.

elantrisOm boken, fra Goodreads: The capital of Arelon, the home to people transformed into magic-using demigods by the Shaod. But then the magic failed, Elantris started to rot, and its inhabitants turned into powerless wrecks.

And in the new capital, Kae, close enough to Elantris for everyone to be reminded of what they have lost, a princess arrives. Sarene is to be married to unite Teod and Arelon against the religious imperialists of Fjordell. But she is told that Raoden, her husband to be, is dead.

Determined to carry on the fight for Teod and Arelon’s freedom, Sarene clashes with the high priest Hrathen. If Hrathen can persuade the populace to convert, Fjordell will reign supreme. But there are secrets in Elantris, the dead and the ruined may yet have a role to play in this new world. Magic lives.

“You’re getting better, my lady.»
«Don’t patronize me.»
«No, really, Your Highness. When you started painting five years ago, I could never tell what it was you were trying to depict.»
«And this is a painting of . .»
Ashe paused. «A bowl of fruit?» he asked hopefully.
Sarene sighed in frustration.

Boken er en frittstående episk fantasy, og den er en av favorittene mine fra fjoråret. Den er en av grunnene til at Sanderson er en av mine favorittforfattere. Har enda til gode å lese en bok han har skrevet som jeg ikke likte.

“I’m Galladon, from the sovereign realm of Duladel.
I’m most recently from Elantris, land of sludge, insanity, and eternal perdition. Nice to meet you.”

Vil du lese flere smakebiter, ta turen til Maris blogg. God søndag.

Bjørgvin Marknad 2015

Posted on by Cicilie

Denne helgen er det igjen vikingmarked på Hordamuseet i Bergen. For meg er det blitt tradisjon å dra minst en tur, for å se på alt det flotte folk har med for å selge, smake litt honning, og føle på stemningen. Arkeologen i meg kjenner på at jeg ikke jobber i feltet lenger, mens forfatterdrømmen vet at mitt valg om økonomisk stabilitet og fast stilling er det beste. Det at min nye jobb virker både spennende og har fantastiske kollegaer hjelper også godt på.

bjorgvin2015_1

Marknaden hadde flaks med været i år. Det har regnet på nettene, men både fredag og lørdag var det fint vær på dagtid. I går da jeg og mamma tuslet rundt i to timer skinte solen, og det var like før jeg hev jakken og gikk rundt i kortarmer! Det var ganske mye folk, og det er alltid gøy å se folk komme i vikingdrakter selv om de ikke er med på selve marknaden. Har lyst på en selv en gang, men det blir nok noen år til jeg får det til.

bjorgvin2015_3

Museet ligger godt til ved vannet, med flott utsikt. De hadde et lite vikingskip man kunne være med ut på sjøen med, men det fikk jeg ikke bilde av. Det at man må ha på knall oransje redningvester gjør at det ser litt rart ut også, men du kan ikke unngå å legge merke til det da!

Det er alltid forskjellige former for underholdning på marknaden, og i år var det blant annet bryting. Og ikke noe rolig oppvisning heller, her holdt de ikke noe tilbake og var ganske så andpusten etterhvert. Du ser de holder på i bildet under. De var fire stykker som byttet på å bryte med hverandre, og heiarop som «heia pappa!» kunne høres underveis.

bjorgvin2015_2

Hordamuseet er der hvor jeg var med på utgraving under masterstudiet, og denne våpengraven ble gravd opp i feltet rett ved siden av der vi grov noen år etter. Det er et spennende område med masse historie, så er du i Bergen er det ett flott sted å dra også resten av året.

bjorgvin2015_4

Jeg ender alltid opp med å kjøpe noe, men i år var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ha mye. Jeg flytter inn i ny leilighet i begynnelsen av mars neste år, og da vet jeg ikke hvor mye jeg har plass til, så pynteting får komme etter jeg er på plass og ser hvilken stil jeg ender opp med.  Men jeg kjøpte noe da. Det ble med tre små kjøp denne gangen. Noe tråd til bokbinding, den røde gleder jeg meg til å teste ut snart. Kjøpte også et lite dragesmykke i bein. Jeg elsker drager, så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å kjøpe det da jeg så det.

bjorgvin2015_5

En smakebit på søndag – Bian Shen

Posted on by Cicilie

Ukens smakebit kommer fra boken jeg leser akkurat nå, Bian Shen, skrevet av Torbjørn Øverland Amundsen. Det ble nevnt av Astrid Terese i en kommentar til en tidligere smakebit tråd (The First Fifteen Lives of Harry August), så når jeg først skulle låne bøker fra biblioteket her for noen uker siden ble denne ett av valgene.

bianshenForlaget skriver dette om boken: Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse.

Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje …

Smakebiten kommer fra begynnelsen av boken. Jeg er selv omtrent halvveis, men tar nok ikke mange dagene før denne er ferdiglest.

Drømmen forsvant på et øyeblikk. Arthur var lys våken, og han visste at noe var galt. Han trengte ikke åpne øynene for å vite at han var i det samme huset, i den samme sengen, i den samme kroppen som da han sovnet. Han satte seg opp i sengen med et gisp. Tungen smakte av jern og gummi. Lyset fra alarmklokken skinte i neonblått mot ham og ga huden en sykelig farge. 06.42. Enda 48 minutter igjen til den ringte. Han gikk bort til vinduet og løftet opp rullegardinen. Lyset sved i øynene. Nabolaget var fremdeles stille. Han la hånden på hjertet og pustet dypt ut. Det fantes alltid en forklaring.

Vil du lese flere smakebiter, så er Astrid Terese vikar for Mari denne uken. God søndag.

Oppsummering mai 2015

Posted on by Cicilie

Mai har vært enda en god lesemåned for meg. Jeg har lest seks bøker, og ligger nå langt foran årsmålet i Goodreads challenge. Skal ikke bli noe problem å nå 30 bøker, så i hodet mitt satser jeg nå på 50.

I mai har jeg lest følgende bøker:

Av bøkene jeg leste i mai har jeg skrevet tre anmeldelser. I tillegg har jeg postet anmeldelser for flere av bøkene jeg leste i april.

Jeg har postet følgende anmeldelser i mai:

Her er ett samleinnlegg med fire kortere anmeldelser (Løvetemmeren, Slipp Hold, Du Jente! og Assassin’s Apprentice), og fem fulle anmeldelser. Målet med å anmelde minst ti bøker i år har jeg knust med andre ord!

Formater
Her er litt av hvert denne månden. Red Rising er eneste lydboken, men jeg nærmer meg slutten på Etiquette & Espionage. Guards! Guards! ble lest på Kindle, og her venter ett par andre bøker til juni. Har allerede både Mort og Golden Son klare til jeg reiser på ferie om tre uker, da det er mye lettere å ta med Kindle enn flere faktiske bøker. Noe skulderen som skal bære håndbagasjen er glad for. Ellers er det vanlige bøker det går i, både hardcover og paperback.

Oppsummering
Jeg leste tre bøker mer i april enn jeg gjorde i mai, men er alikevel ganske fornøyd. Av planene jeg hadde for mai har jeg også klart meg ganske bra. Er ferdig med Red Rising, Pegasus og kampen om Olympos, og jeg har lest min første Pratchett bok. Råta er jeg også ferdig med, og sitter nå og venter i spenning på siste boken der (som jeg håper kommer i år *krysser fingrene*). Eneste jeg ikke har gjort er å begynne på Whispers Underground, men den står for tur når jeg er ferdig med Bian Shen. Må lese den først, siden den er lånt på biblioteket, og må leses i løpet av de neste to ukene.

For juni er planen å lese og ha det gøy. Jeg begynner i ny jobb, og med ferie mot slutten av måneden kan jeg forhåpentligvis få inn litt god lesetid der. Men er mye å se i Wales, så spørs hvor mye lesing det blir. Men bør ihvertfall klare fem bøker i juni også! Dette er lite i forhold til hva jeg ser andre bokbloggere leser, men for å være meg er det vanvittig bra!